Fire overordnede mål:

Like dokumenter
Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl

Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Naturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret)

Kurs for Newtonrom 27.mars

Lektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS

Modul nr Gull og gråstein

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18

Feltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Muntlighet i opplæringen

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt

Modul nr Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg

VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Bergartenes kretsløp i voks

Sammen leker vi matematikk

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Click to edit Master title style

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Starter med forsøk: Egg i flaske

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Skjema for undervisningsplanlegging

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

Siste nytt fra naturfags-norge

Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon

Hvordan «geobriller» kan hjelpe...

FORELØPIG LITTERATURLISTE OG SEMINAROVERSIKT. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk (7,5 stp) Våren 2016

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Matematikk 1-10 trinn

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Transkript:

2016

Fire overordnede mål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres.

Fagfornyelse: Nye læreplaner big ideas dybde og progresjon

Hovedoppdraget er å utvikle kvalitetssikrete læringsressurser på nettet Vi har flere nettsider Konferanser / seminar Tre tidsskrifter: NorDiNa Naturfag Kimen

De tre pilarene Grunnpilar 1 Læringsressurser Grunnpilar 2 Lærernettverk Grunnpilar 3 Klasseromsforskning..som bidrar til variasjon og refleksjon hos eleven..som bidra til at lærer reflektere og utvikler en slik undervisning..som gir oss kunnskap om hva gir elevene refleksjon og forståelse og hvordan kan lærere bidra?

Hva er kjennetegner god naturfag undervisning Merethe Frøyland

Historien om to lærere Henrik Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok på EVU-kurs Anne Kort undervisningserfaring Litt usikker i lærerrollen Litt sjenert i forhold til sine elever Relevant faglig bakgrunn Deltok på EVU-kurs

På studiet lærte de Feltarbeid må deles opp i tre faser Begge leverte gode eksamensoppgaver 1. Forbered elever godt faglig og hva som skal skje 2. La elevene være aktive ute mindre lærerguiding 3. I etterarbeidet bør elevene koble data til teori, og lage et sluttprodukt EVU utviklet av NATURFAGSENTERET i samarbeid med Institutt for geofag ved UiO

Hva gjorde lærerne etter studiet? Forskningsprosjekt ved NATURFAGSENTERET ved Kari Beate Remmen og Merethe Frøyland,

La oss besøke Henrik s klasse

Grundig forarbeid Forelesninger om stein Oppgaver i læreboka

Løser 34 oppgaver i grupper Ute en hel dag

Hvordan opplevde elevene feltarbeidet? Ååå, vi vet ikke hva vi skal se etter???? Hull i bergart Ja, det har blitt avsatt.. Di-ag-enese ETTERARBEID: Gjore ferdig oppgavearket, og fant sedimentær løsninger på nettet Kvarts Ja, magmatisk bergart Gråsvart Det kalles gneis når det har sånne bånd feltspat Svart og små mineralkorn Metamorf MAGMATISK Gang Små korn Isens retning Store korn

Henriks undervisningen fra to perspektiv Lærer Henrik Bruker lang tid Følger rådene fra studiet Varierer undervisningen MEN Oppgavene har et svar som finnes i boka eller på nettet Lærer fornøyd når elevene kan svare på: Hva er det? Elevenes reaksjoner Elevene er usikre Leter etter fasiten Må sjekke med lærer Forsøker å huske svaret Leser manus under presentasjonen MEN De liker undervisning

Vi besøker Anne s klasse

Operabygget var feltet Oppdrag: Du skal bygge Operabygget hvilken bergart vil du bruke Elevene studerte styrker og svakheter ved ulike bergarter på Operabygget og ved museet Elevene valgte en bergart og begrunnet valget ut ifra observasjoner, økonomi, transport

Annes undervisningen fra to perspektiver Lærer Anne Bruker lang tid Følger rådene fra studiet Varierer undervisning MEN Gir eleven oppdrag Elevene lærer å observere Elevene er ute i felt flere ganger Hun er fornøyd når elevene kan svare på: Hvordan vet du det? Elevenes reaksjoner Elevene tar ansvar Diskutere mye - utforskende samtaler Bruker observasjonene og kunnskapen til å ta egne avgjørelser Viser engasjement Får eierforhold til bidraget sitt Presentasjon uten manus

Hva lærte vi? Begge fulgte rådene våre Begge laget varierte og grundige undervisningsopplegg MEN Vi hadde glemt eleven Vi lærte at det kommer an på hva lærere får eleven til å gjøre! HVA skjer i klasserommet ditt? Hva får du elevene dine til å gjøre? Henrik ga oppgaver med et svar - det stimulerte memorering og overflatelæring Anne ga elevene oppdrag med flere løsninger det stimulerte forståelse og dybdelæring Feltarbeid i en geotop

Læringsaktivitetenes kvalitet Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Overflatelæring- Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Henrik Mopi, og aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Hen taplet begge aklene, og luppet dem til boppen. 1) Hva var Gimp og Mopi? 2) Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? 3) Hvorfor svurpet Gimp Mopi? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers. Oversatt av Naturfagsenteret.

