Å være en leselærer i engelsk førlesingsstrategier ved lesing av fagtekster Karin Dahlberg Pettersen FYR samling Oslo 21. mars 2012
En grunnleggende ferdighet Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer å forstå/lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster, og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet i engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt LK06 Læreplan i engelsk
PISA Norske elever er overraskende sterke når: tekstene appellerer til dem Norske elever er overraskende svake når: teksten er "voksen" eller "kjedelig«tekstene handler om ungdom tekstene er skrevet for ungdom de må vise generell forståelse og mene noe det kreves nøyaktighet, lesing av detaljer en kommer til slutten av oppgaveheftet de må svare med egne ord. (Lie, S. & Roe, A. 2003)
Kjennetegn på gode og svake lesere Før lesingen: Gode og selvstendige lesere Svake og uselvstendige lesere Aktiverer tidligere kunnskap Forstår hva målet og hensikten Velger passende strategier er Begynner å lese uten å forbedre seg Leser uten å vite hvorfor Leser uten å vurdere hvordan teksten skal gripes an Kilde: Astrid Roe, Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. 2008. Universitetsforlaget
Under lesingen: Gode og selvstendige lesere Er fokuserte og oppmerksomme Kommer med antakelser og forslag Bruker oppklarende strategier når de ikke forstår Bruker sammenhengen i teksten for å forstå nye ord og uttrykk Bruker tekstens struktur for å forstå bedre Organiserer og sammenholder ny informasjon med tidligere informasjon Overvåker egen forståelse Er bevisst på når de forstår Er bevisst på hva de har forstått Svake og uselvstendige lesere Blir lett distrahert Leser for å bli ferdige med det Registrerer ikke når de eventuelt ikke har forstått Registrerer ikke hvilke ord og begreper som er viktige Forstår ikke hvordan teksten er strukturert Legger til ny informasjon i stedet for å sammenholde den med tidligere informasjon Er ikke klar over at de ikke forstår Kilde: Astrid Roe, Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. 2008. Universitetsforlaget
Etter lesingen: Gode og selvstendige lesere Svake og uselvstendige lesere Reflekterer over det de har lest Oppfatter suksess som et resultat av innsats Oppsummerer det viktigste Leter fram tilleggsinformasjon fra andre kilder Slutter å tenke over innholdet i teksten når de har lest ferdig Oppfatter suksess som et resultat av flaks Kilde: Astrid Roe, Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. 2008. Universitetsforlaget
Aktivisere elevenes forkunnskaper Den viktigste enkeltfaktoren for forståelse Styrker evnen til å gjøre inferenser og trekke slutninger. Inne i teksten Ut i verden Viktig for Hva en forstår Hvordan en organiserer kunnskapen Hva en husker (Samuelstuen og Bråten, 2005)
Språklig bundne forkunnskaper kunnskaper om målspråket kunnskaper om andre språk, for eksempel morsmålet kunnskaper om deler av ord kunnskaper om orddanning kunnskaper om hvordan setninger er bygd opp Tornberg, Ulrika. Språkdidaktikk. 2000
Språklig ubundne forkunnskaper kunnskaper om emnet kunnskaper om sjangeren forståelse av sammenhengen kunnskaper om logiske sammenhenger å kunne tolke sifre og bilder Elevene må lære å bruke forkunnskapene strategisk. Tornberg, Ulrika. Språkdidaktikk. 2000
