Aurskog-Høland kommune TID: 11.05.2015 kl. 11:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no eventuelt tlf 930 22 112 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 08:15 Kl 10:00 før valgstyret og formannskapsmøtet som starter kl 11:00 - Orientering fra KoRus om ungdomsundersøkelsen som er gjennomført i Aurskog-Høland Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 92/15 REFERATER FORMANNSKAPET 11.05.2015 Formannskapet: 93/15 HØRING - NYE ENERGIKRAV TIL BYGG 94/15 FRITAK FRA VERV SOM MEDDOMMER - SUPLERINGSVALG AV MEDDOMMER TIL NEDRE ROMERIKE TINGRETT FOR PERIODEN 1.1.2013-31.12.2016 95/15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET 11.05.2015 96/15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET 11.05.2015 97/15 EVENTUELT FORMANNSKAPET 11.05.2015 Plansaker: 98/15 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR NORDJORDET - FELT B 5-2 1.GANGS BEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN
99/15 SØKKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR ETABLERING AV TO LEILIGHETER PÅ EIENDOMMEN 152/8, SETSKOG Bjørkelangen, 29.04.2015 Jan A. Mærli ordfører
SAK NR.: 92/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5961/15 Møtedato: 11.05.2015 Arkivsaksnr.: 15/1321 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Formannskapet 11.05.2015 92/15 REFERATER FORMANNSKAPET 11.05.2015 Vedlegg: 1. Høringsliste Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.
SAK NR.: 93/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5609/15 Møtedato: 11.05.2015 Arkivsaksnr.: 15/539 Saksbeh.: Ole-Christian Østreng Arkivnøkkel.: S00 &13 Formannskapet 11.05.2015 93/15 HØRING - NYE ENERGIKRAV TIL BYGG Vedlegg: 1. Høringsbrev med høringsforslag, fra Direktoratet for byggkvalitet datert 16.02.2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Innst. S. 390, 2011-2012 (Klimaforliket) - Energi- og klimaplan for Aurskog-Høland kommune Saksopplysninger: Byggesektoren står for om lag 40 % av energibruken i Norge. I klimaforliket i Stortinget ble det besluttet at energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. I Sundvolden-erklæringen fastslår Regjeringen at de vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket. En hovedhensikt med forslaget er å redusere bruken av energi til drift av bygg. Forslaget til nye energikrav på passivhusnivå gir en betydelig energieffektivisering for nye bygg, og vil innebære en skjerping tilsvarende eksempelvis 26 % for boliger og 38 % for kontorbygg. Kravene gjelder i hovedsak nye bygg og hovedombygginger, som utgjør ca. 1-2 % av bygningsmassen årlig. Når kravene får full effekt for nye bygg og hovedombygginger (fra 2020), anslås det en samlet energieffektivitet på om lag 1-1,2 TWh per år. En annen hensikt med endringen av energikravene, er å gjøre regelverket enklere og mer effektivt fordi flere brukere (både byggenæringen og kommuner) i dag har gitt uttrykk for at dagens energikrav er komplisert. Forslaget til endrede energikrav til bygg er i korte trekk og punktvis: 1. Dagens innretnnig av kravene foreslås i hovedsak videreført, der rammekrav blir hovedinnretning og netto energibehov videreføres som beregningspunkt 2. Kravet til energiforsyning foreslås endret og forenklet, der reguleringen av fossil energi skjerpes, mens reguleringen av direktevirkende elektrisitet foreslås avviklet (dvs. økt frihet til å velge elektrisitet til oppvarming)
3. Nytt krav til energiforsyning består i at bygg over 1000 m 2 BRA må ha fleksible varmeløsninger, mens småhus må bygges med skorstein 4. Forenklinger for fritidsboliger og mindre bygg, der grensen for unntak fra energikravene heves fra 50 m 2 til 70 m 2 5. Det er ingen forslag for tilrettelegging av nye løsninger, eksempelvis solenergi 6. Energikravene får ny «drakt», dvs. ny struktur og klarere språk for å gjøre regelverket tydeligere og lettere å forstå og praktisere Relevante bestemmelser: - Gjeldende byggteknisk forskrift (TEK 10) Vurderinger: Aurskog-Høland kommune har selv vedtatt en offensiv klima- og energipolitikk gjennom energi- og klimaplanen. Kort sagt har denne planen til hensikt å motivere til og gjennomføre tiltak som fører til mindre klimagassutslipp, det være seg direkte og lokalt men også indirekte andre steder i landet og verden. Aurskog-Høland kommune er en jord- og skogbrukskommune, og har god solinnstråling