Nasjonale referanseområder z-hypnotika

Like dokumenter
PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER

Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart?

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Krav til analysekvalitet Forslag til fremgangsmåte

Neuroscience. Kristiansand

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit?

Felles nasjonale referanseområder for opioider

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn: MEDIKAMENTER OG SØVN. Karin M. Holmberg Dahle Avd. for farmakologi, Ullevål sykehus Juni 2017

Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse

HUMIRA (adalimumab) Pasienten i fokus

Den kliniske farmasøytens rolle

Foreløpige erfaringer med. monitorering av nye antikoagulantia

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

P: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/

Emilio Besada. Overlege i revmatologi, PhD kandidat Bein og ledd forskningsgruppe Institutt for Klinisk Medisin UiT Norges Arktiske Universitet

Norsk Forening for Klinisk Farmakologi påpeker at innføring av faste grenser for N-desmetyldiazepam medfører en strengere praksis enn tidligere.

DOAK-status i Norge og når er det aktuelt å måle?

Hvilke formuleringer kan vi bruke til barn?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

Ellipta - en brukervennlig inhalator 1,2

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Vanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi?

Riktig bruk av legemiddelanalyser. TDM Therapeutic Drug Monitoring. Hvor og hvordan? Hvorfor? Hva? Hvor? Hvordan? Hvilken? Hvorfor?

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Bruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Post ECTRIMS: Progressiv multippel sklerose Stamcelletransplantasjon

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Felles nasjonale referanseområder for antiepileptika

Lyskebrokk og lårbrokk

Forgiftningsepidemiologi

NS-EN ISO 15189:2007

Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

Diagnostikk og oppfølging av hypotyreose

Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling

NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

NYHETSAVIS NR. 1/2000 Mai 2000

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

TDM (legemiddelmonitorering) og antiepileptika

OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan estimere glomerulær filtrasjon? Rapport fra NSMB s arbeidsgruppe

Avslag i patentsøknad nr

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus

Rusmiddelforgiftninger Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Aktivt B 12 (holotranskobalamin) - en bedre markør for vitamin B 12- status enn total-vitamin B 12?

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER. Marianne Sylvana Haug Lunde

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

Underernæring-et problem for hemodialysepasienter?

Hvorfor inhalasjonsmedisin? Legemidler ved Astma og KOLS Fysikk og inhalasjonsapparater. Hindre på veien? Hindre på vegen?

CLSI Verification of Comparability of Patient Results Within One Health Care System; Approved Guideline Appendix B. NKK workshop 2013 Pål Rustad

Gjennomføring av studier - fra planlegging til avslutning. Line Bjørge

Hepatitt C: Alle skal behandles - men hvordan nå pasientene?

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

New score for monitoring and analysis efficacy and safety (side effects) postoperative pain treatment (ESS)

SynNanoVect lipofection 2019

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

Referanseområdeprosjekt

Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Vitaminer er organiske forbindelser som er essensielle, og som må tilføres gjennom kosten

Retningslinjer for behandling av Akutt Nyresvikt ved Kirurgisk og Medisinsk Intensiv OUS, Ullevål

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Kom i gang og fortsett!

En pille til deg = ti piller til meg

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Tarmen og absorpsjon. perorale legemidler. Joachim Frost Overlege, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF

Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling? Thomas Kristiansen Forskningsstipendiat

Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital

POST-ASCO 2019 GI Cancer. Halfdan Sorbye Professor, MD Haukeland Univ Hospital Bergen, Norway

7350 WORLD COMMUNICATIONS DRIVE

Transkript:

