16/54 16/2266 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.06.2016 Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/54 16/2266 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV 26.05.16 16/55 16/2255 SØKNAD OM MOTORFERDSELTILLATELSE FOR GRAVEMASKIN FOR UTBEDRING AV SKILØYPETRASEER 16/56 16/2262 SØKNAD OM BRUK AV ATV TIL STORLEINÅSEN 16/57 16/1319 CATSKIING VED HAGLEBU SKISENTER 16/58 16/2103 GNR 29 BNR 8 SØKNAD OM KONSESJON - FRITAK FRA BOPLIKT 16/59 16/2108 GNR 99 BNR 1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FESTE AV TOMT TIL NÆRINGSAREAL PÅ SØNDRE HAGA 16/60 16/1489 GNR 131 BNR 93 - DISPENSASJONSSØKNAD ANNEKS 16/61 16/1596 GNR 143 BNR 554 - DISPENSASJONSSØKNAD TILBYGG FRITIDSBOLIG

16/62 16/2047 GNR 151 BNR 1 TOMT C12 - DISPENSASJON FRITIDSBOLIG 16/63 16/2136 GNR 36 BNR 56 DISPENSASJONSSØKNAD NYTT BYGG - BOLIGFORMÅL 16/64 16/2264 GNR 73 BNR 2 HALVORSETH CAMPING SPIKERTELT 16/65 16/1020 GNR 130 BNR 1 - REGULERINGSPLAN - KOPSENG STEINBRUDD 16/66 16/1678 GNR 136 BNR 5 - DISPENSASJON FOR BYGGING PÅ TOMTER 16/67 16/1762 GNR 151/4 OG 167/1 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN RUGLANDSETER GNR 151/4 OG 167/1 16/68 16/1072 GNR 143 BNR 12 FNR 57 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN TEMPELNATTEN - DELING AV TOMT 16/69 16/2266 REFERERTE SAKER 16/70 16/1850 SØKNAD OM VESENTLIG ENDRING AV REGULERINGSPLAN BERGSHAMMERLIE GNR 167 BNR 2 MED BEGRENSET HØRING 16/71 16/2266 DELEGERTE VEDTAK 16/72 16/2141 GNR 151 BNR 4 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN RUGLANDSETER 16/73 BEHANDLING AV ULOVLIG OPPFØRT BEBYGGELSE PÅ EIENDOM Ofl 13 2

Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. 32711423. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, 08.06.2016 Svein Jakob Hollerud (sign.) leder 3

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 54/16 Arkivsaknr.: 16/2266-2 Løpenr.: 3756/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/54 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV 26.05.16 Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll av 26.05.16 godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Møteprotokoll av 26.05.16 SIDE: 1

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 55/16 Arkivsaknr.: 16/2255-2 Løpenr.: 3666/16 Arkivnr.: K01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/55 SØKNAD OM MOTORFERDSELTILLATELSE FOR GRAVEMASKIN FOR UTBEDRING AV SKILØYPETRASEER Rådmannens forslag til vedtak: Eggedal Utmarkslag v/helje Medalen gis tillatelse til 1 tur med gravemaskin fra Høgevarde mot Narumseter langs Skråløypa og retur fra Fiskeløysingen til Tempelseter langs skiløypa i dette området. Hensikten med kjøringen skal være skånsom utbedring av skiløypetraseer. Løyvet er gyldig i perioden juni-august 2016 og gjelder for 1 tur. Grunneiers skriftlige tillatelse skal medbringes. Vi anbefaler informasjonsplakat på gravemaskinen om formålet med kjøringen og arbeidene. Tillatelsen er gitt med hjemmel i 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel i utmark. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: - Søknad om motorferdsel i utmark fra Eggedal Utmarkslag av 31.05.2016 Saksutredning Konklusjon: Eggedal Utmarkslag bør få tillatelse til å belte gravemaskinen langs Skråløypa fra Høgevarde i retning Narumseter og fra Fiskeløysingen ut til Tempelseter for å gjøre skånsomme utbedringer av skiløypetraseene i området. Bakgrunn: Eggedal Utmarkslag søker om motorferdsel i utmark for å kunne belte med en gravemaskin på fjellet for å utbedre skiløypetraseer på flere skiløyper. Konkret gjelder dette punktutbedringer på løypa fra Narumseterområdet til Høgevarde kalt «Skråløypa» og løypa tilbake fra Istjern i retning SIDE: 1

Sak 55/16 Tempelseter. Det står i dag en gravemaskin på Høgevarde som brukes i forbindelse med bygging av den nye turistforeningshytta på Høgevarde. Denne graveren har allerede tillatelse til å belte ned igjen til Tempelseter i sommer, når byggeprosessen har kommet så langt at det ikke lenger er behov for maskinen på Høgevarde. Søknaden gjelder i denne sammenheng at graveren får mulighet til å belte langs Skråløypa og punktutbedre denne slik at løypa kan kjøres på mindre snø enn i dag. Samme type utbedringer er tenkt på løypa fra Istjern mot Tempelseter. Det er gjort avklaringer i forhold til utføringen av arbeidene slik at disse utføres mest mulig skånsomt, og ikke utløser søknadsplikt som teknisk inngrep etter plan- og bygningsloven. Søknaden skal behandles etter 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. Vurdering: Søknaden gjelder nødvendig motorferdsel med gravemaskin for å utføre utbedringer av skiløypenettet. Dette er et svært positivt tiltak som vil gagne allmennheten ved at skiløypene kan kjøres med mindre snø. Utbedringene som er tenkt utført er fjerning av steiner som stikker opp i traseen, rulling av steiner som kan ligge som le mot løypa og fange snø, og mindre sideforflytninger av løypa for å få en planere trase. Det er et felles ønske fra Krødsherad og Sigdal å få utbedret disse viktige skiløypene. Arbeidene skal finansieres som et spleiselag mellom Norefjell Turforening i Krødsherad og Eggedal Utmarkslag. Naturen i høyfjellet sårbar og spor blir stående lenge før de gror igjen. Det er derfor svært viktig at arbeidene utføres på en mest mulig skånsom måte, og at den som kjører gravemaskinen har den rette følelsen for hvilke tiltak kan gjennomføres og hvilke tiltak som er for omfattende. Vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12: 8 om kunnskapsgrunnlaget. Mesteparten av det omsøkte tiltaket ligger innenfor villreinområdet på Norefjell. De øvre delene av traseene ligger også innenfor det som er registrert som inngrepsfrie områder. For øvrig er det ikke registrert forekomster av ulike typer miljøverdier som berøres av tiltaket ved gjennomsøking i følgende databaser: Naturtyper, artsdatabanken eller i oversikt fra gjennomført MiSregistrering. Dette viser at det utover at det er villreinområde ikke er registrert spesielle naturverdier i området. Kommunen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens 8. 9 Føre var prinsippet. En skånsom belting langs traseen med forsiktige inngrep der det er behov for det vurderes som akseptabelt. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vurderes ikke å belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. 11. Kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver. Så lenge de omsøkte tiltak ikke vurderes å komme i konflikt med registrerte naturtyper, arter og MiS-figurer, vurderes 11 som uaktuell. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. En skånsom belting med gravemaskin og forsiktige terrenginngrep vurderes som forsvarlig. Det er ikke registrert kulturminner langs traseen i tilgjengelige baser. Det kan være mange mennesker i området som går tur på sommeren. Noen vil kunne reagere på en gravemaskin i fjellet på denne tiden. Vi tror derfor det kan være klokt at gravemaskinen SIDE: 2

