Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017

Like dokumenter
Løsningsforslag kapittel 11

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

Nasjonalbudsjettet 2007

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for

Markedskommentar P.1 Dato

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 1/2016

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Markedskommentar

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Hovedstyremøte 1. juli 2004

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Markedskommentar P. 1 Dato

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

Markedsuro. Høydepunkter ...

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN september 2018

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Makroøkonomiske utsikter

Markedsrapport 2. kvartal 2016

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Makrokommentar. Mars 2018

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

Veidekkes Konjunkturrapport

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Januar 2018

Makrokommentar. September 2015

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Makrokommentar. Februar 2017

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2015

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Makrokommentar. April 2015

Hovedstyremøte 29. oktober 2003

2016 et godt år i vente?

Norsk økonomi fram til 2019

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 19. JUNI

Makrokommentar. Juni 2018

Makrokommentar. November 2016

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

Norsk økonomi vaksinert mot

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12.

Markedsutsikter Forord - forventninger 2013

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Makrokommentar. Juli 2017

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Norge på vei ut av finanskrisen

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Forskrift om pengepolitikken (1)

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Hovedstyremøte 3. november 2004

Makrokommentar. Mars 2016

Hovedstyremøte 22. september 2004

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018

Makrokommentar. Juni 2015

USA

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

Transkript:

Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017

Næringslivets Hovedorganisasjon September 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, dag.aarnes@nho.no, tlf: 23 08 82 25 Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, silje.ones@nho.no, tlf: 23 08 82 24 Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, einar.jakobsen@nho.no, tlf: 23 08 81 52 Internasjonal økonomi: Rådgiver Morten Trasti, morten.trasti@nho.no, tlf: 23 08 81 68 Utenrikshandelen: Seniorøkonom Einar Jakobsen, einar.jakobsen@nho.no, tlf: 23 08 81 52 Rådgiver Lars Hallvard Lind, lars.lind@nho.no, tlf. 23 08 81 69 Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, lars.eidsaune@nho.no, tlf: 23 08 81 54 Innenlandske konjunkturer: Rådgiver Morten Trasti, morten.trasti@nho.no, tlf: 23 08 81 68 Rådgiver Lars Hallvard Lind, lars.lind@nho.no, tlf. 23 08 81 69

Innhold: Sammendrag 5 Prognoser 2015-2016 6 1. Internasjonal økonomi 9 2. Utenrikshandel 15 3. Hovedtrekk i konjunkturutviklingen 19 4. Arbeidsmarkedet 30 6. Næringslivets økonomibarometer tredje kvartal 2015 34 3

