Årsplan Jarenga barnehage

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE Årsplan Jarenga barnehage Storengveien 3, 1358 Jar Jarenga.barnehage baerum.kommune.no

2 Innhold * Velkommen til Jarenga barnehage, evaluering av fjoråret. side 2 * Planleggingsdager, foreldresamarbeid, om verdier side 3 * Barnehagens formålsparagraf side 4 * Barnehagemeldingen side 5 * Lek og læring side 6-8 * Sosial kompetanse side 9-10 * Beredskapsplan mot mobbing side 11 * Omsorg og danning side 12 * Barns medvirkning side 13 * Språk side * Barn under 3 år side 16 * Overgang barnehage skole, Løvegruppen side 17 * Voksenrollen og konflikthåndtering side * Dokumentasjon og vurdering side 20 * Årstidsfeiringer og merkedager i barnehagen side 21-22

3 2 VELKOMMEN TIL JARENGA BARNEHAGE! Jarenga barnehage startet opp høsten 2008 i midlertidige lokaler. I august 2010 ble barnehagen godkjent på permanent basis. Det har tidligere vært et sykehjem på området. Dette gjør lokalene våre spesielle og avdelingene ulike i utforming. Barnehagen er godkjent for 80 barn, og det er ca. 20 ansatte i barnehagen; pedagoger, fagarbeidere og assistenter. De yngste har sin egen base (Rød avdeling), mens de tre andre avdelingene har barn fra 3 til 5/6 år. Alderssammensetningen i gruppene vil variere fra år til år, avhengig av antall store og små barn i barnehagen. Førskolebarna kalles hos oss Løvegruppen og består i år av 26 barn. De tilhører tre forskjellige avdelinger, men har opplegg felles gjennom året for å forberede til skolestart. De fleste barn tilhører Jar skolekrets, men vi har også barn som begynner på Stabekk skole, og noen ganger på Lysaker og Grav. Evaluering, foregående barnehageår: Rammeplanen legger føringer for innholdet i barnehagen. Den skal sikre kvaliteten på det pedagogiske opplegget i barnehagen og det stilles krav til holdninger, atferd og kompetanse hos de ansatte. Vi har i flere år arbeidet med voksenrollen i barnehagen. Vi har deltatt på flere foredrag og hatt diskusjoner og refleksjon i ettertid, og vi hadde nye runder om verdiene våre. Språk og sosial kompetanse har vært viktige satsingsområder i de siste årene. Dette er områder hvor mestring har stor betydning for barnets sosiale liv og for læring og senere skolestart. Når det gjelder gjennomgående temaer, har vi en tid ønsket å arbeide «prosjektbasert», det vil si at vi tar utgangspunkt i emner barna er opptatt av, ting som dukker opp og som barna blir engasjerte i. Det har ikke vært gjennomført i like stor grad på alle avdelinger. Vi ønsker dette året å ha noe mer fastsatte temaer, også for å fremme fellesskapsfølelsen på huset. Vi vil fortsette å ta utgangspunkt i barna og deres interesser, men samtidig vil vi i år arbeide sammen med flere felles temaer. Etter jul skal vi starte arbeid med «natur og miljø»; det som et ledd i søknaden for å bli sertifisert som «Grønt-flagg-barnehage».