og relativt sett gode vindforhold. Ergo, energiressursene fra naturens side er bioenergi i ulike former og sol- og vindenergi. Dette gjenspeiler seg i energi- og klimaplanen, og i vårt daglige arbeid for å redusere klimagassutslippene. Når Aurskog-Høland kommune har gjort sine vurderinger, har vi støttet oss på de signaler som eksempelvis Nobio og Norsk solenergiforening har gitt. Reduksjon i klimagassutslipp er i første rekke fokus for Aurskog-Høland kommune når vi vurderer forslaget til endrede energikrav til bygg. Energibehov og energiforbruk i byggene er viktig, men ikke det viktigste. Energi har mange former, og det er mange måter å bruke energien fleksibelt på. Riktig energibruk trenger nødvendigvis ikke føre til redusert energiforbruk, men alltid føre til mindre klimagassutslipp. Aurskog-Høland kommune ønsker også å understreke at vi vil at den til en hver tid gjeldende TEK skal legge til rette for, i tillegg til reduserte klimagassutslipp og miljøvennlig bygging, innovasjon og behov i framtida. Noen av de forslagene til endringer som foreligger i høringsforslaget er som å «gå et par skritt tilbake i tid». Det beste eksemplet på det er at dersom høringsforslaget trer i kraft vil det være tillatt at alle boliger og bygg under 1000 m 2 varmes opp kun med direktevirkende elektrisitet til panelovner, gjennomstrømningsovner og gulvkabler. I tillegg vil forslaget gjøre det tillatt å installere en elkjel i et vannbårent system. Det er først og fremst forslaget om å avvikle reguleringen av direktevirkende elektrisitet til oppvarming Aurskog-Høland kommune ønsker å understreke at vi er imot. Elektrisitet er en form for høyverdig energi, som er etterspurt i dag og antagelig vil bli mer etterspurt i framtida i tråd med samfunnsutviklingen. Høyverdig energi som elektrisitet må brukes til belysning, elektriske artikler og utstyr som datamaskiner, tv, vaskemaskiner, elbil, mm., og ikke til oppvarming hvor vi har gode alternativer som eksempelvis bioenergi og solenergi. Det er viktig å bruke elektrisitet på en riktig måte. Bruk av (økt bruk av) elektrisitet til oppvarming fører med stor sannsynlighet til behov for økt import av elektrisitet i deler av året. Så lenge det ikke er noen formelle og overordna krav om hva slags elektrisitet som skal importeres, risikerer vi at den importerte strømmen stammer fra forurensende kullkraft og vil medføre 5
økte klimagassutslipp. Med bakgrunn i dette må ikke reguleringen av bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming avvikles. Reguleringen knytta til elektrisitet til oppvarming burde egentlig heller vært strammet inn. Et annet poeng ift. at det ikke er fornuftig å legge til rette for mer bruk av elektrisitet, og heller bruke elektrisiteten på en mer fornuftig måte (dvs. ikke til oppvarming) er at mer bruk av elektrisitet til oppvarming vil føre til høyere belasting på el-nettet i kalde perioder. El-netter har allerede i dag kapasitetsutfordringer, og enda høyere belastning i kalde perioder vil medføre høye nettkostnader og sårbare varmeanlegg. Å sette grensen for å kreve at energifleksible varmeløsninger helt opp til 1000 m 2 BRA er ikke en god endring. Det er positivt at det kreves energifleksible varmeløsninger, men Aurskog- Høland kommune mener at kravet må gjelde allerede for bygninger på 500 m 2 (slik som i TEK 10). En hensikt med nytt energikrav var å gjøre regelverket lettere forståelig. Det bør derfor defineres tydelig hva som menes med energifleksible varmeløsninger, slik at de som skal forholde seg til ny byggteknisk forskrift forstår hva som gjelder. Videre er det betydelig gevinster å hente i reduserte klimagassutslipp ved å legge til rette for flere, og til nå, nye fornybare energiløsninger som for eksempel sol- og vindenergi. Krav om og retningslinjer for hvordan eksempelvis sol- og vindenergi brukes ved bygging av nye bygg og ved større ombygginger, må derfor innarbeides i de nye energikravene til bygg. Vi ønsker å nevne at vi syns det er fornuftig at det fastsettes krav om at småhus skal ha skorstein. Til slutt ønsker Aurskog-Høland kommune å understreke viktigheten av også å vurdere og bruke miljøriktige materialer, i tillegg til miljøriktig energibruk. Det er energi og materialer, samt transport, som hovedsakelig står for klimagassutslippene ved bygging. Bygg som er bygget med mye tre eller bygget kun i tre (eksempelvis massivtre), har et bedre klimagassregnskap enn tilsvarende bygg som eksempelvis er bygget i stål og betong. Nye byggtekniske forskrifter, hvis hensikt er å bidra til at bygg skal bli mer miljøvennlige bygg, burde absolutt inneholde retningslinjer og krav om hvordan man kan vurdere og velge miljøriktige materialer til både bygningskropp og øvrig. Konklusjon: Aurskog-Høland kommune avgir høringssvar i samsvar med hva som kommer fram under Vurderinger ovenfor. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune avgir høringssvar i samsvar med hva som kommer fram under Vurderinger ovenfor. 6
