Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Vestvågøy næringsforum Vestvågøy, 13.april 2016 Innledning Tusen takk for invitasjonen. Det er en stor glede å bli invitert hit som fylkesråd for næring. Jeg har blitt utfordret på å innlede om viktige strategier for næringsutvikling i fylkeskommunen. Det er så mye spennende som foregår i næringsavdelingen, og andre avdelinger i fylkeskommunen, så jeg kunne snakket lenge om alt det spennende vi arbeider med. Men jeg har valgt tre dagsaktuelle saker jeg mener er viktig for næringslivet på Leknes og i Vestvågøy kommune og for hele Lofoten. 1. Innovasjonspolitikken i fylkeskommunen 2. Arbeidet med ny strategi for opplevelsesbasert reiseliv 3. Arbeidet med å lage en bypolitikk for Nordland. Innovasjonspolitikken «Et nyskapende Nordland» heter innovasjonsstrategien til fylkeskommunen. Denne ble vedtatt i 2014. Strategien vektlegger noen viktig perspektiver for framtiden i næringslivet i fylket: Nordland har et råvare- og ressursbasert næringsliv med stor verdiskaping og eksportverdi. Lønnsomheten er god, og i disse dager veldig god. Et paradoks er at vi skaper stadig færre arbeidsplasser fordi bedriftene blir mer og mer effektive. Automatisering mv. skaper færre arbeidsplasser og arbeidsplasser med andre kompetansekrav enn tidligere. De delene av landet som har vekst i sysselsettingen er områder hvor det er konsentrasjon av tjenestebedrifter og ulike leverandørbedrifter spesielt innenfor forretningsmessig tjenesteyting. I fylkeskommunen jobber vi derfor med å utvikle ulike type leverandører og tjenestebedrifter til de store råvareog ressursbaserte næringene vi har i fylket. På fagspråket kaller vi det «å utvide verdikjedene» til de næringene vi er gode på. Altså skape flere bein å stå på basert på det vi allerede er gode på. Fylkeskommunen har satt søkelyset på sjømat og opplevelsesbasert reiseliv, samt kraftforedlende industri. Vi vil stimulere til bedrifter som satser på nye tjenester og produkter innenfor disse næringene. Hvordan klatrer vi i verdikjedene og hvordan utvider vi verdikjedene til disse næringene? I Nordland har vi mange små bedrifter. Hver for seg er kanskje ikke innovasjonskraften så sterk. Erfaring viser oss at samarbeid mellom bedrifter kan være viktig for å utvikle mer innovative bedrifter. I Nordland har vi nå flere livskraftige og innovative klynger med meget 1
engasjerte bedrifter. Eksempler på dette er Arena Torskefisk i Vesterålen og Lofoten, samt bedriftsnettverket Innovative opplevelser. Jeg vil slå fast at samarbeid skaper konkurransekraft. Gründere er også viktig for framtidig verdiskaping. Vi har mange dyktige gründere i hele fylket. Jeg har sett et forbedringspotensial i hvordan vi tilrettelegger for gründere i virkemiddelapparatet og vi er derfor i gang med å lage en gründerstrategi for Nordland. Dette arbeidet er akkurat igangsatt og innspill tas gjerne i mot. Innovasjon Norge er en viktig samarbeidsaktør. Fylkesrådet i Nordland prioriterer arbeidet med klynger og gründere i fylket, og i tildelingen til Innovasjon Norge er dette sentralt. Innovasjon Norge kan bistå med kompetanse, rådgiving og finansiering til enkeltbedrifter og grupper av bedrifter som vil samarbeide. I år har fylkeskommunen også øremerket en satsing på kulturnæring. Vi ser både spennende muligheter og særlige utfordringer i å realisere forretningsmuligheter på dette området. Innovasjonsselskap Vi jobber systematisk med å øke utviklingskompetansen og kapasitet i Nordland. Innovasjonsselskap, som næringshager, inkubatorer og forskningsparker, er viktige. Selskapene er viktige pådrivere og utviklingsaktører i de ulike delene av fylket. Vi har næringshager og inkubatorer i alle regionene i fylket. I Lofoten har Fabrikken næringshage betydelig aktivitet. Årsaken til at jeg tar opp temaet innovasjonsselskap er at vi i fylkeskommunen hører ønske om næringshage, næringspark, kunnskapshus og lignende i Lofoten. Mitt budskap er at det kan la seg gjøre. Forutsetningen er at bedriftene i regionen ønsker et slikt tilbud og vil