4 3 Planleggingsdager: Gjennom året har de kommunale barnehagene fem planleggingsdager. Datoene for disse er bestemt av barnehagekontoret i kommunen og er delvis felles med SFO. Planleggingsdagene er svært verdifulle for oss! Vi bruker dem til kurs, refleksjon og diskusjoner i personalgruppen, evaluering av arbeidet vårt og videreplanlegging felles og avdelingsvis. Årets planleggingsdager er 13. og 14. august + mandag 4. januar, fredag 11. mars og fredag 6. mai i 2016 Neste barnehageår (2016) starter med planleggingsdager 18. og 19. august. FORELDRESAMARBEID Samarbeidet hjem/ barnehage er av stor betydning for barnas opplevelse av sin hverdag hos oss, og vi har sammen et ansvar for at Jarenga barnehage fortsatt skal være en god barnehage og utvikle seg videre. Denne kontakten skjer både gjennom formelle organer som SU og AU, men like mye i planlagte eller spontane møter i hverdagen. Det legges opp til halvårlige foreldresamtaler med pedagogisk leder på avdelingen. I tilvenningsperioden vil nye foreldre kunne bruke tiden sammen med sitt eget barn for å bli kjent med voksne og barn på egen avdeling. Å bli kjent med andres barn og være åpen for nye familier motvirker utestenging og mobbing, og det fremmer gode vennskap og skaper trygghet for barna. Miljøet på Jar og rundt Jar skole er aktivt og levende, med stor grad av muligheter for foreldredeltakelse. Jeg håper at både ansatte og foreldre i Jarenga barnehage kan bidra til at alle barn får en god start i dette, får venner og føler seg inkludert i nærmiljøet. Verdiene Åpenhet - Respekt - Mot er verdier som skal gjelde for ledere og ansatte i Bærum kommune og skal kjennetegne kommunen i vårt møte med innbyggerne og med brukerne av de kommunale tjenestene. Målet med verdiene er at de skal fungere som felles ledestjerner. Verdiene er våre løfter til brukerne og kollegaer om hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre. Bente Lysaker styrer

5 4 BARNEHAGENS FORMÅL Årsplanen bygger på Barnehageloven, Rammeplan for Barnehager og føringer fra Bærum kommune. Nytt av året er at vi også har fått en Barnehagemelding. Den ble vedtatt av politikerne våren Barnehagelovens formålsparagraf 1 forplikter: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig ut vikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

6 5 BARNEHAGEMELDINGEN I 2015 fikk Bærums barnehager sin egen barnehagemelding. Den skal være et strategisk dokument som trekker opp linjer for satsinger de neste årene. Alle Bærums barnehager skal arbeide med å følge opp denne planen Barnehagemeldingen ligger på Bærum kommunes nettsider. Meldingen omhandler ulike områder. For den første tre-årsperioden er det valgt felles fokus på - lek - arbeid mot mobbing - realfag. Barnehagekontoret vil legge til rette for kurs og kompetanseheving innenfor disse områdene i denne perioden. Arbeidet vårt med disse temaene vil synes i månedsplanene etter hvert.

7 6 LEK OG LÆRING Fra Rammeplan for barnehager kap. 2.2 Lek og kap 2.3 Læring Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen: Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Å leke er å øve på livet! Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping. I lek ligger kimen til hva vi arbeider med i barnehagen; bl annet sosial kompetanse, læring, fysisk fostring, trygghet, vennskap og følelser. Læring skjer hovedsakelig gjennom lek. Arbeidet med lek foregår ved at: det settes av tid og rom for lek. vi observerer leken og det enkelte barns mestring og utfordringer personalet støtter, inspirerer, oppmuntrer, viser interesse og engasjement for barns lek vi arbeider med relasjoner og vennskap, samt at barna skal være lekbare i et fellesskap begrepene likestilling: likeverd, demokrati og mangfold ivaretas til beste for leken barnehagen jevnlig vurderer om det fysiske miljøet har en hensiktsmessig utforming God læring skjer hovedsakelig gjennom lek og lekebetonte aktiviteter. Arbeidet med læring foregår ved at - de voksne er lydhøre for barnas interesser og innspill; barna lærer best det de selv har interesse for. De voksne følger opp og «utvider», ved å finne materiell, eksperimenterer, undrer seg sammen med barna. - vi tilpasser aktivitetene til barnas alder og modenhet slik at de opplever mestring. Mestringsfølelse er avgjørende for ønske om å strekke seg videre, lære mer, prøve nye ting.