Sammendrag Vanskelig balansegang for norsk økonomi Motkrefter stabiliserer økonomien etter oljenedturen. De kraftig fallende oljeinvesteringene og nedgang i annen etterspørsel fra oljesektoren avtegner seg tydelig i norsk økonomi. Virkningene på samlet aktivitet i økonomien har imidlertid hittil vært avgrenset næringsmessig og geografisk. Flere stabiliserende elementer har gjort seg gjeldende den siste tiden, og særlig har et kraftig fall i kursen på norske kroner vært viktig for det en kunne kalle motkreftene i økonomien. Som et eksempel var veksten i etterspørselen etter tradisjonelle eksportvarer og -tjenester i andre kvartal 2015 større enn nedgangen i etterspørselen fra oljeinvesteringene regnet i kroner. I tillegg bidro en viss vekst i husholdningenes forbruk av varer og tjenester til å gi norsk økonomi en positiv samlet produksjonsvekst på 1,5 prosent i årlig rate det samme kvartalet. Kan USA dra verdensøkonomien i gang? Gjennom andre kvartal ble forskjellene i utviklingen mellom verdens økonomiske stormakter forsterket. I USA øker aktiviteten i økonomien, og arbeidsledigheten har falt videre og var ved utgangen av august på 5,1 prosent. Ledigheten nærmer seg nå nivået amerikanske myndigheter estimerer å være konsistent med inflasjonsmålet på 2 prosent. Isolert sett tilsier dette en heving av styringsrenten. Økende usikkerhet om den globale økonomien førte imidlertid til at FED valgte å holde renten uendret ved rentemøtet i september. Den kinesiske økonomien har de siste månedene vært preget av sommerens store omveltninger i finansmarkedene og fallende eksport. Dette ligger trolig bak de gjentatte devalueringene av den kinesiske valutaen. Veksten i eurosonen falt igjen tilbake i andre kvartal, og arbeidsledigheten ligger fremdeles på nivåer godt over 10 prosent. Lave renter og kvantitative lettelser ser imidlertid ut til å ha den ønskede effekten, ettersom svak valuta har bidratt til eksportvekst i flere av eurosonens største økonomier. Norske husholdninger holder koken i norsk økonomi. Husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester vokste raskere enn produksjonen i norsk økonomi i første halvår. Et lavere rentenivå har isolert sett økt kjøpekraften, og boligprisene har fortsatt å øke fra et høyt nivå. Økt formuesverdi bidrar til å opprettholde konsumveksten. Videre bidro trolig en kald sommer og kronesvekkelsen de siste årene positivt til konsumveksten i tredje kvartal. Førstnevnte ga økt detaljhandel og sistnevnte bidrar til økt tjenestekonsum. Dette er i stor grad midlertidige faktorer. Vi anslår at konsumveksten vil avta fra og med fjerde kvartal inneværende år og inn i 2016. Boligprodusentene rapporterte i august at både nyboligsalget og igangsettingstillatelser økte i årets første åtte måneder, sammenlignet med tilsvarende periode året før. Økningen i antall igangsettinger vil isolert sett redusere prisveksten. Det virker også rimelig å anta at etterspørselen vil avta etter hvert som veksten i husholdningenes disponible inntekter avtar. Å få til en myk landing for boligprisene er helt sentralt for norsk økonomi. Små endringer i fastlandsbedriftenes investeringer. NHOs investeringsindeks viser forholdsvis små endringer i bedriftenes investeringsplaner fra andre til tredje kvartal. Andelen bedrifter som svarer at de vil øke investeringene i 2016, økte noe, samtidig som andelen bedrifter som planlegger å redusere investeringsaktiviteten, er om lag uendret. Det er spesielt de petroleumsintensive 1 bedriftene som melder om redusert investeringsaktivitet til neste år. Dette stemmer godt overens med øvrige makroøkonomiske indikatorer. Færre bedrifter oppgir nå at de stoppes av ulike investeringshindre. Dette antyder at det er ledig produksjonskapasitet i økonomien. Andelen bedrifter som svarer at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en stor utfordring, er nå om lag 15 prosent. Dette er en nedgang på 20 prosentpoeng sammenlignet med andre kvartal 2012. 1 Bedrifter som oppgir at 25 prosent eller mer av omsetningen er rettet mot petroleumssektoren. 5

Det er også klart færre bedrifter som svarer at svak kostnadsmessig konkurranseevne hindrer nye investeringer. Ifølge NHOs bedrifter er det nå forhold på etterspørselssiden som er den største investeringshindringen. Høy omstillingsaktivitet i arbeidsmarkedet. Sysselsettingsveksten i norsk økonomi er lav og ledigheten er på vei opp. Det er imidlertid flere grunner til å mene at mye av ledigheten er av kortsiktig karakter og preget av omstillinger i næringsstrukturen. Ifølge sesongjusterte tall fra SSB økte antall sysselsatte med om lag 0,2 prosent i årets andre kvartal, en svak økning sammenliknet med veksten i første kvartal. Sett over året var sysselsettingsvekst på om lag 21 000 personer, som tilsvarer 0,8 prosent, ifølge kvartalsvis nasjonalregnskapstall fra SSB. Arbeidsledigheten var 4,4 prosent (122 000 personer) i årets andre kvartal, ifølge AKU. Sammenliknet med andre kvartal året før er dette en økning på om lag 30 000 personer, som følge av lav sysselsettingsvekst og en relativt høy vekst i arbeidstilbudet. Sesongjusterte tall viser en oppadgående trend som startet mot slutten av 2014. 6

Prognoser 2015-2017 Nasjonalregnskapet Anslag makroøkonomiske hovedstørrelser 2014 2015 2016 2017 Konsum i husholdninger mv. 2,0 2 1 ¾ 2 Konsum i offentlig forvaltning 2,7 2 ¼ 2 ½ 2 ¼ Bruttoinvestering i fast realkapital 0,6-4,6-2,4 2,0 - Utvinning og rørtransport -1,7-15 -10-5 - Fastlands-Norge 1,7 -¾ 0 4 ¼ - Næringer 0,2-3 ¾ 0 5 ¾ - Boliger (husholdninger) -1,6 ½ -3 -¾ - Offentlig forvaltning 8,2 2 ¾ 3 ¾ 7 Etterspørsel fra Fastlands- Norge (eks. lagerendringer) 2,1 1,4 1,6 2,5 Eksport i alt 2,7 2 ¼ 1 ½ ¾ Tradisjonelle varer 2,3 6 5 ¾ 4 Råolje og naturgass 1,5 -¼ -¾ -1 Import i alt 1,9 2 ¼ -¾ 2 ½ Bruttonasjonalprodukt 2,2 1,4 0,6 1,7 BNP Fastlands-Norge 2,2 1,4 1,8 2,5 Sysselsetting 1,1 ¼ ½ 1 ¼ Arbeidsledighet (AKU) 3,5 4 ½ 4½ 4 ¼ Arbeidstilbud 1,1 1 ¼ ¾ 1 Årslønn 3,1 Konsumpriser 2,0 Pengemarkedsrente 1,7 7

