Om Concurrent e-learning design. Av Knut Arne Strand
|
|
|
- Hjørdis Sivertsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om Concurrent e-learning design Av Knut Arne Strand
2 Bakgrunnen for ConCurrent e-learning Design (CCeD) Behov for en ny metode for utvikling av utdanningstilbud. Tverrfaglig samhandling og involvering er en stor utfordring i utviklingsprosjekter CCeD - En miks av Concurrent Design og Pedagogisk Design: Concurrent Design: En tverrfaglig samhandlingsmetode (som HiST har sett nærmere på) En serie sesjoner i et spesielt tilpasset samhandlingsrom Utviklet av NASA og ESA, Knut Øxnevad Tatt i bruk av Statoil, AkerReinertsen, Linjebygg, Redusere utviklingstid, redusere kostnader, multidisiplinær, i sanntid, gir struktur og fører til beslutninger Pedagogisk Design (Design av E-Læring): Analyse, Design, Utvikling, Implementasjon og Evaluering (ADDIE). Faglige, pedagogiske, teknologiske, leveransemessige og forretingsmessige behov
3 OM Concurrent E-Learning Design prosjektet Om prosjektet Deltakere i CCeD-prosjektet er TISIP, HiST/AITeL og NTNU/IDI. Norgesuniversitetet bidrar med midler. Diverse bedrifter (Telenor, Manpower, Lindorff, Aktiv Kapital, Gothia) er med på utprøving. Om forskningsmetode Vi har benyttet forskningsmetode Design Science Syv retningslinjer for Design Science basert forskning Design as an Artifact. Problem Relevance Design Evaluation Research Contribution Research Rigor Design as a Search Process Communication of Research 3
4 Hva omhandler CCeD-metoden A En prosessbeskrivelse. B En beskrivelse av aktuelle roller C Fire modeller D Diverse verktøy E Et samhandlingsrom og en infrastruktur 4
5 A Prosessbeskrivelsen Overordnet prosessbeskrivelse for ConCurrent e-learning Design (CCeD) prosessen. 5
6 A Prosessbeskrivelsen Sesjonsgjennomføringsprosessen i CCeD. 6
7 A Sesjonsplanen En retningsgivende sesjonsplan. 7
8 B Involverte roller Leverandøransvarlig Kundeansvarlig Beslutningsnivå Styringsnivå Prosjektleder Tilrettelegger (Fasilitator) Sesjonssekretær Utførende nivå Deltakende modellutviklere Ansvarlige modellutviklere Fagekspert(er) Lærer(e)/ instruktør(er) Pedagogisk designer(e) Student(er) Kunde Teknisk leveranseansvarlig(e) Forretningsansvarlig(e)
9 C Modeller som utvikles Fire kjernemodeller og tankekart som verktøy 9
10 D Verktøy som benyttes (Tankekartmaler) 10
11 D Verktøy som benyttes (Samhandling) 11
12 E - Om samhandlingsrommet Team A Forretning Team B Leveranse Arbeidsstasjoner og felles monitor for team A Arbeidsstasjoner og felles monitor for team B Ledelse av arbeidssesjoner Felles videoprosjektorer og skjermer Arbeidsstasjoner for tilrettelegger og sesjonssekretær Team C Pedagogikk Team D Faglig Arbeidsstasjoner og felles monitor for team C Arbeidsstasjoner og felles monitor for team D 12
13 E - Om samhandlingsrommet Fra en Concurrent Design sesjon ved HiST hvor Knut Øxnevad gjennomfører opplæring i metoden 13
14 CCeD Fem sesjoner og fire delmodeller Forretningsmodell Teknisk leveransemodell Designdokument Pedagogisk modell Faglig modell 14
