Oslo kommune Bydel Frogner. BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Bydel Frogner NAV Frogner 2009-2013

Oslo kommune Bydel Frogner BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Bydel Frogner NAV Frogner 2009-2013

Innledning... 3 Befolkning og boforhold i bydel Frogner... 3 Befolkning... 3 Sosioøkonomiske forhold... 3 Husholdningstyper... 4 En attraktiv bydel... 4 Bydelens boligmasse... 4 Bolig- og folketellingen 2001... 5 Forhold ved boligmassen som representerer utfordringer... 6 Boligsosiale virkemidler... 6 Bostøtte... 7 Statlig bostøtte... 7 Bostøtte for leietakere i kommunale boliger BKB... 7 Kommunalt boligtilskudd KBT... 8 Startlån og boligtilskudd til etablering... 8 Startlån til refinansiering... 9 Boligtilskudd til kjøp av bolig... 9 Startlån og tilskudd til utbedring av bolig... 10 Kommunal bolig... 11 Privat boligfremskaffelse... 14 Booppfølging... 15 Oppsummering... 16 2

Innledning Bydel Frogner har arbeidet målrettet med bydelens boligbehov i senere tid, blant annet i samarbeid med Boligbygg KF. Samtidig har Husbanken hatt en satsning på boligsosial plan. Bydelen ble innvilget kr 100 000,- i tilskudd til utarbeidelse av boligsosial plan, og kr 10 000,- til bruk av boligkartleggingsverktøy, bokart, i 2008. Boligkontoret har kartlagt bydelens boligsituasjon og utarbeidet boligsosial plan. Vi håper planen er til glede og nytte for det videre arbeidet med å bedre boforholdene for bydelens innbyggere. NAV Frogner Oslo, 12. mai 2009 Befolkning og boforhold i bydel Frogner En kort beskrivelse og noen utfordringer Befolkning Bydel Frogner har 49 148 innbyggere per 01.01.09, og har dermed flest innbyggere i Oslo. Sammenlignet med bygjennomsnittet for Oslo har bydelen færre barn og flere eldre. Dette er en trend som ser ut å snu. Gruppen 20-39 år har de siste årene vist størst vekst, hvilket har sammenheng med at et stort antall leiligheter er ledigstilt i takt med nedgangen i eldrebefolkningen. Dette har gitt som utslag en voksende barne- og ungdomsbefolkning. Gruppen yngre eldre er dog fortsatt, i sammenligning med resten av byen, forholdsvis stor. Flyttemønstret viser at barnefamiliene i større grad enn tidligere blir boende. Mobiliteten i de andre gruppene av befolkningen er stor. I 2007 flyttet 13 236 personer fra Bydel Frogner mens 13 778 personer flyttet til. Det var 3 492 flyttinger innen bydel Frogner. Alder 0-5 6-9 10-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90+ Menn 1273 462 1163 5415 5466 3179 2661 2299 985 483 89 Kvin 1255 456 1298 6006 4589 2613 2563 2475 1329 1173 388 Totalt 2528 918 2461 11421 10055 5792 5224 4774 2314 1656 477 Sosioøkonomiske forhold I byrådets budsjett for 2009 har man indekser for lav utdanning 40-49 år, lav inntekt og dødelighet, med 1 som gjennomsnitt for Oslo. Bydel Frogner skårer 0,6 på lav utdanning, hvilket indikerer et høyt utdanningsnivå i den aktuelle aldersgruppen. Inntektsskåren ligger i overkant av 1, d.v.s. at inntekten ligger på gjennomsnittsnivået for Oslo, på dødelighet skårer bydelen 0,9, en noe lavere dødelighet enn gjennomsnittet. Bydel Frogner har, til tross for rimelig gode kår for befolkningen, også bostedsløse. Ved en kartlegging av bostedsløse gjennomført av NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) uke 48 2008 teltes 59 personer i bydelen som bostedsløs. Definisjonen på bostedsløs var i undersøkelsen: En person som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. 3

