STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 1-255 Arkivsaksnr: 2013/3473-105 Saksbehandler: Julie Bjugan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Klager på vedtak reguleringsplan 1-255 E6 Helltunnelen - Værneskrysset Rådmannens forslag til vedtak: Komite plan finner ikke grunn til å ta klage fra Harper og Fossbakken/Strand til følge, ut over følgende mindre tilføyelser og endring i bestemmelser: Forslag til tilføyelse til reguleringsbestemmelse 3.1, Formingsveileder: «Formingsveileder skal inneholde plan for støyskjermingstiltak hvor man skal se på helhet i landskap og søke å redusere konsekvenser for landbruksareal og jordbruksdrift.» Forslag til endring i reguleringsbestemmelse 5.2: 163/4 endres til 162/165 ut fra endring i matrikkel hvor eiendom 163/4 nylig er utgått og inkludert i 162/165. I henhold til plan- og bygningslovens 12-12, jrf. 1-9 sendes klage til fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Klagen gis ikke utsettende virkning for kommunestyrets reguleringsvedtak. Dette er fordi de påklagede forholdene ikke berører byggeområder på en slik måte at en igangsetting av tiltak innenfor planområdet må stanses. Stjørdal kommune ber Statens vegvesen ta ansvar og gi tilbud om innløsning av svært støyutsatte boliger så snart som mulig, uavhengig av gjennomføring av tiltak. Det foreligger dokumentasjon i saken som viser at 5 eiendommer både i dagens situasjon og i framtidig situasjon vil ha et støynivå som er for høyt og ikke lar seg løse gjennom tiltak. Vedlegg: 1. Klage, brev fra Harper datert 21.06.2016. 2. Klage, brev fra Fossbakken/Strand, mottatt 03.06.2016 og brev datert 01.07.2016 3. Uttalelse fra Statens vegvesen til klager, datert 24.08.2016. 4. Plankart vedtatt plan 5. Reguleringsbestemmelser vedtatt plan 6. Planbeskrivelse 2.g.
7. Sumstøyrapport og støysonekart 8. Luftkvalitetsrapport og luftkvalitetssonekart 9. Illustrasjonsplan del 2 og 3 10. Samlet saksframstilling 2.gangsbehandling av reguleringsplanen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Samlet saksframstilling 1.gangsbehandling med vedlegg Sammendrag: Det er mottatt to klager på reguleringsplan 1-255 E6 Helltunnelen - Værneskrysset. Klagene går i grove trekk på støy og luftforurensning og vern av dyrkajord. Klagemomentene tas i hovedsak ikke til følge, men det foreslås noen presiseringer. Viser til vedtak. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i møte 19.05.2016, sak 48/16, detaljregulering 1-264 E6 Helltunnelen Værneskrysset. Etter kunngjøring av planvedtaket er det kommet inn klager på vedtaket, fremsatt av Harper og Strand/Fossbakken. Klagene er mottatt innenfor klagefristen. Harper er eier av gnr. 163, bnr. 1 og klager på: Harpers klage: Rådmannens kommentar: 1. Unødvendig forbruk av dyrkamark Jeg viser til min høringsuttalelse til plansaken datert 28/1-2016. Her peker jeg på flere inngrep i dyrka jorda jeg mener kan unngås. Dette er ikke kommentert fra saksbehandler og utbygger. Dette er dårlig saksbehandling. Det vises også til høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert 28/1-2016 fra landbruksavdelingen. Sitat: «For regional landbruksmyndighet har det først og fremst vært viktig å sikre at arealbruken blir så effektiv som mulig, at minst mulig dyrka jord må omdisponeres som følge av veganlegget og at planarbeidet legger vekt på å minimere driftsmessige konsekvenser for landbruket.» Jeg kan ikke se at dette har blitt tillagt noen vekt i planarbeidet her på Hell. Saksbehandler har hatt møte med Harper med gjennomgang av innspill og deretter møte med Statens vegvesen for gjennomgang av Harpers innspill. En del av innspillene er imøtekommet, mens andre ikke er imøtekommet av hensyn til veganleggets behov. Alle enkeltmomenter er ikke kommentert hver for seg, men der de ikke er imøtekommet er det ut fra veganleggets behov. Omtalt i oppsummering fra tiltakshaver : «En del landbruksjord er brukt til vegareal. Det er et behov for areal til infrastruktur langs vegen som skilt, grøfter, ledninger, kabler etc. Mye av dette arealet kan dyrkes opp etterpå, men det er viktig at vegvesenet eier det. Dyrking kan gjøres etter avtale på dette arealet.» Omtalt i oppsummering av rådmannen: «Sikkerhetskrav samt behov for areal for drift og vedlikehold gjøre at tiltakshaver ikke kan imøtekomme Harpers ønsker om mer areal regulert til landbruk. I revidert forslag er Riggområde R25 redusert, og areal til annen veggrunn noe redusert sør for E6 øst for kulvert til Hellstranda og vest for kulvert ved brua. Statens vegvesen trenger annen veggrunn for skilting,