Lesestrategier Hva mener vi med en strategi? Den handlingen vi utfører og/eller den teknikken vi bruker for å lære mest mulig Hva mener vi med strategikompetanse? Evnen vi har til å velge eller sette inn den passende strategien for den (lese)situasjonen vi befinner oss i (oppslag i telefonkatalogen, tv-program, følge en oppskrift, vurdere en artikkel som verdt å lese, etc) Det spiller ikke så stor rolle hva vi kaller det, det viktigste er å sette elevenes leseforståelse på dagsordenen og legge til rette for at de får god og tydelig opplæring og veiledning i ulike måter å fremme leseforståelsen på. (Roe) Leaver, Ehrman & Shektman. Achieving Success in Second Language Acquisition
Strategi: Skape forventninger til teksten - 1 Mål: Aktivisere elevenes forkunnskaper. Elevene skal ta stilling til ulike påstander. Alle påstandene bør ha en tematisk tilknytning til teksten elevene skal lese etterpå. Elevene VISER sin holdning/mening: Lærer klargjør fire plakater med henholdsvis påskriften AGREE STRONGLY AGREE DISAGREE STRONGLY DISAGREE, og henger opp en plakat i hvert av rommets fire hjørner. Etter hvert som lærer leser opp påstandene, skal elevene stille seg ved den plakaten som best stemmer overens med egen overbevisning. Elevene vil slik bevege seg rundt i rommet avhengig av hva de mener. Det er ikke meningen at elevene skal argumentere for standpunktene sine, de skal kun ta stilling til hvorvidt de er enige/uenige. LESEOPPDRAGET: Arbeide med en tekst der tematikken kan spenne fra globale til nasjonale eller lokale spørsmål (miljø, kollektivtransport, vold, yrkesvalg, fordeling av goder, sport m. m). Førlesningsaktiviteten gir elevene en forsmak på innholdet i teksten samtidig som den skaper engasjement rundt tema(er) i selve teksten. Noen nye ord/begreper kan introduseres i førlesingsaktiviteten.
Strategi: Skape forventninger til teksten - 2 Eksempel: Child development Kompetansemålene: lese og skrive fagtekster med tilknytning til eget utdanningsprogram velge og bruke egnede skrive- og talestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger Læringsmålene (operasjonaliserte kompetansemål elevene skal vite hva de skal kunne): Kunne lese og forstå en skjematisk oversikt over barns utvikling Kunne gi eksempler på hva de enkelte delelementene i oversiktsskjemaet betyr Kunne lage en anbefaling om bruk av leker ut fra valgt aldersgruppe
Aktivisere elevenes forkunnskaper og møte noen begreper fra teksten de skal arbeide med Førlesingsaktivitet 1: Elevene arbeider individuelt med å fylle ut skjemaet Anticipation Work, sheet 1. Her finner elevene 15 setninger som uttrykker 15 forskjellige utviklingsstadier. De skal plassere rett nr. på rett år. Førlesingsaktivitet 2: Elevene arbeider i grupper på 3 eller 4. De skal reflektere rundt betydningen av PILES og kommentere hva de tror dette betyr. Se Twocolumn Notes, sheet 2. LESEOPPDRAGET: Klassen deles i 4 grupper som får hver sin årsklasse å arbeide med. De skal lese med utgangspunkt i at de skal anbefale tre forskjellige typer leker/aktiviteter til sin aldersgruppe. De skal også kunne begrunne, med utgangspunkt i utviklingsskjemaet, sitt valg av lek/aktivitet. Hensikten med oppgaven, er å målrette lesingen slik at de leser matrisen med en bestemt hensikt.