Sak 55/16 merkes med at formålet med arbeidene er utbedringer av skiløypetraseer. Og at kopi av løyvet også er synlig på gravemaskinen. SIDE: 3

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 56/16 Arkivsaknr.: 16/2262-1 Løpenr.: 3717/16 Arkivnr.: K01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/56 SØKNAD OM BRUK AV ATV TIL STORLEINÅSEN Rådmannens forslag til vedtak: Søknad fra Anne Stubberud, Lørenskog om bruk av ATV for å foreta persontransport til Storleinåsen avslås. Avslaget er begrunnet med at søknaden ikke angir sterke nok særlige grunner for å gi en tillatelse til transport på sommerføre i et sårbart høyfjellsområde, som også er mye brukt som friluftsområde. Avslaget er gjort med hjemmel i motorferdsellovens 6. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Søknad om transport av person med ATV til Storleinåsen Saksutredning Konklusjon: Dette er en spesiell søknad, som gjelder transport av person med svekket helse opp i fjellet for å spre asken etter avdød ektemann. Av hensyn til faren for å uthule regelverket for dispensasjoner på sommerføre i fjellet foreslås søknaden avslått. Bakgrunn: Anne Stubberud søker 26. mai om å få bruke ATV til å frakte sin mor opp på Storleinåsen på Norefjell. Hensikten med transporten er å spre asken etter hennes far på Storleinåsen. Søker oppgir at Fylkesmannen har gitt tillatelse til spredning av asken. Søker oppgir at årsaken til transporten er at moren på 86 år ikke er i stand til å gå den bratte stigningen opp på fjellet på egenhånd. Søknaden skal behandles etter 6 i lov om motorferdsel i utmark. SIDE: 1

Sak 56/16 Vurdering: Det omsøkte formålet for kjøringen er ikke omhandlet i loven som et av de ordinære tiltakene det kan gis tillatelse til, og søknaden må derfor behandles etter unntaksparagrafen i regelverket, 6. Søknaden gjelder persontransport som i utgangspunktet er forbudt uten et definert nytteformål. Det må i denne saken også skjeles til motorferdsellovens formål som er å begrense motorferdselen i utmark til strengt nødvendige formål. I vurderingen må enkeltindividets ønske om transport veies mot storsamfunnets behov for å begrense kjøringen i sårbare fjellområder. Samfunnsnyttige formål, som for eksempel saken i samme møte om utbedring av skiløypetraseer vil normalt få høyere prioritet enn enkeltsøknader fra privatpersoner. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ kan i unntakstilfeller gi tillatelser til kjøring etter 6 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til «særlig behov», og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Det omsøkte området er et mye brukt friluftsområde. Søknaden gjelder et meget spesielt formål, og vi har ikke kjennskap til at det er søkt om tilsvarende formål i Sigdal tidligere. Det kan være grunnlag for å frykte at dispensasjonspraksisen vil uthules hvis denne type kjøring tillates. Ut fra at kjøringen er omsøkt opp i snaufjellet, og i et mye brukt friluftsområde foreslås søknaden avslått. Vurdering etter Naturmangfoldlovens 8-12. 8 om kunnskapsgrunnlaget. Det er ikke registrert forekomster av ulike typer miljøverdier som berøres av tiltaket ved gjennomsøking i følgende databaser: Naturtyper, artsdatabanken eller i oversikt fra gjennomført MiSregistrering. Dette viser at det ikke er registrert spesielle naturverdier i området. Kommunen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens 8. 9 Føre var prinsippet. Vurderingene er spesielt knyttet til ulempene med motorisert ferdsel på sommertid i et sårbart område i snaufjellet, hvor det også er sterke friluftsinteresser. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vurderes ikke å belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. Signaleffekten i forhold til andre søknader om dispensasjon på barmark kan være uheldig. Faren for sporskader etter kjøringen i høyfjellsterrenget vurderes som akseptabel sett i forhold til en enkelt tur. 11. Kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver. Så lenge de omsøkte tiltak ikke vurderes å komme i konflikt med registrerte naturtyper, arter og MiS-figurer, vurderes 11 som uaktuell. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. En tur med ATV vurderes å kunne sette spor på bløte partier, men trolig av lite omfang. Det er ikke registrert kulturverdier som berøres i de tilgjengelige databaser og kartverk (bl.a. Askeladden). SIDE: 2

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 57/16 Arkivsaknr.: 16/1319-5 Løpenr.: 2452/16 Arkivnr.: K01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/57 CATSKIING VED HAGLEBU SKISENTER Rådmannens forslag til vedtak: Vedtak i sak ND-62/13 den 12. desember 2013 om tillatelse etter 6 i lov om motorferdsel til alpintransport til Haglebunatten oppheves. Begrunnelsen for vedtaket er Fylkesmannen i Buskerud sin vurdering av at vedtaket er ugyldig. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Saksframlegg med vedtak i sak ND-62/13 Brev fra Fylkesmannen i Buskerud av 15.04.16 Saksutredning Konklusjon: Med bakgrunn i Fylkesmannens vurdering av at vedtaket om alpintransport til Haglebunatten oppheves. Bakgrunn: Hovedutvalg for næring og drift gjorde 12. desember 2013 vedtak om å gi Haglebu Skisenter tillatelse til alpintransport til Haglebunatten. Tillatelsen ble gitt etter 6 i lov om motorferdsel i utmark. Administrasjonen hadde innstilt på at søknaden måtte avslås. Saksframlegget og vedtaket er vedlagt saken. I vinter fikk Sigdal kommune henvendelse fra Fylkesmannen i Buskerud om at Fylkesmannen hadde fått henvendelser fra privatpersoner og organisasjoner med spørsmål om gyldigheten av vedtaket. Etter ønske fra Fylkesmannen ble saksframlegg og vedtak oversendt dem for gyldighetskontroll. I brev av 15. april ber FM Sigdal kommune om å oppheve vedtaket som blir vurdert å være ugyldig etter gjeldende regelverk. Videre framhever FM at alle vedtak etter 6 bør være tidsbegrensede, og under ingen omstendighet gis for lengre periode enn 5 år. SIDE: 1

