Løk- og gulrotkonferansen I Peterborough 18. og 19. november. Løk 18. november referat av Gerd Guren, fagkoordinator i grønnsaker Indentifikasjon og kontroll av bakteriesjukdommer v/beata Kowalska, Researh institute for vegetable crops, Skierniewice, Poland I Polen er bakteriesjukdommer i løk et alvorlig problem fordi dette forårsaker store økonomiske tap. Grunnene til at bakteriesjukdommene opptrer er flere: Værforhold (voldsomt regn og hagl før høsting, høy fuktighet, høy temperatur i den vegetative perioden) Dårlige sanitære forhold under dyrking, høsting, lagring Rask spredning av sjukdommen Utveksling av frø, setteløk og løk mellom land. Feilaktig lagring Kowalska la også vekt på at det ofte er vanskelig å identifisere sjukdommene hvis råten er kommet for langt, og det er generelt vanskelig å identifisere bakteriene som forårsaker sjukdommene. Følgende bakterier fører til de viktigste sjukdommene: Sjukdom Symptom Forårsakende bakterie Slippery Skin Råten utvikler seg fra toppen av Burkholderia gladioli pv allicola infiserte skall og nedover Sour Skin Lys brun råte i enkelte indre skjell Burkholderia cepacia Soft Rot Dickeya chrysanthemi (syn:erwinia chrysanthemi) Pectobactererium carotovorum ssp carotovorum Pseudomonas marginalis pv marginalis Serratia ssp Pseudomonas aeruginosa Enterobacter cloacae Center Rot Pantoea ananatis Xanthomonas Xanthomonas axonopodis pv alli Leaf Blight Leaf Streak and bulb rot Bladflekker (avlange eller stripete, bladet kan helt kollapse, råte i løken. Pseudomonas viridiflava Å bestemme hvilken bakterie som forårsaker sjukdommene er spesielt viktig. Isolering av patogene bakterier kan utføres på følgende måte: utgangspunkt i symptomene på råten i løk, isolere bakteriene fra råten på mikrobiologisk medier, rendyrke bakteriekulturen, utføre patogene tester på løk. Det er spesielt viktig å ha en ren bakteriekultur før diagnosearbeidet starter. Deretter kan den patogene bakterien bestemmes ved biokjemiske metoder og fenotypiske karakteristikker av bakterien på mikrobiologisk medier, seriologiske og molekylære metoder (PCR, sekvensanalyse) eller kommersielle automatiske teknikker som API (passer når man skal bestemme mange bakterier isolert fra plantemateriale).
I Polen kontrollerte man i dag bakterieråte i løk i praksis ved behandling med Grevit 200SL og Biosept 33 SL (ekstrakt av grape-frukt) disse produkter var også mulig å bruke i økologisk dyrking. Det ble anbefalt å behandle med disse produktene 1-2 ganger hver 7. dag, spesielt etter mekanisk såring av løkplantene. Midlene ga best effekt brukt før legden inntraff. Det var tidligere også mulig å bruke kopper. Kowalska framla et arbeid hun hadde utført med effekt av planteekstrakter og oppmalt plantemateriale på utvikling av bakterievekst på agar og bakteriesjukdommer i løk i laboratorieforsøk. Hun hadde undersøkt følgende: Sjukdom/bakterieårsak: Slippery Skin: Burkholderia gladioli pv allicola Sour Skin: Burkholderia cepacia Soft Rot: Pectobactenum carotovorum ssp carotovorum Plantemateriale : Malt frø av sennep (Brassica juncea) Malt frø av raps (Brassica napus) Vannekstrakt av rapsfrø Vannekstrakt fra øvre del av tomatplante Kommersielle produkt mot bakterieråte Funguran Easy 50 WP Biosept 33 SL 2-propenyl isothiocyanate (2-propenyl-ITC) Vannekstrakt av rapsfrø (både 20 og 30 %) ga reduksjon i bakterievekst i laboratoriet hos alle de undersøkte bakterieartene. Vannekstrakt av tomat (10 %) ga mest reduksjon i vekst hos bakterien B. cepacia. Mest reduksjon av de prøvde kombinasjoner hadde malt sennepsfrø på bakterievekst hos B. cepacia og B. gladioli. Ved undersøkelse av løk infisert med de ulike bakteriene hadde malt frø av sennep og flyktige forbindelser utviklet av sennepsfrø best reduserende virkning (av plantematerialene ) mot videre utvikling av bakteriesjukdommene forårsaket av B. cepacia, B. gladioli pv allicola og