sikkerhetstiltak og beredskapsbehov. De vil, der forholdene ligger til rette for drift av areal til landbruk, kunne tilby avtaler om dette. Formålsgrenser er endret ved Øien turundergang. Også her vil areal regulert til annen veggrunn kunne dyrkes etter avtale så lenge det ikke er til hinder for undergang med ramper og teknisk anlegg. Reetablering av driftsveg over bekken Kjeila må avtales med utbygger. Den ligger innenfor formålet landbruk og reguleres ikke.» Rådmannens kommentar ved klagebehandling: Planforslaget balanserer jordvern med behovet for viktig infrastruktur. Klagers ønsker er imøtekommet underveis i prosessen der det var mulig. Planforslaget anbefales opprettholdt. 1.1 Ved Øyen turundergang Hellstranda Jeg forutsetter at det ikke skjer inngrep på min eiendom her på sørsiden av E6 og at dagens eiendomsgrense består. Det er svært uforståelig at reguleringskartet har fått gråfarge (annen veigrunn) øst for eiendomsgrensa her. Det skal ikke gjøres tiltak på rampe ned til kulverten her. Derfor ber jeg om at dette reguleres til landbruksformål slik det er i dag. Forrige reguleringsplan: Ny reguleringsplan:
Ny reguleringsplan regulerer mer areal til landbruk ved kulvert sør for E6 enn gammel reguleringsplan. Avsatt areal er nødvendig for å kunne gjennomføre vedlikehold og utbedringer. Driftsmessig vil dagens situasjon kunne opprettholdes så lenge det ikke oppstår behov for tiltak i tilknytning til kulverten. Når det gjelder forlengelsen av kulverten nordover så må det være mulig å legge adkomstveien til strandområdet rett nordover og ikke gjøre en sving inne på dyrkamarka. Det fylles ut mye i sjøområdet. Det bør kanskje fylles ut mer her for å gi ei bedre badestrand. I dag er den full av sprengstein fra anlegget i 1993, så ei opprydding her er nødvendig. Da blir det plass for en adkomstvei som tilfredsstiller krav om universell utforming. En slik løsning knytter også adkomsten bedre til naturområdet. Slik det er tegnet i reguleringsplanen er dette unødvendig bruk av dyrkamark og adkomsten blir ikke koblet direkte til sjøområdet. Videre er det også et stort poeng at deler av dagens vegetasjon i dette området kan bevares. Det er viktig fordi all vegetasjon vestover blir fjernet når denne planen skal gjennomføres. Det tar lang tid før den er tilbake på dagens størrelse. Det er over 20 år siden den ble plantet. Vindeksponering og saltvannsfokk gjør at busker og trær vokser seint her. Ber om reguleringsendring her for å unngå unødvendig bruk av dyrkamark. Undergang dimensjoneres ihht krav til universell utforming. Adkomst fra undergang til Hellstranda er lagt i bue for å imøtekomme krav til stigning og for å knytte seg opp til turveg/sti langs stranda i begge retninger. Planen legger til rette for at adkomst til friområdet i tillegg til asfaltert veg blir via en trapp som går rett opp fra undergangen. Prosjektet bør av egen interesse søke å ta vare på mest mulig av eksisterende vegetasjon. Badestranda er i hovedsak utenfor planområdet. Overgang mellom nytt anlegg og eksisterende situasjon skal avklares i samråd med fagfolk, ref. 3.1 i bestemmelsene plan for ny strandsone. Rådmannen anbefaler at planen opprettholdes. 