Prosjektbeskrivelse Rådhusparken (Versjon 14. jun. ) 1 Prosjektplan Navn på prosjektet: Forprosjekt for Rådhusparken, Lillestrøm Prosjektnr i regnskap: 9307 Ephorte-sak: 15/21760 2 Økonomi Prosjektet er tilført midler ved budsjettvedtaket i kommunestyret 9 desember 2015. 3 Prosjektet Kultursektoren v/ Park og idrettsavdelingen skal utarbeide et forprosjekt for Rådhusparken. Med Rådhusparken menes området som er avgrenset i illustrasjonen nedenunder: Hva: Det skal utarbeides et forprosjekt for Rådhusparken. Forprosjekt blir et viktigst grunnlagsdokument for å programmere innhold i parken. Forprosjektet skal ha en detaljerings-grad som gir kommunen nødvendig støtte og rammer for videre prosesser. Planen vil være veiledende for senere detalj-prosjektering og utbygging Forprosjektet skal minimum inneholde 5 følgende deler; 1. En illustrasjonsplan/parkplan 2. En grovmasket teknisk plan som viser plassering, arealbehov, og prinsipper og forhold av teknisk karakter. (Begge planene skal leveres som digitale filer, gjerne PDF, Autocad og Illustrator) 3. Tilstrekkelige illustrasjoner/visualiseringer av ønsket program, evt i en rapport med tekst/bilder 4. Kostnadsberegning av å innføre innhold/program, samt estimat på driftskostnader 5. Dokument som beskriver/viser utbyggingsrekkefølge. 1
Hvorfor: Bakgrunnen for at det trengs et forprosjekt for Rådhusparken er flere: Arealene til rådhusparken er avsatt til både fremtidig sentrumsformål og grønnstruktur i vedtatt kommuneplan 2015-2026. Arealene vil også i løpet av 2017 få ny reguleringsstatus, i og med planområdet omfattes av kommunens egen områdereguleringsplanen for Nitelva. Arealene vil trolig bli regulert til grønnstruktur (evt i kombinasjon med offentlig tjenesteyting) og kanskje utvidelse av flomvollen (til å håndtere 1000 års-flom). Skate/streetsport aktiviteter vil i tråd med områderegulering kunne gå rett på byggesaksbehandling, mens resterende del av parken ønsker Planavdelingen at skal detaljreguleres og sees i sammenheng med omkringliggende utbyggingsfelt rundt parken. I 2014 gjorde Planavdelingen en egen mulighetsstudie/programmering for parken. I forbindelse med områdereguleringsplanen ble det utarbeidet en løs mulighetsstudie for parken (kalt Skedsmo elveby- av konsulent Tegn_3) Dagens bruk av parken er i stor grad mest rekreativ bruk av turvei og g/s-veier langs Flomvollen. Målet med prosjektet er derfor at Rådhusparken skal integreres som en del av sentrumskjernen i Lillestrøm, med mer og variert innhold, høyere estetisk kvalitet og at parken i fremtiden fremstår som et trygt og mangfoldig byrom for byens voksende befolkning. Hvordan: En prosess hvor det avholdes relevante møter med eksterne og interne ressurser, for å diskutere valg og muligheter for programmering av Rådhusparken, basert i hovedsak på aksene i mulighetsstudie fra Planavdelingen (2014), programmering fra mulighetsstudie Tegn_3, KS-vedtak 9.12.15 (museum), og innspill som kommer frem underveis. Prosjektgruppa og styringsgruppa vil bli kalt inn på møter etter behov. Deretter følger en prosess hvor styringsgruppa og prosjektleder konkluderer den endelige programmeringen. Planen eller essensielle deler av planen (se punkt 6.1-6.6) skal legges frem for politisk behandling i november (skrivefrist 8 november). På den måten kan realisering av element i planen/deler av planen komme med i vurderingen i forbindelse med vedtak av budsjett 2017. Hvem: Konsulent, fortrinnsvis med en hovedvekt av landskapsarkitektur-kompetanse. 4 Prosjektorganisering og rollefordeling i kommunen Prosjektleder (PL) Hilde J Mangerud, park-idrettsavdelingen Prosjekteier (PE) Thor Sandness, park-idrettsavdelingen Styringsgruppe (SG) (deltagere fra planavdelingen, allmenn kultur og park-idrettsavdelingen) Anne-Berit Haavind, Jan Teksum, Torild Fagerbekk, Svein Ussberg, Thor Sandness Prosjektgruppe (PG) (deltagere fra planavdelingen, allmenn kultur og park-idrettsavdelingen) Pål Thoreid, Lasse Rune Eriksen, Nina Lande, Astri Heill Brathuu og Ozrenko Gacic Referansegrupp(er) (RG) Det kan hentes inn innspill fra lokale ressurspersoner/interessegrupper istedenfor å opprette referansegrupper, med Det kan også være interessant hentes inn tilbakemeldinger fra dagens kjente 2