Sak 57/16 Hva er catskiing? Navnet catskiing kommer av at tråkkemaskiner blir kalt snowcat på engelsk, og hovedprinsippet i en slik aktivitet er å bli transportert opp på fjellet med tråkkemaskin eller lignende, for så å kunne stå på ski ned igjen utenfor preparerte skibakker. Dette som et alternativ til å bruke skiheis eller å gå opp på fjellet/toppen selv. Regjeringen la i fjor høst fram forslag til endringer i forskrift for åpning for catskiing med høringsfrist 18. desember 2015. Departementet har til vurdering om det skal åpnes opp for denne typen alpintransport. Administrasjonen har vært i kontakt med departementet som sier at det vil ta fra 3 mnd til et halvt år før de konkluderer i saken. Det konkrete vedtaket på Haglebu skal vurderes etter gjeldende regelverk, og FM kan ikke se at dette har betydning for vurderingen av denne saken. FM ber med denne bakgrunn om at Sigdal kommune umiddelbart opphever vedtaket jmf. forvaltningslovens 35. Det bes om at de blir orientert om videre framgang i saken. Dersom kommunen ikke vil oppheve vedtaket kommer det fram i brevet at FM har anledning til selv å oppheve vedtaket etter forvaltningslovens 35 andre ledd jfr. første ledd bokstav c. Vurdering: Ut fra Fylkesmannens vurdering er Sigdal kommunes vedtak av 12. des. 2013 ugyldig. Dette kan vanskelig bestrides av Sigdal kommune. Vi oppfatter FMs svarbrev slik at Sigdal kommune først gis anledning til å oppheve sitt ugyldige vedtak selv, men at Fylkesmannen står klar til å oppheve vedtaket dersom Sigdal kommune ikke gjør dette innen rimelig tid. Forvaltningslovens 35c sier at et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom vedtaket må anses ugyldig. Når vi har blitt gjort oppmerksomme på at vedtaket er ugyldig vil det være vanskelig å overse dette, og Sigdal kommune bør derfor oppheve sitt vedtak. I hvilken grad dette kan medføre erstatningsansvar i forhold til parten som har hatt tillatelsen i drøyt 2 år er vanskelig å vurdere på forhånd. Det påhviler i slike sammenhenger et ansvar på Sigdal kommune som forvaltningsorgan i forhold til at både avslag og tillatelser kan få konsekvenser hvis lovanvendelsen ikke er korrekt. Vi opplever ofte at vi både administrativt og politisk opptrer svært løsningsorientert. Denne saken er en vekker i forhold til at dersom lovanvendelsen ikke er korrekt vil dette kunne gi ugyldige vedtak, både ved negative og positive utfall. Av hensyn til rettssikkerheten til innbyggerne er det derfor svært viktig at vedtakene ligger innenfor lovens gyldighetsområde. Når det gjelder forholdet til forslaget om å endre forskriften slik at catskiing blir tillatt må dette tas stilling til når og hvis denne endringen blir vedtatt. I høringsforslaget forutsettes det også en planprosess i forkant før slik tillatelser kan gis som innbefatter vurdering av andre hensyn, på samme måte som med vurderingene som skal gjøres før etablering av rekreasjonsløyper for snøscooter. Rådmannens forslag til vedtak: Vedtak i sak ND-62/13 den 12. desember 2013 om tillatelse etter 6 i lov om motorferdsel til alpintransport til Haglebunatten oppheves. SIDE: 2

Sak 57/16 Begrunnelsen for vedtaket er Fylkesmannen i Buskerud sin vurdering av at vedtaket er ugyldig. Vedtaket er gjort i medhold av forvaltningslovens 35c. Dersom Regjeringens forslag til lovendring om tillatelse til catskiing vedtas, kan fornyet tillatelse vurderes i tråd med nytt regelverk. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 36/16 den 26.05.2016 Behandling: Svein Jakob Hollerud (Sp) fremmet følgende forslag; Saken utsettes til neste møte. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts vedtak: Saken utsettes til neste møte. SIDE: 3

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 58/16 Arkivsaknr.: 16/2103-2 Løpenr.: 2940/16 Arkivnr.: GNR 29/8 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/58 GNR 29 BNR 8 SØKNAD OM KONSESJON - FRITAK FRA BOPLIKT Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonslova av 2003 gis med dette Helge Hoffart konsesjon for ervervet av Vold gnr. 29 bnr. 8. Konsesjonsplikten utløses da Hoffart ikke har bosatt seg på eiendommen innen fristen, og heller ikke har planer for personlig bosetting. Det gis fritak fra personlig boplikt, men settes vilkår for konsesjon om bortleie av våningshuset til fast bosetting for minst fem år. Frist for bortleie settes til 01.12.2016. Saksdokument som vedlegg: Søknad om konsesjon av 25.04.16 fra Helge Hoffart Brev fra Sigdal kommune av 15.04.16 Brev fra Sigdal kommune 09.02.15 Brev fra Sigdal kommune av 17.06.14 Kart over eiendommen Oversiktskart Saksdokument i saksmappa: OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 29 8 Vold Parter: Eier: Helge Hoffart, Tukudalen, 3350 Prestfoss Erverver: SIDE: 1