Nasjonale referanseområder z-hypnotika v/jon Andsnes Berg, Haukeland Universitetssykehus Mandat De klinisk farmakologiske laboratoriene i Norge angir referanseområder for z-hypnotika ulikt. Gruppen har fått i oppdrag å se nærmere på referanseområdene for z-hypnotika. Målet er å komme fram til omforente referanseområder nasjonalt. Det var i NFKF workshop 2014 enighet om et Det er lite hensiktsmessig å angi nedre grenser for referanseområdene for z-hypnotika. Nedre referanseområde medfører at enkeltsvar utgis merket lav noe som kan gi uheldig signal til rekvirent. Mange brukere av lav dose kan ha utmerket effekt tross konsentrasjoner under dagens referanseområder. Øvre referansegrense bør gjenspeile hva som er vanlig i morgenprøve ved terapeutisk bruk av vanlige doser. Man bør da ta utgangspunkt i doseanbefalinger gitt i preparatomtalen. Dagens referanseområder Zolpidem (nmol/l) Zopiklon (nmol/l) UNN, Tromsø 50-400 (2-5 timer) 10-50 (12 timer) St. Olavs Hospital 50-400 (2-5 timer) 10-50 (12 timer) Haukeland 50-400 (2-5 timer) 10-50 (12 timer) OUS <300 <100 Diakonhjemmet <300 (12-24 timer) <100 (12-24 timer)

Litteraturreferanser Zolpidem Studier Populasjon Cmax a Tmax b T1/2 b 4 t a 5,5 t a 8 t a 9,5 t a Dose (mg) Greenblatt 13 19M 400 0.8 2.3 213 65 14F 572 0.8 2.4 297 94 10 Vlase 12 20 unge 182 0.8 2.2 5 Vlase 11 18 unge 245 0.9 2.4 5 Vlase 11 18 unge M 191 0.9 2.3 5 Bocca 11 8M+8F, 60 år 0-775 10 Haas 10 14 unge 192-442 0.3-2.5 1.2-3.1 10 Greenblatt 06 70 unge 455 2 2.7 10 Weinling 06 24 unge M 539 0.5-2 2.6 64 10 Drover 00 10 unge 390 1.3 2.2 10 Greenblatt 98 10 unge M 406 1.7 2.0 10 Mattila 98 11 unge 637 445 211 15 Desager 88 6 unge 1050 0.75 1.7 20 Reviews Schulz 12 260-488-648 2-3 Baselt 190-880 1.4-4.5 AGNP 260-488 1-4 Gunja 13 325-650 1-2 2,5-3 Drover 04 390 1.4 2.1 a Oppgitt i nmol/l. b Oppgitt i timer. Grunnlag for øvre referansegrense for zolpidem Vi har tatt utgangspunkt i anbefalt dosering i preparatomtalen for Stilnoct; 10 mg, 5 mg hos eldre. Vi anser det ikke hensiktsmessig med referansegrenser for tidsperiode noen timer etter inntak, slik som noen laboratorier opererer med i dag, siden prøvene stort sett tas neste morgen. Internasjonale referanseområder baserer seg på toppkonsentrasjoner. Noen få studier har målt serumkonsentrasjon 4-9,5 timer etter inntak. Det synes å være betydelig interindividuell variasjon. Gjennomsnittskonsentrasjon var godt under 100 nm 8 timer etter inntak i to studier. Unntaket er Bocca 11 som har rapportert et stort sprik i konsentrasjoner 9,5 timer etter inntak av 10 mg zolpidem. Fem av de 16 deltakerne hadde ikke målbar konsentrasjon 9,5 timer etter inntak. Teoretiske beregninger i de øvrige studiene gjengitt i tabellen ovenfor kan gjøres ut fra oppgitt C max, t max og t 1/2. Teoretisk zolpidemkonsentrasjon etter 12 timer vil i alle studier være godt under 100 nm, og i de aller fleste også under 50 nm. Det skal bemerkes at det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til disse studiene; serumkonsentrasjon har ikke vært det viktigste utfall og analysemetoder er ofte dårlig beskrevet. Forslag øvre referansegrense for zolpidem <100 nmol/l Standardkommentar: «Gjelder for anbefalte doser av zolpidem og prøvetaking cirka 12 timer etter siste inntak.» Forslaget innebærer betydelig reduksjon fra dagens referanseområder, men med lengre tidsvindu.

