Oppfølgingsmekanismer i kvalitetssystemet s plikt etter opplæringslovens 13-10: Å sette skolene i stand til å følge loven Økonomisk Kunnskapsmessig Å følge opp gjennom Forsvarlig system for vurdering og oppfølging/oppretting av avvik Hva skal følges opp? Nasjonale mål Fylkeskommunale mål Brukerundersøkelser Økonomi Lov- og forskriftsetterlevelse
Oppfølgingsmekanismer i kvalitetssystemet: Hva Hensikt Datagrunnlag Formalisering/oppfølging BFK 1. tertial Vekt på lov- og Tertialrapport fra skolene forskriftsoppfølging. Økonomirapportering etter 1. tertial inkl. årsprognose. 2. tertial Hovedfokus på Elevundersøkelse Dialog om resultater og resultatrapportering Personalundersøkelse oppfølging. Bestillinger av skolens oppnådde Data fra kvalitetssystem, til skolen der det trengs resultater ift målene Data fra Oppfølging etter dialog med indikatorer i HP- skoleadministrative Resultatrapportering til ses i relasjon til tiltak i systemer. Fylkestinget skolens PULS virksomhetsplan (analyse av resultat og tiltak). Økonomirapportering etter 2. tertial inkl årsprognose. 3. tertial 1 (årsrapportering) (lovbestemt) Undersøkelse av læringsresultater etter 2. termin. Dialog om skolens bidrag til tilstandsrapporten. Årsrapportering på økonomi bare for de videregående skolene Å hente frem data om gjennomføring, faglige resultater og læringsmiljø til politisk skoleeier. Involverer Når Oppfølgingsansvar Utdanningsavdelingen mai Stab Fylkesutdanningssjef Aktuell seksjon i utdanningsavdelingen Tertialrapport fra skolene Årsrapport til skoleeier Skoleporten (brukerundersøkelse elev) PULS Sjekklister Sak til Fylkestinget Tiltaksplan september januar KPS stab Stab Aktuell seksjon januar-mars Aktuelle seksjoner hovedansvar for tiltaksplan KPS. Tiltak på skolenivå fremlegges i FUS-LG etter politisk vedtak. 1 Hensikt med tertialrapportering Tertialrapporteringen er formell rapportering til skoleeier (fylkesting og hovedutvalg) og tar utgangspunkt i målene i handlingsprogrammet og årsbudsjett og regnskap Fokus på de årvisse målene i HP og status regnskap ift vedtatt justert budsjett og økonomisk årsprognose Utgangspunkt i nåsituasjonen (status) Tilbakeskuende perspektiv (rapportering) og et kortsiktig framoverperspektiv (justering av situasjonen) Grunnlag for rapportering til skoleeier /sikrer styringsinformasjon innenfor kalenderåret.
Sjekklister Virksomheter og Utdanningsavdeling Tegne et mest mulig utfyllende bilde av kvalitetssituasjonen. Informasjonen bør transformeres til tiltak og bidra til kvalitetsutvikling Oppfølging av virksomhetenes innfrielse av opplæringslov med Utviklingsdialog Utfylte sjekklister innsendt fra skolene forskrifter Skolebasert vurdering Utvikling av skolen PULS Tertialdialog, utviklingsdialog tilstandsrapport Ekstern vurdering MUST-samtale Oppfølging av ledernes profesjonelle utvikling i relasjon til organisasjonenes mål Dialog Tilbud om støtte til videre utvikling Rektorene Fylkesutdanningssjef Gjennomføres etter behov. Kontinuerlig Årlig, men rett etter utviklingsdialogen det året slike dialoger gjennomføres Ansvar for at det blir satt inn tiltak for å oppnå lovetterlevelse tilligger rektorer og seksjonsledere i utdanningsavdelingen Rektorer, stab/kps Fylkesutdanningssjef/lrektorer Utviklingsdialog skole Å følge opp at nasjonale mål og målene i handlingsprogr ammet etterleves i virksomhetene Å følge opp arbeidet i virksomhetene og resultatene av det, hjelpe til med videreutvikling (langsiktig perspektiv, 5 år) Å fange opp behov for støtte fra skoleeier i virksomhetene Å fange opp god praksis å spre til alle Tertialrapporter Årsrapporter Sjekklister Info. fa klager Inntaksstatistikk Data fra elektronisk kvalitetsoppfølgingssystem (PULS) Brukerundersøkelser Virksomhetsplan Sak til HUU (tilstandsrapport) Avtale om skolens videreutvikling og skoleeiers bidrag Ledergruppene på skolene, tillitsvalgte Fylkesutdanningssjef/assisterende fylkesutdanningssjef. Seksjonsleder KPS, Kvalitetskoordinator januar-mars Hyppighet: hvert 2. år eller ved behov Seksjonene i Utdanningsavdelingen Rektorer
virksomheter Utviklingsdialog fagopplæring - opplæringskontorene Fylkesutdanningssjefens ledergruppe Å undersøke hvordan arbeidet i opplæringskontorene og samarbeidet mellom opplæringskontorene og Utdanningsavdelingen påvirker målet om bedre læring for lærlinger og lærekandidater Å følge opp etterlevelse av opplæringslov med forskrifter Oppfølging Pedagogisk refleksjon og kunnskapsdelin g (formidling av nyere forskningsresul tater, behandling av meldinger, deling av god praksis) Løsning av felles utfordringer, utvikling av felles praksis der dette er hensiktsmessig Lærlingeundersøkelse Årlig rapport Undersøkelse "Vurdering for læring" Kontorets vedtekter Årsmeldinger Styrereferater Forberedte saker Opplæringskontorenes plandokumenter og vedtekter BFKs handlingsprogram, virksomhetsplan utd. Sak til HUU og Ynemnd () Handlingsprogram Virksomhetsplaner Opplæringskontorene (daglig leder og styreformann) Fylkesutdanningssjef FOS v/seksjonsleder og fagkonsulent Stab v/kvalitetskoordinator Rektorene FUS Ass. FUS Seksjonslederne Saksbehandlere som har innspill til sakene som skal opp September desember hvert 2. år eller ved behov Fylkesutdanningssjef/styreledere 8-9 møter per år Rektorer og fylkesutdanningssjefen
Modell som viser sammenhengen i oppfølgingsmekanismene I dag foregår det meste av dialog mellom skoleeier og skoleeiers administrasjon på den formelle måten gjennom saker som behandles politisk. s administrasjon innhenter informasjon fra egne virksomheter (de videregående skolene, AiB, PPOT, Fagskolen, folkehøyskolen) og fra opplæringskontorer og lærebedrifter. Sammen med kunnskapen skoleeiers administrasjon besitter, danner dette et helhetsbilde som administrasjonen formidler til skoleeier gjennom fastsatte rapporteringer (to tertialrapporter, årsrapport og årlig tilstandsrapport), gjennom årlig handlingsprogram, og gjennom ulike enkeltsaker som tas opp til politisk behandling gjennom året. Figuren under kan illustrere formelle dialoger. HP utarbeides og årsrapport Apr Aug-sept-okt Årshjul T2 Des Okt HP foreslås HP vedtas
Det har i mange år vært avholdt en årlig fellessamling der hovedutvalget for utdanning, yrkesopplæringsnemnda, skoleeiers administrasjon og virksomhetslederne (rektorer, AiB-leder, PPOT-leder) møtes for å ha en mer uformell dialog. s administrasjon oppnår også dialog med og mellom egne virksomheter og opplæringskontorer og lærebedrifter gjennom andre arenaer som f eks arenaer for kompetanseutvikling og nettverksarbeid.