Eiendommens arealer jf Skog og landskap: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsla beite Skog H Skog M Skog L Sak 58/16 Anna areal Total areal 27,4 3,1 30,5 SAKSUTREDNING: Konklusjon: Hoffart gis konsesjon med vilkår om bortleie av våningshuset til fast bosetting for minst fem år. VURDERINGER: Bakgrunn: Søknaden gjelder konsesjon på eiendommen Vold gnr. 29 bnr. 8. Det er Helge Hoffart som søker om konsesjon. Han overtok eiendommen etter sin far 19.11.2001. Søker bor i enebolig om lag 800 meter fra eiendommen. Hoffart ønsker ikke å tilflytte eiendommen, men har et håp om at dattera som går første året på videregående skal flytte dit en dag. Eiendommen ligger i Tukudalen. Eiendommen er en liten landbrukseiendom på 30, 5 dekar der 27, 4 dekar er fulldyrka areal. Den dyrka marka er bortleid og benyttes til grasproduksjon. Vurdering: Eiendommen er jf konsesjonslovas 5 en odelseiendom. En søknad om varig fritak fra boplikta skal etter endringene i konsesjonslova fra 1. juli 2009 behandles som en konsesjonssak. Det betyr at de som overtar eiendom konsesjonsfritt og ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen innen et år må søke om konsesjon. Søknaden behandles etter konsesjonslovas 9 med unntak av første ledd nr 1 og 4. Det skal i en slik vurdering legges vekt på om ervervets formål vil ivareta hensynet til bosettinga i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre skal det blant anna legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevnen og husforholda. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkers livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende moment. Det er rundskriv M-2/2009 som inneholder de momenta det skal legges vekt på ved behandling av søknadene. Eiendommen Vold er en liten odelseiendom som det påhviler boplikt. Sigdal kommune ønsker bosetting på alle sine landbrukseiendommer. Søker overtok eiendommen allerede i november i 2001. I henhold til vedtak i Hovedutvalget for næring og drift 23.03.03 fikk eier utsettelse på boplikta så lenge hans far bebodde eiendommen. Faren døde høsten 2013, og eiendommen har etter den tid stått tom. Tilflyttingsfristen er oversittet med over 2,5 år, noe som betegnes som vesentlig mislighold av boplikta. SIDE: 2

Sak 58/16 Konsesjonssøknaden er nå endelig mottatt, og kommunen velger å behandle saken som en ordinær sak. Hoffart har mottatt flere brev og telefoner fra landbrukskontoret med spørsmål om hvordan han har tenkt å overholde boplikta. I søknad om konsesjon av 25.04.16 redegjør han for sitt syn på saken. Landbrukskontoret har også vært på befaring vedr boligens tilstand 19.05.16. Søker ønsker ikke å tilflytte eiendommen. Han er sjøl bosatt i bolighus om lag 800 meter fra gården. Han leier i dag bort jorda, og et rom i driftsbygningen er leid bort som lager til EP (Elektrisk produksjon). Han bruker eiendommens verksted og skriver at han er daglig på gården. Driftsenheten er på 30,5 dekar der den fulldyrka marka er på 27,4 dekar. Eiendommen er således så vidt over grensa for hva som gir boplikt. Eiendommen leies ut til en husdyrbonde fra bygda og driveplikta ivaretas på en god måte. Bygningsmassa er av noe eldre årgang. Bolighuset som eiers far bodde i fram til 2013 er satt opp på 50-tallet. Huset har et lite bad med dusj og do. Kjøkkenet er fra huset var nytt. Det er to stuer i første etasje og tre soverom i andre. I kjelleren er det vaskekjeller og verksted. Det er satt inn varmepumpe i huset i nyere tid. Boligen framstår som godt vedlikeholdt og er fullt beboelig, sjøl om standarden er forholdsvis enkel. Søker har vokst opp på eiendommen, og har derfor nær tilknytning til eiendommen. Sigdal kommune har et mål om å øke bosettinga i kommunen, og ønsker derfor bosetting på alle sine landbrukseiendommer. Vold er en fin liten eiendommen som ligger like ved Fv 191 knappe 7 km fra Nerstad og vel 4 km fra Prestfoss. Eiendommen er et attraktivt bosted. Boligen er i en slik stand at det går an å bo der slik den framstår i dag. Sigdal kommune er opptatt av å være løsningsorientert. Det er personlig boplikt på landbrukseiendommer, og Sigdal kommune har ingen tradisjon for å oppfylle boplikta ved bortleie. Det er kun gjort i et tilfelle, med noe dårlig erfaring. Det som er spesielt i denne saken er at eier bor i umiddelbar nærhet til eiendommen, og at eiendommen er såpass liten. Dette gjør at forslaget til vedtak likevel gir rom for å oppfylle boplikta ved bortleie til fast bosetting. Momentene ovenfor er såpass spesielle, slik at forslaget til vedtak ikke vil skape presedens for seinere saker. SIDE: 3

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 59/16 Arkivsaknr.: 16/2108-7 Løpenr.: 3287/16 Arkivnr.: GNR 99/1 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/59 GNR 99 BNR 1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FESTE AV TOMT TIL NÆRINGSAREAL PÅ SØNDRE HAGA Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslova 19-2, jf. 11-6 annet ledd og 20-1 første ledd bokstav m innvilger Sigdal kommune Torgeir Gunnerud sin søknad om feste/fradeling av et næringsareal fra Søre Haga gnr. 99 bnr. 1 på om lag 2 dekar. Dispensasjonen kan forsvares ut i fra at fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Plan- og bygningslovas vilkår for å kunne godkjenne dispensasjon er derfor oppfylt. Sigdal kommune innvilger også søknaden med hjemmel i jordlova 1 og 12. Feste/fradelinga vil ikke føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbrukseiendommen. Dersom det under arbeidet likevel skulle komme kulturminner eller indikatorer på slike til syne, må dette arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen varsles, jfr. lov om kulturminner 8.2. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg i saken: 1. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen av 01.06.16 2. Høringsuttalelse fra Fylkeskommunen av 31.05.16 3. Mail fra Statens vegvesen av 25.05.16. 4. Søknad fra Torgeir Gunnerud av 20.04.16 5. Kart som viser omsøkt parsell 6. Oversiktskart over driftsenheten Vedlegg i mappa: 1. Brev fra Sigdal kommune til høringsinstansene av 23.05.16 2. Nabovarsel SIDE: 1