Hva ser du? Hva tror du har skjedd? Utforskende læringsaktivitet Anne

Noen kjennetegn på utforskende læringsaktiviteter Fordi dette får eleven til å tenke selv og ikke bare memorere Mange mulige svar (ikke bare et) Det er hvordan man argumenterer som er viktig (ikke bare å gi et svar) Fokuserer på prosess (ikke bare fakta og teori) Lærer mer av å gjøre aktiviteten sammen med andre Hvordan kan du skape Det er elevene som gjennomfører resonnementene, refleksjonene (ikke ditt klasserom? bare læreren) utforskende undervisning i

Noen kjennetegn på elevens selvstendig tenkning Basert på observasjoner i klasserommet Når elevene forstår noe, får ny innsikt, kommer et skritt nærmere en forståelse: Hva gjør de da? Kan vi se det? Kan det generaliseres?

Læringsaktivitetene bør legge til rette for at elevene gjør følgende: Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Gjør forbindelse/koblinger Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Når elevene gjør dette bygger de sin forståelse - tankeprosesser Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

Hva ser du? Hva tror du har skjedd? Hvilke tankeprosesser setter denne i gang?

Denne læringsaktiviteten får oss til å gjøre følgende: Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Gjør forbindelse/koblinger Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

Tankeprosessene et viktig verktøy De er verktøy til å designe undervisning til å variere undervisning til å skape refleksjon hos elevene til å vurdere undervisningen Kan dere bruke disse verktøyene? MEN det dreier seg også om fag

Vi besøker Henrik igjen De tre bergartstypene og dannelsesprosessene: Læringsaktivitetene hadde stort sett et svar og lærer var fornøyd når elevene «husket» det

= min erfaring med steinundervisning Mange steiner Mange navn Mye memorering Lite jeg klarte å anvende Aldri hvorfor dette var viktig Hvordan få elevene til å tenke som en geolog?

Fra memorering til utforskende Dette ble utgangspunktet mitt for å lage et undervisningsopplegg for andre klasse på barnetrinn. Hvorfor er stein viktig? De forteller historier (geologiske prosesser) Hvordan kan elever lese historiene når de er ute? (anvendelse) Vi valgte de tre hovedhistoriene. Vi reduserte fagbegreper fra mange hundre til kun tre Vi koblet fagbegrepene til noe som kunne observeres: 1. Magmatiske er prikkete 2. Metamorfe er stripete 3. Sedimentære er lag på lag med fossiler Og en erfaren lærer uten geologisk bakgrunn gjennomførte undervisningen Prikker, striper og lag på lag

Vi startet med mønster: - kjent for eleven - mulig å observere - nær koblet til steinens historie Elevene sammenlignet mønster og stein. De var ute og leita etter stein

Historiene forklarer mønsteret Elevene koblet historiene til stein og gjennomførte flere aktiviteter

Prikkete steiner Magmatiske bergarter Steinsmelte som har størknet - vulkaner Stripete steiner Metamorfe bergarter Bergarter som er omvandlet pga trykk og temp - fjellkjeder Lag på lag steiner med fossiler Sedimentære bergarter Sedimenter som er samlet over lang tid - området har vært dekket av hav Elevene øvde ute og inne på å bruke Observasjon og tolkningsverktøy..og da brukte de flere tankeprosesser

Vi gav elevene geobriller Kan det være en måte å tenke faglig innhold på? Kan fagbriller være noe dere diskuterer på skolen?

1 år etter undervisning Besøker to klasser videregående, 3. klasse (Håkon) barnetrinnet, 3. klasse Begge har fått undervisning i geologi (bergarter) Kan elevene anvende kunnskapen? Oppgaven er

Task Sorter steinene og forklar

- Denne her er ehhh.. magmatisk - Mmhmm - Her ser du siller - Hva gjør du? - Tester hardhet...ja den riper - Og hva fant du ut? - Neeei, det er en eller annen sånn greier over eller under 5 - Jammen det bruker man i forbindelse med mineraler, dette er en bergart VGS: Etter 10 minutter har elevene sortert steinene i to grupper - Denne ser ut som en skifer, men den er svart så den kan være en basalt også

Barnetrinn filmen

Hva sitter elevene igjen med? Videregående: Erfaring med stein Innføring i mange begreper og navn Øvelse i å memorere 1 år seinere: kan mange geologiske begrep, men ikke anvende dem Barnetrinnet: Verktøy til å observere geologisk Verktøy til å skille hovedgruppene Verktøy til å lese steinens historie 1 år senere: Kan anvende kunnskap + flere geologiske begrep

Det dreier seg om byggesteinene i undervisningen, nemlig læringsaktivitetene: hvordan du legger til rette for at eleven skal tenke selvstendig (tankeprosesser)? - hvordan du gjør eleven i stand til å bruke kunnskapen selvstendig (fagbriller)? Elevene speiler det læreren har fokus på Undervisningen gjør en forskjell

Feltarbeid i en geotop Prikker, striper og lag på lag