Husholdningstyper I Folke- og boligtellingen 2001 besto 18 505 husholdningene (64 %) i bydelen av aleneboende personer, 4 972 (17 %) av par uten hjemmeboende barn, mens 3 139 (11 %) husholdninger omfattet barn. Gjennomsnittet for kommunen var henholdsvis 52 %, 18 % og 22 %. En attraktiv bydel Bydelen er sentrumsnær og med korte avstander til et attraktivt kultur- og næringsliv og har i tillegg et godt utbygd kollektivtilbud. Dette viser seg blant annet i boligprisene som preger bydelen. I oktober 2008 lå kvadratmeterprisen inklusive fellesgjeld ved kjøp på kr 42 708 i bydelen (OBOS prisstatistikk oktober 2008). Kun St. Hanshaugen har høyere gjennomsnitt, kr 44 245 per kvm. Prisnivået i bydelen bidrar til at grupper med lav eller ingen inntekt har få muligheter til å kjøpe bolig i bydelen. Bydelen har en stor andel utleieboliger, i form av hybler og små leiligheter. I dette markedssegmentet finner vi også boliger av dårlig kvalitet, små hybelleiligheter, og hybler med leietakere som deler kjøkken og/eller bad og toalett. Dette er attraktive boliger for mennesker som ikke har økonomi til å kjøpe egen bolig, blant annet menneske med psykiske helseplager og rusrelaterte problemer, som trekkes mot sentrumsnære områder. Bydelens boligmasse Bydelen er preget av en eldre boligmasse som stort sett består av blokk- og leiegårdsbebyggelse. Store deler er bygget før krigen. Dette innebærer at en betydelig andel av boligene er dårlig tilgjengelig. Dette skaper problemer for mennesker som har, eller utvikler bevegelsesproblemer, blant dem mange eldre. En andel av de private utleieboligene i bydelen er husleieregulert. Det har medført at leieprisene for disse boligene har hatt lavt nivå sammenlignet med markedsleie for tilsvarende boliger. Husleiene er årlig trappet opp siden 2000. Husleiereguleringsloven blir opphevet 2010 og markedsleie/gjengs leie blir innført. Det foreligger lite, og til dels sprikende kunnskap, om hvor mange og hvem som berøres av reguleringens bortfall. NIBR har utarbeidet en rapport (NIBR-rapport 2007:21, Husleieregulering status før avvikling i 2010) som gir en pekepinn om problemets omfang. Antallet leieforhold i Bydel Frogner antas å ligge rundt 1500. 42 % av beboerne i husregulerte boliger er over 67 år. I tillegg viser NIBRs rapport at 15 % av beboerne er uføretrygdede, et prosenttall som er betydelig høyere enn i den øvrige befolkningen. Totalt betyr det at om lag 60 prosent av beboerne er utenfor arbeidslivet enten på grunn av alder, eller av andre grunner. Det er 459 kommunale utleieboliger i bydelen, d.v.s. at de utgjør ca 1,6 % av alle boligene i bydelen og 4 % av alle utleieboligene i bydelen. Bydel Frogner har 10 kommunale boliger pr 1000 innbyggere. Gjennomsnittet for Oslo er 20 kommunale boliger pr 1000 innbyggere, viser SSBs statistikkbank. Bydel Frogner har færrest kommunale boliger pr innbygger, sammenlignet med øvrige sentrumsbydeler. Med få ledige tomtearealer i bydelen begrenses mulighetene for nybygging. Det ligger en utfordring i å utnytte den eksisterende bygningsmassen og utvikle et godt samarbeid med 4

Boligbygg Oslo KF og private eiere, for å dekke en større del av bydelens behov for både tilrettelagte og vanlige utleieboliger. Bolig- og folketellingen 2001 Den siste Folke- og boligtellingen i Norge er fra 01.11.01. Av den kan vi lese at antallet boliger i Bydel Frogner utgjorde 28 920. Tellingen gir informasjon om boligenes alder, størrelse, eierforhold, tilrettelegging m.v. Boligmassens alder Før 1901-1921 - 1941-1946 - 1961-1971 - 1981 - Totalt 1900 1920 1940 1945 1960 1970 1980 2001 8 478 3 523 8 941 131 1709 1 204 1 756 3 178 28 920 72 % av boligene er bygget før 2. verdenskrig, kun 11 % i perioden 1981 2001. Bad og WC Bad og WC Bad eller WC Ikke bad og WC Total 27 709 885 334 28 928 Boligenes størrelse Boligenes størrelse/antall rom er fordelt på følgende måte 1-rom 2-rom 3-rom 4-rom 5-rom 6-rom 7-rom 8-rom+ Totalt 4 117 6 913 7 533 5 134 3 283 1 086 506 348 28 920 1- og 2-romsleiligheter utgjør 38 % av det samlede antallet boliger i bydelen. I perioden 1961 1970 var andelen nybygde 1 romsleiligheter 38 % og 2 roms 21 % av det totale antallet. Boligenes størrelse/antall kvadratmeter < 30 m2 30 49 m2 50 79 m2 80 119 m2 120 159 160 249 250 349 > 350 m2 Totalt m2 m2 m2 1 990 4 347 8 581 7 638 3 496 2 210 464 194 28 920 Boliger med heis/tilrettelagte boliger Beliggenhet/etasje i bygget, med eller uten heis 1 etasje 2 etasjer 3 og 4 et i hus m heis 3 og 4 eg i hus u heis 5 el flere i hus m heis 5 el flere i hus u heis Antall boliger i kategorien 452 1 866 1 130 10 315 9 588 5 577 28 928 10 714 leiligheter ligger i gårder med heis. 48 % av disse er bygget før 1940. Dette innebærer at leilighetene i liten grad er tilpasset bevegelseshemmedes behov. Eierforhold Selveier Borettslag/ aksjeselskap Leie/ obligasjon Leie av privatperson Leie av boligselskap Leie av kommunen Leie gjennom arbeid Annet 12 871 3 618 188 6 987 3 393 458 511 894 28 920 43 % av boligene i Bydel Frogner er leieboliger, mot 29 % i kommunen som helhet. 5

