Fra tilskuddsramme til deltakernytte En studie av fire studieforbund
Fra tilskuddsramme til deltakernytte En studie av fire studieforbund Ørjan Lande Hansen Sigrun Røstad ISBN 978-82-7724-193-7 Vox 2011 Grafisk produksjon/trykk: 07 Gruppen AS, Oslo
innledning 1 11 Innledning Hensikten med dette prosjektet er å styrke Vox sitt grunnlag som fagorgan for studieforbund. Delmålene er: Å få innsikt i administrative rutiner og kvalitetssikringstiltak i studieforbundet sentralt knyttet til tilskudd, i forhold til deres operative arrangører (medlemsorganisasjon/ lokalledd). Å få økt kunnskap om hvordan kurs i et studieforbund organiseres (plan/innhold, tilrettelegging, arbeidsformer) i forhold til det voksenpedagogiske særpreg de har som arrangør. Dessuten hvordan kursdeltakelsen dokumenteres overfor deltakerne. Kartleggingen er gjennomført som en case-studie i fire studieforbund. Vi har hatt samtaler med studieforbundene sentralt og fulgt fem kurs gjennom observasjon og samtaler med deltakere, lærer og kursansvarlig. De fire studieforbundene vi har fulgt er Akademisk Studieforbund (AKS), AOF, Folkekulturforbundet (FOLK) og Senterpartiets Studieforbund (SPS). Samtalene sentralt ble foretatt i november/desember 2009. Kursbesøkene ble gjennomført i april/mai 2010 for å få med kurs som gjennomføres etter ny lov om voksenopplæring. Vi lykkes dessverre ikke i å få besøkt en studiering i regi av SPS. Prosjektgruppen i Vox har bestått av Karl Bekkevold, Ørjan Lande Hansen, Siri Stokkeland og Charlotte Wold og er ledet av Sigrun Røstad. Rapporten er skrevet av Ørjan Lande Hansen og Sigrun Røstad. Våre funn må betraktes som tendenser fra undersøkelse i fire studieforbund og kan ikke tas til inntekt som sannheter for alle studieforbund i Norge. Denne typen undersøkelse har gitt funn på avgrensede områder. Samtidig mener vi at dette gir grunnlag for å gå videre på noen av tendensene vi har avdekket. Undersøkelsen har gitt Vox som fagorgan verdifull innsikt i hva et kurs i regi av studieforbund kan være. Deler av vårt materiale publiseres i denne rapporten med henblikk på å kunne benyttes i en åpen dialog om helhetsbildet og de refleksjoner vi har gjort oss fra denne casestudien. Vox presenterte resultatene på et seminar med de involverte studieforbundene og VOFO 26. august 2010. Oslo, 10. september 2010
kap 2 2 Bakgrunn 22 Bakgrunn 2.1 Grunnlaget for valg av studieforbund Vår utvelgelse av fire studieforbund var av strategisk art. For å få et innblikk i mangfoldet som preger frivillig sektor, valgte vi følgende studieforbund: AOF er et stort forbund med klar ideologi og tradisjon, har intern og ekstern aktivitet, stor bredde, har egen administrasjon, er synlig og anerkjent internt og eksternt. FOLK er et mellomstort forbund, lang tradisjon, fusjonert med klar profil mht medlemsorganisasjoner, aktiviteten mye knyttet til medlemsorganisasjonene, liten egen administrasjon, lite synlig og kjent eksternt. SPS administrerer i hovedsak intern partipolitisk opplæring og er lite synlig utenfor egne rekker. AKS er relativt nytt, administrerer store kurs/konferanser og er lite synlig utenfor egne rekker. Samtalene ble gjennomført med folk på hovedkontoret, og vi var to fra Vox på hvert besøk. Nedenfor gir vi en oversikt og noen betraktninger om de enkelte forbundenes profil, aktivitet, rutiner og rolle i forhold til medlemsorganisasjonene. Det foreligger egen delrapport fra denne fasen.