P. carotovorum ssp carotovorum. Totalt hadde den flyktige forbindelsen 2-propenyl-ITC best effekt. Malt frø av sennep og raps innblandet i jord reduserte vekst av bakterien Burkholderia cepacia i laboratorieforsøk. Konklusjon: Planter fra Brassica-slekta inneholder giftige stoffer for vekst av bakteriene av B. cepacia, B. gladioli pv allicola og P. carotovorum ssp carotovorum. Planter fra Brassica-slekta kan brukes i integrerte og økologiske dyrkingssystem for kontroll av bakterieråter i løk. Lagring v/ Dr. Leon Terry Head of Food Quality & Environment, Cranford University I England er det vanlig å tørke løk i 3-6 uker ved 28 o C på grunn av skallkvalitet (ønsker rel. mørk farge) og gråskimmel. På grunn av det store energiforbruket til tørking ved høy temperatur, ble det forsøkt med tørking ved temperaturene 20, 24 og 28 o C i 6 uker og deretter lagret på 1 o C i sju måneder. Forsøket ble utført i flere sorter, og lav tørketemperatur hadde ikke negativ effekt på holdbarhet, sjukdomsangrep eller kvalitet. I sorten Red Baron førte tørking ved høy temperatur til
negativ effekt på sukkerinnholdet og innhold av antioksydanter. Det var ingen effekt på bitterstoffer, men reduksjon i farge. Tørketemperaturen hadde ikke effekt på groing eller angrep av gråskimmel. Etter som det også i England settes spørsmålstegn ved bruk av antigromiddelet Malein hydrazid, arbeides det med erstatninger i form av etylen-forbindelser. De ble utprøvd enten før eller etter tørking, og foreløpige resultater var positive. En kort behandling (24 t) før tørking reduserte spiring i noen sorter. Alternativer i ugraskontrollen i løk Nick Tillett, Tillett & Hague Technology Ltd Også i England er det utgang av eksisterende ugrasmidler samtidig som det er få nye midler på vei inn. Spesielt poteter utgjør et stort problem som ugras i løk og gulrot. Firmaet Tillett & Hauge informerte om utviklingsarbeidet av et selektivt kamerabasert sprøytesystem hvor man brukte et totalherbicid (glyfosat mest aktuelt) mot enkeltugras. Det ble jobbet med ulike dyser og et kamera pr. seng. Foreløpig kunne systemet kjøres i 1,4 m/s, ugraset måtte være min. 4 cm, 50 % av potetplanta ble truffet med sprøytemiddel og 95 % av potetplantene ble drept. Det var fare for skade i 27 cm radius fra ugrasplanta. Plantevernlovgiving og effekt på europeisk løkproduksjon Klaus Paaske, seniorforsker Århus Universitet, Danmark Hensikten med implementering av EU-direktiv 91/414 mht plantevernmidler i 1993 var blant annet ønsket om en mer felles regulering av tilgjengelige midler i de enkelte land. Dette ble ikke tilfelle. Det enkelte land har særegne prioriteringer og standarder samtidig som plantevernfirmaene har ulike prioriteringer i henhold til markedet i de enkelte stater. Ifølge implementeringen i 93 skulle også alle godkjente middel evalueres etter samme kriterier som godkjenning av et nytt middel. Dette førte til at 67 % av plantevernmidlene ble fjernet fra markedet. Dette har ført til økende problemer med tilgjengelige plantevernmidler i mange kulturer, spesielt småkulturene. På grunn av strengere regelverk og økende godkjenningskostnader, utvikles det færre plantevernmidler for småkulturene. Antall aktiv stoff av plantevernmiddel godkjent i løk pr. oktober 2009 UK F ES NL DE PL DK SE Herbicid 21 13 15 15 15 11 8 6 Fungicid 14 13 16 16 14 15 6 7 Insekticid 7 5 5 6 8 8 5 2 I 2009 ble det vedtatt et nytt EU-direktiv mht plantevernmidler. Målsetningene er blant annet å ta hensyn til dyre- og humanhelse og miljø, harmonisere kriteriene for godkjennelse og sikre planteproduksjonen gjennom adgang til å bekjempe skadegjørere. Det er ventet at direktivet trer i kraft fra mai 2011. Hovedforandringene blir blant annet innføring av cut-off-prinsipp, substitusjon og soneinndeling. Ved cut-off skal ikke midlet kunne godkjennes/regodkjennes på grunn av stoffets iboende egenskaper. Innen løk er følgende midler gjenstand for cut-off (usikkert fordi kriteriene for cut-off ikke er klare): Herbicider: flumioxazine, glyfosinat, ioxynil, linuron, pendimenthalin, tepraloxidim. Fungicider: Iprodion, mancozeb, propioconazole, terbuconazole, thiram Insekticider: deltamitrin, dimetoat, esfenvalerat, thiacloprid