Kommunale boliger i bydelen Eldre og Andre Totalt funksjonshemmede vanskeligstilte 215 244 459 Forhold ved boligmassen som representerer utfordringer Eldre boligmasse Leiligheter som viser seg uegnet når beboernes funksjonsevne synker ved alder og sykdom. Mange gårder mangler heis, mange leiligheter er trekkfulle og kalde, mange har små, kronglete baderom. Terskler og trange korridorer representerer også barrierer. Boliger med lav standard Gårder som tidligere rommet store leiligheter er bygget om og rommer i dag små leiligheter med moderne fasiliteter, eller de er bygget om til hybler, med til dels dårlig boligkvalitet. Flere personer kan dele kjøkken og bad. Noen av disse boligene bebos av personer med dårlig økonomi som av helsemessige, og andre grunner trenger annen bolig, men som ikke selv kan ivareta sine interesser i boligmarkedet, og som derfor trenger kommunal bistand. Noen av dem har også problemer med å mestre et ordinært boforhold. Husleieregulerte boliger Husleien har økt betydelig siden 2000, og reguleringen opphører i 2010. Noen eldre leietakere har i dag problemer med å betale sin husleie, og problemene antas å øke. Det er anslått at antallet personer som blir berørt vil ligge rundt to tusen. En stor andel utleieboliger Motvirker stabile bomiljøer. Lavt antall kommunale boliger Andelen kommunale boliger er den laveste i hele Oslo kommune, og er svært lavt i forhold til etterspørsel og behov. Boligsosiale virkemidler I følge sosialtjenestelovens 3-4 skal kommunen medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Det finnes flere ulike boligvirkemidler som har som hensikt at flest mulig skal kunne bo i en trygg og god bolig. 6

Bostøtte Statlig bostøtte Statlig bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken i samarbeid med kommunene. Statlig bostøtte har som formål å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Ordninger er rettet inn mot de som har høye boutgifter og lave inntekter. Fra og med 01.07.09 kan alle personer som er folkeregistrert i Norge få bostøtte, også studenter med barn. Bostøtte skal ikke gis til studenter uten barn og militære/sivilt tjenestepliktige. Bruk av statlig bostøtte i Bydel Frogner. Bydel Frogner hadde pr 31.12.2008 900 mottakere av statlig bostøtte. Bydel Frogner har arbeidet målrettet for å nå ut med informasjon om statlig bostøtte. Blant annet har lokalavisen blitt brukt til å informere om ordningen. NAV har også årlige aksjoner hvor man går igjennom alle kommunale saker for å se om det er noen som har rett til statlig bostøtte. Utfordringer Det antas at det er et underforbruk av statlig bostøtte. Det er en utfordring å nå ut med informasjon til alle som kan søke statlig bostøtte. Det er viktig at ansatte i Bydel Frogner som er i kontakt med mennesker som kan søke statlig bostøtte har kunnskap om ordningen og kan informere om den. Det gjelder for eksempel ansatte i hjemmesykepleien, praktisk bistand, barnevernet, helsestasjonen, søknadskontoret og psykiske helsearbeidere. Mål og tiltak Bydel Frogner har som målsetning at alle som er støtteberettiget statlig bostøtte skal motta dette. Bydel Frogner skal jobbe for å nå dette målet ved å bli enda bedre på informasjonsspredning og ved å være behjelpelig med å fylle ut søknadsskjema. Vi vil gjøre dette ved å ha kvalifiserte medarbeidere tilgjengelig i NAVs publikumsmottak daglig, distribuere ny informasjon til brukerutvalg og samlingssentra for eldre og andre som ventes å være i målgruppen som eldresenter, frivillighetssentraler og aktivitetshus for psykisk syke. Vi vil gjennomføre opplæringstiltak rettet mot ansatte som møter aktuelle brukere. Bostøtte for leietakere i kommunale boliger BKB. BKB reguleres av forskrift for leietakere i kommunale boliger, Oslo kommune av 15.03.00. For å ha krav på BKB må følgende vilkår være oppfylt: man må ha vedtak om rett til å leie kommunal disponert bolig i samsvar med de til en hver tid gjeldende regler for tildeling av bolig for vanskeligstilte man må ha søkt statlig bostøtte boligen må tilhøre den boligmassen som forvaltes av Boligbygg Når en husstand er innvilget både statlig bostøtte og BKB tar kommunen refusjon i statlig bostøtte for utbetalt BKB. 7