Bakgrunn 3 kap 2 2.2 Likheter og forskjeller Oppstillingen under gir et bilde av hvordan de 4 studieforbundene er organisert og finansiert. AOF AKS SpS FOLK Antall medlemsorg. 38 24 3 13 + 13 org. med samarbeidsavtale Ansatte sentralt 27 hele/3 halve 20-40% stilling 2 (inkl. NORAD) 3,85 årsverk Ansatte regionalt/lokalt 90 i 18 avd. Ingen Ingen Ingen Driftsutgifter sentralt 36 mill Knyttet til stilling Ca 1,4 mill 3 mill Medlemskontingent 8.3 mill., etter medlemstall 3000 pr. org. 15.000 totalt Nei Andel av statstilskudd til drift sentralt Ca 20 %, felles IKT server 20 % Ca 15 % Ca 25 % Nedenfor viser vi faglig profil og største emner i de fire studieforbundene AOF AKS SpS FOLK Faglig profil Tillitsvalgtskolering på alle nivåer i org. Sertifisering i bransje, fagopplæring Største emner Tillitsvalgt arb.livet (36%) Org.kunnsk. (22%) Teater/revy (4%) Profesjonsutdanning (EVU) og tillitsvalgte i medlemsorg. sentralt Helse-/sosialfag (42%) Tillitsvalgt i arb.livet (24%) Jus (10%) Partiskolering sentralt/ regionalt Politisk skolering (96%) Nærmiljø (3 %) Kulturbærende kurs lokalt Tekstil (33%) Folkedans (29%) Teater, revy (13%) Faglig profil reflekterer opplysninger i våre samtaler, mens største emner refererer seg til Vox statistikk. AOF opplyser at de har endret profil slik at åpne kulturbærende kurs er tonet vesentlig ned de siste årene. Studieforbundenes statstilskudd varierte i 2008 fra 0,18 til 17,6 mill kr., i 2009 fra 0,19 til 18,8 mill. kr. og i 2010 fra 0,29 til 19,5 mill. kr. (grunntilskudd + opplæringstilskudd). Det er betydelige variasjoner fra år til år for det enkelte forbund. Alle har fått økt ramme i perioden. FOLK vurderer at statstilskuddet har stor betydning for den lokale arrangøren. AKS og SpS sier at tilskuddet betyr lite for å kunne gjennomføre opplæringsvirksomheten. AOF erfarer at vo-tilskuddet er marginalt, men viktig sammen med andre kilder for finansiering av opplæring. andre har medlemsorganisasjonene en mer selvstendig rolle som kursoperatører. Vox ba studieforbundene velge ut kurs som de anså som typiske for sin virksomhet og ga oss kontaktopplysninger. Vi hadde selv direkte kontakt med kursansvarlig og gjorde avtaler om besøk og observasjon. Forut for besøkene fikk vi tilsendt studieplan for kurset. I neste kapittel har vi sammenstilt hovedelementer fra kursbesøkene og de refleksjoner vi har gjort oss. AOF, AKS og FOLK bruker gjennomførte studietimer som grunnlag for fordeling av statstilskuddet til kursarrangør (lokalavdeling eller medlemsorganisasjon/lokallag), mens SpS forholder seg til gjennomførte tiltak. AKS gir tilskuddet som ramme til medlemsorganisasjonene som disponerer denne innenfor regler i lov/forskrift. Tilskuddsflyten internt i de fire studieforbundene er svært ulik. Håndteringen av tilskuddet er uttrykk for studieforbundets rolle i forhold til medlemsorganisasjonene og statstilskuddets betydning for å gjennomføre opplæringsaktivitetene. AOF er det eneste forbundet som er organisert med egne avdelinger og er en selvstendig arrangør av opplæring på tvers av medlemsorganisasjonene. For de tre
kap 3 4 Totalbilde og refleksjoner 33 Totalbilde og refleksjoner 3.1 Kommunikasjonen fra studieforbund til kurs Dialogen mellom studieforbundene sentralt og de lokale medlemsorganisasjonene handler i første rekke om kursrapportering og økonomi. Antall deltakere og kurstimer rapporteres inn til forbundet sentralt. Studieforbundet overfører tilskudd basert på innrapportert kursvirksomhet eller som en ramme. De fleste kursarrangørene i undersøkelsen ga uttrykk for at det i større grad handler om informasjon enn om kommunikasjon. Kilden til informasjon rundt retningslinjer og tilskudd, samt noe av