Bevegelsesrelaterte tilstander

Bevegelsesrelaterte tilstander

Indikatorer INMs strategiske områder for forskning Bevegelsesrelaterte lidelser Nevrodegenerative lidelser Hodepine Psykiatri Fag/metode

Norges forskningsråds fagevaluering 21 INM Evalueringsenhet Fagpanel Grade Bevegelsesrelaterte lidelser 4a Very good-excellent Ortopedi 4a Very good-excellent Hodepine 4b Very good-excellent Neurodegenerative lidelser 4b Good Nasjonalt senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) 5 Not graded Voksenpsykiatri 6 Good Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) 6 Fair-good (Senter for hukommelsesbiologi/kavli-instituttet) 2 Excellent

Bevegelsesrelaterte tilstander Jebsensøknad 212: Research on Impaired Mobility in Aged Persons(ReMAP) Geriatrics Stroke medicine Orthopedics Understanding underlying mechanisms - Muscular/skeletal - Vascular - Biomechanical - Motor control Develop and test interventions - Prevent inactivity - Increase activity - Improve mobility - Prevent falls Develop clinical pathways - Improved health - Improved quality of life - Independence in daily life - Reduced health costs

Nådde ikke helt opp.

Forskningsområdet Bevegelsesrelaterte tilstander på INM Ortopedi Revmatologi Barnenevrologi (LBK) Geriatri Bevegelsesvitenskap CERG (ISB) Slagbehandling Fysikalsk medisin SVT: Bev. vitenskap IME: Teknisk kybernetikk, IVT Sintef: Anvendt kybernetik, IKT

Gruppas sammensetning (kjernegruppe) Seniorforskere 2x 1% stilling (1 fast stilling) 2 x 2% stilling 2 post dr. stip 1 på INM 1 på LBK 9 PhD stipendiater: 6 på INM 2 på LBK 1 på IKM Teknisk lab-personale Ansvarlig tekniker lab (1%, infrastrukturmidler + LBK) Ansvarlig for ganglabutstyr/testing (2%, infrastruktumidler)

MÅLBESKRIVELSE Visjon V1: Gjøre Trondheim til et nasjonalt ledende og internasjonalt signifikant medisinskteknisk forskningsmiljø innen bevegelse og motorisk kontroll hos mennesker. V2: Øke kvalitet og effektivitet i helsesektoren, samt å bedre bevegelsesfunksjon og livskvalitet for pasientene. Mål M1: Utvikle objektiv, pålitelig og kostnadseffektiv instrumentering og metoder for målinger av bevegelse og motorisk kontroll i klinikken M2: Bidra til økt forståelse av bevegelsesapparatets funksjon, begrensninger og muligheter i klinisk diagnostikk og behandling Strategi S1: Sikre videre langsiktig finansiering til drift av nettverket (V1, V2). S2: Legge til rette for tverrfaglige og klinisk relevante forskningsprosjekter med aktører fra de kliniske, teknologiske og basalvitenskapelige miljøene (V1, V2). S3: Generere synergier for forskning ved felles utnyttelse av kompetanse, arealer og utstyr (V1, V2). S4: Rekruttere nasjonale og internasjonale forskere og studenter til nettverkets forskningsaktiviteter (V1). S5: Utvikle og etablere et undervisningstilbud innen bevegelsesanalyse og motorisk kontroll (V2). S6: Publisere forskning på høyt internasjonalt nivå (V1, V2). S7: Arrangere årlige seminarer eller konferanser innen nettverkets satsningsområder (V1).

Infrastruktur Bevegelseslaboratorium på INM Kamerabasert og kraftbasert bevegelsesanalyse Måling av gangfunksjon Muskelkontroll og kraft Balansemålinger Portabelt utstyr Elektronisk gangmatte Kroppsbårne sensorer Aktivitetsmonitorering Balanse og gangkontroll Fremtidig kjernefasilitet?