Bruk av BKB i Bydel Frogner Bydel Frogner hadde pr 31.12.2008 155 mottakere av BKB. BKB ordningen er godt kjent blant beboere i kommunale boliger som er utleid via Boligbygg. Ved kontraktsinngåelse blir det informert om ordningen og søknadsskjema blir utlevert. Det gis også tilbud om hjelp til utfylling av søknadsskjema hvis man har behov for det. Kommunalt boligtilskudd KBT KBT reguleres av forskrift for tildeling av kommunalt boligtilskudd av 21.04.99. KBT kan ytes til personer med følgende ytelser: alderspensjon uførepensjon etterlattepensjon ung uførepensjon kommunalt antesipert alderspensjon for arbeidstakere i Oslo kommune Man må være folkeregistrert i Oslo og ha sak ved et av Oslos NAV kontorer. KBT omfatter kun selvstendige boforhold. Pensjonater, hospitser og trygdeleiligheter og liknende faller utenfor ordningen. Maksimalt beløp som utbetales er kr 1000 pr. mnd. Bruk av KBT i Bydel Frogner Bydel Frogner hadde pr 31.12.08 304 mottakere av KBT. Utfordringer KBT retter seg mot en liten gruppe og er en lite kjent støtteordning. Det er en utfordring å gjøre ordningen kjent blant de som kan søke KBT. Mål Bydel Frogner har som mål at alle som er støtteberettiget KBT skal motta dette. Vi skal nå dette målet ved å bli enda bedre på å spre informasjon og ved å være behjelpelig med utfylling av søknadsskjema. Startlån og boligtilskudd til etablering Startlån Startlån er et kommunalt virkemiddel for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Oslo kommune låner penger fra Husbanken for videreutlån til etablering i, eller opprettholdelse av, nøktern og egnet bolig i Oslo kommune. I Oslo kommune har Helse- og velferdsetaten ansvaret for å låne inn startlånsmidler fra Husbanken til videreutlån. Midlene fordeles videre til bydelene etter kriteriesystem for økonomisk sosialhjelp (S04) og forbruk. Fellesskriv 9/2003 fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester gir retningslinjer for bruk av startlån i Oslo kommune. Startlån gis til førstegangskjøp av egen bolig. Det kan også gis der bevegelseshemming, samlivsbrudd eller andre tungtveiende grunner gjør reetablering nødvendig. Startlån gis kun til kjøp av bolig som søker selv skal bebo. Boligen skal være nøktern både i pris og størrelse. 8

Startlånet skal betjenes til Husbankens til enhver tid faste eller flytende rente. I tillegg kommer Oslo kommunes rentepåslag, 0.25 %. Lånetakeren kan velge mellom fast og flytende rente. Det kan stilles krav om fastrente ved innvilgelse av startlån til husstander som antas å være særlig sårbare for renteøkninger. Startlånet kan gis i samfinansiering med lån fra andre finansinstitusjoner. Det stilles krav til at søker har betjeningsevne for at man skal kunne få startlån. Ved vurdering av betjeningsevne tas ikke midlertidig inntekt eller andre midlertidige ytelser, herunder arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad, rehabiliteringspenger eller attføringsstønad med ved vurdering av betjeningsevne. Studielån og stipend holdes også normalt utenfor. Man kan etter konkret vurdering legge midlertidig inntekt til grunn dersom det er overveiende sannsynlig at inntektsnivået ikke vil bli vesentlig redusert i låneperioden, slik at betjeningsevnen opprettholdes. Som utgift regnes alminnelige levekostnader, husleie og fellesutgifter, nedbetaling av annen gjeld, barnebidrag og andre nødvendige utgifter. For beregning av beløpet som må avsettes til dekning av alminnelige levekostnader brukes Namsmannens veiledende livsopphold satser i gjeldsordningssaker. Ved store husstander kan det legges inn en stordriftsfordel. Forholdet mellom inntekter og utgifter må vise tilstrekkelig midler til betjening av startlån. Startlån til refinansiering Startlån kan også benyttes til refinansiering av lån, der en refinansiering er nødvendig for å forhindre at søker mister nåværende bolig. Ved refinansiering stilles det krav om at husstanden fyller vilkårene for startlån, og at nåværende bolig er nøktern og egnet. Det må også kunne antas at en refinansiering vil føre til en varig løsning av husstandens boligproblemer. Det er også et krav at behovet for refinansiering skyldes en uforutsett endring i husstandens økonomiske situasjon på grunn av sykdom, samlivsbrudd og liknende. Boligtilskudd til kjøp av bolig Boligtilskuddet er et rente- og avdragsfritt lån som løper over 20 år og som avskrives med 5 % hvert år. Etter 20 år er tilskuddet avskrevet og pantet blir slettet. Tilskuddsmidlene tildeles Oslo kommune sentralt fra Husbanken, og Helse- og velferdsetaten har ansvaret for å fordele midlene til bydelene. Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskuddet er en strengt behovsprøvd ordning, bare de mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Det er et krav at husstanden er varig vanskeligstilt på boligmarket for at man skal kunne få boligtilskudd. Tilskuddet gis som regel i kombinasjon med startlån, men det kan også i spesielle tilfeller finansiere hele boligkjøpet. Hvor mye tilskudd som gis avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. 9