Litteraturreferanser Zopiklon Studier Populasjon Cmax a Tmax b T1/2 b 4 t a 5,5 t a 10-12 t a Dose 16 kron.bruk 25 7.5 Leufkens 14 16 sjelden bruk 29 7.5 16 naive bruk 27 7.5 Bocca 11 16, 60 år 46-85 7.5 Mattila 98 5F, 7M unge 239 183 123 7.5 Villikka 97 3F, 5M 22-24 år 197 3 3.8 10 Fernandez 93 12M unge 337 1.5 5.5 15 Viron 90 11 unge friske 116-216 0.8-2.0 4.9-8.0 7 nyresvikt 92-276 1.0-7.0 6.5-11.8 7.5 Gaillot 87 45 unge 154 0.5 5.1 7.5 Marc-Aurele 87 8M unge 195 1.1 3.5 7.5 Houghton 85 11M unge 167 1.4 6.5 7.5 Parker 83 4F, 5M, unge 165 3.5 7.5 Gaillot 83 8M unge 140 0.5-3.0 8F unge 163 0.5-4.0 5.3 7.5 Reviews Schulz 12 3.5-8 26-129 Baselt 195 3.5-6.5 Gunja 13 154-231 Goa 86 150-180 0.5-1.5 3.5-6.5 a Oppgitt i nmol/l. b Oppgitt i timer. Grunnlag for øvre referansegrense for zopiklon Vi har tatt utgangspunkt i anbefalt dosering i preparatomtalen for zopiklonpreparater; 5-7,5 mg, 3,75 mg hos eldre. Internasjonale referanseområder baserer seg dels på toppkonsentrasjoner. Noen få studier har målt serumkonsentrasjon 4-9,5 timer etter inntak. Gjennomsnittskonsentrasjonen er godt under 100 nm i disse studiene. Teoretiske beregninger i de øvrige studiene gjengitt i tabellen ovenfor kan gjøres ut fra oppgitt C max, t max og t 1/2. Teoretisk zopiklonkonsentrasjon 12 timer etter inntak vil i alle studier være under 50 nm. Det skal bemerkes at det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til disse studiene; serumkonsentrasjon har ikke vært det viktigste utfall og analysemetoder er ofte dårlig beskrevet. TDMdata fra to norske sykehus samsvarer godt med resultatene fra de refererte studiene. Forslag øvre referansegrense for zopiklon <50 nmol/l Standardkommentar: «Gjelder for anbefalte doser av zolpidem og prøvetaking cirka 12 timer etter siste inntak.» Øvre grense er identisk med nåværende øvre grense ved tre av laboratoriene og lavere enn nåværende grense ved OUS og Diakonhjemmet.

Litteraturliste Baselt RC. Disposition of toxic drugs and chemicals in man. 10 th edition, Biomedical Publications, Seal Beach, CAA, 2014. Bocca ML, Marie S, Lelong-Boulouard V et al. Zolpidem and zopiclone impair similarly monotonous driving performance after a single nighttime intake in aged subjects. Psychopharmacology 2011; 214:699-706. de Haas SL, Schoemaker RC, van Gerven JM et al. Pharmacokinetics, pharmacodynamics and the pharmacokinetic/ pharmacodynamic relationship of zolpidem in healthy subjects. J Psychopharmacol. 2010; 24:1619-29. Desager JP, Hulhoven R, Harvengt C et al. Possible interactions between zolpidem, a new sleep inducer and chlorpromazine, a phenothiazine neuroleptic. Psychopharmacology. 1988; 96:63-6. Drover DR. Comparative pharmacokinetics and pharmacodynamics of short-acting hypnosedatives. Clin pharmacokinet 2004; 43:227-38. Drover D, Lemmens H, Naidu S et al. Pharmacokinetics, pharmacodynamics, and relative pharmacokinetic/pharmacodynamic profiles of zaleplon and zolpidem. Clin Ther. 2000; 22:1443-61. Durand A, Thénot JP, Bianchetti G et al. Comparative pharmacokinetic profile of two imidazopyridine drugs: zolpidem and alpidem. Drug Metab Rev. 1992; 24:239-66. Fernandez C, Maradeix V, Gimenez F et al. Pharmacokinetics of zopiclone and its enantiomers in Caucasian young healthy volunteers. Drug Metab Dispos. 1993; 21:1125-8. Gaillot J, Heusse D, Hougton GW et al. Pharmacokinetics and metabolism of zopiclone. Pharmacology 1983; 27 Suppl 2:76-91. Gaillot J, Le Roux Y, Houghton GW et al. Critical factors for pharmacokinetics of zopiclone in the elderly and in patients with liver and renal insufficiency. Sleep 1987; Suppl 1:7-21. Goa KL, Heel RC. Zopiclone. A review of its pharmacodynamic and pharmacokinetic properties and therapeutic efficacy as an hypnotic. Drugs. 1986; 32:48-65. Greenblatt DJ, Harmatz JS, Roth T et al. Comparison of pharmacokinetic profiles of zolpidem buffered sublingual tablet and zolpidem oral immediate-release tablet: results from a single-center, single-dose, randomized, open-label crossover study in healthy adults. Clin Ther. 2013; 35:604-11. Greenblatt DJ, Harmatz JS, von Moltke LL et al. Comparative kinetics and dynamics of zaleplon, zolpidem, and placebo. Clin Pharmacol Ther. 1998; 64:553-61. Greenblatt DJ, Legangneux E, Harmatz JS et al. Dynamics and kinetics of a modified-release formulation of zolpidem: comparison with immediate-release standard zolpidem and placebo. J Clin Pharmacol. 2006; 46:1469-80.