1.2 Ved riggområde R25 ved Hell driftsundergang Det vises på nytt til Fylkesmannen i Nord Trøndelag sin uttalelse til saken den 28/1-2016 der Landbruksavdelingen ber om at det ut fra nasjonale og regionale jordverninteresser søkes løsninger for omdisponering av så lite dyrkajord som mulig ved at midlertidige anleggs- og riggområder primært søkes lagt utenom dyrkajord. Landbruksavdelingen er tydelig på at det først og fremst er riggområdene som ikke ligger på dyrka jord som må benyttes og ber om at en rekkefølgevurdering nedfelles som prinsipp for riggområdene. Nå er riggområdet på dyrkamark redusert litt i forhold til plankartet som ble sendt på høring. Statens vegvesen viser til at riggområdet skal ha tilstrekkelig størrelse til at avbøtende tiltak for å hindre skade eller forringelse av tilgrensende dyrkamark skal kunne gjennomføres innenfor riggområdet. Eksempel på tiltak som krever areal; ranking av dyrkamark, mellomlagring / sortering av jordmasser, kantvegetasjon ivaretas i ytre del av riggområdene, etablering av midlertidig jordvoll og ledegrøft. Riggområdet er nødvendig for å kunne bygge ny bru og ny veg med de krav som ligger i planen til å ta vare på dyrkamark, se bl.a. bestemmelser 10.1 og 11.1,og kan i følge tiltakshaver ikke reduseres ytterligere. Det er behov for areal til rigg/anlegg på begge sider av elva.
Bekken som er eiendomsgrense deler R25 i to. Dersom en skal få en funksjonell bruk av R25 må bekken legges i rør. Dette er et inngrep i vassdraget samtidig som kantvegetasjonen mot jordbruksarealet må fjernes. Slike inngrep må unngås. I ROS analysen side 41 i planbeskrivelsen slås det fast at det er landbruksarealer med nasjonal verdi som berøres og at tiltak er å legge riggområder på skog og veggrunn. Dette er jeg helt enig i. Derfor må riggområde R25 reduseres slik at det ikke berører dyrkamarka. Da blir området slik det er beskrevet øverst på side 34 i planbeskrivelsen. Her er ikke inngrep i landbruksarealet nevnt. Videre vil jeg bemerke at det på nordsiden av elva skal fylles ut et stort område. Dette må kunne brukes som riggområde for bruarbeidet i anleggsperioden dersom det er behov for et større område og bli naturområde i ettertid som beskrevet side 31 i planbeskrivelsen. Ber om reguleringsendring her for å unngå unødvendig bruk av dyrkamark. Rådmannen foreslår at planforslaget opprettholdes, men vil ovenfor utbygger presisere at bekken er en viktig del av det naturbiologiske mangfoldet og at inngrep i bekken og dens sideterreng bør søkes unngått. Viser til Statens Vegvesen sitt tilsvar til klagene som visualiserer endringene underveis i prosessen. Vedtatt plan balanserer utbygging mot vern og anbefales opprettholdt. 1.3 På støyvollareal sørside E6 Reguleringskartet viser endringer på dagens jordvollareal. Tiltaket er svært dårlig beskrevet i planmaterialet. Jeg forutsetter derfor at endringene er slik at landbruksmessige hensyn er tatt og at det kan drives jordbruk på hele arealet slik som i dag. I vestenden mot kulverten er ikke dette ivaretatt. Det ser ut til å bli for bratt. Her må støyskjermen forlenges over kulverten og østover slik at jordvoll-arealet kan slakkes ut. Også i østenden av arealet mot bekken ser det ut til at tiltaksendringene skaper vanskelige driftsforhold på grunn av ugunstige stigningsforhold. Derfor må det bygges støyskjerm fra der jordvollen stopper i dag og østover til brua. Dette krever små terrenginngrep. Planlagt jordvoll her innebærer store landskaps inngrep. E-6 her ligger på fylling 3,5m over terrenget. Det betyr svært store oppfyllinger for å lage en jordvoll som er 3m over veibanen. Samtidig raseres dagens vegetasjon i vei fyllingen. En støyskjerm kan bygges uten at eksisterende vegetasjon ødelegges og gir dermed et langt Statens vegvesen har regulert tilstrekkelig areal til oppføring av jordvoll med skjerm. Vegens sideterreng med fyllinger er etter grunneiers ønske regulert il landbruksformål. Dersom det skal oppføres en høy støyvoll, må deler av landbruksareal tas i bruk. Dette forutsetter avtaler med grunneier. Støytiltak skal prosjekteres mer detaljert under byggeplanleggingen. Rådmannen ber tiltakshaver involvere grunneier i byggeplanleggingen av støyskjermingen og terrengplaneringen slik at man kan få til gode løsninger for begge parter ved bruk av støyskjerm/voll som også ivaretar landbruksinteresser. Planen anbefales opprettholdt.