8 7 PROGRESJONSPLAN Barnehagen skal bidra til at barna får mulighet til å tilegne seg ferdigheter og kunnskaper i stigende grad frem mot skolestart: personalet skal ha tilstrekkelig kunnskap om barns utvikling, og om hva progresjon i fagområdene innebærer personalet skal være bevisst hva de kan gjøre for fremme barns utvikling positivt aktiviteter er tilrettelagt for de ulike alderstrinnene Lek 0 3 år Barnehagen skal bidra til at barna utvikler: interesse for å delta i lek økende evne til å delta i rollelek begynnende forståelse for lekekoder evne til å kunne ta initiativ i lek For å arbeide i retning av dette må personalet være til stede i lek, og gi støtte og hjelp til barn som trenger det lære barna lekekoder og ferdigheter som de trenger i leken observere leken, det enkelte barns mestring og utfordringer være oppmerksomme på barn som faller utenfor, og hjelpe og støtte disse. Lek 3 6 år Barnehagen skal bidra til at barna utvikler evne til: å kunne gå inn i ulike former for lek og aktiviteter å kunne ta ulike roller i leken å kunne opprettholde lek og aktiviteter over tid å kunne samarbeide, og ta imot innspill fra andre å kunne inkludere andre i leken å kunne forholde seg til regler, kunne tape For å arbeide i retning av dette må personalet: legge til rette for ulike former for lek, og la barna få erfaringer med disse være til stede i lek, og gi støtte og hjelp til barn som trenger det lære barna lekekoder og ferdigheter som de trenger i leken sette av tid til lek, og skjerme god lek observere leken og det enkelte barns mestring, og utfordringer være oppmerksomme på barn som faller utenfor, og hjelpe og støtte disse

9 8 Motorikk 0 3 år Barnehagen skal bidra til at barna utvikler: økende kroppslig mestring (krabbe, gå, løpe, hoppe osv) evne til i økende grad å kunne spise og drikke selv evne til i økende grad å kunne kle på seg selv glede over stadig nye mestringsopplevelser! Motorikk 3 6 år Barnehagen skal bidra til at barna utvikler: økende kroppslig mestring (klatre, hinke, henge osv) finmotoriske ferdigheter rett blyantgrep evne til å klippe etter strek evne til å bruke bestikk på hensiktsmessig måte glede over stadig nye mestringsopplevelser! For å arbeide i retning av dette må personalet legge til rette for variert lek ute og inne og være tilstede med trygghet og gode blikk. oppmuntre barna og la dem få øve på å spise selv sette av god tid ved av- og påkledning og gi mye positive tilbakemeldinger For å arbeide i retning av dette må personalet: gi gode muligheter for fysisk lek ute og inne legge opp til aktiviteter hvor barna får øvelse i å tegne, skrive og klippe gi barna tid ved måltidene og passende bestikk oppmuntre barna til å prøve nye ting, være tilstede med trygghet og gode tilbakemeldinger

10 9 SOSIAL KOMPETANSE Rammeplanen for barnehager kap. 4 «Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter, og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. (side 34). Barna i barnehagen tilegner seg sosiale ferdigheter gjennom lek, samarbeid og hverdagsaktiviteter». (Rammeplanen kap.2.4) I leken skal vi voksne være tilgjengelige for å støtte i konflikter, tolke situasjoner og bidra til forståelse barna i mellom. Hver dag skal vi bruke de situasjonene som oppstår til å lære samarbeid; lytte til hverandre, trøste, dele og inngå kompromisser.. Vi skal fokusere på vennskap og likeverd. Vi fortsetter arbeidet mot mobbing ved bevisstgjøring av barn og voksne. Som supplement til hverdagslivet, skal avdelingene også ta opp ulike temaer i samlinger med barna. Vi har samme tema på alle avdelingene, men samtaler, litteratur og dramatisering av temaet vil variere med alderstrinn og modning. I tillegg vil vi ta opp det som er aktuelt på avdelingen, som barn og voksne er opptatte av. Viktige sosiale ferdigheter: EMPATI Å gjenkjenne egne og andres følelser Å forstå at andre mennesker kan ha andre tanker, ønsker, behov. Å ta hensyn til andre i handling, vise omsorg PRO-SOSIALE HANDLINGER Gjøre noe som er til nytte for andre, rose andre og glede seg over andres prestasjoner SELVKONTROLL Styring og kontroll av aggresjon Takle mellommenneskelige konflikter Kunne utsette egne behov i situasjoner som krever tur-taking, kompromisser og felles avgjørelser SELVHEVDELSE Vise seg frem på en positiv måte Ta initiativ i forhold til andre Ha evne til å stå i mot gruppepress LEK, GLEDE OG HUMOR Sette pris på egen og andres mestring Forstå og glede seg over humor Kunne leke, være spontan og bli oppslukt av lek Være nysgjerrig, føle glede over å oppdage nye ting Glede seg over bifall, komplimenter og annen positiv oppmerksomhet fra andre