brukere av parken (Kunstforeningen, Historielaget, folk som lufter hunden, barnehager, jeger/fiskeforeninger, den kulturelle skolesekken, mosjonister (skigåere, joggere, gågrupper, syklister) osv.) Dette kan også gjøres ved å være tilstede i parken f.eks. ½ dag/dager og stille folk 3 spørsmål (hvordan de bruker parken, hva de savner i parken osv.) Rollefordeling: Det skal avholdes noen møter i forbindelse med prosjektet, men på grunn av stram framdrift, bør prosjektet avholde kun det som anses som nødvendige møter for å få frem relevant informasjon Prosjektleders ansvar og funksjon: Prosjektet er tenkt rigget slik at kommunens prosjektleder er ansvarlig for anskaffelse av konsulent, økonomi, fremdrift, innkalling til møter og bistå med å hente inn eksterne og interne ressurser. Prosjekteiers ansvar og funksjon: Prosjekteier er ansvarlig for at prosjektet holder den totale fremdriften i. Styringsgruppas ansvar og funksjon: Kommunens prosjektleder rapporterer til styringsgruppa. Styringsgruppa er ansvarlig for å fatte konkluderende beslutninger ang forprosjekt hvis det er mange motstridende interesser i prosjektet. Prosjektgruppas ansvar og funksjon: Det vil bli få rene prosjektgruppe møter. Prosjektleder kan også gjøre enkle «fag-bestillinger» av personene i prosjektgruppa vedrørende fag/tema de representerer, hvis det er behov for dette for å holde fremdriften i prosjektet. 5 Utarbeidelse av planen Det skal brukes eksternt konsulent på å lage forprosjektet. Det har vært flere mulighetsstudier og konsulenter inne i prosjektet tidligere (helt tilbake til 90-tallet) men kommunen har ikke hatt økonomi til å investere i parken eller blitt enig intern om programmeringen av parken. Det vil derfor være positivt om prosjektet forankres tverrsektorielt i forbindelse med dette forprosjektet. 6 Forslag til program i forprosjekt Forslag til programmene baseres i hovedsak på mulighetsstudien fra Tegn_3, mulighetsstudien til Planavdelingen, KS-vedtak 09.12, og innspill som kommer frem underveis. Det kan også essensielt at ideer fra tidligere prosesser/materiale for Rådhusparken landes i dette forprosjektet, slik at de enten kvitteres ut eller besluttes videreført. Program som skal utredes: (6.1-6.6 prioritert i ) 6.1 Sagbruk/industri-museum Mål: Følge opp politisk vedtak fra 9.desember 2015 ang å innarbeide mulighetene for etablering av sagbruk- og industrimuseum ved Dampmaskinen i Rådhusparken 3
Arbeidsmetode: En prosess med dialog/drøfting av muligheter, tiltak og realistisk bruk/innhold i og rundt eksisterende dampmaskin-bygning. Det kan legges opp til evt 1møte med historielaget og Akershusmuseet. Resultat: Tilgjengelig arealbehov avmerket i plantegning, nødvendig tekst/beskrivelse innarbeides i rapport. Eventuell utbyggingsrekkefølge omtales i notat. Driftskostnader estimeres og synliggjøres i tekst. Behov for å utarbeide nødvendige illustrasjoner, kostnadsoverslag og annet avklares med historielaget. Ressurspersoner i kommunen: Styringsgruppa v/jan, Prosjektgruppa v/ Lasse, prosjektleder Antatt kostnad for å etablere/drifte museum: ukjent/uavklart 6.2 Street-sport (skate, basket, klatre) aktivisere arealet under/ved/nær Rælingsbrua Mål: Se på muligheter for å aktivere et byrom som ligger brakk idag, samt skape positiv forbindelse for gående og syklende bl.a. mellom Helsebygget og Rådhusparken. Skatepark, street-basket og buldring er foreslått i mulighetsstudien. Skate har også stor politisk vilje i kommunen, og det finnes pr i dag ingen fasiliteter for dette i Lillestrøm. Skateanlegg er derfor den programmeringen i forprosjektet som bør prioriteres i en svært tidlig fase, og er også mulig at kan realiseres med budsjettmidler allerede i 2017. Arbeidsmetode: En avklaring/drøfting av muligheter og forslag basert på realistisk bruk og programmering av aktivitet i dette området. Statens vegvesen (SVV) eier brua- og det bør opprettes dialog med dem (V/Nina Utne) ang hva de kan tillatte av bruk under bru-konstruksjonen. Ved positive tilsagn fra SVV kan det være naturlig å invitere inn aktuelle brukergrupper i møte for å kartlegge behov for street-sport. Resultat: Tilgjengelig arealbehov avmerket i plantegning, tekst/beskrivelse i rapport og plantegninger, driftskostnader estimeres og synliggjøres i tekst. Utbyggingsrekkefølge omtales i notat. Illustrasjoner etter behov. Kommunen må vurdere mulighet for søknad om/forskuttering av spillemidler. Ressurspersoner i kommunen: Prosjektgruppa v/pål, Nina, prosjektleder Antatt kostnad for etablere street-sport: antatt høy- ca 1-11 millioner 6.3 Vegetasjon Mål: Vegetasjon skal prege parken i større grad enn i dag. Parken er veldig åpen og lite skjermet for vind i dag. Variert beplantning skal tilføres parken på utvalgte steder for å skape bl.a. intime rom for opphold, sesongvariasjon og en mer estetisk park. Arbeidsmetode: Kartlegge dagens vegetasjon og analysere potensialet i området. Vegetasjon i parken bør tåle vekstsone H4/H5. Det skal ikke lages en planteplan/planteliste for vegetasjonsutvikling i planområdet men heller gi forslag på prinsipper for ny vegetasjon og formgiving av den. Resultat: Arealbehov avmerket i plantegning, tekst/beskrivelse i rapport, kan gi forslag til vegetasjonsvalg, utbyggingsrekkefølge omtales i notat. Driftskostnader estimeres og synliggjøres i tekst. Illustrasjoner etter behov. Kostnadsoverslag kvalitet-sikres av parkdrifts-avdelingen. 4
Ressurspersoner i kommunen: Svein fra styringsgruppa, prosjektleder Antatt kostnad for å etablere vegetasjon: antatt lav- ca 500 000 1 million. Vegetasjon (trær) bruker lang tid på etablere seg, så hvis man ønsker at parkens standard skal heves, bør vegetasjon etableres i de tidligste utviklingsfasene 6.4 Lek og aktivitet Mål: Plassere et variert og spennende leke- og aktivitetsområde for barn og unge i parken, inspirert av natur, kunst, teknologi og Skedsmos historie. Lekeområdet bør ha en høy og stor grad av unikhet som gjør at det helst hever parkens standard, omdømme og tilfører noe helt nytt i byen. Arbeidsmetode: Drøfte hvilke aldersgrupper av barn og unge man primært ønsker å rette seg mot. Områdereguleringen av arealet legger trolig opp til at det skal avholdes en fremtidig ark. konkurranse for selve lekearealet, for å få en helt særegen, unikt og utradisjonelt lekeareal. Vurdere fordeler og ulemper med å avholde arkitekt-konkurranse m/kreative fagpersoner (arkitekt, l.ark, kunstnere) som får detaljtegne hele/eller deler av leke-arealet i en senere fase. Resultat: Prioritert arealbehov avmerket i plantegning, nødvendig tekst/beskrivelse i rapport, driftskostnader estimeres og synliggjøres i tekst, utbyggingsrekkefølge omtales i notat. Illustrasjoner og kostnadsoverslag etter behov (fra eksterne konsulenter). Det kan også omtales om dette er tiltak som evt. skal belastes kommunen eller fremtidig utbyggere. Ressurspersoner i kommunen: Prosjektgruppa, styringsgruppa og prosjektleder. Evt Akershus kunstsenter. Antatt kostnad for å etablere lekeplass/aktivitetsareal: varierende fra 2,5 million- flere millioner (avhengig av om man går for utradisjonelt standard-sortiment, eller elementer som kan spesialbestilles/lages på eget oppdrag eller prosess m/kreative fagpersoner). 6.5 Folkehelse- Utendørs treningsapparater for egenorganisert aktivitet) Mål: Avdekke hvor og når i parken det kan plasseres ut utendørstreningsapparater for egenorganisert aktivitet, for å følge opp kommunens sektorovergripende mål om folkehelse. Park og idrettsavdelingen har i årene -2019 fått avsatt 300 000 kr årlig i investeringsmidler til slike tiltak. I et av disse årene bør midlene prioriteres benyttet i Rådhusparken eller nært opp til den. Arbeidsmetode: analysere potensialet i parken og finne et egnet areal til dette formålet. Resultat: Prioritert arealbehov avmerket i plantegning, nødvendig tekst/beskrivelse i rapport, driftskostnader estimeres og synliggjøres i tekst, illustrasjoner etter behov, utbyggingsrekkefølge omtales i notat, samt utarbeide kostnadsoverslag. Ressurspersoner i kommunen: prosjektgruppa v/pål, Svein fra styringsgruppa og prosjektleder Antatt kostnad for å etablere trenings-apparater: antatt lav- ca 300 000 900 000 5