faglig karakter, befinner seg i studieforbundene sentralt og er tilgjengelig for den lokale arrangør ved henvendelse. Informasjoner fra kursbesøkene bekrefter i stor grad det studieforbundet sentralt uttalte om kontakt- og informasjonslinjene. De to arrangørorganisasjonene i FOLK ser ut til å ha full kontroll på faglig innhold og gjennomføring i kursvirksomheten. FOLK knyttes derfor til rapportering og tilskudd. Innenfor AKS var tilskuddselementet eneste kontaktgrunnlag med arrangørorganisasjonen og arrangørens interessefelt er i hovedsak sentrert mot medlemsmassens rettigheter og faglige ønsker. AOF-kursene reflekterte at de er en del av studieforbundets filosofi og verdigrunnlag. 3.2 Studieplan et verktøy for kvalitet og dialog Kravet om studieplan og kursbevis var nedfelt i VO-loven av 1976 og videreføres og konkretiseres i den nye loven. VOFOs nye kurs- og administrasjonssystem (KAS) forutsettes å gi rom for å legge inn opplysninger om studieplan som grunnlag for å utskrive kursbevis. Vårt utgangspunkt er hvilken betydning studieplan og kursbevis har for studieforbundene som læringsarena, ikke at det er et lovpålegg. Bl.a. er de viktige redskaper for å synliggjøre opplæringsvirksomhet i regi av studieforbundene inn mot realkompetanse og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Studieplanen for de fem kursene hadde svært ulik innretning. Studieplaner mht læringseffekten av gjennomført kurs, den nytteverdi og kunnskap deltakeren forventes å ta med seg videre i livet, varierte kursene i mellom. Felles for kursene er at alle deltakerne opplever at de får utbytte av kursdeltakelse, enten det er faglig eller i form av nye sosiale relasjoner. To av studieplanene signaliserte tydelig arbeidsrelatert kompetanseheving på høyt nivå, og fokuserte på kursets anvendelsesområder i jobbsammenheng. Det var også i
Totalbilde og refleksjoner 5 kap 3 disse kursene at deltakerne hadde en grad av bevissthet rundt realkompetanseaspektet. En formell bekreftelse på gjennomført kurs, i form av et kursbevis eller lignende, ivaretok realkompetanse som en viktig del av disse kursenes nytteverdi. Planene for de to kursene i kategorien ideologi og tradisjonsformidling hadde fokus på produksjon og øving. Den ene typen hadde som målsetning å ivareta og formidle lokal tradisjon. Studieplanen beskrev progresjon i produksjonsprosessen og tidsplan for endelig ferdigstilling av produktet. Den andre var temabasert uten tydelige læringsmål. En siste type studieplan var bygd opp rundt fagmoduler med et sosialpedagogisk tilsnitt. Disse var løst knyttet til tematikk. Den enkelte deltakers behov, evner og naturlige progresjon hadde forrang framfor pedagogisk innhold. I dette tilfellet var sosial mestring sidestilt med faglig utvikling. Med bakgrunn i besøkene fant vi én plan som kan karakteriseres som en faglig og pedagogisk veileder for lærer, og en reell varedeklarasjon for deltakerne. Den var enkel å etterprøve i forhold til læringsutbytte og gir et godt utgangspunkt for å dokumentere kurset til bruk i andre sammenhenger. Våre besøk og kursobservasjoner ga inntrykk av at studieplanen ikke alltid blir sett på som et styringsverktøy for læreren. Dette kan også ha sammenheng med at lærerne mangler, og delvis etterspør, mer pedagogisk kompetanse. I noen tilfeller er studieplanen en ren arbeidsbeskrivelse uten pedagogiske tilsnitt. Studieplanen som en varedeklarasjon, som en beskrivelse av kursets innhold og læringsmål bør treffe målgruppen for kurset. Den skal både selge kurset og motivere deltakerne til å gjennomføre kurset. Hvis målgruppen er motivert av å skape et produkt så er kvaliteten på selve produktet, i følge respondentene, viktigere enn det