11 10 PROGRESJONSPLAN Barnehagen skal bidra til at barna får mulighet til å tilegne seg ferdigheter og kunnskaper i stigende grad frem mot skolestart: personalet skal ha tilstrekkelig kunnskap om barns utvikling, og om hva progresjon i fagområdene innebærer personalet skal være bevisst hva de kan gjøre for å fremme barns utvikling positivt aktiviteter er tilrettelagt for de ulike alderstrinnene Sosial kompetanse 0 3 år Barnehagen skal bidra til at barna utvikler evne til å: glede seg over samvær med andre vente på tur dele med hverandre be om hjelp til å løse uenigheter gi utrykk for egne behov gi og motta trøst For å arbeide i retning av dette, må personalet vise glede ved samvær og lek med barna ha fokus på sosiale ferdigheter i det daglige, ved å bruke de situasjoner som oppstår til å for eksempel lære å samarbeid, lytte til hverandre, trøste, inngå kompromisser og dele. anerkjenne barnas følelser være gode rollemodeller Sosial kompetanse 3 6 år Barnehagen skal bidra til at barna utvikler evne til å: hevde seg selv på en positiv måte glede seg over samvær med andre takle konflikter verbalt kunne inngå kompromisser vise hensyn til andre kunne samarbeide og ta imot innspill fra andre kjenne igjen egne og andres følelser, og skille mellom disse kunne rose andre og seg selv kunne styre aggresjon og sinne For å arbeide i retning av dette må personalet vise glede ved samvær og lek med barna ha fokus på sosiale ferdigheter i det daglige, ved å bruke de situasjoner som oppstår til å for eksempel lære å samarbeid, lytte til hverandre, trøste, inngå kompromisser og dele. sette av tid til samtaler og konflikthåndtering, også i planlagte grupper med temaer vennskap, følelser gjennom året. være gode rollemodeller

12 11 Beredskapsplan mot MOBBING FOREBYGGING - fokus på tilstedeværende voksne - Voksne følger opp barn i lek ute og inne. God nok bemanning ute. - Voksne skaper vennskap - Aldri overhøre krenkelser barn/ barn eller voksen/ barn uten å reagere. - Jevnlige drøftinger av lek/ vennskap på hver avdeling. KARTLEGGING - Sjekklister intervjuer av barna. - Ansvar for alle voksne for å melde fra - Foreldre-innspill tas alltid til styrer og ped.leder TILTAK - Voksne følger opp barn i lek ute og inne. God nok bemanning ute. - Voksne skaper vennskap - Aldri overhøre krenkelser barn/ barn eller voksen/ barn uten å reagere. - Jevnlige drøftinger av lek/ vennskap på hver avdeling. - Spesiell oppfølging i enkelttilfelle: FORELDRESAMARBEID - Drøfte vennskap / sosiale ferdigheter i foreldresamtaler - Fortelle foreldre når eget barn er blitt utsatt for noe av et annet barn (voksen) - Fortelle foreldre når eget barn har gjort noe mot et annet barn - Bli enige om eventuelle tiltak. Skriftliggjøre disse avtalene. EVALUERING - Evaluere arbeidet vårt en gang pr.år i personalgruppen - Evaluere arbeidet mot mobbing en gang pr. år med foreldre, enten SU eller utvidet SU/AU Jarenga barnehage, vedtatt 2013

13 12 OMSORG OG DANNING Fra Rammeplan for barnehager kap. 2.1 Omsorg og kap. 1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Danning er en kontinuerlig prosess som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Aktiviteter i barnehagen skal bidra til en danningsprosess som forbereder barn til et flerkulturelt samfunn, solidaritet, demokrati og miljømessige utfordringer. Både foreldre og personalet skal være gode rollemodeller. Det er derfor viktig at vi har en felles forståelse for det enkelte barns behov, og for at barnet er en del av en gruppe. Personalet vektlegger: å oppmuntre barna til å formidle synspunkter og gi dem mulighet til deltakelse fleksibilitet, ro og hvile etter behov trygghet i gode og nære relasjoner anerkjennelse for det enkelte barns følelser og behov. Å bli bevisst på egne følelser er grunnleggende for at barnet skal kunne sette seg inn i andres følelser og behov. Dette generer omsorg barna i mellom. arbeid bevisst med kjønnsroller og forskjellsbehandling i barnegruppen, også ved at de voksne utfordres på egne oppfatninger og rollemønstre. Likestilling: det er mange måter å være gutter og jenter på, og det skal være rom for alle!