6.6 Akser (bevegelseslinjer/gangsystemer- kobling mot dagens bysentrum og utvidelse av sentrumsfunksjoner (i Depotgata, Jonas Liesgate) Mål: Skape et nytt nettverk av stier, gangveier, snarveier og sykkelruter som bedre flyt gjennom område for brukere, samt bidra til å trekke folk fra stasjonen/kulturkvartalet/dagens sentrum og rådhuset til parken. I nærliggende framtid må man også ta høyde for å koble bevegelseslinjer til utviklingen (bebyggelse) på tomtene i Jonas Liesgate/dagens parkeringsplass/politihuset og domstolen. Arbeidsmetode: Analysere dagens infrastruktur, finne et hierarki på veiene og avdekke/finne forbedringspunkter. Introdusere eventuelle nye veger i parken som sikrer ønsket virkning og flyt. Mulighetsstudien til Planavdelingen fra 2014 skal vektlegges i stor grad. Resultat: Prioritert arealbehov synliggjøres i plantegning, nødvendig tekst/beskrivelse i rapport, illustrasjoner etter behov, utbyggingsrekkefølge omtales i notat, samt erfaringstall for opparbeidelse av dette legges inn som kostnadsoverslag. (og om dette evt. skal belastes kommunen eller fremtidig utbyggere.) Driftskostnader estimeres og synliggjøres i tekst. Ressurspersoner i kommunen: prosjektgruppa v/astri og Oza, prosjektleder Antatt kostnadsgrad for å gjøre tiltak: avhengig av evt om/hvis og hvor mye infrastruktur som bør/kan/må endres. 7. Program som foreslås tatt inn prosessen i Disse punktene var ikke fremmet i mulighetsstudien men er punkter som er naturlige å ta inn i en masterplan. 7. 1 Estetiske kvaliteter på parkmøblement (avfallsbeholdere, benker, belysning, dekke, skilting, mm) Mål: introdusere og evt heve kvaliteten på elementer i parken som trengs i daglig drift/bruk av parken. Standarden bør heves slik at parkens uttrykk fremstår med tydeligere estetiske og urbane kvalitet. Belysningen på flomvollen er LED-belysning satt opp i 2015, utover dette er det lite parkmøblement i parken i dag. Arbeidsmetode: peke på mulig sortiment og RAL-farger som kan bli standard for Rådhusparken, som gir parken riktig uttrykk. Driftsaspektet bør også vektes inn ved valg av sortiment. (eks Vestres april-serie er benyttet i kommunens aller nyeste park). Resultat: liste med mulig standard-sortiment og farger som skal benyttes i Rådhusparken Ressurspersoner i kommunen: styringsgruppa v/svein, prosjektleder (Og evt vaktmester på rådhuset og noen fra kommunalteknikk) Antatt kostnad for å gjøre estetiske tiltak: middels 6
7. 2 Gjennomføringsfaser, evt. nåværende prosjekter som kan influere parken Mål: Kommunen bør avdekke om det kan være andre prosjekter i nær framtid som skal utvikles som vil påvirke parken, dvs kartlegge om det er fremtidige prosjekter i nærområdet som kan influere og påvirke arealene til Rådhusparken. Det er kjent at det vil bli regulert inn en bro over Nitelva mot Strandveien. Utover dette så ønsker kommunen å bruke kunst som et bevisst og positivt aktivum i byutvikling og bidrar i prosjektet Elvebredden kunstpark (som har satt ut 3 kunstelement i Rådhusparken pr i dag). Resultat: Prioritert arealbehov synliggjøres i plantegning, nødvendig tekst/beskrivelse i rapport, illustrasjoner etter behov, utbyggingsrekkefølge omtales i notat. Ressurspersoner i kommune: styringsgruppa 7.3 Drift av Rådhusparken Mål: Hvis standarden og bruken av Rådhusparken skal heves utover dagens standard, vil det fordre at kommunens driftsbudsjetter på påvirkes i fremtiden. Estimat på drift av alle program som blir introdusert i parken i årene fremover