Startlån og tilskudd til utbedring av bolig Startlån og boligtilskudd kan også benyttes til nødvendig utbedring av boligen. Det vil si tiltak som gir boligen en ny kvalitet som er påkrevd for at søker kan bli boende i boligen. Normalt vedlikehold og oppussing regnes ikke som utbedring. Bruk av startlån og tilskudd i Bydel Frogner Bydel Frogner ble i 2008 tildelt kr 38.084.000,-. Per 31.12 var kr 36.244.880,- utbetalt. Det ble gitt lånetilsagn for hele den tildelte rammen. Utlånet ble bevisst bremset i de siste tre månedene for å holde utlånsrammen. Med en videre ramme ville bydelen ha økt sitt utlån med anslagsvis kr 10 000 000,-. I dagens økonomiske situasjon spiller startlånet en viktig rolle, fordi bankene er blitt mindre villige til å låne ut, samtidlig som boligprisene synker og gjør det mulig for flere å ta skrittet fra leiet til eiet bolig. I 2008 fikk Bydel Frogner tildelt kr 5.770.000,- i tilskudd til etablering. Per 31.12.08 var kr 4.899.995,- utbetalt. Det ble gitt tilsagn for hele den tildelte rammen. Utfordringer Startlån Det er en utfordring for bydelen at man ikke har nok lånemidler. Skal bydelens innbyggere få utnytte situasjonen med lavere boligpriser må man ha tilstrekkelig med lånemidler gjennom hele året. Startlån blir ofte omtalt som en låneordning for vanskeligstilte, og det er da en utfordring at regelverket er forholdsvis strengt i forhold til hvem som kan tildeles startlån. Det er et krav om at man har en varig inntekt, og en stadig større andel av de som i dag innvilges uførepensjon får dette på midlertidig basis. Videre anbefaler regelverket å bruke namsmannens livsoppholdssats for gjeldsordninger ved beregningen. For en familie med to voksne og tre barn mellom 4 og 14 år er livsoppholdssatsen på kr 21.214,-. Dette gjør at betjeningsevnen til mange familier spises opp av livsoppholdssatsene. Det er en utfordring at startlånet kun dekker boligens kjøpesum med omkostninger. Det gjør at mange ikke har midler til etablering og eventuell oppussing. Tilskudd Den største utfordringen med tilskuddsordningen er at Husbankens regelverk ikke setter noen begrensninger for hvor stort tilskudd som kan tildeles. Dette vanskeliggjør en rettferdig fordeling av tilskuddsmidlene. Hvis en husstand er i målgruppen for boligtilskudd og ikke har noe til betjening av startlån, åpner regelverket for tilskudd til dekning av 100 % av boligens kostnad. For eksempel kan det bety at en familie kan få 2 millioner til etablering i egen, eid bolig. Mål og tiltak Bydel Frogner vil hvert år arbeide aktivt for å bruke tilgjengelige startlån og tilskuddsmidler Bydel Frogner vil ved hver enkelt søknad om kommunal bolig, vurdere om søker kan vurderes for, og oppfordres til, å søke om startlån. 10

Bydel Frogner vil tilby startlån og tilskudd til de av beboerne i husleieregulerte boliger som fyller vilkårene for startlån og som bydelen kommer i kontakt med. Låne- og tilskuddsrammene vil her kunne bli et problem, dersom bydelen ikke blir tildelt midler øremerket for dette formålet, fra sentralt hold. Bydel Frogner ønsker å være en aktiv deltaker i ulike fora, Husbanken og VST hvor startlån og tilskudd diskuteres slik at vi kan være med å påvirke utviklingen av disse ordningene. Bydel Frogner ønsker å arbeide for at startlånsmidler skal kunne brukes til depositum. Trondheim kommune har i løpet av 2008 gjennomført en prøveordning med startlån til depositum for leietakere i det private marked. Husbanken vil i 2009 vurdere forsøket for å se om det bør åpnes for a bruke startlån på denne måten. I Bydel Frogner brukes hovedsakelig kommunal garanti for depositum. Erfaringen viser at boligsøkere med kommunal garanti stiller lenger bak i køen hos utleiere enn de med kontant depositum. Kommunal bolig Søknader om kommunal bolig blir behandlet etter forskrift av 07.05.03 om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune med tilhørende instruks. Målgruppen er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand greier å skaffe seg egnet bolig, herunder personer som har behov for bolig med særlig tilpasning på grunn av alder, bevegelses- eller utviklingshemning. Alle søknader om kommunal bolig registreres i Bokart, et kartleggingsverktøy for kartlegging av vanskeligstiltes boligbehov. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig man må på søknadstidspunktet ha lovlig opphold i Norge man må ha bodd i Oslo de siste to årene man må være, eller være i ferd med, å bli uten egnet bolig man må antas å kunne mestre bosituasjonen og forpliktelser knyttet til denne, eventuelt ved hjelp av tilgjengelige botrening-, booppfølgings- eller liknende hjelpetiltak man må ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør en i stand til å selv fremskaffe bolig Dersom antallet søkere som fyller grunnkravene er større enn antallet boliger som man har til disposisjon foretas det er prioritering mellom de kvalifiserte søkerne. De som skal ha høyest prioritet er: flyktninger som skal førstegangs bosettes søkere som ikke har egnet bolig ved utskrivelse fra fengsel/institusjon og der boligtildeling anses å være et viktig ledd i rehabiliteringen byfornyelseshusstander, der boligtildeling er nødvendig for gjennomføring av ønsket byfornyelse i kommunen Man bør kun prioritere søkere til boliger som det er en realistisk mulighet for at blir ledigstilt mindre enn seks måneder frem i tid. 11