Dispensasjon/godkjenning kan gis for et middel på cut-off-lista for inntil 5 år hvis det ikke finnes alternativer (kjemiske eller ikke-kjemiske) for en alvorlig skadegjører. Ved substitusjon skal midler med uønskede egenskaper forbys hvis det finnes midler med færre uønskede egenskaper. Innen løk er følgende midler på substitusjon: Herbicider: aclonifen, diquat, oxyfluorfen, tepraloxidim. Fungicider: chlorothalonil, cyprodinil, ulike triasoler. Insekticider: pyretroider, imidacloprid, spinosad, pirimicarb Dispensasjon eller godkjenning av midler på substitusjonslista kan gjøres for 7 år og kan forlenges. Det nye direktivet deler EU inn i tre soner. Det er mulig med gjensidig obligatorisk godkjennelse av plantevernmidler innen sonen. Dette skulle gjøre det lettere for små land å få godkjennelse for ulike midler, spesielt innen minor crops. Imidlertid er det fare for at plantevernfirmaene kan unnlate å søke i enkelte soner fordi markedet er for lite. Totalt vil det nye EU-direktivet få konsekvenser for løkproduksjon. Viktige plantevernmidler vil bli fjernet og strengere regler vil føre til at færre nye midler blir utviklet. Det er fare for store forskjeller i tilgjengelighet på midler etter hvilken sone man befinner seg i. I dag produseres 4,1 % av løktonnasjen i nordlig sone, 62 % i midtre sone og 34 % i sørlig sone. Om det nye direktivet får innvirkning på størrelsen av løkproduksjonen i EU, vil avhenge av hva landene utenfor EU vil gjøre, fortsatt bruke plantevernmidler som blir forbudt innen EU, eller følge samme regelverk. Det blir vanskeligere i framtida å være avhengig av plantevernmidler for å kontrollere ugras, sjukdommer og skadedyr. Løk vil ikke være prioritert ved utvikling av nye plantevenmidler. Det er da viktig å stimulere utvikling av alternative metoder (mekanisk og termisk ugraskontroll, roboter, GPS og andre avanserte teknikker, nye måter å kontrollere skadedyr og sjukdommer på som UV-lys) og mer intelligente måter å bruke plantevernmidler på. Areal, avling og utvikling av løkproduksjonen Hans-Christoph Behr, Head of Horticulture Department, AMI Av de løkproduserende land i EU har Polen størst areal, deretter Nederland, Estland, Tyskland og UK. Volummessig er Nederland størst. Produksjonen i NL og UK er stabil, mens Tyskland øker og Frankrike minker. Spania importerer mer og mer løk. Totalt er løkproduksjonen innen EU noe mindre i 2009/10 enn forrige sesong. Det produseres ca 5 mill. tonn løk i EU (25 land). Avlingene er noe høyere, kvaliteten og lagringen god. Forbruket er stabilt og eksporten høy. Utvikling av løk i UK Andy Richardson, direktør Allium og Brassica Center Løkproduksjonen i UK var i 2009 på 8.288 haa, det laveste på 15 år. Årene 2007 og 2008 var spesielt vanskelige pga våte sommere. Dette førte til dårlig kvalitet og mye indre kvalitetsproblemer, og lavere produksjon (areal) i 2009. Imidlertid hadde 2009 en tørr august og september, avlingen på ca 4800 kg/daa, kvaliteten er den beste på 20 år med lite indre kvalitetsproblemer (1 %), høy leveringsprosent og størrelsen er noe mindre. Ulempene for UK`s løkproduksjon er flg: Økende import Restriksjoner mht bruk av plantevernmidler (vil miste Ramrod, Stomp, Totril, Afalon, Dachtal og Dithane, Invader, Valbon, Fobol Gold) Økende produksjonskostnader
