Understand IT Inkludering av IKT i undervisningen Project number: 2010-1- NO1- LEO05-01839

Like dokumenter
Om Concurrent e-learning design. Av Knut Arne Strand

1. Hvordan lykkes i CCeD-sesjonene

1. Prosessbeskrivelse

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim oktober geir maribu

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

1. MALBESKRIVELSER... 1

CONCURRENT DESIGN Effek0v prosjektering basert på BIM BUILDING SMART NORGE

Ny veileder: Samtidig Prosjektering

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Concurrent E-Learning Design

FoU Samtidig plan og prosjektering (SPP) Bjørn Andersen, NTNU Jan-Erik Hoel, Trimble Astrid Torsteinson, Epsis

Strategisk plan for TISIP Vedtatt av styret

M4 Trening November Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand

Aktiv læring (P4) Innovative læringslokaler for aktiv læring. Kunnskap for en bedre verden

Til IT-ansvarlige på skolen

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Avdelingsstyremøte AITeL 3/2010

LMS og Web 2.0 i undervisningen

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring!

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Last ned Digitale læringsformer i høyere utdanning - Trine Fossland. Last ned

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/ Claus Wang

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Strategisk plan Thorleif Hjeltnes Strategiseminar AITeL,

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

«Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte hvor vil vi?»

IKT STRATEGI NES - SKOLEN

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Om Adobe Connect Central

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund oktober 2011

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk


VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Nevropedagogikk hva er det?

PROSJEKT: INNOVATIV UTDANNING IT Sammenheng, bakgrunn, formål, plan, organisering

Last ned På vei mot Kunnskapsløftet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk På vei mot Kunnskapsløftet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Thursday, August 19, Web-prosjekt

Samarbeid i virtuelle miljø (SVIM) - et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Umeå Universitet

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Fra forskning til praksis

Landsbynr. 11. IKT og læring

Prosjekter i medvind eller motvind?

MatematikkMOOC Holmenseminaret

Pilotprosjektet skal anskaffe, utvikle og sette sammen følgende deler til et helhetlig EVU-tilbud:

Dagens tekst. IKT og læring. Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten

Fra forskning til praksis

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Studieplan - KOMPiS Programmering

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Spranget fra store IKT prosjekter til forretningsdrevet og smidig utvikling

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale.

CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space. - en partner i FOR. Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros

#fremmedspråksenteret

Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen

Last ned Pedagogisk psykologi - Anita Woolfolk. Last ned

Fasilitering/veiledning i tverrprofesjonelle grupper. Nettverkssamling TPS-nettet 2. juni 2015 Gerd Bjørke

Et verktøy for bedre risikoanalyse i krisesituasjoner

Fra forskning til praksis

DET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes.

IT som pådriver for prestasjonsforbedring. Åge Helgeland, IT-sjef i Petoro

Bruk av klikkere i undervisningen

Studieplan 2007/2008

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET...

Bergeland IKT. Elev guide

Kurskategori 3: Design av IKT- systemer. Normalt vår, 14/15: høst

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( Man mal PowerPoint

Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19

Utbytte av brukerdreven innovasjon

Last ned Læringsutbytte - Tine Sophie Prøitz. Last ned

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet.

Transkript:

Understand IT Inkludering av IKT i undervisningen Project number: 2010-1- NO1- LEO05-01839 Thorleif Hjeltnes, HiST 15.11.2011 h?p://aitel.hist.no/understandit/

Vitae er utgangspunktet Metoden Vitae er utviklet for at lærere innen yrkesfag skal lære å inkludere IKT i egen undervisning. Metoden er basert på sosialkonstrukivisiske prinsipper. Lærerne får oppgaver / problemsillinger som skal løses enkeltvis eller i grupper og må bruke ulike dataverktøy for de?e. De som underviser Vitae fungerer som coacher for lærerne.

Vitae læringsutby?er Informasjonskilder Informasjonslagring Kommunikasjon Dokumentasjon Sikkerhet Gruppearbeid Læring Vurdering Planlegging Dokumentasjon Deling Lokal kontekst PorQolio Evaluering Coaching intert Coaching eksternt Basert på UNESCO s forslag Il IKT- kompetanse for lærere

Noen eksempler 1. Informasjonskilder: Jeg kan hjelpe mine studenter å finne og evaluere relevant informasjon, inkludert bilder, lyd, video både fra ne?kilder og tradisjonelle kilder 5. Sikkerhet: Jeg kan hjelpe mine studenter Il å bruke online dataverktøy på en sikker måte (idenitet, personvern og troverdighet) 9. Planlegging: Jeg har laget en plan for videreutvikling av egen kompetanse for å bruke IKT i egen undervisning. 14. Evaluering: Jeg har evaluert utby?et av undervisningsøkten og dokumentert resultatet i min e- porqolio

ProblemsIllinger A. Hvordan kan Vitae- metoden videreutvikles slik at den kan brukes i andre land? Test: Norge, Litauen, Italia og Portugal? B. Er det mulig å utvikle en forretningsmodell som er slik at Vitaekurset kan kjøres i disse landene e?er at stø?en fra Leonardo er falt bort?

Vi trenger eksperter! Pedagoger / instrucional designers Fageksperter (innholdet i kurset) Teknologieksperter Eksperter på forretningsmodeller i ulike land Eksperter på studieadministrasjon Eksperter på læringskulturer i ulike land Det er disse vi har samlet i Understand IT

Hvordan få ekspertene Il å samarbeide på tvers av landegrensene?