Leiekontraktene gis som hovedregel på 5 år men søker med varig behov for kommunal bolig kan etter konkret vurdering få en tidsubestemt leiekontrakt. I tilfeller der man ser at livssituasjonen og muligheten for å bli selvhjulpen vil kunne bedres på kortere sikt, kan det inngås 3 års leiekontrakt. Det kan inngås leiekontrakter for kortere tid enn tre år for bolig som er klausulert i henhold til husleielovens 11-2, dersom det er personer med spesielle boligbehov av midlertidig karakter. Ved kontraktstidens utløp skal det vurderes om leier fortsatt fyller grunnvilkårene. Dersom leier fortsatt fyller disse får husstanden vedtak om forlengelse av leieforholdet. Oversikt over våre kommunale leiligheter Bydel Frogner har 459 kommunalt disponerte leiligheter. Dette er leiligheter for vanskeligstilte, leiligheter for utviklingshemmede, psykisk syke og trygde- og omsorgsleiligheter. Boligbygg Oslo KF eier og forvalter boliger på vegne av Oslo kommune. Mesteparten av Bydel Frogners leiligheter forvaltes av Boligbygg. I de fleste av disse boligene har leietaker kontrakt direkte med Boligbygg. I noen tilfeller har Bydel Frogner leiekontrakt med Boligbygg og fremleier leilighetene. Bydel Frogner har også leiligheter som ikke er forvaltet av Boligbygg. Boligadresse, boligtype, målgruppe Diverse adresser. Leiligheter for vanskeligstilte og flyktninger Welhavensgate 11, omsorgs boliger (primært utviklingshemmede og psykisk syke)syke) Nils Juels gate 17, trygdeboliger Rosenborggate 8, vanskeligstilte / øremerket utv. hemmede Bogstadveien 42, utv. Hemmede Fredriksborgveien 13 A, utv. hemmede Fredriksborgveien 13 B, utv. Hemmede Pilestredet 75 (Norabakken), omsorgsleiligheter Pilestredet 75 (Norabakken), gjennomgangshybler Antall boliger Eier / forvalter 191 Boligbygg Oslo KF (BBY) Leietaker Kontrakts - forvaltning Leietaker Fremleietaker 12 BBY Beboer BBY 48 BBY Beboer BBY 7 BBY Beboer BBY 4 Privat (Frognerbygg AS) Bydel Beboer Bydel 4 BBY Beboer BBY 4 BBY Bydel Beboer Bydel 55 BBY Bydel Beboer Bydel (Overføres til BBY våren 2009) 2 BBY Bydel Beboer Bydel Underhaugsveien 25 BBY Bydel Beboer Bydel 12