Sak 59/16 OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 99 1 Søre Haga Sigdal 93 1 Blekaberg Parter: Eier: Torgeir Gunnerud, 3358 Nedre Eggedal. Erverver: Trygve Strand, Laura Hansens vei 6, 3610 Kongsberg Driftsenhetens arealer (93/1 og 99/1) i henhold til NIBIO: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsla beite Skog H Skog M Skog L Anna areal Total areal 415 0 1 590 1 526 4 172 745 8 448 Området bruket ligger i: LNF-område. Konklusjon: Det gis samtykke til feste/fradeling av ei næringstomt på Søre Haga gnr. 99 bnr. 1 med 2,0 dekar tomt. Dispensasjonen forsvares ut fra at fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Feste/fradelinga vil ikke føre til vesentlige drifts- og miljømessige ulemper for landbrukseiendommen. Bakgrunn: Søknaden gjelder feste av ei tomt på om lag 2 dekar fra eiendommen Søre Haga gnr. 99 bnr. 1. Det omsøkte arealet ligger på Molund i Nedre Eggedal og skal nyttes til næringsformål. Det er Torgeir Gunnerud som eier arealet og det er Trygve Strand som ønsker å feste tomta. Han har planer om å etablere en bedrift som driver med bilpleie og understellsbehandling. Den omsøkte festetomta skal deles i fra driftsenheten Blekaberg gnr. 93 bnr. 1 og Søre Haga gnr. 99 bnr. 1. I følge Skog og landskap er driftsenheten på totalt 8 448 dekar der 415 dekar er fulldyrka jord, 7 288 dekar er produktiv skog og 745 dekar er registrert som anna areal. Festetomta ligger vest for fv 287, inntil gnr. 99 bnr.4 som også er ei næringstomt. Vurdering: Opprettelse av ny grunneiendom er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslova (pbl) 20-1 første ledd bokstav m. Tiltak som nevnt i 20-1 må ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan, jf. Pbl. 11-6 annet ledd. I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til drifta av næringa er nødvendig å plassere på stedet. Omsøkte tiltak, fradeling til boligformål, krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealformål, jf. Pbl. 19-2. SIDE: 2

Sak 59/16 Videre krever søknaden fradeling etter jordlova 12. Det skal også foretas vurderinger av om tiltaket strider med bestemmelser i naturmangfoldlova. Saka er derfor avhengig av og behandles etter tre lovverk. Sigdal kommune behandler slike søknader i en og samme sak. Vurdering etter plan- og bygningslova (pbl): I plan og bygningslovas 19-2 kreves det at hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra ikke skal bli vesentlig tilsidesatt. Hvis så er tilfelle er det ikke adgang til å gi dispensasjon. I motsatt tilfelle så må det i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra gjør seg gjeldene med styrke. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre heter det at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet lang sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. I medhold av pbl. 19-2 er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål. Søknaden er ikke begrunna ut over ønske om å etablere næring på tomta. Strand som ønsker å feste tomta eier også nabotomta gnr. 99 bnr.4 som bla er lager for eiers rørleggerbedrift. Den nye tomta vil få felles avkjøring med gnr. 99 bnr. 4. Tomta er flat og ligger på høy bonitet skog. Det ligger også et eldre sagbruk rett nord for tomta. I kommuneplanen er det aktuelle arealet avsatt til LNF- sone 1. Det er primært ønskelig at næringsetableringer skjer på avsatte næringsområder. Formildende omstendighet er at det ligger både et lager og et eldre sagbruk i umiddelbar nærhet til omsøkte tomt. Saka har vært på høring hos fylkesmannen, fylkeskommunen og statens vegvesen. Fylkesmannen skriver bla.: «Fylkesmannen har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at lokale miljøverdier og lokale interesser i tilstrekkelig grad blir ivaretatt.» Fylkeskommunen uttaler i sin vurdering «I følge Riksantikvarens nasjonale base Askeladden over arkeologiske kulturminner, er det ikke avmerket fredete kulturminner fra forhistorisk eller nyere tid innenfor området som søkes fradelt til næringsareal. Vi har derfor ingen kulturminnefaglige merknader til tiltaket.» De ber om at kommunen innarbeider følgende i sitt vedtak: «Dersom det under arbeidet likevel skulle komme kulturminner eller indikatorer på slike til syne, må dette arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen varsles, jfr. lov om kulturminner 8.2.» Statens vegvesen ved Knut Grande har i sin mail av 25.05.16 uttalt seg positivt til søknaden. Formelt brev vil jf mail foreligge seinere. SIDE: 3

Vurdering etter jordlova: Jordlovas 12 sier følgende: Sak 59/16 «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet Ved avgjerd av om samtykke til deling kan givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Jordlova skal legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. Det er lagt til grunn at driftsenhetene bør styrkes ved at landbruksarealer skal tilhøre landbrukseiendommene. Tomta vil bli anlagt på skog i høy bonitet. Tiltaket vil likevel gi små ulemper for landbrukseiendommen, da tomta ligger mellom veien og elva og det er tidligere etablert næringsaktivitet i området. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer på omsøkte tomt slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Sigdal kommune ønsker å legge til rette for næringsutvikling i vår kommune. Det er primært ønskelig at næringsvirksomhet skal foregå på arealer som er avsatt til denne type aktivitet. I dette tilfellet ligger det et næringsbygg som nabo til omsøkte areal, i tillegg til et gammelt sagbruk like ved. Ut fra en total vurdering og ovenfor nevnte momenter vurderer kommunen at fordelene ved bortfeste/fradeling er større enn ulempene i denne saken. SIDE: 4

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 60/16 Arkivsaknr.: 16/1489-6 Løpenr.: 3397/16 Arkivnr.: GNR 131/93 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/60 GNR 131 BNR 93 - DISPENSASJONSSØKNAD ANNEKS Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19 og avslår søknad om dispensasjon for oppføring av anneks med garasje i to etasjer. Hensynet bak bestemmelsen om lavest mulig bebyggelse anses å være vesentlig tilsidesatt. Om det er ønskelig å øke utbyggingsmulighetene for den enkelte tomt i område bør dette skje i form av en helhetlig reguleringsendring, slik at en unngår stykkevis utbygging og presedensvirkning for senere søknader. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Reguleringsbestemmelser 3. Situasjonskart 1:50000 4. Situasjonskart 1:1000 5. Tegninger, fasader 6. Tegninger, grunnplan, snitt 7. Nabomerknad, grunneier 8. Nabomerknad, hyttenaboer 9. Tilsvar nabomerknader 10. Beregning BYA 11. Ortofoto 12. 3-D illustrasjon 13. Situasjonsplan oppfylt terreng Saksutredning Konklusjon: Tiltaket utløser behov for heving av terrenget for å plassere annekset i ønsket høyde. Administrasjonen anser at hensynet bak bestemmelsen om lavest mulig bebyggelse i SIDE: 1