CCD- trekanten Prosess Mennesker Samhandling i sann tid Analyse, Design og Simulering Verktøy 19.12.12 8 IntroducIon Concurrent Design - Tor Atle Hjeltnes

Samhandlingsrommet 19.12.12 9 IntroducIon Concurrent Design - Tor Atle Hjeltnes

1 Menneskene Representanter for alle fagdisipliner skal allid være Ilstede i rommet samidig Må ha trening i å samarbeide Må ha beslutningsmyndighet Må ha trening i CCD- metoden Jobben skal de gjøre her og nå! Det er en uqordring å finne en fasilitator: må være leder / dirigent må være ansvarlig for forberedelsene ha kunnskap om alle fagdisiplinene (?) må være ekspert på CCD- metoden og lede sesjonene 19.12.12 10 IntroducIon Concurrent Design - Tor Atle Hjeltnes

2 Verktøyene Fagfolkene må ha Ilgang Il egne ekspertverktøy For å gjøre jobben For å dele data (ofe en uqordring) For å kunne fa?e beslutninger underveis i en sesjon For å vise effekten av beslutningene Verktøyene er redskaper, ikke mål i seg selv! Alt skal fungere sømløst i samhandlingsrommet, ingening skal installeres i selve sesjonene. 19.12.12 11 IntroducIon Concurrent Design - Tor Atle Hjeltnes

3 - Prosessen er inndelt i sesjoner En sesjon er en arbeidsøkt (delprosess) Her tar vi beslutninger (prosjektleder) Her må alle være Ilstede Prosessen ledes av en fasilitator Sesjonen varer sammenhengende i 3-4 Imer Men husk! Det skal også arbeides mellom sesjonene 19.12.12 IntroducIon Concurrent Design - Tor Atle Hjeltnes 12

CCeD- metoden HiST, TISIP og NTNU har sammen utviklet en metode som vi kaller Concurent elearning Design. CCeD er en Ilpassning av metoden Concurrent Design (CCD) for å utvikle ne?baserte fag. CCeD er utviklet med stø?e fra Norgesuniversitetet.

CCeD I CCeD har vi fire ekspertområder: Faglig innhold Pedagogikk (instrucional design) Leveranse / teknologi Forretningsmodell: Økonomi Administrasjon

CCeD i Samhandlingsrommet Team A Forretning Team B Leveranse / teknologi Arbeidsstasjoner og felles monitor for team A Arbeidsstasjoner og felles monitor for team B Ledelse av arbeidssesjoner Felles videoprosjektorer og skjermer Arbeidsstasjoner for Ilre?elegger og sesjonssekretær Team C Pedagogikk Team D Faglig Arbeidsstasjoner og felles monitor for team C Arbeidsstasjoner og felles monitor for team D 15

Sesjonsplanen - CCeD

Tilpasning Il Understand IT Vi har valgt kun å ha to ekspertområder: Gruppe- 1: Fokuserer på viderutvikling av Vitea. En gruppe dekker samlet pedagogikk, innhold, teknlogi og kulturelle Ilpassninger Gruppe- 2: Fokuserer på utvikling av forretningsplaner

Tilpasning Il Understand IT Vi kjører en distribuert utgave av CCeD. Ekspertene i Norge si?er i Samhandlingsrommet, mens ekspertene i de øvrige landene er Ilkoblet via teknologi: Kommunikasjon i sann Id: Adobe Connect Samarbeidsverktøy: Google Docs Evaluering Muntlig evaluering før en sesjon avslu?es Skriflig online evaluering

The session plan overview

Adobe Connect - Let's talk

Some recommendations Use two screens One for Adobe Connect One for Google Docs A web camera is needed Use headset with microphone Install the Add-in Adobe Acrobat Connect Add-in for Windows or Macintosh URL: https://connect.uninett.no/common/help/en/support/ downloads.htm

Noen erfaringer Struktur og spørsmål, problemsillinger må lages og publiseres i god Il før hver sesjon Det tekniske må testes før sesjonen starter slik at 15 personer slipper å vente og irritere seg Fasilitator må kunne følge med i prosessene og koble disse sammen ved behov for å ta belutninger / diskutere felles tema: Eksempel på felles tema som er vikig både for planlegging av kurset og for utvikling av forretningsmodellen: Hvor mye studentarbeid Hlsvarer 1 ECTS? Hvor mye lærerhd kreves det for å coache en student per ECTS for denne typen kurs?

Resultat Vitae- kurset er klargjort for kjøring i landene Italia, Norge, Litauen og Portugal Norsk Vitae- kurs: h?p://iqag.hist.no/public/fag/enkeltfag.jsp? fagkode=ln206d Det er laget en forretningsmodell for hver av de fire landene. Understand IT: h?p://aitel.hist.no/understandit/

Nymge lenker CCD: h?p://ccd.hist.no/ CCeD: h?p://www2.isip.no/cced/ Understand IT: h?p://aitel.hist.no/understandit/ Vitae- metoden: h?p://vitae- project.eu/ Norsk Vitae- kurs: h?p://iqag.hist.no/public/fag/enkeltfag.jsp? fagkode=ln206d Takk for oppmerksomheten!