Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-07
Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær Utgave/dato: 2013-01-07 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: 526102 Hyttefelt på Limkjær, Øysang Reguleringsplan for hytteområde Laugen Jan Petter Plan Reiseliv Detaljplan (PBL) Skrevet av: Øivind Hugsted Kvalitetskontroll: www.asplanviak.no
Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide en reguleringsplan for deler av deres eiendommer til byggeområde for fritidshus.. Fylkesmannen og Aust-Agder fylkeskommune har satt krav om at det skal «fremskaffes nødvendig dokumentasjon om vegetasjon og naturtilstand som gir grunnlag for å vurdere virkning og konsekvenser av meldte plan for områdets biologiske mangfold på land». Dette notatet oppsummerer verdiene i det aktuelle planområdet, og konsekvensene planarbeidet vil få fort disse. Jan Petter Laugen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Arendal 07.01.2013 Jan Petter Laugen Oppdragsleder Øivind Hugsted Utreder
Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 1.1 Metode... 6 1.2 Tidligere undersøkelser... 7 2 Feltundersøkelse... 8 2.1 Generell beskrivelse... 8 3 Omfang- og konsekvensvurdering...10 3.1 Enkeltlokaliteter...10 3.2 Landskapsøkologiske trekk...10 3.3 Konklusjon...10
Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 5 1 INNLEDNING Området ble undersøkt 19.10.2011. Formålet med registreringen var å vurdere områdets verdi for det biologiske mangfoldet. Området ble vurdert mhp forekomst av eventuelle prioriterte naturtyper (www.dirnat.no) og viktige viltområder (www.dirnat.no). Figur 1 Figur 2
Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 6 1.1 Metode Kartleggingen og verdisettingen av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning. Metodisk bygger konsekvensutredningen på håndbok 140. Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderinger. Verdivurderingene er vurdert og omtalt for (i) enkeltlokaliteter og (ii) landskapsøkologiske trekk. Verdivurderingene er gjort i hht metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens håndbok 140, 2006. i) Avgrense områder som er spesielt viktige for det biologisk mangfoldet. Slike områder omtales som prioriterte naturtyper. Lokalitetene verdisettes fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/ viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet avgrenses. ii) Avgrense områder som er spesielt viktige for prioriterte viltarter. Slike områder omtales som viktige viltområder eller vilttrekk. Lokalitetene verdisettes også fra nasjonalt svært viktig (A), via regional viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest 5-10 % av arealet i en kommune og de avgrenses basert på viltfaglige kriterier. Influensområdet er områdene utenfor planområdet, men som antas å kunne bli påvirket av tiltaket og av den grunn må sees i sammenheng med arealer innenfor planområdet. Slik fanges det opp viktige kjente forekomster utenfor selve planområdet som eventuelt kan bli negativt påvirket. Planlagte tiltak vurderes å ha liten påvirkning utenfor selve planområdet. Influensområdet er derfor vurdert til å være 50 meter utenfor planområdet. Rødlistearter er arter som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Referanser til rødlistearter og rødlistekategorier viser til siste versjon av den norske rødlista (2006). Kjente funn av slike ligger på eller er i ferd med å bli lagt ut på Artskart hos www.artsdatabanken.no. Denne siden ble sjekket før feltregistreringen, og i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen. Tabell 1: Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok 13-1999 og Hb 140. Naturforhold Verdi Verdi KU Nasjonal- (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Middels verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet -
Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 7 Tabell 2: Kriterier for naturmiljøets verdi etter HB 140 (noe moderert). Områdetype Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturtypeområder: Områder uten prioriterte naturtyper Prioriterte naturtyper i verdikategori B eller C Prioriterte naturtyper i verdikategori A Områder med arts og individmangfold: Viltområder og vilttrekk: Områder med artsog individmangfold som er representative for distriktet Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk Leveområder for arter i kategoriene nær truet (NT) eller datamangel (DD) Leveområde for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Leveområder for arter i kategoriene kritisk truet (CR), direkte truet (EN) og sårbar (VU) Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger: Områder med ordinær landskapsøkologisk betydning Inngrepsfrie områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep Sammenhengende områder over 3 km 2 med urørt preg Inngrepsfrie områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep Enkeltområder eller system av områder med nasjonal landskapsøkologisk betydning Enkeltområder eller system av områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning 1.2 Tidligere undersøkelser Området består for en stor del av grunnlendt mark/fjell i dagen. Deler av området har noe tykkere jordsmonn som gir bedre vekstvilkår (Ref DMK). Boniteten følger i stor grad grunnforholdene. På grunnlendt mark veksler det mellom uproduktiv og lav bonitet for skogen. I områder med jorddekt mark finner en skog med middels bonitet. Direktoratet for naturforvaltnings database Naturbase viser at området er beiteområde for rådyr hele året, jf. skravert område i fig 3. Det er også noen mindre områder med bløtbunn og ålegress langs sjøkanten, innenfor influensområdet til området.
Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 8 med forekomster av bløtbunn og ålegress vises med grønn farge i sjø. Det store skraverte feltet er deler av beiteområder for rådyr. Figur 3 Utsnitt av Naturbase - Direktoratet for naturforvaltnings database for verdifulle naturområder. Områder Ingen funn av rødlistede eller andre interessante sjeldne arter fra området ligger i artsdatabankens innsynsløsning www.artskart.no. Det er ikke tidligere registrert områder med verdifulle naturtyper på land. I sjø er det tre lokalt viktige områder (C-verdi). Områdene er beskrevet i naturbase. Arne Heggland foretok i april 2009 kartlegging av naturverdier ved Klingra Vrangsund, som ligger ca 400 meter lengre øst. Unntatt allerede registrerte naturtypelokaliter ble det ikke registret andre lokaliteter med regional eller nasjonal verdi. Rapporten viser til at det «meste av området inneholder fattig vegetasjon med lite potensial for et særlig rikt biologisk mangfold». De funn som ble gjort i denne kartleggingen knytter seg til deler av en bekkedal samt til et par grove gamle trær i et kulturlandskap. Disse registreringene har alle lokal verdi. 2 FELTUNDERSØKELSE 2.1 Generell beskrivelse Området består først og fremst av furuskog på grunnlendt mark. En finner knauser og koller med fjell i dagen, grunt jordsmonn og skog dominert av furu, men med innslag av andre treslag som eik, bjørk, rogn, gran og trollhegg (i søkk). Skogen klassifiseres som uproduktiv/lav bonitet i områder med liten mektighet og middels bonitet i områder med mer jordsmonn. Vegetasjonstyper er knausskog og røsslyng-blokkebærskog, i søkk også tendenser til noe fattig sumpskog. Feltsjiktet domineres av røsslyng, med andre vanlige arter som klokkelyng og tyttebær. Figur 4 Knaus/kollelandskap med lav bonitet/uproduktiv skog. Figur 5 Knaus/kollelandskap med lav bonitet/uproduktiv skog.
Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 9 Figur 6 Knaus/kollelandskap med lav bonitet/uproduktiv skog. Figur 7 Knaus/kollelandskap med middels bonitet. I søkk mellom knauser/koller og der hvor terrenget har en fordypning finner en fuktigere partier med sumpskogsmark av løv- og blandingsskog, hvor grunnvannsspeilet står like under markoverflaten. Heller ikke disse områdene inneholder verdifulle vegetasjonstyper. En mindre jordvannsmyr er dannet i en fordypning i terrenget/grunnen. Som følge av fattige omgivelser, samt begrenset størrelse på myra, er ikke dette en viktig naturtypelokalitet. Figur 8 Sumpskogsmark med blandingsskog. Figur 9 Liten jordvannsmyr.
Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 10 3 OMFANG- OG KONSEKVENSVURDERING 3.1 Enkeltlokaliteter Unntatt de allerede registrerte naturtypelokalitetene i sjø ble det ikke dokumentert andre områder med særlige naturverdier. Området inneholder fattig vegetasjon med lite potensial for verdifullt biologisk mangfold. Forekomstene av ålegress i «Østerfjorden» er beskrevet som «spredte forekomster av enkeltplanter» og er av lokal verdi. Forekomstene ligger ikke i tilknytning til områder som skal utvikles, ut over at det ved den vestre forekomsten vil bli tilrettelagt for adkomst til sjø. Det skal ikke anlegges brygger i området. Den andre forekomsten, som ligger rett sør for Robbersvik, ligger rett utenfor område med eksisterende bebyggelse, og vil ikke bli berørt av en utbygging i området. Konsekvensgraden for naturtyper vurderes til å være ingen. 3.2 Landskapsøkologiske trekk Området er påvist som beiteområde for rådyr hele året. Området har liten/lokal verdi (C). Deler av dette beiteområdet vil gå tapt/bli forringet som følge av utbygging i området. Beiteområdet strekker seg imidlertid langt innover på nordsiden av SSS-veien, slik at det bare er en mindre del av det som blir berørt av den aktuelle utbyggingen. Lokaliteten er sannsynligvis primært vinterbeite, da det ofte er mindre snø ytterst ved kysten. På denne tiden av året er hyttene lite i bruk, og dermed er også konflikten mellom viltet og hyttebeboerne minst vinters tid. De områdene som er fortsatt er naturpreget vil fortsatt benyttes til beite. Planområdet utgjør en mindre del av beiteområdet, og det er store naturarealer uten inngrep som omgir området. Omfanget vurderes derfor å være lite negativt. Omfanget av tiltak vurderes til lite/intet. Konsekvensgraden vurderes derfor å være liten negativ. 3.3 Konklusjon Ingen viktige naturtyper berøres av den planlagte utbyggingen, men del av beiteområde for rådyr blir berørt. Område er verdsatt som lokalt viktig/verdi 1. Omfanget vurderes derfor å være lite negativ. Konsekvensgraden for naturtyper/biologisk mangfold er ubetydelig/liten negativ.