Sak 60/16 område er vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon er ikke klart større enn ulempene og etter en samlet vurdering finner administrasjonen at forutsetningene for å kunne gi dispensasjon iht. plan- og bygningslovens 19-2 annet ledd ikke er oppfylt og må derfor avslå søknaden. Bakgrunn: 29/3-2016 mottok kommunen søknad om dispensasjon for oppføring av anneks med to etasjer. Hhv. 5/4 og 6/4-2016 registreres nabomerknader fra grunneiere og hyttenaboer. Etter anmodning fra teknisk etat sendes undertegnet søknad fra tiltakshaver 27/4-2016. 24/5-2016 registreres tilsvar fra tiltakshaver til nabomerknad på nytt som dermed også skal gjelde for merknaden fra grunneiere. Det søkes om dispensasjon fra pkt. 5 i reguleringsplanen for Hamnelia, ID 1993003, tilføyd mindre vesentlig endring 24/4-08. Endringen besto blant annet i økt utnyttelsesgrad. Det ble i år 2000 gitt dispensasjon for oppføring av fritidsboliger med oppstuer i område. Vedtaket ble påklaget men fylkesmannen stadfestet vedtaket under tvil. I etterkant ble oppstuebestemmelser for Sigdal kommune vedtatt (TH-02/0058), slik at oppstuer kunne oppføres i områder der kun en etasje på hytter er tillatt. Vurdering: Administrasjonen har vurdert utnyttelsesgraden for tomta. Denne er beskrevet i planbestemmelsens punkt 3. Denne bestemmelsen er høyst uklar fordi teksten lyder: «Maks. bebygd areal skal ikke overstige BYA = 200m2, hvorav 36m 2 er avsatt til frittstående parkeringsplasser, uthus, anneks, bod eller tilsvarende kan bygges innenfor tillatt bebygd areal.» Leses teksten slik den står, betyr dette at kun 36m 2 er avsatt til parkeringsplasser, uthus/anneks etc. I reguleringsbestemmelsens punkt 4 er det fastholdt at det skal opparbeides parkeringskapasitet tilsvarende 2 plasser per tomt. Jf. grad av utnytting 5-7, siste ledd innebærer dette 36m 2 ved overflateparkering og 50m 2 ved garasjeanlegg. Etter administrasjonens vurdering er det derfor ment i punkt 3 at av totalt tillatt BYA på 200m2 er det avsatt 36m2 til frittstående parkering i tillegg til at uthus, anneks, bod eller tilsvarende kan bygges innenfor tillatt bebygd areal. Bestemmelsene er uklare hvorvidt parkeringsarealet kan bebygges eller ikke og administrasjonen forholder seg derfor til grad av utnytting 5-7, 1.ledd. Utnyttelse av tomta blir da som følger: Totalt tillatt på tomt: 200m2 - Hovedhytte: 119m2 - Anneks/garasje 63,5m2 - rest til parkeringsareal 18m2 Rest ubebygd tilgjengelig areal 0,5m2 Administrasjonen anser at utgangspunktet for behovet for dispensasjon ligger i plassering av annekset. Dette er ønsket på samme gulvnivå som eksisterende hytte. For å oppnå SIDE: 2

Sak 60/16 dette må terrenget fylles og løftes vesentlig (vedlegg 13). Dette utløser krav om dispensasjon fra bestemmelsen om at bygninger skal ligge lågest mulig i terrenget. (planbestemmelse pkt. 5) For å unngå en høy fylling mot sør velges da å underbygge annekset med en garasje. Dette fører til økt gesimshøyde og overskridelse av etasjeantallet. Både på østre og vestre fasade må terrenget fylles opp for å unngå behov for dispensasjon fra høyde på mur. Bygningens utforming skiller seg fra omkringliggende bebyggelse iht. pkt. 6 i reguleringsbestemmelsene både grunnet etasjeantallet og byggestil for øvrig. Liggende villmarkspanel finnes det ingen kulturhistorisk tradisjon for i kombinasjon med laft og vil etter administrasjonens vurdering harmonere dårligere enn stående kanta kledning. Planen legger opp til bygging av både uthus, anneks, bod og tilsvarende per tomt. Å samle dette arealet i færre bygninger innebærer mindre terrenginngrep per tomt og mindre fortetting. Slik fortetting er imidlertid godkjent som del av planrevidering fra 2008, da det i tillegg til antall bygninger også ble hevet maksimalt tillatt BYA per tomt fra 100m 2 til 200m 2. Men definisjon av frittstående parkering er svært uklar og i nyere planer er det presisert at slikt frittstående parkeringsareal ikke kan bebygges. Hvis dette er intensjonen i planen for Hamnelia, ville den frie arealutnyttelse for gjeldende eiendom være kun 45m 2. Omsøkt tiltak ville dermed være 18,5m 2 for stort iht slik arealberegning. Dette gjør gjeldende plan lite egnet og forholdet bør gjennomgås ved eventuell revidert regulering. Administrasjonen konkluderer med at tiltakets arealutnyttelse ikke utløser krav om dispensasjon fra tillatt bebygd areal for tomta såfremt det tas utgangspunkt i at frittstående parkeringsareal kan bebygges. Men hensynet bak bestemmelsen om lavest mulig bebyggelse vurderes som vesentlig tilsidesatt ettersom terrenget må fylles opp betydelig for å plassere annekset på samme gulvnivå som hovedhytta. Denne delen av tiltaket utløser kravet om dispensasjon fra etasjeantall og overskridelse av gesimshøyde. Etter en samlet vurdering finner administrasjonen at forutsetningene for å kunne gi dispensasjon iht. plan- og bygningslovens 19-2 annet ledd ikke er oppfylt og kan ikke anbefale tiltaket. Om økt utbyggingsmulighet for den enkelte tomt i område er ønskelig, bør dette skje i form av en helhetlig reguleringsendring, slik at en unngår stykkevis utbygging og presedensvirkning for senere søknader. Slik planrevisjon vil være meget positiv i forhold til planens alder og de uklarhetene og feilformuleringer som teksten inneholder i dag. SIDE: 3

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 61/16 Arkivsaknr.: 16/1596-3 Løpenr.: 3448/16 Arkivnr.: GNR 143/554 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/61 GNR 143 BNR 554 - DISPENSASJONSSØKNAD TILBYGG FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og avslår søknad om dispensasjon. Etter en samlet vurdering anses hensynet bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra som vesentlig tilsidesatt både grunnet høyde og areal. Ulempene ved tiltaket vurderes som større enn gevinsten av økt bruk av eiendommen. Om det er ønskelig å øke utbyggingsmulighetene for den aktuelle eiendommen bør dette skje ved en helhetlig revidering av hele reguleringsplanen for Moseterfeltet. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Uttalelse ansvarlig søker 3. Reguleringsplanbestemmelser 4. Plankart 5. Situasjonskart 1:50000 6. Situasjonskart 1:500 7. Tegninger 8. Ortofoto 9. 3-D illustrasjon Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen konkluderer med at hensynet bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra er vesentlig tilsidesatt både grunnet høyde og areal. Søknad om dispensasjon iht. plan- og bygningslovens 19-2 må derfor avslås. Om det er ønskelig å øke utbyggingsmulighetene for eiendommen og det aktuelle område bør dette skje ved en helhetlig revidering av reguleringsplanen for Moseterfeltet. SIDE: 1