mindre landskapsinngrep og fremstår langt mer positivt i nærmiljøet. Landskapshensyn taler klart for en slik løsning. Dersom det ikke er mulig med jordbruksdrift på arealet slik som i dag, må det i stedet bygges støyskjerm på toppen av dagens jordvoll på hele strekningen. Dette er i tråd med Fylkesmannens landbruksavdelingen sine krav om at arealbruken blir så effektiv som mulig, at minst mulig dyrka jord må omdisponeres som følge av veganlegget og at planarbeidet legger vekt på å minimere driftsmessige konsekvenser for landbruket. En støyskjerm på toppen av jordvollen gjør det mulig å bevare eksisterende vegetasjon mot vegen. Dette gir en bedre landskapsløsning sett fra veien da skjermen blir skjult av eksisterende vegetasjon. Videre gir ikke en skjerm noen tunneleffekt da nordsiden av veien ikke har noen skjerming her. 2. Driftsvei over bekken Kjeila I dag er det regulert inn en driftsvei fra åkerarealet over bekken. Den ligger ved fyllingsfoten på sørsiden av dagens E6, og går her til veien kalt SKV5 på reguleringskartet. Den kommer ikke fram på reguleringskartet. Dette er en bruksrettighet, og det forventes at den ivaretas slik som driftsvei skv5 og skv6. Den må reguleres inn på nytt. Driftsveien var ikke regulert i gammel reguleringsplan, men ligger inne på areal regulert til jordbruk. Bruksrettigheter til landbruksveg avklares privatrettslig, uavhengig av reguleringsplan. Rådmannen anbefaler at planen opprettholdes. 3. Støyskjerming Ut fra støyutredningen Ranheim-Værnes, utført av Reinertsen, fremstår de skisserte støytiltakene som utilstrekkelige. Her fremgår det i tabell 6.4 (side 34) at de foreslåtte støvollene gir minimal eller ingen reduksjon i lydnivå (0,0 0,2). Støybelastning fra vei for hus 163/1 unr 1 er for eksempel både med og uten tiltakene beregnet til 58dB L den. Med andre ord er det nødvendig med kraftigere støyreduserende tiltak. Det vises også til høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag datert 28/1-2016 ved Miljøvernavdelingen som er kritiske til Reguleringsbestemmelsene er tydelig på at man har valgt å hensynta støy fra flere kilder. og at grenseverdier skal benyttes slik de er angitt i T-1442. Når beregnet støy fra ny E6 overstiger grenseverdiene i T-1442 for vegtrafikkstøy ( 55 db L den) skal det gjennomføres støyskjermingstiltak som skal dimensjoneres ut fra sumstøy fra veg og jernbane for uteplasser og fasadetiltak dimensjoneres ut fra støy fra veg, bane og fly. Dvs tiltak skal gi et støynivå under 55 db L den på uteplass og ved fasade. Flystøy tas ikke med ved skjerming av uteplass
skisserte tiltak mot støy. Dessuten fremgår det av sumstøyrapporten ( Sumstøy Hellstranda. Støy fra vei-, jernbane-, fly og helikoptertrafikk av Reinertsen) at våre boliger er utsatt for betydelig, permanent støy fra vei, bane og fly. Rapporten påpeker to måter å ta hensyn til flere støykilder: Enten utreder man for en kilde og legger 3 db strengere lydnivå til grunn eller så hensyntas alle støykildene i beregningene og gjeldende grenseverdier benyttes som de er (rapporten side 8). Så vidt vi kan se er det ikke beskrevet verken i reguleringsplan eller planbeskrivelsen hvordan dette skal håndteres for de berørte boligene. En måte er altså å sette krav om tiltak som sikrer at innendørs støy ikke overstiger 27 db. Reguleringsplanen 3.2 Støy åpner for at kravene for innendørs støy kan lempes til klasse D der kost-nytteforhold gjør det urimelig å gjennomføre klasse C. Vi kan selvsagt ikke akseptere at vårt bomiljø kan risikere å bli en salderingspost, ved at det åpnes for en støygrense 35 db i stedet for 30. Hva som er urimelig eller ikke er et for skjønnsmessig spørsmål. Vi krever at dette tillegget strykes, slik at reguleringsbestemmelsen