Produksjon i maritimt klima Sjansene ligger i økt salg av britisk løk og fordeler som f. eks. smak og næringsinnhold. Fordelene er en sterk forskning, fantastisk gode agronomer og teknisk godt utstyrte dyrkere. Løkproduksjonen i USA Wayne Mininger, visepresident i National onion association 4,5 % av verdens befolkning bor i USA, og USA produserer 5,6 % av all løk på jorda. Kina er verdens største løkprodusent (28 %). USA importerer løk i første rekke fra Mexico, Canada, Peru og Chile. De eksporterer like mye løk som de importerer, de viktigste eksportland er Canada, Mexico og Japan. Løk er den 3.dje mest spiste grønnsak, og forbruket ligger på 9-10 kg pr. person. Forbruket har steget 60 % de siste 25 år. Løkproduksjonen i USA har økt de siste 20 år, grunnet ny dyrkingsteknikk, forbedret sortsmateriale, ny teknologi og økende forbruk. Å drive reklame for løkforbruket er helt nødvendig, uten reklame vil forbruket synke. Løkproduksjon og trender i Ukraina og Øst-Europa Tatyana Ivchenko, Inst. of Vegetable and Melon crops, Ukraina og Prof. Frank Adamacki, Skierniwice, Polen Unike jord- og klimaforhold, kvalifiserte spesialister og billig manuell arbeidskraft kombinert med bruk av moderne teknologi og høytytende hybridsorter har ført til at løkdyrkerne i Ukraina tar store, stabile avlinger. Det dyrkes løk på 45.000 til 75.000 haa, 45 % av produksjonen skjer på store spesialiserte bruk med løkareal på mer enn 400 daa og en gjennomsnittlig avling på 5700 kg/daa. Løkprodusentene ønsker å investere i lagringsteknologi og teknologi for å utvikle eksportmarkedet i fremtiden; sortering og pakking. Løkproduksjonen i Øst-Europa er nå på 4 millioner tonn, og er økende. Den høyeste produksjonen er i Polen og Romania av de land som hører til EU. Land som Ungarn og Bulgaria viser synkende produksjon enn i tidligere år, mens det er en økning i Russland, Ukraina og Belarus. Eksport av løk fra Polen og Holland til Russland var større i tidligere år. Dette skyldes økning av hjemmeproduksjon, høye krav til kvalitet og det faktum at Russland har høyere krav mht plantevernmiddelrester i produktene enn EU. Likevel regner eksporterende land (som Polen og Holland) i EU med å selge mer løk til Russland pga strukturen på løkproduksjonen i landet. De vil snart få konkurranse av Ukraina. Forbrukertrender etter finanskrisa Prof. David Hughes, Emeritus Professor of Food Marketing, Imperial College, London. Løk er verdens nest største grønnsak, er tilgjengelig i mange former, har mange bruksmåter og er helsebringende å spise. Nå, etter finanskrisa, er det tre trender for hvordan forbrukeren tenker når han handler: Større gransking av verdi (veier pris/kostnader opp mot fordeler) Helse og sunnhet for seg selv og sine Innehar mer kontroll over matvareinnkjøpet Ved undersøkelse av hvilke grunner man hadde for å bruke mer penger på mat og drikke, oppga 14 % at de var villig til å betale mer for økologisk produsert mat, 10 % at de ville betale mer for etisk produsert mat og 9 % at de ville betale mer for varer som var produsert etter prinsipper som var bra for miljøet. Forbruk av økologiske varer gikk ned 10 % fra 08 til 09.
Detaljisten i den nye økonomiske tidsalder Chris Brown, Head of Ethical & Sustainable Sourcing, ASDA Detaljisten foretrekker britisk vare, vil vite opprinnelsen og kjenne til hovedområdene for dyrking. F. eks WALMART vil være part i klima- og miljødiskusjonen og ha fokus på energi, hvilken måte løken er produsert på, miljø, CO 2 -regnskap. I tillegg ønskes varene merket med innhold av næringsstoffer, ikke bare %, men eks lavt middelt høyt innhold. Forbrukeren spør hvordan varene blir produsert. PR-kampanje for økt salg av løk Hannah Nicholson, Sputnik Communications og John Patrick, group manager 3 M`S British Onions (www.britishonions.com.uk) har en egen PR-kampanje for å øke interesse for bruk av løk. Kampanjen bruker TV-program, skriver magasinartikler, kommer med nye oppskrifter, arrangerer Masterclass for kokker og gir et ansikt til britisk løk gjennom for eksempel radio- og TV program. Hensikten er å utdanne forbrukeren. Resultatet har vært en økning i salget av løk fra 07 til 09 på 17 %.