pedagogiske rammeverket og læringseffekten. Derfor er ikke studieplanen i seg selv nok for å sikre pedagogisk tilrettelegging, optimal læring, eller overførbarhet til realkompetanse. Men det må gå tydelig fram av varedeklarasjonen hva deltakerne kan forvente av kurset. Det ble utdelt kursbevis på fire av fem kurs, men det var ikke kjent for alle deltakerne. Kursevalueringer fra deltakerne inngår i alle kurs i denne undersøkelsen. Disse evalueringene er med på å sikre at deltakernes forventninger til og utbytte av kursene ivaretas, enten deltakernes nytteverdi er faglig, produksjonsmessig, sosialt eller i form av økt realkompetanse. Erfaringene fra denne studien gir signaler om at det er en betydelig vei å gå for å nå intensjonen om at kurs- og administrasjonssystemet KAS kan benyttes for å utstede kursbevis, basert på registrerte studieplaner. På grunnlag av de studieplaner vi har sett, opplever vi at et fåtall av planene er egnet til dette. Fine målbeskrivelser er bra, men vi er i tvil om det alene vil gi studieplaner som fungerer i forhold til intensjonene med KAS. Fine mål er heller ingen garanti for et godt kurs. Det er grunn til å anta at det vil være en nesten uoverkommelig oppgave å utarbeide en mal for studieplan som kan anvendes for alle kurs i regi av studieforbund. Det bør likevel vurderes å utarbeide minimumsstandarder for noen kategorier kurs. Denne studien viser studieforbundenes utfordring med å bevisstgjøre deltakerne om at kursbeviset kan anvendes ved søknad om arbeid eller videre utdanning. Kursbeviset må derfor gi grunnlag for å vurdere om det aktuelle kurset kan gi uttelling for en jobb, i arbeidet med vurdering og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring/ høyere utdanning og i forhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 3.3 Alternativ læringsarena en realitet? Studieforbundene er representanter for den frivillige og ikke-formelle læringsarenaen. I og med at opplæringsvirksomheten er lovregulert og studieforbundene mottar statstilskudd, stilles det krav til administrasjon, dokumentasjon og rapportering. Staten har også stilt opp seks overordnede mål for studieforbundenes virksomhet. Det er likevel ikke realistisk å forvente at en lokal frivillig arrangør skal ha faglige, administrative, pedagogiske og økonomiske ressurser til å skreddersy studieplaner og undervisning på linje med formelle utdanningsinstitusjoner. Kursene som inngår i denne undersøkelsen ble bevisst valgt for å fange bredden i studieforbundskurs. I spennet mellom det frivillige og det profesjonelle har vi i denne undersøkelsen identifisert tre ulike karakteristikker av studieforbundene som læringsarena: Den institusjonaliserte Den frivillighetsbaserte og Den fag- og markedsorienterte. Disse typer læringsarenaer er ikke uttømmende, og de må derfor sees som arketyper. Med bakgrunn i vårt datagrunnlag kan vi karakterisere kurs innenfor de tre kategoriene som følger: Den institusjonaliserte læringsarena Studieforbundskurs på denne arenaen vektlegger pedagog iske prinsipper og metoder som fokuserer på deltaker involvering. Disse kursene bar preg av å være dialogbaserte, både i form av aktive kursdeltakere, samt gjennom involverende arbeidsformer. Erfaringsdeling, faglig relevans og praktiske anvendelsesområder av tilegnet kunnskap skapte en aktiv deltakerinvolvering som reflekteres i voksenpedagogiske prinsipper. Kursene var profesjonaliserte ved at de benyttet heltidsansatte lærerkrefter med lang kursledererfaring og spesifikk fagkompetanse. Dette i kombinasjon med en samfunnsaktuell tematikk, organisasjonsideologi og en velprøvd læringsmodell, som skaper et trygt og institusjonelt rammeverk for kursvirksomheten.