blir: Støynivåene innendørs skal tilfredsstille kravene i teknisk forskrift/ns8175 klasse C punktum. At tiltakshaver ikke kan godta dette er ikke et argument. Det er kommunale myndigheters plikt å stille krav om gode nok støyskjermer mot veganlegget slik at retningslinjene i T-1442 oppfylles, det vil si utendørs støynivå ikke over 55dB L den Det er videre grunn til å spørre hvor beskrivende støyberegningene er. Jeg viser til Statens vegvesens første utredning om støyskjerming da ny E-6 skulle bygges i 1993. Da var deres løsning at en jordvoll med lengde 50 meter og høyde 1 meter forbi gårdsanlegget ga god nok støyskjerming. SINTEF sin utredning viste at dagens voll på 2 meter med lengde 250 meter var nødvendig. I 1996-97 ble det etter åpning av dagens E6 gjort støymålinger som en pålagt etterkontroll. Målingene ble gjort av SINTEF for Veivesenet. Målingene viste på hjørnet av da flylyden kommer fra «alle kanter» og uterom må få både vegger og tak og vil da bli innerom. Planen anbefales opprettholdt. Rådmannen har lagt til grunn at NS8175 klasse D kan benyttes dersom det viser seg svært vanskelig å oppnå 30 db (dette gjelder ved tiltak på gamle bygg). Noen steder kan det være umulig å oppnå 55 dbl den ved fasade pga lokale forhold eks. ikke mulig å oppnå ønsket støyreduksjon med skjerm eller voll. Da må man inn med mer tiltak i fasade, vinduer og ventilasjon (f.eks. balansert ventilasjon). Dersom man fortsatt ikke oppnår grenseverdiene vil alternativene være å akseptere et noe høyere støynivå inne (ref. klasse D) eller å innløse eiendommen. Rådmannen anbefaler at planforslaget opprettholdes. Reguleringsbestemmelsene er tydelige i sine
nordfasaden for hus 163/1 unr.1 ekvivalent støynivå over 60 dba. Dette var situasjonen for snart tjue år siden med en langt lavere trafikkmengde enn i dag, og en atskillig lavere trafikkmengde enn antatt i 2040 og farten var bare 80km/h. Da synes det lite troverdig at den nye støyutredningen beregner et lavere støynivå 58dB L den i 2040 uten tiltak. Dette understreker behovet for et tydelig støykrav i reguleringsbestemmelsene. Også dette tilsier at tiltakene for å dempe støy må dimensjoneres større. Aktuelle tiltak er støyskjerm i tillegg til støyvoll og at støyskjerm føres videre helt ut til bru over Stjørdalselva med tett rekkverk på sørsiden av brua. Derfor må ikke reguleringsplanen sette en for knapp begrensning for støyskjermer/-voller. I forslaget står det: Støyskjermer og/eller støyvoller langs E6 tillates bygd med høyde inntil 3 meter over vegbane. Ut fra momentene som er redegjort foran, er det nødvendig å sette byggehøyde inntil i alle fall 4 meter for skjermer eller voller. Det vises til Miljøverndepartementets krav gjennom T-1442:2012 sitat: Kommunen bør stille juridisk bindende støykrav til tiltakshaver gjennom reguleringsbestemmelser etter pbl 12-7 som gir kommunene adgang til å gi bestemmelser om for eksempel grenseverdier for støy og driftstidsbegrensninger. Reguleringsbestemmelsene bør være så konkrete som mulig. Dette er spesielt viktig dersom planen innebærer avvik fra de anbefalte støygrensene. Kan ikke se at dette er gjort i vedtatte reguleringsbestemmelser. At tiltakshaver begrunner 3m høyde med «tverrfaglige vurderinger» er ikke et argument så lenge en ikke oppnår god nok støyskjerming. krav, tiltakshaver skal gjennomføre støyskjermingstiltak slik at grenseverdier overholdes ihht støyrapport og støykart. Metodikk for beregninger og grenseverdier er matematiske modeller som beregner gjennomsnitt og vekter over døgnet. Statens vegvesen kommenterer at dersom det ved byggeplanleggingen viser seg at det ved enkelte steder er nødvendig med økt høyde på støyskjermene for å ivareta forskriftens krav til grenseverdier, foreslår