Sak 61/16 Bakgrunn: 1/4-2016 mottar kommunen søknad med dispensasjon for tiltak på eiendommen 143/554. 13/5-2016 mottas utdypende dispensasjonsbegrunnelse fra tiltakshaver etter administrasjonens anmodning. Eiendommen ligger i område regulert i Moseterfeltet, ID 1998002. Reguleringsplanen omfatter 20 eiendommer. Det er foretatt 4 mindre endringer av planen i forbindelse med adkomstveier. Reguleringsområde er omgitt av Haugheimseterfeltet i nord-vest og LNF-områder for øvrig. Utnyttelsesgraden på omkringliggende arealer er lik gjeldende plan. Fritidsboligen på 143/554 er oppført i 1969 og uthuset 1975. Hytta ble påbygd i 1988 (bod) og 2000 (stue/soverom). Iht. godkjente tegninger er hyttas totalt bebygde areal 124,5m 2. Uthuset er iht. godkjente tegninger 14m2. Utnyttelsesgrad i dag er totalt 138,5m 2 av tillatt totalt 135m 2 iht. plan. Bakgrunnen for søknaden utvidelse av eksisterende hytte grunnet økt plassbehov og ønske om helårsbruk av eiendommen. Det søkes om å rive bod på 10m 2 og tilbygge 67m2. Tiltaket utløser krav om dispensasjon for overskridelse av areal med 60,5m 2 og mønehøyde med 1m. Det er opplyst om at eksisterende hytte skal oppgraderes/rives i eventuell trinn 2 av planer for fritidsboligen, men at det p.t. ikke er mulig å gjennomføre dette. Vurdering: Det foreligger ingen dispensasjoner for økt bebygd areal eller mønehøyde i øvrige deler av planen. Omkringliggende bebyggelse er spredt med lave enkle bygninger. Planen omfatter kun 20 hytter, men områdene rundt har like bestemmelser med tanke på areal- og høydebegrensninger. Tomta for den aktuelle eiendommen er 1996m 2. Det er ikke innkommet nabomerknader i forbindelse med søknaden. Gjeldende plan er datert 1998 og revidert 4 ganger ifm. adkomstveger. Planen anses å være mangelfull i sammenligning til dagens plankrav. Eiendommen ligger i enden av adkomstveien og tiltaket påvirker ikke omkringliggende bebyggelse. Det foreligger ingen nabomerknader. Det er gitt tillatelse fra grunneier om å bygge nærmere enn 4 meter til eiendomsgrensa. Overskridelsen er betydelig både i areal og høyde. Det er positivt at eiendommer i kommunen blir modernisert og tatt i bruk hele året. Bygningen ligger på et høydedrag, derfor anser administrasjonen det som vesentlig at bebyggelsen ikke overskrider høydebegrensningen i planen. Hvis standarden på eksisterende hytte er så lav som beskrevet av tiltakshaver, vil det være en større gevinst å rive større deler av den gamle bygningsmassen for å unngå den betydelige overskridelsen av tillatt bebygd areal. Dette vil også gi en miljømessig gevinst, ettersom dagens hytte opplyses om ikke å være egnet som helårshytte. SIDE: 2

Sak 61/16 Etter en samlet vurdering finner administrasjonen at hensynet bak bestemmelsene er vesentlig tilsidesatt. Om det er ønskelig å øke utbyggingsmulighetene for eiendommene i område bør dette skje ved revidering av dagens plan, både for å sørge for en helhetlig utbygging og likebehandling av eiendommene. SIDE: 3

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 62/16 Arkivsaknr.: 16/2047-5 Løpenr.: 3542/16 Arkivnr.: GNR 15171 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/62 GNR 151 BNR 1 TOMT C12 - DISPENSASJON FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19 og innvilger dispensasjon fra reguleringsplanen for Ruglandseter pkt. 4.3, og gir tillatelse til oppføring av hytte med oppstue og hovedtakhøyde på 5,67meter. Etter en samlet vurdering er hensynet bak bestemmelsen i planen ikke vesentlig tilsidesatt og ulempene ved å gi dispensasjon ikke større enn fordelene. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Reguleringsbestemmelser 3. Situasjonskart 1:50000 4. Situasjonsplan 1:1000 5. Reguleringsplankart 6. Tegninger 7. 3-D illustrasjon Saksutredning Konklusjon: Etter en samlet vurdering anser administrasjonen at økt mønelinje for hovedtak ikke setter planens intensjon tilside. Tiltaket påvirker ikke øvrig område på en negativ måte, innehar de estetiske kvaliteter som kreves i området og dispensasjonen anbefales. Bakgrunn: 6/5-16 mottar kommunen søknad om tiltak med dispensasjon. Grunnet overskridelser i fyllings- og skjæringsforholdet revideres hytteplassering. 11/5-16 søkes det om opparbeidelse av tomt og vei med påfølgende tillatelse 26/5-16. 25/5-16 mottar kommunen revidert søknad. SIDE: 1

Sak 62/16 Eiendommen er del av reguleringsplanen for Ruglandseter, ID 2010005, vedtatt 22/3-2012. Planen detaljregulerer enkelte tomter, slik at utnyttelsesgraden ikke er identisk for hele feltet. På gjeldende tomt er det tillatt oppført hytte inntil BYA 200m2. Oppstue er tillatt med høyde inntil 6,3m. Tillatt mønehøyde for hovedtakflate er maks 5,0 m. Tillatt fylling på tomt er maks. 1.5 meter, maks skjæring er fyllingshøyde + 20 %. Omsøkt hytte er på 185m 2 BYA, oppstue på 6,18m og hovedmønelinje på 5,67m, som det søkes dispensasjon for. Vurdering: Tomt C12 er svært bratt. Hytta er plassert lavt i terrenget. Bygningskroppen vil ikke hindre utsikt fra bakenforliggende hytter. Takhøyden vil ikke føre til siluettvirkning fra vest. Høydevirkningen av oppstua blir redusert og takflatene mellom tverrskipet og hovedtakflata harmonerer. På tilsvarende bratte tomter der oppstue ikke er tillatt er maksimal mønelinje satt til 5,5 m. Tillatt mønehøyde på oppstue er 6,3m i henhold til plan, omsøkt oppstue er 12cm lavere enn maks grensen. Det er kun ei ubebygd tomt til der oppføring av hytte med oppstue er tillatt. (C16) Presedensvirkning vurderes som lav. Det foreligger ingen nabomerknader. Administrasjonen anser at ønsket høyde på hovedtakflata ikke har negativ innvirkning på tomta og omkringliggende eiendommer. Plassering av bygningen og tomtens beskaffenhet fører til at dette ikke skaper ulemper med tanke på utsikt eller siluettvirkning. Etter en samlet vurdering finner teknisk sektor at dispensasjonen kan innvilges iht. plan- og bygningslovens kap. 19. SIDE: 2