bruke det. Det må også være bedriftene som har majoritetseierskap i et slikt selskap og som dermed definerer innovasjonsselskapets strategi. Det holder ikke med gode intensjoner, her kreves forpliktelser over tid. Det er SIVA som godkjenner og finansierer næringshager og inkubatorer i Norge. SIVA har erfart at små selskap har vansker med å overleve over tid. De er derfor meget skeptiske til nye små miljø. SIVA ønsker heller å bygge opp rundt eksisterende selskap, gjerne med noder/kontorer på flere steder. SIVA er også opptatt av at geografisk nærhet mellom utviklingsaktørene og bedriftene er viktig. Fabrikken næringshage med hovedkontor på Sortland er nærmeste nabo til Lofoten. Det bør vurderes hvordan Lofoten kan utvikle et nærmere samarbeide med dem. Kompetanse I en del regioner i Nordland der det ikke er lokalisert et universitet har vi ulike varianter av kunnskapshus, studiesentre el. Det vet jeg det jobbes for å få etablert i Lofoten også. Hvis jeg skal dra fram en suksessformel for en slik etablering i Lofoten, må det være samarbeid med næringslivet. La meg gi et eksempel: I Rana er det etablert bransjegrupper for de viktigste næringene og offentlige arbeidsgivere i kommunen. Bransjegruppene møtes jevnlig og diskuterer bl.a. felles 2
kompetansebehov mellom bedriftene. Basert på bedriftenes behov lager Kunnskapsparken Helgeland kurs, utdanningstilbud e.l. Kurs- og utdanningstilbudene leveres av aktører fra hele landet ut fra hvem som har kompetanse og kapasitet. Gjennom et slikt tett samarbeid med bedriftene sikrer Kunnskapsparken Helgeland relevante tilbud for næringslivet og praktiske løsninger for studentene, og økonomiske løsninger for utdanningstilbyderne. Poenget mitt er at for å kunne bygge opp studietilbud må næringslivet engasjere seg. Hvilke studietilbud er du villig til å sende dine ansatte på? Hva slags utdannelse ønsker du å ha når du rekrutterer nyansatte? Det er krevende å få god nok økonomi i slike tilbud dersom ikke brukerne engasjerer seg og definerer tilbudene. Universitetene trenger ofte minimum 20 deltakere for at de kan starte opp et desentralisert studietilbud. Et langsiktig arbeid fra bl.a. Kunnskapsparken Helgeland har bidratt til å skape et marked og en kultur for å ta kurs, utdanning og videreutdanning på Helgeland. Dette var nødvendig for å skape et marked for Campus Helgeland og som er en viktig årsak til realiseringen av dette prosjektet. Vi kan også vi få til ting i Lofoten, tilpasset behov og strukturer i regionen. Men jeg er ganske sikker på at vi er avhengig av et tett samarbeid med næringslivet for å få det til. I innovasjonsstrategien er samarbeid mellom utdanningssektoren og næringslivet et av innsatsområdene. Vi er opptatt av å få til resultater på dette område, og Lofoten er en viktig region. Jeg ser fram til videre samarbeid med næringslivet i regionen på dette området. Ny strategi for opplevelsesbasert reiseliv «Fra reiseliv til opplevelsesnæring ett paradigmeskifte» er arbeidstittelen vi jobber med når vi nå er i gang med å lage ny strategi for reiselivssatsingen i Nordland. Vi har nå besøkt alle regionene i fylket og skal ta tak i innspillene som er kommet. Jeg har lyst til å si litt om bakgrunnen for strategien: - Kundereisen har forandret seg. Den starter hjemme, lenge før du reiser. Kanskje før du begynner å gjøre søk på internett om hvor du skal dra. Vi får stadig flere individuelle reisende, og de reisende søker i økende grad opplevelser. Sammensatte produkter blir derfor viktig. - Markedet endres stadig. Konkurrentene til Lofoten er kanskje Canada og New Zealand? Alternativet er kanskje ikke andre steder i Norge? - Innovasjon i næringen skjer «på kryss og tvers». Ofte kreves det samarbeid mellom bedrifter, i ulike bransjer, for å skape en sammensatt og helhetlig opplevelse for turistene. Dette krever innovasjon i destinasjonene og samarbeid på nye måter. - Teknologisk utvikling fører til store endringer. Bare se på hva sosiale medier gjør for markedsføring. Og hvordan teknologiske endringer har skapt «delingsøkonomien». 3