bør synliggjøres i like stor grad som investeringsbehovet. Resultat: Driftskostnader estimeres og synliggjøres i tekst på alle punktene ovenfor. Ressurspersoner i kommune: styringsgruppa 8 Forslag til møteplan Møter Antall Når Hvem 1 Oppstartsmøte internt i kommunen i prosjektgruppa 1 stk April Prosjektgruppe og prosjektleder 2 Møte i styringsgruppa 1 stk Juni Styringsgruppe og prosjektleder 3 Felles møte ang prosjektet ved oppstart av konsulentarbeid 4 Felles møte ang prosjektet ved oppstart av konsulentarbeid (5) (Ved behov møte med styringsgruppa før politisk sak skrives) (Sent August Tidlig September) Sent september/tidlig oktober Konsulent, styringsgruppa, prosjektgruppa, prosjektleder Konsulent, styringsgruppe, prosjektgruppa, prosjektleder (1 stk) (Oktober) (Styringsgruppa og prosjektleder) 7
9 Grov milepælsplan (for program 6,1-7.3) Program Feb Mars April Mai Juni Juli August Sept Okt Nov Des 1 Lage prosjektbeskrivelse X 2 Godkjent prosjektbeskrivelse X 3 Møter i prosjektgruppe X X X X 4 Møter i styringsgruppa X X X (?) 5 Anskaffe konsulent X X X 6 Kontrakt konsulent X 7 Konsulentarbeider (Deler av aug) X X 8 Ferdig forprosjekt 24.10 9 Ferdig skrevet politisk Skrivefrist 08.11 10 Møte i Hovedutvalget 11 Møte i Formannskapet 08.11 HUK 23.11 FS 30.11 12 Møte i Kommunestyret: (politisk budsjettvedtak for tiltak i 2017) KS 14.12 8
10 Forslag til utvidet program for Rådhusparken Program som kan/bør utredes på lengre sikt: (trolig etter året ) Disse punktene har ikke vært politisk behandlet, men ble drøftet i workshopene til mulighetsstudien for Skedsmo elveby og i interne møter denne våren. Derfor bør de ikke gå i glemmeboka men kanskje modne noe mer internt. 10.1 Aktivisering av eksisterende bygninger (Brogata 2, samfundet, rådhuset) og evt behov for nytt mindre bygg (paviljong) Mål: Vurdere om bruk av eldre eksisterende bygninger kan forpliktes og endres utover dagens rammer (avtaler/kontrakter). Trekke kommunens ansatte ut av rådhuset, politihuset o.l. Vurdere om det trengs et lite nytt bygg i parken (paviljong) som kan huse f.eks. offentlig åpent toalett og møterom-fasiliteter (for rådhuset og lag/foreninger). Arbeidsmetode: Observere/innhente tellinger og analysere fakta internt om bruk av bygningene. Innkalle til eventuelle møter (internt og med leietakere) hvor man drøfter mulighetene for å gi eksisterende bygg mer flyt og interaksjon med parken. Tidfeste når, og hvilke endringer og realitet for å endre bruken av eksisterende bygninger (Brogata 2, Lurkahuset, Samfundet). Resultat: Nødvendig tekst/beskrivelse i rapport, illustrasjoner etter behov, rekkefølge omtales i notat, samt erfaringstall for opparbeidelse av dette legges inn som kostnadsoverslag. (og om dette evt. skal belastes kommunen eller fremtidig utbyggere.) Driftskostnader estimeres og synliggjøres i tekst. Hvem bør delta i prosessen fra kommunen: Del av prosjektgruppe, del av styringsgruppe, personer fra eiendom og planavdelingen Antatt kostnad for å gjøre tiltak: Ny paviljong kan f.eks. stilles som rekkefølgekrav/utbyggingsavtale for noen av utbyggingsfeltene (kombinerte formål) rundt Rådhusparken. 10.2 Behov for evt. mer programmering i parken? Mål: Beslutte om det er andre program/funksjoner som kan ivareta og legges til rette for i parken. Arbeidsmetode: Flere ulike funksjoner og konstruksjoner har vært tenkt inn i parken igjennom årenes løp, dvs både scene, festplass, mer urban tilrettelegging av kantsonene til Nitelva, fiskeplasser, griller, gangbru over Nitelva osv.) Cafè/serveringstilbud utover Lurka-huset på søndager har vært etterspurt. Food-trucks skal kanskje testes på Levende torg som kan gi erfaringer om dette evt kan testes i Rådhusparken. Offentlig toalett etterspørres ofte. Byfesten har ingen del av programmet sitt i rådhusparken pr i dag, alt foregår rundt Torvet og gatene i sentrum. Ressurspersoner i kommunen: Forslag; prosjektgruppe og styringsgruppe Antatt kostnad for å etablere disse programmene: Ukjent 9