Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206
Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon: systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger utfra Stortingets vedtak og forutsetninger. Forvaltningsrevisjoner rapporteres til Stortinget og følges opp etter tre år. 2
Prosessen Foranalyse Gjennomføring Oversendelse til Stortinget Stortingsbehandling Oppfølging 3
Målet med undersøkelsen Undersøke i hvilken grad sentrale forutsetninger for å nå målene om bedre ressursutnyttelse og tjenester med bedre kvalitet er på plass Vi har blant annet sett på: tjenestetilbudet i kommunene kompetanse og opplæring samarbeid og informasjonsutveksling 4
Sentrale revisjonskriterier Helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven med innstillinger, statsbudsjett legge til rette for bedre samhandling, større tverrfaglig, samarbeid og helhetlige løsninger i kommunene. tjenestemottakerne skal møte en samordnet helse-og omsorgstjeneste preget av helhetlige tiltakskjeder de kommunale helse- og omsorgstjenestene må ha høyeste prioritet de neste årene, og det er behov for et betydelig kompetanseløft i denne sektoren. større del av pasientforløpene skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten 5
Metoder Statistikk Dokumentgjennomgang Fokusgrupper Intervju Spørreundersøkelser Kommunene Helseforetakene Fastlegene 6
Svarprosent i spørreundersøkelsene Kommunene: 70-75% (299-320) Helseforetakene: 89% (7) Fastleger: 54% (33) 7
Opphold for utskrivningsklare 8
Pasienter skrives ut tidligere enn før 96 % av kommunene: Pasientene skrives ut tidligere enn før reformen 95 % av kommunene: Pasientene sykere ved utskrivning etter innføring av reformen Helseforetakene: Flertall enige med kommunene 9
Kommunene har tatt over pasienter Sentralt mål at mer av behandlingen skulle foregå i kommunene Flere skrives ut raskere til kommunene Færre ligger i sykehus etter at de er definert som utskrivningsklare Skrives pasienter ut for tidlig? 0
Fastlegene: Utskrivningsklare blir ofte skrevet ut for tidlig til kommunen
Kommunen opplever ofte at pasienter skrives ut så tidlig til kommunen at det er vanskelig å tilby et godt tjenestetilbud 2
Reinnleggelser Totalt antall utskrivninger til kommunene Andel reinnleggelser (per innleggelse) 200 22532 33,9 % 20 2695 35,7 % 202 43054 4,0 % 203 57972 42,9 % 204 87387 44,6 % 3
Reinnleggelser er en belastning for mange pasienter 60% 50% 40% 30% 20% 0% 0% Helt uenig Delvis uenig Verken eller Delvis enig Helt enig 4
ØHD/KAD benyttes ikke på en måte og i et omfang som er i tråd med intensjonen. Lav dekningsgrad, også blant enheter som har vært i drift en periode Tilbudene erstatter i for liten grad innleggelse i sykehus 5
Beleggsprosent KAD N Liggedager 203-204 Beleggsprosent 203-4 Ikke samarbeid 3 8 28,3 % Samarbeid 72 3786 33,6 % - Ikke vertskommune 47 2908 25, % - Vertskommune 25 0878 36,9 % Totalt 03 24966 3,0 % 6
700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 00 000 200 20 202 203 204 Akuttinnleggelser i spesialisthelsetjenesten Akuttinnleggelser i ØHD 7
Erstatter KAD sykehusinnleggelse? 60 prosent av kommunene har undersøkt dette 25 prosent (av disse): Alle innleggelser erstattet sykehusinnleggelse 33 (av disse): under halvparten erstattet sykehusinnleggelse 8
9
20
2
22
Kommunenes tilbud på rus- og psykiatriområdet er ikke styrket Reformen omfatter pasienter innenfor rus- og psykiatriområdet Helse- og omsorgstjenesteloven presiserer kommunenes ansvar for alle pasientgrupper Riksrevisjonen har tidligere påpekt: «..avgjørende at Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene fortsatt følger utviklingen på området tett, for å forsikre seg om at psykisk helsevern ikke nedprioriteres i årene som kommer.» 23
Døgnplasser psykisk helsevern og rus 6000 5000 4000 4658 457 4305 460 4050 3000 2000 000 0 993 03 02 022 076 200 20 202 203 204 Døgnplasser i psykisk helsevern Døgnplasser rus 24
Styrket rus-/psykiatriområdet Flere årsverk 49% 2% 23% 5% 2% Økt kompetanse 7% 20% 45% 4% 4% 0 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 00 % I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 25