14 13 BARNS MEDVIRKNING Barnehageloven 3 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Fra Rammeplan for barnehager kap.1.5 Barns medvirkning Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke sine intensjoner Barns medvirkning betyr ikke at barn skal bestemme mer. Dette handler om at vi voksne skal - lytte til barns meninger og synspunkter, samt være lydhøre for deres kroppsspråk og reaksjoner - være til stede; det vil si å være nærværende, åpen og tilgjengelig for barns interesser - være «på jakt» etter det barna er opptatt av og prøve å legge til rette for aktiviteter/ tema som fremmer dette. - ha et samarbeid med barna som preges av anerkjennelse slik at de opplever innflytelse på egen hverdag - ta barna med på evaluering av hverdagen i barnehagen - ofte dele barna i mindre grupper med voksen støtte. Små grupper gir nærhet og tid til god samtale. Da vil vi se hvert barn bedre og kunne ta individuelle hensyn

15 14 SPRÅK Rammeplan for barnehager Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som et redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Vi arbeider med språk og kommunikasjon på følgende måter: Personalet er viktige språkmodeller for barna. Hver ansatt skal være språklig bevisst, invitere til gode samtaler og medvirke til gode situasjoner som fremmer læring av språk. Vi skal ha jevnlig fokus på språk på personalmøter, osv. Personalet skal bruke forskjellig språkmateriell i arbeidet med barna Vi skal skape et språkstimulerende miljø hver dag, i hverdagssituasjonene og i mer strukturerte samlinger Vi skal dele opp i smågrupper for å gi tid til samtale og bruk av språket For barn som trenger ekstra støtte skal vi ha planlagte språkgrupper

16 15 PROGRESJONSPLAN Barnehagen skal bidra til at barna får mulighet til å tilegne seg ferdigheter og kunnskaper i stigende grad frem mot skolestart. Personalet skal ha tilstrekkelig kunnskap om barns utvikling, og om hva progresjon i fagområdene innebærer Personalet skal være bevisst hva de kan gjøre for fremme barns utvikling positivt Aktiviteter er tilrettelagt for de ulike alderstrinnene Språk 0-3 år Barnehagen skal bidra til at barna utvikler: et økende ordforråd og får en økende språkforståelse forståelse for enkle beskjeder evne til å kunne gi verbalt utrykk for sine behov et visst repertoar av sanger/rim/regler interesse for bøker For å arbeide i retning av dette må personalet være språklig bevisste og skape gode situasjoner som fremmer læring av språk. bruke sanger, rim, regler og bøker i arbeidet med barna Språk 3 6 år Barnehagen skal bidra til at barna utvikler: et godt ordforråd, og får en god språkforståelse evne til å kunne gjenfortelle historier eller fortelle om egne opplevelser evne til å kunne fortelle ut fra bilder forståelse for flerleddede beskjeder, og kan utføre disse evne til å rime interesse for bøker For å arbeide i retning av dette må personalet: være språklig bevisste, invitere til gode samtaler, og skape gode situasjoner som fremmer læring av språk leke med språket og bruke sanger, rim, regler og bøker i arbeidet med barna være bevisste på hvordan de gir beskjeder ha bøker tilgjengelig for barna

17 15 BARN UNDER 3 ÅR Rammeplan for barnehager Temaheftet Om de minste barna i barnehagen Små barn lever livet der de til en hver tid er, med de menneskene som finnes der. Barnehagen er en arena der barna kan være med og skape sin egen og andres identitet, kultur og kunnskap. Den er et sted der barna dannes og danner. Derfor er barnehagen et viktig sted for de barna som går i barnehagen. Jarenga barnehage har en egen avdeling for de yngste med dagsrytme som ivaretar deres behov. Vi arbeider for å skape gode og trygge rammer gjennom å * forberede foreldre før oppstart om viktigheten av en god tilvenningsperiode * være åpne for at foreldre kan bruke lang tid på tilvenning * ha en tilknytningsperson til hvert enkelt barn. Denne personen vil bli ekstra godt kjent med barnet og foreldrene og vil lettere kunne «tolke» barnets måte å kommunisere på. * dele barna i mindre grupper for at hvert barn skal bli sett og få mulighet til å medvirke i egen hverdag * sitte med barna på gulvet i lek og aktiviteter for å se deres behov og dele deres interesser