Finansiering Norges forskningsråd Kliniske studier EU 7. rammeprogram, IKT programmet Samarbeidsorganet PhD og post dr stipend Infrastrukturmidler Extrastiftelsen NTNU SU-stipend Utstyrsmidler St. Olavs hospital

M L V AP Forskning på bevegelsesrelaterte tilstander Mekanismestudier Kontroll av gangfunksjon og balanse Fysisk tretthet (fatigue) og trettbarhet.5 -.5 1 5 1 15 2 2.5 -.5 1 5 1 15 2 2.5 Time Metodeutvikling Måling av gangfunksjon, balanse og fysisk aktivitet ved hjelp av kroppsbårne sensorer Computerbasert videoanalyse for prediksjon av bevegelsesvansker og CP hos spebarn Aktivitetsmonitorering vha kroppsbårne sensorer Observasjonsstudier Syn, gangfunksjon og falltendens Daglig fysisk aktivitet og fysisk adferd hos ulike pasientgrupper Frykt for å falle Intervensjonsstudier Sammensatt geriatrisk intervensjon etter hoftebrudd Rehabilitering etter hjerneslag Fysisk aktivitet etter hjerneslag Trening for å bedre funksjon og forebygge fall Trening for å forebygge funksjonssvikt hos eldre i sykehjem Implementering av kunnskap i praksis Aksjonsforskning og fagutviklingsstudier sammen Trondheim kommune Bedre behandlings/rehabiliteringskjede for hoftebruddpasienter Fallforebygging i sykehus Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall

Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre Kunnskapsutvikling-formidling- samhandling Daglig leder: Randi Granbo Orkdal Sanitetsforening VISJON: Øke kvaliteten på helsetjenestenes innsats med å forebygge bevegelsesvansker og fall hos eldre i Norge

Mediolateral Vertical Anteroposterior Metodeutvikling Måling trunkusbevegelser under gange.5 -.5 1 5 1 15 2 25.5 -.5 1 5 1 15 2 25.5 -.5 5 1 15 2 25 Time (1/128 s)

Utvikling av metode for måling variabiltiet i gange.5 -.5 5 1 15 2 25.5 -.5.5 5 1 15 2 25 -.5 5 1 15 2 25 Moe-Nilssen & Helbostad 22, 24, 25, Helbostad & Moe-Nilssen and 23 Helbostad, J. Biomech. 24

Frequency (%) De fleste fall skjer under ved vektoverføring under gange 35 3 81 falls in common areas of two long-term care facilities 25 2 15 1 5 Incorrect weight transfer Trip External hit/bump Collapse/ Fainting Loss of external support Slip Can't tell Robinovitch et al., Lancet 212 16

median < d i (t) > Stabilitet i gange for yngre og eldre personer A Slow ( -2% ) Heel strike perturbation 1 5 B Toe-off perturbation 1 RTO RHS LTO LHS RTO RHS 5 1 Loading Single support Stance Unloading Single support Swing 1 Single support Swing Loading % of stride Single support Stance Unloading Pref. 5 5 Fast ( +2% ) 1 5 Young Old 1 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 % of stride 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 % of stride Ihlen et al., J Biomech 212a og 212b

Aktivitetsmonitorering Utvikling av metoder for måling av aktivitetsmønstre Aktivitet 18 Taraldsen et al. 211, og 212

Kamerabaserte ganganalysestudier i ganglab Samarbeid mellom ortopedisk avdeling på St. Olavs hospital, Trøndelag ortopediske verksted og INM Endring i gangfunksjon hos barn med cerebral parese som følge av medikamentell og kirurgisk behandling Balansekontroll og kraftkontroll under gange hos barn med CP Torstein Vik (LBK), Siri Brændvik (St. Olavs hospital, Institutt for bevegelsesvitenskap (SVT fakultetet)

Prediction of cerebral palsy in young infants Computer based assessment of general movements Lars Adde PhD, Specialist in pediatric physiotherapy

Co-operation (Norway, Italy, USA (Chicago), India (Vellore), China (Shanghai) STO RH UNN LH Pisa FCH LCH PWH UoC CMC

Life early after stroke (LEAST studien) Tid tilbrakt i sengen ved ulike slagenheter (Bernhardt et al., Stroke 28, Wellwood et al., Cerebrovasc Dis 29, Askim et al., International Journal of Stroke 211) 1 98 9 8 78 7 61 6 % 5 44 4 3 3 2 1 Trondheim London Melbourne Dijon St. Petersburg