8

1. Internasjonal økonomi Gjennom andre kvartal ble forskjellene i utviklingen mellom verdens økonomiske stormakter forsterket. I USA øker den økonomiske veksten i takt med fallende arbeidsledighet. Før møtet i FED den 17. september var det derfor flere som spekulerte i om styringsrenten ville bli hevet for første gang på nesten ti år. En svak euro, delvis som følge av likviditetstilførselen fra ECB, har gitt eksportvekst i eurosonen i andre kvartal. Svak vekst i Frankrike trekker allikevel ned den samlede veksten i eurosonen. I Kina var sommeren preget av store omveltninger i finansmarkedet. Aktive grep og tiltak fra myndighetene kan ha bidratt til at fallet i aksjeverdiene ikke har smittet over i andre markeder eller i samlet konsum. Urolighetene i finansmarkedene og svakere eksportvekst var trolig medvirkende årsaker til at kinesiske myndigheter valgte å devaluere valutaen i sommer. Sverige har de siste kvartalene senket renten og iverksatt kvantitative lettelser for å øke inflasjonen. Styringsrenten er nå på rekordlave -0,35 prosent. Dette har bidratt til en svært høy boligprisvekst og svenske myndigheter vurderer nå innføre reguleringer for å bremse gjelds- og boligprisveksten. Bedret arbeidsmarked i USA USA hadde i andre kvartal en reell økonomisk vekst på 3,7 prosent regnet i årsvekst. Dette var en økning fra første kvartal, hvor veksten var 0,6 prosent. Dette mønsteret er imidlertid ikke uvanlig, da den sesongjusterte BNP-veksten i USA i vinterhalvåret som regel er noe lavere enn i sommerhalvåret. Komponentene som i størst grad bidro til vekst, var en økning i næringsinvesteringer og privat konsumvekst. Nesten 70 prosent av amerikansk BNP er privat konsum. Endringer i denne komponenten har derfor stor innvirkning på vekstraten i amerikansk økonomi. I tillegg bidro også økt eksport, spesielt av varer, til BNP-veksten. Det kan ved første øyekast virke noe paradoksalt, da veksten i verdensøkonomien generelt har vært lav i andre kvartal, samt at dollarene har styrket seg gjennom hele andre kvartal. Eksportveksten fra første til andre kvartal på 5,2 prosent (regnet om til årsrate) kan imidlertid trolig forklares med at eksporten var lav i første kvartal grunnet havnestreiker og dårlig vær. Tatt i betraktning den sterke dollarkursen og labre utsikter til vekst internasjonalt kan man ikke forvente at eksporten skal være en vekstfaktor fremover. Figur 1.1 Kvartalsvis årsvekst USA Det amerikanske handelsdepartementet har imidlertid registrert en økning i varelagrene blant amerikanske vareprodusenter gjennom andre kvartal. Ettersom BNP er et mål på produksjon blir disse varene regnet med i andre kvartal. Hvis de imidlertid blir konsumert i tredje kvartal, og varelagrene ikke fylles opp, vil dette gå på bekostning av produksjonsnivået i neste periode. Arbeidsledigheten i USA var ved utgangen av august på 5,1 prosent. Dette er en nedgang på 0,2 prosentpoeng siden forrige måned, og ledigheten er nå like over hva amerikanske myndigheter anser som det langsiktige likevektsnivået på arbeidsledigheten, dvs. nivået som sammenfaller med inflasjonsmålet til sentralbanken. Lavere ledighet enn dette antar man vil gi et press på lønninger, som i sin tur gir vil gi prisinflasjon over to prosent i USA. Arbeidsledigheten i USA har ikke vært så lav som den er nå, siden april 2008. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2015 9