15 CCeD Fem sesjoner Faglig modell Hvem er studentene? Hva er formålet med kurset? Hvilken relevant bakgrunnskompetanse har studentene? Hvilke krav stilles til forhåndskunnskap? Hvilke krav stilles til spesifikt faglig innhold? Finnes det andre tilsvarende kurs/opplegg? Hvilke ulike faglige tilnærminger til fagområdet kan være aktuelle? Hva skal læringsutbytte være - hva skal studenten beherske? Hvilke kriterier skal ligge til grunn for valg av lærestoff? Hvilke faglige hovedretninger finnes innenfor fagområdet? Bearbeiding av læringsmål gruppering, sekvens, bredde, dybde Hva finnes av aktuelt lærestoff innen fagområdet som kan benyttes? Hvilke faglige modeller, teorier, etc. skal være med? Hvilket faglig innhold skal kurset bygge på? (Temavalg og størrelse på ulike tema?) Hvordan skal lærestoffet settes sammen? Hvordan skal planen/ kursplanen bygges opp? Hvilket innhold, hvilke kilder, hvilken rekkefølge, hvilken sammensetning? Plan for ferdigstillelse av faglig innhold til kurset. I forhold til faglig innhold (læremateriell) må man vite: (Hvem, gjør hva, til hvilken tid, hvor lang tid vil det ta og hva vil det koste? Faglig modell i designdokument 15
16 CCeD Fem sesjoner Pedagogisk modell Hva slags læringstyper er studentene? Hva slags faglig bakgrunn og erfaring har studentene? Hvilke forskjellige ambisjoner, behov og motiver i forhold til kurset finnes blant studentene? Hvilke rammer og føringer (som kan påvirke pedagogske valg) finnes? Hva er studentene vant med i forhold til opplæring og ulike pedagogiske tilnærminger (individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesning, case)? Hvilke læringsaktiviteter kan benyttes? Hvilke læringsomgivelser kan benyttes? Hvordan kan underveisvurdering foregå? Hvordan kan sluttvurdering foregå? Hvilke pedagogiske tilnærminger (behaviorsime, kognitivisme, konstuktivisme, sosialkonstruktivisme, ) kan benyttes. Konkret beskrivelse av læringsaktiviteter som faktisk skal benyttes. Konkret beskrivelse av omgivelser som skal benyttes. Å beskrive konkret hvordan underveis- og sluttvurdering skal foregå. Å etablere et helhetlig pedagogisk opplegg fra begynnelse til slutt. Altså i hvilken sekvens læringsaktivitetene kommer, hvilke omgivelser som kreves, Plan for ferdigstillelse av pedagogisk opplegg for kurset. I forhold til pedagogisk opplegg (læringsaktiviteter og vurderingsaktiviteter) må man vite: (Hvem, gjør hva, til hvilken tid, hvor lang tid vil det ta og hva vil det koste? Pedagogisk modell i designdokument 16
17 CCeD Fem sesjoner - Teknisk leveransemodell Hvilket teknologisk erfaringsgrunnlag finnes hos involverte parter (utdanningsleverandør, ekstern kunde/eier, studenter, lærere,...)? Hvilke tekonologiske føringer finnes? Altså hvordan vil/kan kunden ha det rent teknisk - må vi bruke en bestemt type software - har vi tilgang til bredbånd Finnes det mulige flaskehalser i forhold til valg av teknologisk løsning og infrastruktur. Hvilke kategorier av teknologiske hjelpemidler kan man se for seg? (De som dekker faglige- og pedagogiske behov, administrative- og forretningsmessige behov, kommunikasjon, ) Hva finnes av mulige aktuelle teknologiske hjelpemidler innenfor hver kategori? Verktøy til: - Kommunikasjon mellom aktørene. - Produksjon av lærestoff - Formidling av lærestoff - Vurdering av studentene. - Teknisk støtte til adm., markedsføring, Konkret beskrivelse av verktøy som faktisk skal benyttes. Teknisk arkitektur, retningslinjer for teknisk bruk. Hvordan er forskjellige teknologiske løsninger tenkt benyttet. Demo av løsninger, skjermbilder, forklaringer,... Krav til infrastruktur (software hardware.) Plan for ferdigstillelse av teknologiske løsninger. (Teknologiske løsninger til produksjon og leveranse av kursopplegg.) I forhold til teknisk leveransemodel (teknologiske løsninger) må man vite: (Hvem, gjør hva, til hvilken tid, hvor lang tid vil det ta og hva vil det koste? Teknisk leveransemodell i designdokument 17