Samarbeidsavtalene legger til rette for godt samarbeid Psykisk helse og rus 26 78 46 93 22 Utskrivningsklare pasienter 2 5 8 8 97 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 00 % Helt uenig Delvis uenig Verken eller Delvis enig Helt enig 26
Samarbeidet om pasienter med behov for koordinerte tjenester er ikke godt nok Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er bedre nå enn før samhandlingsreformen, men hverken personell i sykehusene eller i kommunene kjenner til samarbeidsavtalene i tilstrekkelig grad informasjonsutvekslingen mellom sykehusene og kommunenes helsetjeneste er ikke god nok koordinator og individuell plan bidrar bare i begrenset grad til å sikre helhetlige pasientforløp 27
Hvilken informasjon savnes? Kommunen får tilstrekkelig informasjon fra sykehuset om pasientens forventede fremtidige utvikling ved utskrivning 28
29
30
Informasjon om utskrivningsklare pasienter er god nok til at kommunen vet hvilket behandlingsbehov pasienten har Sykehuset i Telemark Sykehuset i Vestfold Helgelandssykehuset Vestre Viken Helse Førde Finnmarkssykehuset Helse Møre og Romsdal Helse Bergen St. Olavs Sørlandet Sykehus Nordlandssykehuset Innlandet Helse Fonna Helse Stavanger Ahus Helse Nord Trøndelag Sykehuset Østfold UNN 2 2 3 2 5 4 2 5 3 3 7 4 6 8 5 5 7 2 8 5 2 2 2 2 3 3 2 6 0 7 9 3 2 2 6 7 5 3 3 2 8 7 6 6 5 4 3 3 4 3 2 2 2 Helt uenig Delvis uenig Verken eller Delvis enig Helt enig 0 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 00 % 3
Hvilken informasjon savner sykehusene ved innleggelse? Informasjon om pasientens funksjonsnivå, 65 % mener denne ofte er mangelfull Medikamentliste, 80 prosent mener denne ofte er mangelfull 32
Fastlegen(e) i kommunen får nødvendig informasjon fra sykehuset om utskrivningsklare pasienter 35% 30% 25% 20% 5% 0% 5% 0% Helt uenig Delvis uenig Verken eller Delvis enig Helt enig 33
Kapasitet og kompetanse i kommunen er i liten grad styrket Få kommuner har etablert forsterkede korttidsplasser, rehabiliteringsplasser, omsorgsboliger, langtidsplasser sykehjem Liten økning i antall årsverk Vanskeligere å få korttidsplass Nesten halvparten av kommunene har ikke nok sykepleiere To av tre kommuner har bare i begrenset grad styrket kompetansen i form av etter- og videreutdanning 34
I hvilken grad har kommunen økt antall årsverk innen Hjemmetjenesten 26 66 93 28 6 Rus og psykiatriområdet 50 66 70 6 6 Sykehjem 55 53 87 9 5 Omsorgsboliger 98 53 52 3 4 0 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 00 % I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 35
Antall sykepleiere øker, men Kommunen har tilstrekkelig med leger 20 47 7 98 20 Kommunen har tilstrekkelig med sykepleiere 50 90 7 2 39 0 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 00 % Helt uenig Delvis uenig Verken eller Delvis enig Helt enig 36
Sykehus tilbudt/kommunene benyttet 00,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 Kommunen: I liten grad Kommunen: I stor grad Helseforetak: I liten grad Helseforetak: I stor grad 37
Styrket kompetansen i kommunene Økt kompetanse i hjemmetjenesten 5 29 66 79 30 Økt kompetanse på sykehjemmene 7 28 53 87 3 Økt kompetanse på rehabiliteringsområdet 37 62 30 58 28 Økt kompetanse på rus og psykiatriområdet 52 6 38 42 3 Økt kompetanse knyttet til omsorgsboliger 6 67 29 43 6 0 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 00 % I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 38
39
Hovedfunn Kommunene har tatt over pasienter Staten har lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene til disse pasientene Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud benyttes ikke på en god måte Samarbeidet om pasienter med behov for tjenester fra flere tjenestenivå er ikke godt nok. Innenfor rus- og psykiatriområdet er ikke tilbudet i kommunene styrket Kommunene har i liten grad økt kapasiteten og styrket kompetansen 40
Innstilling fra Stortinget Stortinget sier i innstillingen: flertallet mener at Riksrevisjonens funn er alvorlige, og at Riksrevisjonens anbefalinger må følges opp på en aktiv måte fra regjeringens side. Riksrevisjonen vil følge opp undersøkelsen 209 4