Referat fra besøk hos Premier Foods v/ole Morten Nyberg, Hedmark Landbruksrådgiving Premier Foods er Storbritannias største matprodusent. Mer enn 99 % av alle britiske husholdninger kjøpte et Premier Foods merke i fjor, 46,8 mill mennesker spiste et av produktene i løpet av en gjennomsnittlig to-ukersperiode og selskapet har 17.000 ansatte. Selskapet er delt i tre divisjoner; dagligvare, kjølevarer og bakevarer/mel. Premier Foods ble børsnotert på Londonbørsen i 2004 og har en klar strategi med tre nøkkelfaktorer: -Vekst i konsumentfokuserte merker -Vekst gjennom konsumentrelasjoner -Besparing og forenklende løsninger/effektivisering Selskapet her lokalisert i England, Skottland, Irland og Nord-Irland. Historisk startet det med hermetikkfabrikker i 1981, er privat eid (aksjeselskap) og fikk navnet Premier Foods i 1999. På en fagutferd i forbindelse med Carrot and Oinon Conference 18.-19. November fikk vi en omvisning på Premier Foods fabrikk i Long Sutton. Denne fabrikken hadde først og fremst linjer for hermetikk innen grønnsaker og kjøtt. I løpet av et typisk år forsyner leverandørene følgende: - 62 mill liter melk - 11.500 tonn erter - 1,2 mrd hermetikkbokser - Av forbruket av landbruksbasserte råvarer utgjør Fremier Foods forbruk 8,5 % av Storbrittanias totale avling - 513,275,435 kw elektrisitet Selv om firmaet primært er britisk basert, har det en global strategi og erverver for eksempel 2000 tonn jordbær fra Europa, 4000 tonn honning fra Sør-Amerika, 900 tonn kylling fra Thailand, 2700 tonn kakao fra Afrika, 7500 tonn tomater fra Kina og 40,000 tonn bønner fra Canada Selskapet har egne regler for etisk handel, miljøvern, samt helse- og sikkerhetspolitikk. Etter besøket hos Premier Foods sitter en igjen med inntrykket av at det var mer håndarbeid i denne fabrikken enn i tilsvarende fabrikker undertegnede har besøk.
Dyrkerbesøk i løk utenom konferansen Referat og foto: Gerd Guren John Constable (Elsom Seed) la opp et besøk for oss hos Robert Brown, løkdyrker i Peterborough. Robert Brown drev sammen med fetteren sin, og til sammen dyrket de 650 daa med løk. I tillegg produserte de hvete, sukkerbete og potet. De dyrket sorten Matador som sjalottløk, sådde 100.000 frø pr. daa og dyrket 4 doble rader på seng. Det var vanlig med bakketørking 14 dager (30 % av tørkinga skjedde her), så inn på tørka på 28 0 C i 7-10 dg, deretter 4 uker på 27 o C med 65-70 % RH til farge og hals var ok. De lagret løken til mai (1 0 C). Robert Brown testet ut å tilsette etylen i lagringa fordi de hadde mistet antigro-middel. 2,5-3 tonn/daa var vanlig avling. De oppnådde 6 kr pr. kg for sjalottløken, og solgte alt gjennom et produkteid firma (South Eastern Producer). Av kepaløk dyrket de mange ulike sorter (Hybing, Hytech, Vision, Hybelle, Wellington). Av røde var de foreløpig interessert i Red Spark, og ville prøve denne videre. Red Baron anså de for å være utsatt for bakterieråte. ABS 905 var også en ny rød sort de prøvde ut, men denne var også utsatt for bakterieangrep. I ugraskontrollen hadde de bl.a. tilgjengelig Ramrod (siste år), Totril, Stomp (to år til) og Starane. Det ble også brukt falskt såbed og Roundup. De sådde ca 1. mars, utførte soppbehandling ca hver 14. dag, vannet 25 mm hver 10.-14. dag, Robert Brown og høstet sist i august. Nematoder var et stort problem og jorda blir testet for 8 ulike nematoder hvert år. Normalt vekstskifte var 8-10 år. På grunn av naturlig høy ph (7,5) var det problem med opptak av ulike næringsstoffer (Mg, Cu, Zn). I år var kvaliteten god (ikke klima for bakterieråte), men høstinga ble noe utsatt. Det var lite løk i distriktet, og derfor ikke mye smitte av ulike sjukdommer. Normal avling var 3,5 tonn/daa, max avling de kunne oppnå var 4,4 t/daa. De poengterte at man også må ha kvalitet for å klare seg. Robert Brown hadde investert i et brukt pakkeog sorteringsanlegg. De sorterte og leverte i 40-50 mm ( First Price ), 50-60 mm (Premium i lite nett-2 kg), 60-80 mm (løs vekt), <80 mm (var nesten ikke løk i 80 +). Ved strømpepakking var det 3 løk pr. strømpe. På grunn av bingelagring var det noe klemskader. Tørking av sjalottløk hos Brown