de at evt. avvik føres som egen byggesak i kommunen. Formingsveilederen skal gi mer detaljert beskrivelse av støytiltaket og skal før veganlegget starter opp være godkjent av kommunen. Forslag til tillegg til reguleringsbestemmelse 3.1, Formingsveileder: Formingsveileder skal inneholde plan for støyskjermingstiltak hvor man skal se på helhet i landskap og søke å redusere konsekvenser for landbruksareal og jordbruksdrift. Planforslag anbefales opprettholdt med ovenfornevnte tillegg tilføyd. Det må derfor stilles krav om egen plan for jordvollarealet som tar hensyn til både helheten i landskapet, jordbruksdriften og støyskjermingen. Det ble gjort i reguleringsbestemmelsene da E-6 skulle bygges i 1993.
Det er bra at reguleringsplanen nå stiller krav om etterkontroll av støy gjennom målinger innen ett år etter åpning av ny vei. 4. Luftkvalitet Reguleringsplanens bestemmelser angående luftkvalitet ( 3.3) er svært knappe og begrenser seg til anleggsfasen. Det må legges inn bestemmelser for tiltak som skjermer bolighus mot lokal luftforurensning når veien tas i bruk. Ut fra luftsonekartet side 21 i rapport om luftkvalitet fra NILU er trønderlåna delvis inne på gul sone i nordvestenden. Det skulle tilsi at målrettede skjermingstiltak mot lokal luftforurensning vil kunne få huset helt over i hvit sone. Luftsonekartet viser også at bolighus nærmest E6 er delvis inne i rød sone. Selv om huset vil bli i gul sone med tiltak, vil også dette være en forbedring og kan på ingen måte brukes som begrunnelse for å ikke iverksette skjermingstiltak spesifikt for bedret luftkvalitet. Det er både uholdbart og selvmotsigende når det i planbeskrivelsen står: Luftsonekartene som følger reguleringsplanen, viser utstrekning av rød og gul sone for svevestøv beregnet for forventet trafikkmengde i år 2040. Det er knyttet relativt stor usikkerhet til beregningene, men resultatene gir ikke behov for avbøtende tiltak. På strekningen i Stjørdal ligger gårdsbruket Øien 163/1 innenfor gul og rød sone i framtidig situasjon (side 29). At våre bolighus ligger i dels rød og dels gul sone tilsier tvertimot at det er behov for avbøtende tiltak. Det blir alt for omtrentlig når det i planbeskrivelsen står: Støyskjermingstiltak antas å ha en viss reduserende effekt også på svevestøv (side 29). Her må det utredes spesifikke tiltak som virker effektivt mot spredning av lokal luftforurensning fra veien. At tiltak mot støy og støv/luftforurensning ofte sammenfaller er sikkert riktig, men da må det også inn et eksplisitt krav om reduksjon av luftforurensningen når støytiltakene dimensjoneres. Vi forventer en større Vegetasjon og støyvoll/skjerm vil skjerme eiendommen noe for luftforurensning når vegen tas i bruk. Vegetasjon er en god støvfanger. Andre mulige tiltak for å bedre luftkvaliteten er (redusere trafikkmengde og hastighet): - Piggdekkgebyr - Miljøfartsgrense - Bompenger/ veiprising - Hyppigere vasking av veiene - Dieselforbud (akuttiltak) - Datokjøring (akuttiltak) - Lavutslippssone (akuttiltak, som forbud mot for eksempel dieselbiler) - Begrensning av det kommunale parkeringstilbudet - Utvidelse av kollektivtilbudet. De skisserte tiltakene ligger utenfor reguleringsplanens virkeområde. Veieier og/eller kommune kan velge å ta i bruk noen av disse tiltakene ut fra generelle miljøhensyn. Luftkvalitetsrapporten viser at bolighus på Øya forblir gul selv med skjerming. Omtalte bolighus i rød sone er innløst pga støy i tidligere utbygging og henyntas ikke. Generelt er svevestøv et større problem enn nitrogendioksid. Regelverk for luftforurensning er under endring. Vegeier har et tydelig sektoransvar for ivaretakelse av forurensning uavhengig av reguleringsplan. Planforslaget anbefales opprettholdt.