Lofoten er på mange måter spydspissen i reiselivssatsingen i Nordland. Jeg vet mange av dere kjenner på disse utfordringene til daglig. For det er både muligheter og utfordringer vi må jobbe med. For meg viser disse temaene hvor viktig kompetanse er for framtidig utvikling i denne næringen. Her i Lofoten vil jeg minne om at fylkeskommunen har etablert fagskole for reiseliv. Dette er en viktig satsing for fylkeskommunen for å bidra til kompetanseheving i næringen. Det er avgjørende at dere i regionen bruker tilbudet og stimulerer deres ansatte og kollegaer til å ta utdanning. Fylkeskommunen har som sagt hatt innspillsmøter i hele fylket. Vi har fått mange gode og viktige innspill. Noen av disse er at vi må: - Finne systemer for besøkshåndtering og fellesgodefinansiering. I Lofoten opplever vi i økende grad slitasje på natur, mye søppel og vanskelige sanitære forhold. Hvordan får vi til gode løsninger for en helhetlig besøksforvaltning? Det vil si hvordan håndterer vi de besøkende som ikke passerer noe "kasseapparat" og som bare er brukere av vår natur og kultur uten å legge igjen en krone. - Vi må utvikle destinasjonene i fylket på nye måter. - Vi må fortsette satsingen på kompetanse og FoU. - Synliggjøre roller og ansvar i innovasjonssystemet til næringen. Det er mange aktører, og mange små aktører. Viktig å avklare roller og ansvar framover. - Infrastruktur/samferdsel er viktig. Jeg er opptatt av vi må ta tak i utfordringene og mulighetene for utviklingen i næringen i den kommende strategien. Det er bedriftene som i mange sammenhenger vet hvor skoen trykker. Vi tar gjerne imot skriftlige innspill i løpet av de nærmeste ukene. By- og regionsenterpolitikk Bypolitikk er et annet viktig politikkområde vi jobber mye med i fylkeskommunen. Bypolitikken henger sammen med både innovasjonspolitikk og reiselivssatsing. Byene er både viktige innovasjonsarenaer og nav i utvikling av reiselivsdestinasjonene i fylket. Fylkeskommunen er i gang med å lage en regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland. Vi lager en regional plan fordi dette er et langsiktig arbeid, og hvor vi er avhengig av et bredt samarbeid i byene i Nordland for å få resultater. Planen handler om flere tema: - Vekstkraft - Attraktivitet - Regionforstørring Jeg mener bypolitikk er viktig fordi byene har en helt sentral rolle i framtidens samfunn. Stadig flere bor i byer og næringslivet konsentreres i byer. Byene bli i økende grad motorer for samfunns- og næringsutvikling. Samtidig har byene et ansvar for utviklingen utenfor 4
bysentrum altså for hele regionen. Vi må ha et godt samspill mellom by og omland. Infrastruktur som tilrettelegger for dette er viktig. Det er nå gjennomført møter i alle byene i forbindelse med planarbeidet, bl.a. her på Leknes. Vi fikk mange gode innspill herfra. Noen av disse handlet om: - Det er viktig å bygge identitet om Leknes som en attraktiv by. Det kom også ønsker om mer kompetanse om byutvikling. - Det er sterkt ønske om bedre samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Næringsforumet ble nevnt som en viktig møtearena. - Møteplasser og utviklingsaktører som jobber for å fremme nye bedrifter og innovasjon i etablerte bedrifter bør styrkes. Det er ønskelig med tilgjengelige lokaler for små- og mellomstore bedrifter og utviklingsaktører som bidrar til å få ting til å skje. - Fysisk byutvikling og sentrumsutvikling er viktig. Fylkeskommunen skal nå utforme utkast til plan for bypolitikk som skal på høring før sommeren. Vi legger ut referater fra møtene og tar selvfølgelig imot innspill til planen. Vi håper å skape en politikk for byene sammen med lokale og regionale aktører. For å lykkes må vi jobbe sammen om implementering de neste årene. Avslutning Som dere har hørt det står ikke på spennende ting som vi jobber med i fylkeskommunen og som jeg tror er viktig for næringslivet i Vestvågøy og i hele Lofoten. Jeg gleder meg til å høre deres synspunkter, både her og nå, og ved senere anledninger. Og vi tar selvfølgelig imot skriftlige innspill fra dere. 5