En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Like dokumenter
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 4. mai. 2012

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Rekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Nasjonal etikk-konferanse

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim

ÅRSRAPPORT Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen Hanne N Hollekim

Veileder for refleksjonskort

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal

Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS

Trygghet, trivsel og utvikling gjennom etiske refleksjoner

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

Økt rekruttering av helsefagarbeidere og sykepleiere til de kommunale helse og omsorgstjenestene. Hell, 4. desember2018

Læringsnettverk ernæring Lørenskog kommune

Strategiplan

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

ETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.

Høringsbrev 13. juni 2016

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

ÅRSRAPPORT Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard

Tvang og dialog etiske utfordringer i psykiske helsetjenester

Etikk, åpenhet og dialog hvordan skape tillit? «Saman om ein betre kommune», nettverk - omdømme

Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem

Undervisningshjemmetjenester

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS

Arbeidsgiverstrategier og ledelse

HELTID DELTID - frihet til å velge. Kvalitetskonferansen 25 og 26 november 2008

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Verdal kommune Sakspapir

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre , Kari Hesselberg, KS

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Pårørendes rolle i sykehjem

Veileder om pårørende i helseog omsorgstjenesten

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

ÅRSRAPPORT Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune

Hvordan heve etisk kompetanse? Gry Caroline Aarnes

12. Desember Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Det ærlige foreldremøte. Joakim Bjørklund

Sosiale medier - ungdom og seksualitet

Wenche C. Hansen Leder USHT Østfold

Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune.

Kunnskapsbasert praksis

Hva er det flaueste? Årets nysgjerrigper 2015

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar Å skue tilbake er ikke hovedfokus

Hva skal vi snakke om?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i Norge

Tom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen. Refleksjonshåndboka. for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene

Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte

Samarbeid om Etisk kompetanseheving

Omsorgstjenestene - Bruker og pårørendeundersøkelsen 2011

Selbu kommune. Saksframlegg. Ny rutine for gaver i sektor helse og sosial. Utvalg Utvalgssak Møtedato

Prosjektnavn nærvær fravær friskvern

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep mot barn og ungdom

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Foreldrekarusellen Fra bekymring til handling Erfaringer fra Ringebu Ingeborg Grimsrud og Solveig Sylte

Mattelyst Oppdatert sept -13

75-åringers kunnskap om velferdsteknologi

Begrense tvang kort og godt

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Etikk i en aktiv og flerkulturell hverdag på sykehjem

STRATEGIPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGER

Kapittel 11 Setninger

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: kl. 10.

«Det skal ei hel fjellbøgd te for å oppdra et barn!»»

Transkript:

ETIKK

En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet -Den Norske Legeforening -Helsedirektoratet -Fagforbundet -NSF -YS -FO -KS Forankret i St. melding nr. 25- Omsorgsplan 2015

Hovedmål: Prosjektet skal bidra til at kommunene styrker den etiske kompetansen og etablerer et systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene

Alle fylker representert blant deltakerkommunene Alle de største kommunene er med Viktige samarbeidspartnere i etikkarbeidet: Senter for medisinsk etikk (SME) v/uio Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Fylkesmennene Høgskolene

Hvorfor satse på etikk? Etikk har sammenheng med faglig kvalitet og bidrar til faglig utvikling Å satse på etikk kan bedre organisasjonskulturen og omdømmet Å ta opp etiske utfordringer kan øke motivasjonen og kreativiteten i organisasjonen (på sikt effekt på sykefravær og rekruttering) Hovedmål: Bedre tjenester

Birgit Aakre, HR- og administrasjonssjef i Ullern Skrevet masteroppgave i verdibasert ledelse om temaet. Systematisk etikkarbeid kan føre til reduksjon i fravær. Bedring av arbeidsmiljø Fagutvikling Mestring og kompetanse

Nome Kommune Prosjektgruppe ble kurset av KS Støtte fra KS 25 000 kr. To kick off dager Prosjekt gruppen sammen med flere andre ble kurset i veilederrollen Etikk julekalender

Nome Kommune Sykehjemmet Hj.spl i Lunde Hj.spl på Ulefoss Helsesøstrene Tyriveien Psykiatrien

Nome Kommune Vesleheimen og olastua Fysioterapien Helsesentrene Bergvoll

Veien videre Prosjektgruppen skal kurse flere veiledere Faste samlinger for veilederne Etisk refleksjon for lederne Etisk råd/etisk komitè

Helsesøster Ble kontaktet av jente på 14 år som ville at jeg skulle henvise henne til fastlegen for å få p-piller, venninnen hennes hadde fått av sin fastlege. Jenta hadde kjæreste på 18 år som hun hadde vært sammen med en sund. Hun ville ikke at foreldrene skulle vite dette, men at hun kom til å være seksuelt aktiv uansett om hun fikk p-piller eller ikke. Jeg var i tvil om jeg skulle henvise henne til fastlegen for dette. Hun viste ansvar ved å komme til meg men samtidig er hun under den seksuelle lavalder og kjæresten brøt loven ved å ha sex med henne. Hun gav uttrykk for at dette var hennes valg og at han ikke presset henne på noen måte. Jeg visste også at hun hadde ganske strenge foreldre som ikke ville ta lett på dette, men samtidig var jeg redd for å miste tilliten til elevene dersom jeg gikk til foreldrene.

Mange foreldre med opprinnelse fra andre land møter ikke opp til foreldremøter. Vi skulle så gjerne høre hva de har å si, og vi har så mye vi gjerne ville sagt.

Enn sånn typisk sak,der verdier støter sammen, er saken om terskler.det er jo bygget nye ting her,men så er det dørterskler som er vanskelige å komme over.men da svarer lederne og eiendomsavd. at de må ha det sånn av branntekniske årsaker men andre mener det ikke er nødvendig.man har valgt en billigere løsning som innebærer terskler. Penger opp mot det som vi mener er en viktig verdi, at de funksjonshemmede ikke skal støte på flere hindringer i livet enn de allerede har.

Barnehagen har klare retningslinjer for at syke barn ikke skal leveres i barnehagen. Likevel synes noen av personalet at det er vanskelig å si nei når foresatte av og til leverer barn som ikke ser friske ut. Særlig når det er foresatte de vet har problemer med å få fri fra jobben eller har lite nettverk.

En av våre ansatte har mye fravær, både reglementert og ureglementert. Personen har flere ganger ringt rett før vakta begynner for å melde forfall. D blir dyrt for vi må betale overtid til den som må gå dobbelvakt av de som allerede har gått en vakt. Det blir også vanskelig å planlegge, for folk har begynt å ta forbehold om hvis hun kommer. Flere gruer seg til å jobbe vakta føre fordi man risikerer å måtte gå dobbelt. Jeg har tatt dette opp med henne, men hun bedyrer at det er tilfeldig og at hun trives og ikke har problemer av noe slag.

Navigasjonshjulet

KS Retningslinjer for bruk av sosiale medier KS - Retningslinjer for sosiale medier KS - Veikart for sosiale medier

Problemløsing