18 17 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Rammeplan kap. 5.1 Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Bærum kommune har utarbeidet egne overgangsrutiner som gjelder barnehager og grunnskoler i kommunen. Overgangsrutinene er tilgjengelig på Arbeidet med overgangen fra barnehage til skole foregår blant annet gjennom: samarbeid med skolen(e) den enkelte barnehage sender barn til oppfølging av Bærum kommunes retningslinjer for overganger, i foreldremøter, overgangsinformasjon og skjemaer besøk til skolen / SFO om våren egen plan for aktiviteter med førskolebarna felles og gruppevis gjennom året, 1-2 ganger pr. uke. Målet er - å styrke og forberede hvert enkelt barn for overgangen barnehage skole - gi barnet følelse av mestring Jeg kan! - gi barnet gode opplevelser det siste året i barnehagen - styrke relasjonene i gruppen på tvers av avdelingene. I «Løvegruppen» blir det turer, eksperimenter, leker og spill for å styrke språk og matematiske ferdigheter og for å gi barna gode muligheter til å knytte vennskapsbånd mot skolestart. I tillegg legges det stor vekt på praktiske ferdigheter og selvstendighet.

19 18 VOKSENROLLEN Rammeplan for barnehager omhandler også voksenrollen innen de ulike kapitlene og fagområdene som beskrevet i de foregående kapitlene. Personalets oppgaver er å ha ansvar for sikkerhet, sørge for barnas behov for omsorg, lek og læring blir ivaretatt og være en rollemodell i det vi sier og gjør. I inneværende barnehageår, vil vi ta opp igjen arbeidet med konflikthåndtering, og vi skal videreutvikle arbeidet med likestilling og likeverd. I tillegg skal vi ha gjennomgang av vår Beredskapsplan mot mobbing. I personalmøter og på planleggingsdager tar vi opp temaer og problemstillinger som utfordrer oss som voksne, både i arbeid med barna og i samarbeidet som kollegaer. Stortingsmelding nr. 41: En styrkning av barnehagen som læringsarena kan ikke realiseres uten et kompetent personale. Alle som arbeider i barnehagen må ha kunnskap om barn, barndom og barnehagens samfunnsmandat

20 19 KONFLIKTHÅNDTERING Det kan være vanskelig å håndtere uenigheter og konflikter, både for voksne og barn. Noe av det vi kan gi barna av basiskunnskaper, er å lære å samhandle med andre; sosiale ferdigheter. Dette innebærer også å kunne håndtere uenigheter med hverandre på en god måte. For at barna skal lære dette, må vi voksne være gode eksempler og være hjelpere på veien. ICPS En metode for å håndtere konflikter, heter ICPS (hentet fra prosjektet Du og jeg og vi to av Kari Lamer). Målet er: Å hjelpe barn å finne gode løsninger og på sikt bli i stand til å ordne opp i uenigheter for seg selv og blant venner. Ved en konflikt: 1) Samle alle de involverte barna; hva skjedde her? 2) Alle skal få fortelle sin versjon av uenigheten som er oppstått. Slik ser de at en hendelse kan oppleves på ulike måter. 3) Som voksen skal vi ikke være opptatt av rett og galt eller hvem som har skyld, men av hvordan dette kan løses. La barna komme med forslag på mulige løsninger; eventuelt hjelpe til med dette. 4) I samarbeid med barna velge ut en løsning som kjennes godt ut for alle parter. 5) Følge opp ved å være i nærheten en stund for å se om avtalen fungerer, eventuelt gå inn med mer støtte og hjelp. Tålmodighet og tro på /vilje til løsning er viktig hos den voksne. Bruk tid og snakk rolig. Sett deg ned så du er i øyenhøyde med barnet Ikke bruk så mange ord som voksen; la barna fortelle og reflektere Still gode spørsmål (hva og hvem og hvordan, men ikke hvorfor); vent på svar.