Gunja N. The clinical and forensic toxicology of z-drugs. J Med Toxicol 2013; 9:155-62. Hiemke C, Baumann P, Bergemann N et al. AGNP consensus guidelines for therapeutic drug monitoring in psychiatry: update 2011. Pharmacopsychiatry. 2011; 44:195-235. Houghton GW, Dennis MJ, Templeton R et al. A repeated dose pharmacokinetic study of a new hypnotic agent, zopiclone (Imovane). Int J Clin Pharmacol Ther Toxicol. 198; 23:97-100. Leufkens TR, Ramaekers JG, de Weerd AW et al. Residual effects of zopiclone 7.5 mg on highway driving performance in insomnia patients and healthy controls: a placebo controlled crossover study. Psychopharmacology. 2014; 231:2785-98. Marc-Aurele J, Caille G, Bourgoin J. Comparison of zopiclone pharmacokinetics in patients with impaired renal function and normal subjects. Effect of hemodialysis. Sleep. 1987;10 Suppl 1:22-6. Mattila MJ, Vanakoski J, Kalska H et al. Effects of alcohol, zolpidem and some other sedatives and hypnotics on human performance and memory. Pharmacol Biochem Behav. 1998; 59:917-23. Parker G, Roberts CJC. Plasma concentrations and central nervous system effects of the new hypnotic agent zopiclone in patients with chronic liver disease. Br J Clin Pharmacol 1983; 16:259-65. Schulz M, Iwersen-Bergmann S, Andresen H et al. Therapeutic and toxic blood concentrations of nearly 1,000 drugs and other xenobiotics. Critical Care 2012: 16:R136. Villikka K, Kivistö kt, Lamberg TS et al. Concentrations and effects of zopiclone are greatly reduced by rifampicin. Br J Clin Pharmacol 1997; 43:471-4. Viron B, De Meyer M, Le Liboux A et al. Steady state pharmacokinetics of zopiclone during multiple oral dosing (7.5 mg nocte) in patients with severe chronic renal failure. Int Clin Psychopharmacol. 1990; 5 Suppl 2:95-104. Vlase L, Popa A, Neag M et al. Effect of fluvoxamine on the pharmokinetics of zolpidem: a two-treatment period study in healthy volunteers. Clin Exp Pharmacol Physiol. 2012; 39:9-12. Vlase L, Popa A, Neag M et al. Pharmacokinetic interaction between zolpidem and carbamazepine in healthy volunteers. J Clin Pharmacol. 2011; 51:1233-6. Vlase L, Popa A, Neag M et al. Pharmacokinetic interaction between zolpidem and ciprofloxacin in healthy volunteers. Eur J Drug Metab Pharmacokinet. 2011; 35:83-7. Weinling E, McDougall S, Andre F et al. Pharmacokinetic profile of a new modified release formulation of zolpidem designed to improve sleep maintenance. Fundam Clin Pharmacol. 2006; 20:397-403.