SAK NR.: 94/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6184/15 Møtedato: 11.05.2015 Arkivsaksnr.: 15/1193 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Formannskapet 11.05.2015 94/15 FRITAK FRA VERV SOM MEDDOMMER - SUPPLERINGSVALG AV MEDDOMMER TIL NEDRE ROMERIKE TINGRETT FOR PERIODEN 1.1.2013-31.12.2016 Vedlegg: 1. Brev av 18.3.2015 fra Nedre Romerike tingrett. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): E-post av 15.1.2015 fra Hege Rebbeng Friksdatter til Nedre Romerike tingrett, søknad om fritak fra vervet som meddommer. Saksopplysninger: Hege Rebbeng Friksdatter er valgt av Aurskog-Høland kommune som medlem av meddommerutvalget for Nedre Romerike tingrett. Hun har i e-post av 15.1.2015 til Nedre Romerike tingrett bedt om «permanent fritak» fra vervet pga. sin arbeidssituasjon. Etter domstollovens 74 kan et medlem av meddommerutvalget kreve seg slettet fra utvalget. Retten kan bare frita en meddommer for hver enkelt sak vedkommende trekkes ut i. For «permanent fritak» er det kommunen som må ta standpunkt til dette, og eventuelt innvilge fritak. Tingretten har derfor oversendt søknaden til Aurskog-Høland kommune og ber om at kommunen tar standpunkt til søknaden, og at det velges ny meddommer i Hege Rebbeng Friksdatter sted hvis kommunen velger å innvilge søknaden. Valg av nytt medlem vil gjelde for perioden 1.1.2013 31.12.2016. Det skal velges en kvinne. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden om permanent fritak innvilges, og at det velges ny meddommer i Hege Rebbeng Friksdatter sted for perioden 1.1.2013 31.12.2016. Rådmannens innstilling:. 1. Hege Rebbeng Friksdatter fritas som medlem av meddommerutvalget i Nedre Romerike tingrett for resten av perioden 1.1.2013 31.12.2016.
2. Som nytt medlem av meddommerutvalget i Nedre Romerike tingrett for resten av perioden 1.1.2013 31.12.2016, velges.. 8
SAK NR.: 95/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5962/15 Møtedato: 11.05.2015 Arkivsaksnr.: 15/1322 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Formannskapet 11.05.2015 95/15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET 11.05.2015
SAK NR.: 96/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5963/15 Møtedato: 11.05.2015 Arkivsaksnr.: 15/1323 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Formannskapet 11.05.2015 96/15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET 11.05.2015
SAK NR.: 97/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5964/15 Møtedato: 11.05.2015 Arkivsaksnr.: 15/1324 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Formannskapet 11.05.2015 97/15 EVENTUELT FORMANNSKAPET 11.05.2015
SAK NR.: 98/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5849/15 Møtedato: 11.05.2015 Arkivsaksnr.: 15/697 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 22120150002 Formannskapet 11.05.2015 98/15 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR NORDJORDET - FELT B 5-2 1.GANGS BEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: 1. Planbeskrivelse 2. Forslag til detaljreguleringsplan for Nordjordet B5-2, datert 09.04.15 3. Forslag til detaljplanbestemmelser for Nordjordet B5-2, datert 07.04.15 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplanen for Nordjordet. Saksopplysninger: Reguleringsplanen for Nordjordet stiller krav om godkjente detaljplaner for delfelt som forutsetning for utbygging. Block Watne fremmer nå slik detaljplan for delfelt B5-2. Igangsetting av planarbeid har blitt varslet på vanlig måte. Det foreligger tilbakemeldinger fra Ruter AS, Statens vegvesen, fylkesmannen og fylkeskommunen. Innspillene er gjennomgått av forslagsstiller i planbeskrivelsen. Planforslaget fremmes for 1.gangs behandling og offentlig ettersyn. Planområdet størrelse er på omlag 13 daa. Innenfor planområdet er det funnet plass for 51 boenheter. Det legges opp til et differensiert tilbud av boliger, med både 2 roms, 3 roms og 4 roms leiligheter samt eneboliger i kjede. Det er avsatt 3 lekeplasser. Området består av delområder som kan bygges ut uavhengig av hverandre. Hele området planlegges bygd ut over 2-2,5 år. For nærmere om innholdet i planforslaget vises det til planbeskrivelsen. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven
Vurderinger: Det legges opp til et felt med et romslig og åpent preg, med forholdsvis høy utnyttelse. Boligene er vestvendte. Det gir gode lys- og solforhold. Kravene til utearealer, barns lek, parkering m.v. er ivaretatt på en god måte. Forslaget til detaljplan for delfelt B 5-2 er et gjennomarbeidet planforslag. Det er utarbeidet i samsvar med den overordnete reguleringsplanen for hele Nordjordet. Økonomiske vurderinger: Utbyggingen må forholde seg til utbyggingsavtalen som i sin tid ble inngått for hele Nordjordet. Alternativer og konsekvenser: Planforslaget kan godkjennes eller ikke godkjennes utlagt til offentlig ettersyn. Konklusjon: Planforslaget anbefales utlagt til offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til detaljreguleringsplan for felt B 5-2, Nordjordet, datert 09.04.15, med bestemmelser datert 07.04.15, utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-11. 13
SAK NR.: 99/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6167/15 Møtedato: 11.05.2015 Arkivsaksnr.: 15/546 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 152/8 Formannskapet 11.05.2015 99/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR ETABLERING AV TO LEILIGHETER PÅ 152/8, SETSKOG Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert 12.02.15 2. Oversiktskart 3. Detaljkart 4. Situasjonskart 5. Uttalelse fra Statens vegvesen datert 24.03.15 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 20.03.15 Akershus fylkeskommune datert 26.03.15 Saksopplysninger: Ved Åserudkrysset på Setskog befinner det seg et verkstedbygg hvor det tidligere har vært leilighet i 2.etasje. Det søkes nå om etablering av 2 leiligheter i 2.etasje. Det søkes om følgende dispensasjoner fra kommuneplanens arealdel. Fradeling skal kun skje i en avstand på 50 meter fra fylkesvei. Bygget ligger i en avstand på ca.15 meter fra fylkesveien. Ved avkjøring direkte til fylkesvei skal avkjørselen være i samsvar med rammeplan for avkjørsler. Rammeplan for avkjørsler angir streng holdning til avkjørsler fra fylkesvei 21. Tillatelse til utvidet bruk av boligavkjørsel til boligformål bør begrenses. Det bør være et visst antall brukere av avkjørselen fra før. Verkstedet har felles avkjørsel med en boligeiendom. Ved flere enn 7 boligeiendommer med innbyrdes avstand mindre enn 100 meter er fradeling ikke tillatt. Statens vegvesen skriver bl.a.: «Statens vegvesen vil med bakgrunn i rikspolitiske retningslinjer for bolig, areal- og transportplanlegging, trafikksikkerhet og fremkommelighet for gående og syklende trafikanter fraråde at det blir gitt dispensasjon i denne saken.»
Naboer er varslet. Alle har samtykket i tiltaket. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 19-2: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Vurderinger: Vegvesenet har påpekt ulempene i forhold til rikspolitiske retningslinjer. De samfunnsmessige fordelene er etablering av to utleieleiligheter på Setskog, hvor det pr. dag dato ikke er ledige utleieleiligheter. Bygget ligger innenfor det som er den etablerte byggesonen på Setskog. Søker ønsker en optimal utnytting av bygget som opprinnelig, med næringsvirksomhet i første etasje og boliger i 2.etasje. Det gir økonomisk grunnlag for en velstelt og godt vedlikeholdt eiendom. Trafikkmengden på stedet er begrenset til 600 kjøretøy i døgnet og fartsgrensen er 60 km/t. Vår vurdering er at bygda og eksisterende bygning er best tjent med at søknaden om dispensasjon innvilges, og at de samlede fordelene er klart større enn ulempene. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner søknaden datert 12.02.15 om dispensasjon fra kommuneplanens arealplanbestemmelser punkt 3.2, vilkårene d), f) og g), for etablering av to leiligheter i 2.etasje i eksisterende bygg på gnr.152, bnr.8. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker. 15