21 20 DOKUMENTASJON OG VURDERING Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å forbedre den pedagogiske praksis. Rammeplan for barnehager kap 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering «Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis.» (s 55) Vi sender ut månedsbrev og -planer til foreldrene. De lages ut fra en felles mal på huset. Fordi vi arbeider ut fra barns medvirkning, er planene og tankene vi har, fleksible og åpne for hva som «dukker opp.» Avdelingene lager mer detaljerte arbeidsplaner for de voksne. Evaluering av en måned ligger til grunn for neste måneds plan Vi bruker bilder, tekst og barnas arbeider for å dokumentere det vi gjør for foreldre og barn. Dokumentasjonen som henges opp gir grunnlag for personalet til å reflektere underveis i prosessen, og den skal gi foreldrene innblikk i hva som opptar barna. Ikke minst skal den være levende og lages i samarbeid med barna for å minne dem om hva vi arbeider med og samtidig inspirere til nye tanker og prosjekter. Det skal være et etisk fokus i dokumentasjons- og evalueringsarbeidet. Kartlegging av barn skal være godt begrunnet, ha en uttalt hensikt og alltid være avklart med foreldrene på forhånd. Hver pedagog referatfører foreldresamtaler. Evaluering av arbeidet foretas i personalet med jevne mellomrom og med foreldre hver vår.

22 21 ÅRSTIDSFEIRINGER OG MERKEDAGER Rammeplanen sier: Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne og humanistiske verdier. Med dette forstås medmenneskelighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. Dette er verdier vi også finner igjen i de fleste religioner og livssyn. I barnehagen har vi også noen temaer som følger årstidene. Høstfest: I oktober ( ) markerer vi høsten og inviterer barnas familier til en liten bevertning på avdelingene. Noen barn vil kanskje bidra med en enkel opptreden. Lysfest I mørketiden er det viktig å glede seg over lys! I november skal vi også i år ha en novembermorgen med tema lys. Det blir fredag Avdelingene innreder hvert sitt mørkerom og barna har med refleks, lommelykter og andre spennende ting. Fokus på lys vs. mørke. Hyggelig lunsj. Adventstiden: Lucia-feiring blir i år fredag 11. desember for foreldre og øvrig familie. Vi skal ha nissefest for barna med grøt, nissesamling og kanskje besøk av selveste julenissen..! I tillegg har vi, som tidligere år, planlagt et besøk i Jar kirke i julemåneden. I desember vil vi legge vekt på alle sider av julen, stemningen, forventningene. Avdelingene vil legge til rette for at barna kan få lage noen enkle gaver til nærmeste familie, etter alder og interesse. Vi ønsker å ha fokus på å gi og det å glede andre. Det vil komme et skriv om adventstiden senere.

23 22 Karneval/Fastelavn: I februar er det karnevalstid. De fleste barn (og voksne?) synes det er morsomt å kle seg ut. Muligens legger vi opp til et felles tema i tiden før karnevalsdagen som kan lage rammen for dagen (innhold og påkledning) og inspirere til lek i tiden etterpå også. Dato for karnevalet kommer senere. Påske: For de eldste vil vi formidle påskens budskap i en enkel form. Ellers vil det bli fokus på våren og nytt liv, gjennom sanger, fortellinger og aktiviteter. I fellesskapet skal vi ha påskelunsj for barn og personale og en fellessamling med hyggelig påske-innhold. Mai-feiring: Vi lager en markering i forbindelse med nasjonaldagen. Om formiddagen har vi leker ute for barna hvor vi avslutter med pølser. Foreldrene inviteres til kaffe/ kaker om ettermiddagen og et lite, lokalt tog rundt barnehagen. Sommeravslutning: Barnehageåret avsluttes i juni med en ettermiddagsfest i barnehagen for barna og deres familier og personalet. Fødselsdager gjennom året: Vi feirer hvert barns fødselsdag på avdelingen med krone, sang og en hyggelig samlingsstund. Barna kan også velge noe godt å spise som de er med og lager på avdelingen (smooties, popcorn, fruktsalat) Vi legger vekt på å være mest mulig «sukkerfrie» i hverdagen, og serverer ikke kaker til fødselsdager.