18 CCeD Fem sesjoner - Forretningsmodell Hva er intensjonen/ formålet med kurset. Hvilket marked eksisterer for kurset? Hvem er interessentene? Hvilke økonomiske føringer eksisterer? Finnes det administrative føringer som påvirker forretningsmodellen? Hvilke avtaler må etableres? (Hvem skal ha eierskap, rettigheter, ) Hvilke mulige kundesegment har vi? Hvilke mulige verdiforslag kan vi tilby kundene som en del av dette kursopplegget? (Hva er kundens motivasjon?) Hvilke kanaler kan benyttes til hvilke formål? Hvilke kunderelasjoner kan være aktuelle og mulige? Hvilke mulige inntektskilder finnes? Hvilke prismekanismer kan benyttes? Hvilke nøkkelressurser (aktiva) eksisterer? Hvilke nøkkelpartnere eksisterer? Hvilke kostnadsstrukturer kan være aktuelle? Hvordan kan tilbudet administreres? Hvilket kundesegment går vi mot? Hvilke verdier (verdiforslag) skal vi tilby? Hvilke kanaler skal benyttes til hvilke formål? Hvilke kunderelasjoner må ivaretas? Hvilke inntekstkilder skal vi basere oss på? Hvilke prismekanismer skal benyttes? Hvilke nøkkelressurser (aktiva) inngår? Hvilke partnere skal vi samarbeide med? Hvilke kostnadsstrukturer har vi? Administrativ løsning. Utarbeidelse/utforming av forretningsmodellen. Ferdigstillelse av forretningsmodell med aktiviteter og ansvarsfordeling. Presentasjon av forretningsmodellen. Forretningsmodell i designdokument 18
19 Hvem er studentene? Formålet med kurset? Hvilke føringer gjelder? Hvilket læringsutbytte skal studentene ha? Læringsmål? Hvordan skal studentene lære stoffet? Læringsaktiviteter? Rekkefølge og sammensetning for utvikling og leveranse? Utviklingsplan (prosjekt) og gjennomføringsplan (kurs)? CCeD Fem sesjoner og fire delmodeller Forretningsmodell Teknisk leveransemodell Designdokument Pedagogisk modell Faglig modell 19
1. Prosessbeskrivelse
HiST-AITeL, NTNU-IDI og TISIP Prosessbeskrivelse Knut Arne Strand, Tor Atle Hjeltnes, Arvid Staupe, Monica Storvik, Thorleif Hjeltnes og Geir Maribu 10.03.2011 Dokumentasjonen er utarbeidet i prosjektet
1. MALBESKRIVELSER... 1
HiST-AITeL, NTNU-IDI og TISIP Malbeskrivelser Monica Storvik, Thorleif Hjeltnes, Geir Maribu, Knut Arne Strand, Arvid Staupe og Tor Atle Hjeltnes 04.04.2011 Dokumentasjonen er utarbeidet i prosjektet Concurrent
Concurrent E-Learning Design
FOR Concurrent E-Learning Design Arbeidsdokument Versjon 0.5 Side 1 Revisjonshistorie Denne revisjonshistorien inneholder en oversikt over forskjellige versjoner av denne prosessbeskrivelsen og den skal
1. Hvordan lykkes i CCeD-sesjonene
HiST-AITeL, NTNU-IDI og TISIP Hvordan lykkes i CCeD-sesjonene Tor Atle Hjeltnes, Monica Storvik, Knut Arne Strand, Geir Maribu, Thorleif Hjeltnes og Arvid Staupe 21.02.2011 Dokumentasjonen er utarbeidet
Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu
Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom
Verktøy for forretningsmodellering
Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook
Studieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
The BusinessModelCanvas - hvordan bruke BMC i grønn forretningsutvikling
Grønt panel The BusinessModelCanvas - hvordan bruke BMC i grønn forretningsutvikling Claus Gladyszak Business Model Evangelist @ Innovasjon Norge Kort om meg: Claus Gladyszak Av norsk/samisk/polsk/tysk
Studieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
Studieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen
Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til
Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.
Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 4 Erfaringslæring Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav... 4 4. Kompetanse...
LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang
LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere
AButvikling as. Etablere i Hedmark. en framtidsrettet og lønnsom samarbeidspartner. /etablereihedmark
Etablere i Hedmark AButvikling as en framtidsrettet og lønnsom samarbeidspartner Overordnet mål Flere og bedre etableringer i Hedmark Øke antall nyetableringer i Hedmark Gi eksisterende og potensielle
Ny veileder: Samtidig Prosjektering
Ny veileder: Samtidig Prosjektering Torbjørn Tveiten, ViaNova Plan og Trafikk Jan Erik Hoel, Vianova Systems BA2015 konferansen 2016, 26/1-16 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A
Å ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
CONCURRENT DESIGN Effek0v prosjektering basert på BIM BUILDING SMART NORGE
CONCURRENT DESIGN Effek0v prosjektering basert på BIM BUILDING SMART NORGE - 25.11.15 Agenda: Kort om Epsis Concurrent Design hva er det og hvor kommer det fra? Prosjekteksempler Sesjonsplanlgging, roller
Utviklingssemester ved MatNat
Utviklingssemester ved MatNat Knut Mørken Matematisk institutt Centre for Computing in Science Education MN-fakultetet Rådgiverdagen 2019 Universitetet i Oslo 7. mars 2019 Utfordringer ved utdanning Stort
Business Model Canvas forretningsplanen visualisert på en side
Business Model Canvas forretningsplanen visualisert på en side Alexander Osterwalders Business Model Canvas er et utviklingsverktøy som hjelper gründer i prosessen fra ide frem til ferdig utviklet og testet
Følg med på læringen underveis
Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon
Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT
Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger Tematisk tilsyn igangsatt høsten 2015 Omfattet
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell
30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt
Studieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
FoU Samtidig plan og prosjektering (SPP) Bjørn Andersen, NTNU Jan-Erik Hoel, Trimble Astrid Torsteinson, Epsis
FoU Samtidig plan og prosjektering (SPP) Bjørn Andersen, NTNU Jan-Erik Hoel, Trimble Astrid Torsteinson, Epsis Bakgrunn for prosjektet Generelt mye frustrasjon rundt prosjekteringsprosesser, både for samferdsels-
Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet
Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5
Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
Kurs i markedsføring og kundebehandling. Ansvarlig: Marit G Engeset,
Kurs i markedsføring og kundebehandling. Ansvarlig: Marit G Engeset, [email protected] Målgruppe: Eiere, ledere og ansatte i små og mellomstore handelsbedrifter Antall samlinger: 4 Varighet: 2 timer
Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid
Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Innledning Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, heretter kalt Stipendiatprogrammet, er normert
Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
VEDLEGG A LEVERANSEBESKRIVELSE
VEDLEGG A LEVERANSEBESKRIVELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 2 2. Leveranseomfang... 2 3. Beskrivelse av nåsituasjon... 2 4. Absolutte krav til leveransen... 3 5. Ønskede egenskaper, funksjoner og
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i
Modul 3: Fagspesifikke pedagogiske tiltak (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp)
Kommunal Kompetanse i samarbeid med Høgskolen i Buskerud inviterer til Modul 3: Fagspesifikke pedagogiske tiltak (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp) Kommunal Kompetanse har inngått
Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring
Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Erfaringer fra prosjektet Fleksibel undervisning for campusstudenter Før vi starter, her er en liten oppvarmingsøvelse Gå til siden: http://app.one2act.com
Studieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen - NAV (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Teori om kommunikasjon, relasjoner og veiledning knyttes opp mot deltakernes egen
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører
Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke
Trine Marie Stene, SINTEF
Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle
2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
Studieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
Prosjektstyring i IKT-støttede undervisningsopplegg
Prosjektstyring i IKT-støttede undervisningsopplegg - utviklingsfasen - Prosjektseminar NUV 18. april 2007 Toril Eikaas Eide, SEVU, UiB Utviklingsfasen Utvikling = alt vi gjør fra vi får penger og fram
Sist oppdatert 30.april Studiested Stord
Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag Dokumentet vil bli kontinuerlig oppdatert og informasjonen som ennå ikke er fylt ut vil bli klar i tiden fram mot studiestart. Studiested
Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk Beskrivelse av studiet En modell for trafikkopplæringen
Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen
Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Agenda: Litt om Innovasjon Norge Våre tjenester Hva er et godt prosjekt for Innovasjon Norge? Statens redskap i næringsutviklingen
EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15
EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn
Hvordan kjøpe SAP? Rolf Larsen Adm.Dir, Skye AS
Hvordan kjøpe SAP? Rolf Larsen Adm.Dir, Skye AS 27.10.11 Innledning Jeg vil i dette foredraget dele mine erfaringer etter å ha jobbet med SAP som konsulent i 18 år Fokus: Hva er viktig for en kunde som
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
Forretningsutvikling. Anders Linga og Paul Sverre Røe, Proneo AS
Forretningsutvikling Anders Linga og Paul Sverre Røe, Proneo AS Temaer vi skal gjennom Hvordan tilnærme seg et marked? Markedsstrategier Forretningsmodell praktisk arbeid og diskusjoner i fellesskap Noen
MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS
MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller
Prosjektledelse - fra innsiden
Prosjektledelse - fra innsiden Presentasjon hos UiO 31.08.2012 Ida Lau Borch, fagansvarlig i Metier AS Det ligger et fantastisk potensial i det å være best i prosjektledelse og -styring Prosjekteierstyring
Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe
Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe Læringsmål: Ha kunnskap om bakgrunn for pedagogisk mappe som dokumentasjon for pedagogisk basiskompetanse Kjenne til krav ved UiT til
Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i
Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen
Mobilskole og vår forretningsmodell. Utviklingscamp 17.11.11 Håkon Kalbakk
Mobilskole og vår forretningsmodell Utviklingscamp 17.11.11 Håkon Kalbakk Håkon Hof NHH Boston Mobilskole Hva er en forretningsmodell? Hva er en forretningsmodell? A business model describes the rationale
Er det mulig å prosjektere kompliserte infrastrukturanlegg på 3-4 uker? Ja - det er det, men vi gjør det ikke i dag.
Er det mulig å prosjektere kompliserte infrastrukturanlegg på 3-4 uker? Ja - det er det, men vi gjør det ikke i dag. Torbjørn Tveiten og Jan Erik Hoel, Vianova Vi trenger en ny måte å tenke på Endringspunkter
Forretningsmodell. Utgitt av: estudie.no. Skrevet av: Kjetil Sander. Revisjon: 1.0 (Aug 2017)
Hva er en forretningsmodell og hvorfor er valg av forretningsmodellen ekstremt viktig for enhver virksomhet? Hvilken forretningsmodell bør virksomheten velge og hvorfor bør de velge akkurat denne forretningsmodellen?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred
Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere
Lesing i yrkesfag LYF Modulplan for hele kurset Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Generell kompetanse: Deltakerne skal få økt kompetanse på områdene lesing, læring og vurdering for å kunne
Høydedrag fra SpeedUP, og erfaringer fra implementering av ICE Reidar Gjersvik og Margit Hermundsgård. Prosjekt 2018
Høydedrag fra SpeedUP, og erfaringer fra implementering av ICE Reidar Gjersvik og Margit Hermundsgård SPEEDUP Hvem er SpeedUP? Et brukerstyrt innovasjonsprosjekt med partnere fra industri og akademia:
1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk
1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på
STRATEGIPLAN. og gle SKRANEVATNET SKOLE [1]
2010-2014 STRATEGIPLAN Vi har her er rom for all e, kunns kap, g lød og gle de SKRANEVATNET SKOLE [1] SKOLENS VERDIGRUNNLAG På vår skole viser alle respekt og omtanke for hverandre Visjon Skranevatnet
Strategisk plan for Fridalen skole
Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT
2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012
Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås
Innhold Forord til 2. utgave... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Kapittel 2 Om undervisning og læring... 19 Line Wittek og Christian Brandmo Hverdagspedagogikk...
Landsbynr. 11. IKT og læring
Landsbynr. 11 IKT og læring IKT og læring omfatter Teknologi Tilgang til Pedagogikk læringsressurser Utdanningssektoren Næringslivet og forvaltningen Dagliglivet IKT - et sentralt element i all utdanning
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
Planer om læringssenter. Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket
Planer om læringssenter Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket 22.10.14 NMBU Universitetsbiblioteket Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 NMBU Ca 5200 studenter Ca 1700 Ansatte Ca 70 Doktorgradskandidater
Nasjonale styringsverktøy for utdanning
Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER -Introduksjonssenteret
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Scandic Ambassadeur Hotell i Drammen 13/05-2017 Süleyman Günenc Avd. leder for