ansvarlighet og presisjon overfor berørte beboeres luftkvalitet og dermed helsesituasjon enn det som foreligger i vedtatt reguleringsplan / planbeskrivelse. 5. Reguleringsbestemmelser 3.2 Støy Det er bra at bestemmelsen er endret slik at det står at retningslinjene i T-1442/2012 skal overholdes. Da blir det en selvmotsigelse at det lengre ned står at kravet kan fravikes. Derfor er det så viktig at det stilles krav om tilstrekkelige støyskjermingstiltak mot veien. Krever følgende tillegg i bestemmelsen: Uteplass må skjermes mot sumstøy, der man også tar flystøy med i tiltaksberegningene. Skjermingstiltak må sikre at støynivå på utendørsfasade for Trønderlån ikke er over grenseverdien 55 dbl den 3.3 Luftkvalitet. T-1520 må også gjelde for utslipp fra veitrafikken når veien er åpnet. 3.7 Støyskjermer/støyvoller må kunne bygges høyere enn 3 meter. Det stilles krav om egen plan for jordvollarealet som ivaretar helheten i landskapet, jordbruksdriften og at støyskjerming etter strengeste krav i retningslinjene sikres. 5.2 Kjørevei Det er feil her. Det må presiseres at SKV3 fra endepunkt SKV2 og østover er gårdsvei for 163/1 og 162/22. Fra denne veien går en avlingsvei med bom nordover til kulvert under E6. Bruksrett her har bare 163/1 og 162/1. Dersom man skal skjerme for flystøy vil det være nødvendig å bygge tak over området. Uteareal blir da innebygd, dvs inneareal. En god skjerming mot støy fra veg og bane vurderes som beste løsning for uteareal. Alle boliger skal ha et støynivå innenfor grenseverdiene i T1442, innenfor en samfunnsøkonomisk realiserbar ramme, ref. punkt tre over. Beregningene viser at trønderlåna i år 2040 er rett utenfor gul sone. Ved uteareal og ved luftinntak til bygninger bør forholdene være under grenseverdiene. Forholdene vurderes som akseptable ut fra beliggenheten ved havet, med mye vind samt støyskjerming mot veg som vil fange noe av støvet. Eiendommer som fra før er brukere av veien og ikke har annen veiadkomst er gitt rettigheter til bruk, i samsvar med forrige reguleringsplan. Her opprettholdes med andre ord rettigheter gitt i bestemmelsene i tidligere reguleringsplan. Eiendom 163/4 er nylig utgått og inkludert i 162/165. Bestemmelsene foreslås justert i samsvar med denne endringen. Planforslaget anbefales ellers opprettholdt. 10-1 Området R25 begrenses til areal som ikke er dyrka mark. Planforslaget opprettholdes, men det påpekes at man skal søke å unngå inngrep i bekken og unødvendig bruk av dyrkamark også innenfor areal regulert til rigg/anleggsområde. 6. Konklusjon
Jordverninteresser tilsier at det må søkes løsninger for omdisponering av så lite dyrkajord som mulig. Driftsmessige hensyn for tilliggende dyrkajord forutsettes ivaretatt i bestemmelsene. Jordvern søkes ivaretatt i planen så langt som mulig, jamfør bestemmelser. Planforslaget søker å ta driftsmessige hensyn, jamfør bestemmelser. Når det gjelder støy og luftkvalitet så er det svært viktig at retningslinjene for grensekrav kommer klart til uttrykk i planbestemmelsene slik at det blir levlige boforhold og ikke en helsebelastning å bo på Øien gård. Derfor må støynivå på utendørs fasade for Trønderlån ikke være over grenseverdien 55 dbl den Ber om at klagen tas til følge, og at reguleringsbestemmelsene endres slik det er påpekt. Planforslaget har krav til at grenseverdier skal holdes mhp støynivå og luftkvalitet, jamfør bestemmelser. Det