5 A og B, psykisk syke Slemdalsveien 3, Gustav Jensens Minne, trygdeboliger Ole fladagers gate 4, omsorgsboliger Gabels gate 38, vanskeligstilte Frognerveien 54, vanskeligstilte Totalt 459 55 Privat (stiftelse) Bydel Beboer Bydel 3 OBY Bydel Beboer Bydel 6 Privat (Røde Kors/ Hammersborg eiendom) 43 Privat (Maya Eiendom AS) Bydel Beboer Bydel Søkere av kommunal bolig I løpet av 2008 behandler Bydel Frogner 226 søknader om kommunal bolig. Blant disse er det søknader om trygde-/ omsorgsbolig, ordinær kommunal bolig, Ungbo leilighet, psykiatribolig og bolig for funksjonshemmede. De to største gruppene er søkere til trygde-/ omsorgsbolig, 22 % og ordinær kommunal bolig, 60 %. 75 % av søknadene som ble behandlet i 2008 var fra enslige. 13 % av søknadene var fra små familier på to til tre personer og 12 % av søknadene var fra familier på over fire. 52,5 % av søknadene ble avslått. Av disse ble 50 % avslått fordi de bodde i en bolig som var egnet og 50 % ble avslått med begrunnelsen at de ikke kunne prioriteres. 44 % (129 husstander) av søknadene ble innvilget. Av disse var 33 % (43 husstander) nye søkere, mens 67 % (86 husstander) var innvilgelse av forlengelse av leieforholdet i kommunal bolig. 3,5 % av søknaden ble avsluttet eller trukket. Utfordringer Det er en stor utfordring at det er knapphet på kommunale leiligheter i Bydel Frogner og mange kvalifiserte søkere. Bydelen avslår søknader om kommunal bolig fra personer som er uten bolig eller som bor i uegnet bolig. Mange blir boende lenge i en kommunal bolig. Man har krav på forlengelse av leieforholdet i kommunal bolig så lenge man fortsatt fyller grunnvilkårene for tildeling av kommunal bolig. Som en følge av dette er det lav gjennomstrømning i de kommunale leilighetene, og få ledige leiligheter å tildele blant kvalifiserte søkere. Bomiljøet i de kommunale bygårdene byr på utfordringer. Det er vanskelig å finne en balansegang i beboermassen. Det er en utfordring å ha barnefamilier boende sammen med rusavhengige og psykisk syke, samtidig som det er utfordrende å ha for mange med liknende problematikk i samme bygård. Mål og tiltak Bydel Frogner ønsker å jobbe for en økt gjennomstrømning i de kommunale leilighetene. Dette ønsker vi å gjøre blant annet ved å tilby startlån til alle som søker fornyelse av leieforholdet og som kan betjene et startlån. Bydel Frogner ønsker også å sette fokus på behovet for flere kommunale leiligheter i bydelen. Det bør da prioriteres anskaffelse av små leiligheter da 75 % av de som søker kommunal bolig er enslige. Bydel Frogner ønsker 450 nye kommunale boliger. Tallene baserer vi på antall 13

plasser brukt i Rusmiddelomsorgen, antall bostedsløse i henhold til NIBRs telling i 2008, forventet befolkningsvekst, samt bydelens underdekning av kommunale boliger. Bomiljø i de kommunale gårdene er også et område i bydelen ønsker å sette fokus på. Booppfølgingstjenesten i bydelen skal i tillegg til booppfølgingsarbeid benyttes til bomiljø arbeid i de kommunale gårdene. Det er innvilget kr 40 000,- fra Enhet for mangfold og integrering til arbeid rettet inn mot beboere i kommunale gårder med minoritetsbakgrunn Bydel Frogner ønsker også å sette fokus på bosetting av spesielt vanskeligstilte grupper. Bosetting av bevegelseshemmede ungdommer Bydel Frogner har merket en økende pågang av foreldre som ønsker hjelp og bistand for å bosette sine bevegelseshemmede ungdommer. Bydel er en aktiv medspiller for foreldregrupper når det gjelder etablering av kontakt med Helse- og velferdsetaten og Husbanken. Boliger for spesielt vanskeligstilte Bydel Frogner ser et økt behov for boliger for psykisk syke. Per i dag har vi 12 boliger med døgnbemanning og 25 boliger med nær kontakt med helsepersonell. Noen av disse boligene er i dag bebodd av utviklingshemmede. Bydel Frogner ser et økt behov for tilbud til personer med dobbelt diagnose. I samarbeid med bydel Ullern, bydel Vestre Aker og Vindern DPS er prosjektet PSYKSAM etablert. Prosjektet er ment å fokusere på den tyngste gruppen psykiatriske pasienter. I samarbeidet inngår plan om ombygging av Skøyen Hybelhus til varige boliger for 12 brukere. Videre inngår prosjektet Min bolig Mitt hjem som fokuserer på å etablere botilbud til pasienter ved avdeling for dobbeltdiagnose. Det er søkt om midler til prosjektledelse og et ACT-prosjekt rettet inn mot samme målgruppe. Bydel Frogner ønsker også å samarbeide med andre aktører på markedet om de vanskeligst stilte. Kirkens Bymisjons boligsatsning, ByBo, har innledet et samarbeid med bydel Frogner om seks boliger med booppfølging i bydelen rettet inn mot brukere med dobbeltdiagnoseproblematikk Bydel Frogner har til enhver tid ca 80 personer boende i ulike statlige og kommunale rusinstitusjoner, samt noen få i fengsel. Bydelen ønsker å styrke fokus på varig botilbud til denne gruppen. Privat boligfremskaffelse For vanskeligstilte i boligmarkedet har Bydel Frogner et tilbud om bistand til å finne en leilighet i det private leiemarkedet. Boligfremskafferen jobber tett med NAV som henviser brukere. I tillegg til brukere henvist fra NAV vurderes de som ikke kan prioriteres for kommunal bolig. I gjennomsnitt fremskaffet boligfremskafferen 7 boliger i måneden. Utfordringer En viktig del av fremskafferens jobb er å skape gode relasjoner til private utleiere. Det tar tid å opparbeide seg disse relasjonene. Det er også viktig å ha et godt rykte blant utleiere. Derfor vurderes det hvilke brukere som bosettes hos disse utleierne. 14

