Er våre sykehus ustyrlige? Fokus på økonomisk styring av helse-norge. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Transkript

1 Er våre sykehus ustyrlige? Fokus på økonomisk styring av helse-norge. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen Polyteknisk forening Helse 14. april 2010

2 2

3 Situasjonen pr mrd kroner i overskridelser av eiers økonomiske styringskrav i perioden Vedvarende underskudd - til tross for tilleggsbevilgninger Kontroll- og konstitusjonskomiteen finner det uakseptabelt at helseforetakene år etter år ikke har tilpasset seg de økonomiske rammene 3

4 Problemstillingene Hvordan sikrer helseforetakene god økonomistyring og kostnadskontroll? Hvordan legger departementet og de regionale helseforetakene til rette for en god økonomistyring i helseforetakene? 4

5 Økonomistyring defineres som den aktiviteten i en organisasjon som tar sikte på å styre ressursbruken mot maksimering av overordede mål 5

6 Realiserte effekter av planlagte omstillingstiltak i 2008 Aker universitetssykehus 59 % Akershus universitetssykehus 89 % Blefjell sykehus 40 % Rikshospitalet 49 % Ringerike sykehus 61 % Sykehuset Asker og Bærum 99 % Sykehuset Buskerud 75 % Sykehuset Innlandet 67 % Sykehuset i Vestfold 94 % Sykehuset Telemark Sykehuset Østfold 96 % 100 % Sørlandet sykehus 78 % Ullevål universitetssykehus 61 % Helse Sør-Øst 67 % Helse Stavanger 45 % Helse Fonna 65 % Helse Bergen 71 % Helse Førde 48 % Helse Vest 59 % St. Olavs Hospital Helse Sunnmøre Helse Nord-Trøndelag Helse Midt-Norge 71 % 73 % 71 % 69 % Helse Finnmark 57 % UNN Nordlandssykehuset 40 % 43 % Helgelandssykehuset 100 % Helse Nord 46 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 110 % 120 % 6

7 Kjennetegn ved helseforetak som har lykkes med omstillingstiltakene Budsjettprosessen starter tidligere sammenlignet med mange andre helseforetak. De økonomiske rammene er klare for de kliniske enhetene senest i juni. Omstillingstiltakene blir forankret i de kliniske enhetene. 7

8 Kjennetegn ved helseforetak som forts. Det blir tid til å involvere ledere på lavere nivå og ansatte i prosessen med å identifisere og velge omstillings- og innsparingstiltak. planlegge og iverksette tiltakene slik at de får effekt fra årets begynnelse. iverksette kompenserende tiltak hvis omstillingstiltakene ikke gir de ønskede effekter. 8

9 Sammenheng mellom ansattes involvering og hvorvidt omstillingstiltakene har gitt økonomisk effekt Ansatte svært involvert Ansatte svært lite involvert % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 9

10 Høy involvering av ledere på alle nivåer i budsjettprosessen fører til større forståelse for valgt strategi. større forståelse for/enighet i styringskravene. større forståelse for at pengene blir fordelt rettferdig internt i helseforetaket. at budsjettet blir en rettesnor for beslutninger i den daglige driften. bedre økonomisk resultat. 10

11 Har lederne tilstrekkelig kapasitet til å styre økonomien? Nivå Nivå Nivå % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 11

12 Hva er konsekvensen av manglende kapasitet i økonomistyringen? Svært uensartet styring mellom kliniske enheter i samme helseforetak. Mange ledere på lavere nivå får lite systematisk oppfølging fra overordnet leder. får lite systematisk bistand fra økonomimedarbeider. Ikke tid til å samarbeide med andre involverte avdelinger i pasientforløpet. Behov for en mer helhetlig internkontroll. 12

13 Hva er viktig å følge opp for å oppnå en god kostnadskontroll? Behandlingsaktiviteten Bemanningen og se disse to i sammenheng Mangel på pasienter 13

14 Hva er viktig å følge opp forts. Et stort flertall av direktørene og økonomidirektørene mener at det gjennomføres for lite analyser av sammenhengen mellom aktivitet og bemanning. det i den økonomiske oppfølgingen i for liten grad fokuseres på effektiv utnyttelse av personalet. 14

15 Bemanningsplanen er i liten grad tilpasset variasjoner i behandlingsaktiviteten Nivå Nivå Nivå % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 15

16 Oppdragsdokumentet må fremme god målstyring Inneholder for mange og for detaljerte mål. Kommer for sent to måneder etter at budsjettet er vedtatt og ressursbruken er prioritert. Mangler mål for kvalitet. 16

17 Konklusjoner ut fra Riksrevisjonens funn De regionale helseforetakene har et ansvar for å spre gode erfaringer og løsninger i økonomistyring mellom helseforetakene. Helseforetakene har et stort handlingsrom for å bedre økonomistyringen. Helse- og omsorgsdepartementet må tilstrebe en tydeligere prioritering av styringskravene i oppdragsdokumentet. Forventninger om tilleggsbevilgninger reduserer muligheten til å gjennomføre reell budsjettstyring. 17