Life after stroke The last study Undersøke effekten av et langtidsoppfølgingsprogram for pasienter som har gjennomgått et akutt hjerneslag Hypotese Et langtidsoppfølgingsprogram etter slag fører til bedre funksjon og enn standard oppfølging 18 måneder etter inklusjon

En randomisert kontrollert nasjonal multisenter studie Pasienter bosatt i Asker, Bærum eller Trondheim kommune som får akutt behandling i slagenhet ved St. Olavs Hospital eller Bærum sykehus. Poliklinikk 3 måneder etter slaget: Screening for inklusjon Inklusjon (n=39) Baseline tester Randomisering Intervensjonsgruppe (n=195) Kontrollgruppe (n=195) Primært endepunkt: Motorisk funksjon 18 måneder etter inklusjon Primært endepunkt: Motorisk funksjon 18 måneder etter inklusjon

The Trondheim Hip Fracture Trial Senior management: Olav Sletvold (Manager) Ingvild Saltvedt Jorunn L Helbostad Sarah Lamb PhD-students: Anders Prestmo Pernille Thingstad Kristin Taraldsen Practical management: Torbjørn Lie Wenche Strand Clinical treatment: Elin Kristin Einarsen Helga Reklev Arild Aamodt Data collection and registrations: Marianne Heltne Randi Granbo Bodil Bjaastad Health economy and data analysis: Roar Johnsen Jon Magnussen Stian Lydersen Vidar Halsteinli Liv Faksvåg Hektoen Lars Gunnar Johnsen Funding: The Norwegian Research Council, the Central Norway Health Authority, the Department of Neuroscience, NTNU, the St Olav Trust, the Sintef and St Olav Fund of Research and Innovation, the Municipalitiy of Trondheim

Emergency department Orthopaedic surgeon Diagnosis, randomisation Department of Geriatrics Interdisciplinary treatment Orthopaedic wards Standard care Operation theatre Department of Geriatrics Interdisciplinary treatment Orthopaedic wards Standard care Discharge (home, rehabilitation, community hospital, nursing home)

Resultater forskjell mellom grupper 4 mnd etter operasjonen Geriatrisk avd. Ortopedisk avd. p-verdi Mobilitet (SPPB) 5.2 (3.2) 4.4 (3.1).3 ADL (Barthel Index) 16.7 (3.7) 15.7 (4.7).4 Instrumentell ADL (Nottingham) 33.8 (18.7) 27.5 (18.7).4 Behandling i favør av geriatrisk avdeling ser ut til å ha en positiv effekt: Under sykehusoppholdet: Aktivitetniv og fysisk funksjon 4 mnd etter bruddet: Fysisk funksjon og ADL 12 mnd etter bruddet: Fysisk funksjon og ADL

Gruppens styrker Tverrfaglige team Kompetanse fra basal forskning til klinisk forskning Nært samarbeid mellom sykehus og universitet Medisinsk teknologisk profil Velutstyrte bevegelseslaboratorium Utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Svakheter Ungt miljø Flere subgrupper Mangel på langsiktig finansiering Få forskere på seniornivå

M L V AP Gruppens muligheter Unikt miljø i Norge Medisinsk teknologi Basal forskning Kliniske disipliner Kjernefasilitet for bevegelse Videre utvikling av internasjonalt samarbeid og «impact».5 -.5 1 5 1 15 2 25.5 -.5 1 5 1 15 2 25.5 Time

Trondheim, Norway June 24-28, 212

Smarttelefoner for å monitorere og forebygge fall FAll Repository for the design of Smart and self-adaptive Environments prolonging INndependent living Jorunn L Helbostad, Babak Farschian, Arild Faxvaag, Olav Sletvold, Dag Svanæs, Beatrix Vereijken, Thorlene Egerton, Yngve Dahl 5% av personer 8 år faller minst en gang hvert år 4-6% av fallene krever medisinsk behandling Fallskader er den hyppigste enkeltårsaken til innlegging i sykehus 1 hoftebrudd pga fall i Norge hvert år Fall uten skade 3-dobler, og fall med skade 1-dobler sjansen for å havne på sykehjem Fall deteksjon med bærbare sensorer Nabo Datter Utvikling av servicemodeller for fall hos eldre: Fallalarm Fallrisikovurdering Tiltak for å redusere fall Sønn Kommunal alarmsentral Sosial fallalarm app