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 63/16 Arkivsaknr.: 16/2136-3 Løpenr.: 3649/16 Arkivnr.: GNR 36/56 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/63 GNR 36 BNR 56 DISPENSASJONSSØKNAD NYTT BYGG - BOLIGFORMÅL Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til kap. 12 og 19 i plan- og bygningsloven og innvilger dispensasjon fra plankravet og utnyttelse til næringsformål for eiendommen gbnr 36/56. Med dette innvilger utvalget etablering av to firemannsboliger iht. søknad og i tråd med intensjonen i kommuneplanens nye samfunnsdel. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Bestemmelser 3. Plankart 4. Situasjonsplan 1:1000 5. Tegninger Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen vurderer at gjeldende planbestemmelser er utdaterte og ikke i tråd med dagens vedtatte samfunnsdel i kommuneplanen. Det foreligger utkast til ny kommunedelplan for Prestfoss der gjeldende eiendom er planlagt avsatt til boligformål, ettersom det er særs viktig med boligutvikling i sentrumsområdene i kommunen. Arbeidet med slik delplan vil igangsettes etter at ny kommuneplan er vedtatt. Søknaden anbefales. Bakgrunn: Den aktuelle eiendommen var søkt utviklet med leiligheter allerede i 2014. Det ble gitt dispensasjon og byggetillatelse, men dette ble påklaget og fylkesmannen ga medhold i klagen og opphevet vedtaket. SIDE: 1

Sak 63/16 Samtidig ble prosjektet skrinlagt av utbygger ettersom det var for liten interesse for prosjektet i markedet. 24/5-2016 mottas komplett søknad om nytt prosjekt på eiendommen. Vurdering: Gjeldende reguleringsplan er datert 1986 og vurderes som utdatert og ikke i tråd med dagens samfunnsdel i kommuneplanen. Prosjektet er endret i forhold til tidligere merknader fra naboer og fylkesmann. Utbygging av tomta er i tråd med intensjonen om boligutvikling i sentrumsområdene i Sigdal. Tiltaket er for øvrig i henhold til kommuneplanens bestemmelser og innehar de estetiske kvaliteter som kreves i området. SIDE: 2

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 64/16 Arkivsaknr.: 16/2264-2 Løpenr.: 3725/16 Arkivnr.: GNR 73/2 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/64 GNR 73 BNR 2 HALVORSETH CAMPING SPIKERTELT Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger søknad om dispensasjon for størrelse og takform for spikertelt i tilknytning til campingvogn på Halvorseth Camping. Etter en samlet vurdering anses fordelene ved å gi dispensasjon som større enn ulempene og hensynet bak bestemmelsen som ikke vesentlig tilsidesatt. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Planbestemmelser 3. Situasjonskart 4. Uttalelse fra campingplasseier 5. Planlagt plassering 6. Byggetegning spikertelt 7. Bilde av vognkort Saksutredning Konklusjon: Kommuneplanen er under revidering. Utforming og størrelse på tiltaket og vogn er ikke uvanlig for dagens utnyttelse på campingplasser. Administrasjonen konkluderer med at tiltaket ikke strider vesentlig mot planens intensjon og anser at fordelen ved å gi muligheter for økt utnyttelse og dermed bruk av campingplasser er klart større enn ulempene tiltaket medfører. Teknisk sektor anbefaler derfor å godkjenne søknaden. Bestemmelsene i dagens plan bør gjennomgås før ny kommuneplan vedtas. SIDE: 1

Sak 64/16 Bakgrunn: Retningslinjene for kommunens campingplasser er regulert i kommuneplanens avsnitt 7.0. dette for å unngå unødvendig mange søknader i forbindelse med oppføring av såkalte spikertelt. Kommuneplanens bestemmelser er under revidering i forbindelse med det pågående planarbeidet. Omsøkte tiltak strider mot disse retningslinjene, og det utløser derfor krav om dispensasjon. Slik søknad er mottatt 1/6-2016. Vurdering: Administrasjonen anser at det for campingnæringa og kommunen for øvrig er fordelaktig å legge til rette for økt fleksibilitet og tilpasning av vogner og tiltak samt campingplassens utnyttelsesmuligheter. Plasseier er positiv til tiltaket. Det er vesentlig at plasseier kan godkjenne, administrere og sørge for ønsket utforming på sin eiendom iht. gitte overordnete rammer. Det er gitt tillatelse til tilsvarende søknader tidligere. SIDE: 2

SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 65/16 Arkivsaknr.: 16/1020-2 Løpenr.: 3265/16 Arkivnr.: GNR 130/1 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 16.06.2016 ND-16/65 GNR 130 BNR 1 - REGULERINGSPLAN - KOPSENG STEINBRUDD Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven 12-3, 12-10 og 12-11 og legger reguleringsplan for Kopseng steinbrudd gnr 130 bnr 1 med planid 2015003 ut til offentlig ettersyn. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart 1:50.000 Forslag til bestemmelser datert 03.05.2016 Forslag til reguleringskart datert 08.03.2016 Planbeskrivelse datert 03.05.2016 Saksutredning Konklusjon: Forslag til reguleringsplan for Kopseng steinbrudd legges ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn: Grunneier er Kristen Kopseng. Planforslaget fremmes av Kaugerud Transport AS. Formålet med revideringen av reguleringsplanen er å legge til rette for en mindre utvidelse av uttaksområdet og for bærekraftig og sikker drift samt en forsvarlig og estetisk god avslutning av steinbruddet. Utvidelsen omfatter ca. 21 dekar. Det er kunngjort oppstart og forslagstiller har mottatt innspill til planen. Disse er kommentert i planbeskrivelsen. SIDE: 1