kap 3 6 Totalbilde og refleksjoner Den frivillighetsbaserte læringsarena Denne arenaen kjennetegnes ved frivillighet, tradisjon, ildsjeler og lavterskeltilbud, både i faglig og økonomisk forstand. Det sosiale aspektet ved kursdeltakelse oppleves som viktig blant respondentene, og det å gjøre noe sammen innen et felles interesseområde er vel så viktig som kursets faglige overføringsverdi. Det var liten bevissthet og kunnskap om pedagogisk tilrettelegging med hensyn til deltakerinvolvering. Flere av lærerne etterspurte i midlertidig pedagogisk opplæring, mer for sosial håndtering av deltakere enn metodiske læringsmodeller. Den fag- og markedsorienterte læringsarena På denne arenaen finner vi kurs som faglig sett også kunne vært arrangert i regi av bransjen eller en privat utdanningsinstitusjon. Et høykostnadskurs hvor kursavgift, reise, kost og losji er betalt av arbeidsgiver. Kursbeskrivelsen tydeliggjør krav til bakgrunnskunnskap gjennom tematikk og begrepsbruk. Kurset var forelesningsbasert med liten del takerinvolvering og tenderte mot seminarvirksomhet. Forslag til konkrete produktverktøy kombinert med faglig bakgrunnskunnskap gjorde kurset praktisk orientert. Deltak ernes kursutbytte, og motivasjon for å delta, er preget av en kost-nytte tankegang. Anvendbarheten av ny kunnskap i jobben veies opp mot kurskostnad og tidsbruk. 3.4 Overordnede mål for studieforbundenes aktiviteter De tre nevnte typer av læringsarenaer skiller seg fra hverandre både mht studieplaner, pedagogisk rammeverk, målgrupper og emner. Det er vanskelig å sammenligne kursene samlet sett på bakgrunn av de nevnte faktorer. Felles for opplæringsaktiviteten innen studieforbundene er de seks overordnede målene (Lov om voksenopplæring 4). Vi finner at alle kursene i denne undersøkelsen berører flere av de overordnede målene. I intervju med studieledere og lærere gikk vi gjennom de seks målene og relaterte disse til det enkelte kurs. De fleste respondenter reflekterte i utgangspunktet over begrepenes allmenne betydning. Deretter ble målene speilet mot det aktuelle kurset og medlemsorganisasjonens kursportefølje. Mange argumenterte godt for hvorfor deres kursvirksomhet befant seg innenfor flere av de seks overordnede målene. Våre intervjuer med kursdeltakerne, samt våre kursobservasjoner, underbygger studieledernes og lærernes begrunnelser. Kjennskapen til de overordnede målene var gjennomgående lav. Én arrangør uttrykte fortrolighet med målene. Respondentene ga uttrykk for at målformuleringene var vide og tvetydige, og gir rom for tolkning. Ut fra det enkelte studieforbunds ståsted vil faktorer som emne, fagområde, profil, ideologi, historie, målsetning, målgruppe, og ikke minst den naturlige sosialisering som foregår på alle kurs, kunne innlemmes i de overordnede målene. Som en av studielederne sa: «Det høres litt fint ut, men hva menes med å utvikle demokratiet?» I forlengelsen av dette ser vi at rapportering på bakgrunn av overordnede mål kan bli en utfordring. «Målene lar seg ikke konkretisere og de er dermed umulig å rapportere på» (Kursleder). Dette var også en vurdering vi møtte i studieforbundene sentralt. 3.5 «Et godt kurs» Vi spurte deltakere om hva de mener er et godt kurs. Kursene, og målgruppen i det enkelte kurs, er igjen høyst ulike. Dette reflekteres også i de svarene vi fikk. Det er vanskelig å sammenligne svarene, og av den grunn må de sees i forhold til type kurs. Fag og kulturbærende kurs Det ideelle antall deltakere ble begrunnet ut fra sosiale hensyn, mer enn faglige. Individuell oppfølging fra en sosial, entusiastisk og fagsterk lærer stod sentralt, samt det sosiale miljøet som skapes ved kun å være en håndfull deltakere. Samtidig mente noen av informantene at færre enn en håndfull ikke er et kurs. Kurskvaliteten