er foreslått noen tilføyelser / justeringer av reguleringsbestemmelsene, men ellers anbefales at klager ikke tas til følge. Viser ellers til vedlagte Statens vegvesens tilsvar til klager. Fossbakken er eier av Øyvegen 57, gnr 162, bnr. 15 og klager på støyforholdene. Sitat: «Det er ikke fred å få, verken dag eller natt. Vi har nå den fineste tiden av året, men kan aldri tilbringe tiden vår utendørs på grunn av store støyproblemer. Vedlikeholdsarbeid som pågikk høsten 2015 og deler av 2016, gjorde at vi var våken flere netter på grunn av anleggsarbeid. Vi må sove med vinduene åpne på nattens tid, og det er som å ha motorvegen på hodeputen. Når vi vet at det igjen skal bli en ny motorveg. ber vi om å få vår eiendom innløst og at Stjørdal kommune støtter vårt krav.» De mener ordlyden i vedtaket er for svak, og at relevante opplysninger ikke er tatt med i vurderingen. De vedlegger rapport fra kommuneoverlege Leif Edvard Vonen etter hans befaring på deres eiendom. Rådmannens kommentar: Det har over tid pågått infrastrukturutbygginger på Hell og det er planlagt flere, både veg og jernbane. Støyforholdene er vurdert gjennom støyutredninger i alle plansakene og disse bekrefter at området er støyutsatt. Sumstøyberegninger viser at eiendom nr 162, bnr. 15 vil få et støynivå sumstøy på 68 L den. Se tabell side 13 i vedlagte Sumstøyrapport. Fra veitrafikkstøy ligger nivået på 62-66 L den avhengig av hvilken side på huset man ser på. Det er ingen tvil om at eiendommen et støyutsatt og at tiltakshavere for veg og baneutbygginger her har et ansvar for å sikre et forsvarlig nivå. Ut fra tabellen gjelder dette Øyvegen 53, 55, 57 og 59 som alle har et sumstøynivå på over 65 L den. Øyvegen 51 ligger rett under med 64 L den. Rådmannen vil anbefale at utbyggere av veg og bane i området går sammen for å tilby innløsning av klagers eiendom. Ut fra likhetsprinsippet bør andre, tilsvarende berørte eiendommer i området gis samme tilbud. Støyberegningene dokumenterer at støyforholdene er slik at området er uegnet for bolig og av samfunnsmessige hensyn bør tiltakshaver finne en løsning som gjør at beboerne slipper å sitte å vente i usikkerhet på når og hvordan dette løses. Rådmannen vil anbefale at sterkt berørte eiendommer snarlig innløses. Lovens bestemmelser I henhold til plan- og bygningsloven 12-12, jf 1-9 kan kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan påklages. Fylkesmannen er rette klageinstans for planvedtak (delegert
myndighet fra Miljøverndepartementet). Klage på reguleringsvedtak skal etter kommunenes delegeringsvedtak forelegges kommunens utvalg for plansaker, Komite Plan. Hvis utvalget finner grunn til å ta klagen til følge, legges saken frem for kommunestyret med forslag til endring av vedtaket. Hvis ikke utvalget finner grunn til å ta klagen til følge, avgir utvalget uttalelse og sender saken til fylkesmannen. Vurdering Enkelthetene i klagene er gjennomgått under saksopplysninger. Klagene bringer ingen nye momenter i saken. Rådmannen opprettholder derfor sine vurderinger slik de fremgår av saksframlegget til Kommunestyret i møte 19.05.2016, sak 48/16. Rådmannen anbefaler at klagene ikke tas til følge, ut over en mindre presisering og oppdatering av matrikkelinformasjon som beskrevet i sak og forslag til vedtak. Rådmannen vurderer at klagemomentene er av en slik art at planforslaget ikke gis utsettende virkning.