Løk- og gulrotkonferansen I Peterborough 18. og 19. november Gulrot 19. november referat av Hilde Marie Saastad, Forsøksringen SørØst Understanding early virus complex, prediction and control Dr. Adrian Fox, Principal Virologist, Diagnostics, FERA (the Food and Environment Research Agency). Dr. Fox holdt et innlegg om virus og hvilke prinsipper som gjelder for å minimere virusproblemet i åkeren. Det ble fortalt litt om de ulike virusene som opptrer som skadegjører i gulrot og viktigheten av å bruke virusfritt frø og å ha god luskontroll i kulturen. Bekjempelse av lus er et viktig tiltak, da lus er vektorer for en del virus. New thinking on Sclerotinia and its control Dr. John Clarkson, Research Scientist, Warwick HRI Sclerotinia sclerotiorum (storknolla råtesopp) er et økende problem i UK. Så lenge en ikke har særlige muligheter til behandling, og sclerotiene får oppformere seg i jorda vil dette bare bli et økende problem. Det er utviklet en modell basert på temperatur og jordfuktighet. Den har vist seg å være effektiv med tanke på estimere rett sprøytetidspunkt, og denne modellen videreutvikles. Et godt vekstskifte er viktig selv om det ikke er så lett, da soppen har mer enn 400 vertsplanter også ugress. Det har også vist seg at de biologiske midlene Contanse og Perlka kan ha en effekt mot storknolla råtesopp. Success and failure with herbicide programmes David Martin, Crop Consultant, Plantsystems Ltd. I Storbritannia har de også store utfordringer i forbindelse med at herbicider blir tatt bort fra markedet uten at nye, gode nok midler er tilgjengelige. Dyrkerne må være oppfinnsomme i å teste ut midler som allerede er godkjent i andre kulturer. De må også lære å bruke andre metoder for å bekjempe ugraset på en tilfredsstillende måte. Fundamentet i en suksessfull ugrasbekjemping i gulrot på mineraljord er en tidsmessig rett behandling før oppspiring. Nå blir det brukt en blanding av Stomp SC og Command. Dr. Martin viste til forsøk der det har vist seg at å optimalisere denne behandlingen kan være forskjellen mellom en god og dårlig ugraseffekt. De dyrkerne som har mer organisk jord, kan ikke bruke Stomp og Command på samme måte, og må være mer påpasselig med å bruke kontaktmidler som Linuron og Sencor til rett tid. Disse dyrkerne kan få større utfordringer når Linuron går ut i Storbritannia i 2013. De har begynt å se etter en erstatter, og prøver derfor bl.a. ulike sprøytetidspunkt med Sencor. Forsøk har vist at en veldig tidlig sprøytning med Sencor etter oppspiring vil ha god effekt på balderbrå, og annet ugras, men kan i noen forsøk gi noe skade på kulturen. I pastinakk har bruken av Goltix vist seg å være effektiv mot ugras som balderbrå og åkersvineblom, så dette midlet er noe som kan sees mer på. I Storbritannia er potet et stort problem som ugras i gulrot, noe det har vist seg å være hos oss også etter at Afalon ble forbudt. De har hatt vellykkede forsøk med Boxer i blanding med Linuron, men når Linuron etter hvert går ut, blir dette en stor utfordring for gulrotprodusentene. De må mulig bli strengere på å ha vekstskifte med kulturer der de kan bruke midler som tar potetene. Med den mangelen på nye herbicider i