materialiserte seg i et kvalitativt godt produkt og å ferdigstille dette. «Kursvarighet er den tid man trenger for å kunne ferdigstille det man lager» (Deltaker). I denne type kurs ble ikke læreren som pedagogisk veileder, og den deltakerinvolvering og læringseffekt som følger av dette, framholdt av deltakerne. Derimot var deltakernes ydmykhet og respekt for lærerens faglighet tydelig. Det kan blant annet bero på at en del godt voksne deltakere har erfaring med kateterstyrt undervisning fra tidligere skolegang. Slike forventninger til lærer underbygger i tilfelle funn om kursinnretning og metoder i Rambølls undersøkelse for Tronutvalget 1. Jobbrelaterte kurs I denne type kurs var deltakerne mer bevisst forholdet mellom lærer og deltaker. De opplever en voksen til voksen relasjon hvor begge parter bidrar innenfor et felles erfaringsområde. En lærer skal være faglig dyktig, presentere relevante case, innby til spørsmål og gruppediskusjon, men også ivareta moderatorrollen. En generell tilbakemelding er at det ideelle kursantallet befinner seg mellom 15 og 20 deltakere. Dette fordrer at det legges opp til en blanding av forelesning, fellesdiskusjon og gruppearbeid. Men deltakerantallet kan bli for stort, som en av informantene sa: «Blir det for mange så flyter det ut og man får enveis messing. Det er ikke optimal læring». Det ligger implisitt i jobbrelaterte kurs at læringseffekt i form av å anvende ny kunnskap er viktig for deltakerne. 1 Rambøll management; Studieforbundenes rolle og utviklingsmuligheter. Notat august 2007.
Totalbilde og refleksjoner 7 kap 3 Kursinformasjonen og studieplanen gir konkret informasjon om kursets måloppnåelse, og innfris dette så er det et godt kurs, i følge deltakerne. Felles for begge kurskategorier er deltakernes ønske om at kurset har en sentral lokalisering som gjør det enkelt å komme seg dit. Videre oppfatter respondentene det sosiale aspektet rundt kursvirksomhet som en kvalitetsindikator, på linje med økt kunnskap, personlig utvikling og følelse av mestring. Fra arrangørhold ble det pekt på at sammenhengen mellom antall deltakere og kursøkonomi kan føre til at man tar inn deltakere på ulikt faglig nivå. Flere lærere ga utrykk for at dette tidvis påvirker kurskvaliteten. 3.6 Varighet og antall deltakere De kursene vi observerte var ulike på mange måter. Det er derfor vanskelig å dra noen konklusjoner knyttet til ønsket eller optimalt deltakerantall og varighet. Vi gjengir imidlertid noen utsagn fra samtalene som vi opplever som relevante i forhold til den nye lovens krav om varighet og deltakere. Utsagn som kan knyttes til det pedagogiske og sosiale ved kurs: Fire åtte elever er bra slik at elevene kan inspirere hverandre det sosiale er viktig med hensyn til antall. En håndfull er optimal få elever på en lærer. Minimumskravet på fem deltakere gjør at det pedagogisk blir gruppearbeid. De 20 som var på det aktuelle kurset var litt for mange, 12 15 deltakere er passe. En kjerne på 30 50 deltakere er helt greit. Kurs med 27 deltakere har skapt mer monolog fordi det har vært for mange. Utsagn knyttet til kursøkonomi: Trenger flere elever for finansiering. Kursvarighet handler om økonomi for deltakerne og bedriftene (fravær fra jobb og kurskostnad). Minimumskravet på fem deltakere skaper dårlig økonomi.
Vox er fag- og forvaltningsorgan for studieforbundene. Denne kartleggingsstudien er et ledd i å styrke Vox sitt grunnlag som fagorgan. Studien «Fra tilskuddsramme til deltakernytte» gir innsikt i administrative rutiner og kvalitetssikringstiltak i studieforbund sentralt økt kunnskap om hvordan kurs i studieforbund organiseres og dokumenteres vox.no/rapporter Olaf Helsetsvei 5b, Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: 23 38 13 00, Telefaks: 23 38 13 01 vox.no postmottak@vox.no