Strategi: Skape forventninger til teksten - 3 Kritisk tenkning: Mysterium (går delvis over i leseoppgave) Metoden: Et spørsmål stilles det er ikke noe rett eller galt svar, men elevene skal resonnere seg frem til et svar basert på ulike påstander som de må tolke, vurdere for så å komme frem til en felles konklusjon i gruppen Elevene arbeider sammen i grupper på tre til fire Elevene leser påstandene, vurderer hva som er relevant informasjon Alle svar er gyldige såfremt man kan legge frem «bevis» i påstandene Gruppene må diskutere seg frem til enighet og kunne rettferdiggjøre svaret sitt Gruppene deler løsningen sin med resten av klassen og på den måten får man ta del i andres syn og måter å arbeide på
Mysterier gir elevene en grunn for å lese Elevene oppmuntres til å vurdere hva som er relevant informasjon Elevene gis en kontekst der de kan uttrykke hvordan de tenker Elevene må lytte til hverandre De gir læreren innsikt i hva og hvordan elevene tenker Elevene bruker og utvikler viktige ferdigheter: Sortere relevant informasjon Tolke informasjon Relatere informasjon i en opplysning til en annen Forme hypoteser Forklare og begrunne Kontrollere og justere Ta avgjørelser Vurdere
Eksempeloppgave: Is Paul going to start smoking? (handout) Engasjere elevene i ny læring, utnytte elevenes erfaringer, gi dem utfordrende oppgaver for å skape nysgjerrighet og engasjement. Forberede elevene på leseoppdraget, både språklig og mentalt Utsette dem for vokabular og setningsstrukturer Øve kritisk og logisk tenking; basere en konklusjon på bevis fra gitte påstander Hvordan kan denne aktiviteten bli brukt som en før-lesingsaktivitet? Hvordan kan den bli brukt som en etter-lesingsaktivitet?
Strategi: Skape forventninger til teksten 4 Samarbeidslæring Eksempeltekst: The Young Ones (handout) Førlesingsaktivitet: Felles aktivitet i klassen: Elevene studerer tittel, ingress, ser på bildene og bildetekstene (leseteksten er ikke tilgjengelig for dem på dette tidspunkt). Kort diskusjon av hovedtema. LESEOPPDRAGET: Elevene deles i grupper på 4 og hver gruppe får en del av teksten som de leser individuelt. Elevene gjør notater mens de leser. De diskuterer notatene sine i gruppen. De går deretter sammen i nye grupper, med en fra gruppe A, B, C og D og forteller de andre på gruppen hva de leste. Aktiviteter etter lesing: Påstander om personene diskutere hvem de passer på. Refleksjon rundt tema, m.m.
Strategi: Skape forventninger til teksten 5 Møte med vokabular, forutsi handling, skape forventning Eksempeltekst: Great ways to well-being (handout) Møte vokabular fra teksten her Phrasal verbs som omhandler helse (Individuelt og pararbeid) I grupper på 4 studerer bilder, overskrift og ingress. Elevene lager en liste over det de tror teksten kommer til å handle om. LESEOPPDRAGET: Deltakerne i gruppen nummeres A-D og leser hver sin del av teksten A-D og svarer individuelt på: 1)om forutsigelsene stemte 2) vurdere fakta som refererer til forskning 3) vurdere om det oppgis fakta som støtter forskningen (kritisk lesing/tenkning) Svarene diskuteres i gruppen + drøfting av andre spørsmål
Strategi: Skape forventninger til teksten - 6 Forutsi/gjette innholdet i teksten Se på «the topic sentence» Tekster er organisert i avsnitt. De fleste avsnittene har en nøkkelsetning som summerer opp innholdet i avsnittet the topic sentence - vanligvis den første setningen i avsnittet. Hvis man leser kun nøkkelsetningene, kan man ofte forutsi hva teksten vil handle om Eksempeltekst: Run your way to health (hand out) Alle topic sentences er tatt ut av teksten elevene ser kun disse pluss tittel og bilde. I tillegg leser elevene gjennom en rekke spørsmål før de leser selve tekstene: Which of these subjects are discussed in the article? (saker som ikke kommer frem gjennom the topic sentences). LESEOPPDRAGET: Lese teksten for mer spesifikke opplysninger
Ved å gi elevene tydelige og varierte leseoppdrag, der man underviser eksplisitt i ulike lesestrategier, utstyres elevene med et rikholdig repertoar av strategier som de kan benytte seg av i møtet med ulike typer tekster. Dette gjelder alle fasene i leseprosessen, både før-, under og etter. Se her for flere opplegg om faglig lesing på yrkesfag: http:///nor/fremmedspraksenteret/laringsres surser/leseveiledning-i-engelsk/lesson-plans/vocational-english