gulrotproduksjonen som er nå, er der desto viktigere å se nærmere på de midlene en allerede har godkjent i andre kulturer, og se på om dette kan brukes på andre måter enn tidligere. I tillegg må en se på tidspunktet og optimale klimaforhold ved behandling. Det er også interessante resultater med weed wipe, flekksprøyting og båndsprøytning med f.eks. glyfosat. I tillegg kan det brukes mer radrensing. En utfordring med radrensing kan være at det er vanskelig å ta ugraset i radene i tillegg til at det vil koste mer i arbeid og drivstoff. I tillegg setter det begrensninger på rad/bed utstyret. The EU food supply empty shelves ahead? Professor Ian Crute, Chief Scientist, AHDB ( Agriculture and Horticulture Development Board). Professor Crute holdt et innlegg om det å se mulighetene i landbruket selv om det er inne i en fase med store forandringer og utfordringer. Han listet opp en del trusler og muligheter for å få et fremtidig mer stabilt landbruk som kan produsere nok mat til den økende befolkningen i et vanskeligere produksjonsklima: Oppfordringer til å spise sunt, formidlingen av klimaforandringer, redusering av avfall, tilbaketrekking av pesticider, reduksjon av forskningspersonale og tilpasning til ny teknologi. Det har vært ca 70 % frafall av antall ansatte som jobber med landbruksforskning i løpet av 30 år. Professor Crute mente at for å få effektivitet fremover er en avhengig av at alle som er igjen jobber mot et felles mål; mot høyere avlinger fra mindre areal, med mindre vann, mindre energi, mindre stråling og mindre avfall. Han pekte på de relativt begrensende mørkegrønne områdene på kartet under som var de som i fremtiden ville være av største viktighet for å fø verden! Disse områdene vil inneha de forhold som skal til for å produsere mye mat som tilgang på vann, riktig temperatur og riktige strålingsforhold. En fikk inntrykk av at flere av foredragsholderne på kongressen snakket om et relativt kortsiktig tidsperspektiv for når disse områdene ble svært viktige. Begrensede faktorer for global plante produktivitet. Baldocchi et al. 2004 SCOPE 62 Professor Crute la også frem en plansje der han viste til hvor mange BN Ha en vil trenge for å produsere mat til verdens befolkning med og uten mulighetene til å bekjempe skadegjørere. Han mente at vi ikke har arealer nok til å drive et landbruk uten mulighet for skadebekjemping. Han avsluttet med uttrykket: Sustainable Intensification som han forklarte med at å produsere så
effektivt som mulig på minst mulig areal er den grønneste og meste profitable måten å drive landbruk. Developing synthetic pesticides for future use. Wim Petersen, Crop Manager Horti. BSC (Bayer Crop Sciense), Nederland. Wim Petersen holdt et innlegg om utvikling av pesticider for fremtidig bruk. Nye og moderne pesticider møter høye krav som høy effektivitet, miljøsikkerhet, brukervennlighet og økonomisk levedyktighet. Å utvikle et slikt produkt tar omtrent 10 år og koster ca. 200 mill. Euro. Gruppen grønnsaker og potet er en av de gruppene i BCS som har fokus på kulturspesifikke behov. Gruppen fokuserer forskningen på å kunne lage kulturspesifikke pesticider for å kunne ha muligheten til å tilby bra nok pesticider for produksjonen nå og i fremtiden. Challenges and advantages in plant breeding. Bert Schrijver, Head og R&D, Bejo Zaaden Bert Schrijver fortalte litt om hvor lang tid det tar å foredle frem en ny sort, og litt om hvordan det foregår. Han viste også en del bilder fra screeningfelt for sykdommer i gulrot, der de tester ut resistensen i de ulike linjene de foredler frem. Han fortalte videre om mye utvikling det har skjedd med molekylærbiologi og DNA-markører i foredlingen. De har funnet ulike DNA-markører for ulike sykdomsresistenser, og har brukt mye ressurser på å utvikle et genetisk kart for gulrot. Her jobber Bejo Zaden sammen med universiteter og andre. Et nytt punkt Bejo Zaden BV fokuserer foredlingen på er innholdsstoff i Gulrot, og forskning har blitt innledet på smak, fagre og karotenoid-komplekser.