En utfordring er at man i de fleste saker tilbyr kommunal garanti for depositum. Mange private utleiere ønsker ikke å leie ut dersom de får kommunal garanti for depositum. Bydel Frogner ser derfor en eventuell regelendring som åpner for bruk av startlån til depositum som et godt alternativ. Redusert boevne er et tilleggsproblem blant boligsøkerne. Skal man lykkes med å fremskaffe boliger i det private leiemarked er det viktig at man har et godt rykte blant de private utleierne. Derfor brukes booppfølgere etter behov. Utfordringen med dette er at det fremskaffes boliger i hele Oslo ikke bare i egen bydel. Bydelene er ulikt organisert og har ulikt tilbud. Man kan derfor ikke kreve at ny bydel går inn med booppfølging når saken overføres til ny bydel. Mål og tiltak Bydel Frogner vil videreføre arbeidet med boligfremskaffelse i det private markedet. Booppfølging I løpet av 2008 har Bydel Frogner hatt booppfølging av 31 husstander. Booppfølging bidrar til redusert bruk av private døgnovernattinger, reduksjon i antall begjæringer om fravikelser av bolig og antall utkastelser, og bidrar til å sikre verdige og gode boliger for brukere med særlig behov, som psykisk syke, rusmiddelmisbrukere og LARbrukere. Bydel Frogner har en fast ansatt booppfølger. Oppgaven tillagt denne stillingen er: booppfølging av personer særskilte behov Bomiljøarbeid i kommunale gårder. følge opp klager på beboere i kommunale boliger Bosetting av flyktninger. I tillegg har vi i løpet av 2008 påbegynt et prosjekt med to booppfølgere delfinansiert gjennom tilskudd fra Fylkesmannen. Prosjektet er planlagt å løpe over tre år. Prosjektet skal bidra til å styrke: booppfølgingen av rusmisbrukere oppstart og utvikling av hjelp til selvhjelp -grupper gruppevirksomhet / kurs for brukere med to eller flere utkastelser drifting av overgangsboliger med tett oppfølging i forhold til boevne, botrening og fremskaffelse av varig bolig oppretting av individuell plan for brukerne som ønsker, og har behov for, det. Resultatet av arbeidet forventes å vises i færre utkastelser og derigjennom færre bostedsløse over tid. Etter prosjektfasen vil booppfølgingsarbeidet bli videreført i bydelen. Utfordringer Bomiljøet i de kommunale gårdene er en utfordring. Beboere gir tilbakemeldinger om at de føler seg utrygge og at de ikke trives i nærmiljøet sitt. Mål og tiltak Bomiljøarbeid, særlig i de kommunale gårdene, er et ressurskrevende område. Bydel Frogner ønsker å bedre bomiljøet for å legge til rette for bedret integrering innad i beboermassen, men også i forhold tilt andre nabogrupperinger. Vi ser for oss at aktivt bomiljøarbeid, som arrangering av dugnader og oppretting av beboergrupper, vil føre til en bedret eierfølelse 15

blant beboerne. Det vil i sin tur føre til mindre hærverk og en bedre bokvalitet generelt. Bydel Frogner har gode erfaringer med bomiljøarbeid i kommunale gårder. Tragiske ulykker i eldre boligmasse i Oslo vinteren 2008-2009 aktualiserte problemet med brannsikring i gamle gårder. Det meste av Bydel Frogners kommunale boligmasse er bygget rundt 1900. Opprinnelige materialer kombinert med mange ombygninger gjør brannsikringsarbeidet ekstra krevende. Booppfølgerne legger spesiell vekt på tilsyn med brannvarslere og -slukningsapparater. Bydel Frogner ønsker å intensifiere samarbeidet med de profesjonelle aktørene Omsorgsbygg og Boligbygg, samt de private gårdeierne, for å øke brannsikkerheten i de kommunale gårdene og boligene. Oppsummering Bydel Frogner vil i perioden fortsette å arbeide for å best mulig nyttegjøre de boligsosiale virkemidlene vi har til rådighet gjennom å: sørge for god informasjon om bostøtteordningene arbeide aktivt for å bruke startlåns- og tilskuddskvotene fullt ut arbeide for å få mulighet til å bruke startlån til depositum sette fokus på behovet for økt kommunal boligmasse arbeide for økt gjennomstrømning av beboere i de kommunale boligene arbeide for bedre bomiljø i de kommunale gårdene videreføre arbeidet med privat boligfremskaffelse arbeide for forsterket samarbeid med eksterne aktører om de tyngste gruppene på boligmarkedet arbeide for ressurser nok til booppfølging for alle som har behov for, og ønsker, det Planen rulleres hvert 4 år. 16