Figur 1.2 USA: Arbeidsledighet og estimert likevektsledighet Tolvmåneders sesongjustert prisvekst i andre kvartal var 1,4 prosent. Prisveksten uten energi og matvarer, som er den indikatoren de pengepolitiske myndighetene er mest opptatt av, økte med 1,1 prosent fra første til andre kvartal (sesongjustert, årsvekst). Siden juli i fjor har prisene, unntatt for mat og energi, økt 1,8 prosent. Tilsvarende har den nominelle gjennomsnittlige timelønnen økt med 2,1 prosent. Ettersom pris- og lønnsveksten det siste året har nærmet seg sentralbankens målsetting på inflasjonen på 2 prosent, samt at arbeidsledigheten fortsetter å falle, ble det spekulert i om FED ville øke renten i september. Dette har også blitt underbygget av kommunikasjonen fra sentralbanken tidligere i år. Foruten at arbeidsledigheten nærmer seg likevektsledigheten er det at rentene i USA har vært lave så lenge i seg selv en årsak til at FED kan komme til å heve renten fra dagens nivåer på mellom 0 og 0,25 prosent innen utgangen av året. Det er to hovedårsaker til dette. For det første gir så lave renter god grobunn for oppbyggingen av finansielle bobler. Ettersom avkastningen av å spare i bankinnskudd og trygge obligasjoner gir tilnærmet ingen reell avkastning, er det en risiko for at investorer trekker mot mer risikable verdipapirer og eiendom, samt lånefinansierer deler av investeringen for å oppnå avkastning. Ved å heve rentene til mer normale nivåer reduserer man denne risikoen fordi kreditten blir dyrere og tradisjonelle spareformer også vil gi avkastning ut over prisstigningen. For det andre har FED med dagens lave rentenivå få muligheter til å gi tradisjonell pengepolitisk støtte til økonomien hvis dagens situasjon skulle snu. I økonomifaget kalles dette Zero lower bound og er betegnelsen på null-grensen for pengepolitikken. Ved å heve renten gir FED seg selv et handlingsrom til senere å redusere renten hvis det realøkonomiske mønsteret med fallende ledighet og positiv inflasjon skulle snu. Det var imidlertid også de som mente FED ville ha handlet for tidlig dersom de hevet renten i september. Selv om arbeidsledigheten nærmer seg den estimerte likevektsledigheten har ikke sysselsettingsraten vært så lav som den er nå siden 70-tallet. Det er med andre ord mange amerikanere i arbeidsfør alder som har meldt seg ut av arbeidsmarkedet og en økning i styringsrenten vil trolig ikke bidra til å øke denne raten. Andre faktorer som trakk i retning av å utsette rentehevingen, var den sterke dollaren og den svake veksten i Europa og usikkerheten i Kina. Ved å heve renten ville trolig dollaren ha styrket seg ytterligere og dermed svekket den kostnadsmessige konkurranseevnen overfor Europa. Den kinesiske valutaen er bundet til dollaren, men hvis eksporten til Kina skulle falle de neste kvartalene kunne det ha vært en årsak til at en renteøkning i september i ettertid ville vist seg å ha vært prematurt. 1.1. Fremdeles svak vekst i eurosonen En BNP-vekst på 0,3 prosent fra første til andre kvartal i år tilsvarer en årlig kvartalsvekst på 1,2 prosent. Det var en liten nedgang etter to kvartaler med kvartalsvekst på 0,4 prosent i eurosonen og lavere enn mange forventet. Det siste halve året har flere forhold ligget til rette for at eurosonen har kunnet vokse ettersom oljeprisen har holdt seg lav, valutakursen har svekket seg og ECBs kvantitative lettelser har skapt lave renter og gode kredittvilkår. Fallet i oljeprisen har økt husholdningenes kjøpekraft, noe som isolert sett legger til rette for mer konsum og sparing. Likviditetstilførselen fra sentralbanken har samtidig bidratt til å holde rentene nede, noe som også fremmer konsum og investeringer og dermed vekst og sysselsetting. Likviditetstilførselen og gode utsikter for den amerikanske økonomien har bidratt til å svekke euroen overfor dollaren. Kinesiske Yuan, som er bundet til dollaren, har dermed også styrket seg overfor euro det siste halve året. Dette har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen for eurolandene. Figur 1.3 Eurosonen: Oljepris og valutakursutvikling Stigende kurve = Svakere Euro 10

Tyskland, som den største økonomien i eurosonen, har stor innvirkning på den økonomiske utviklingen i eurosonen. I andre kvartal vokste den tyske økonomien med 0,4 prosent, litt under konsensusforventningene på 0,5 prosent. Av de detaljerte tallene frigitt av Destatis, det tyske motstykket til SSB, blir det trukket frem at et fall i investeringene på 0,4 prosent i andre kvartal var en viktig årsak til at veksten ble lavere enn forventet. I tillegg ble det registrert et fall i varelagrene hos tyske produsenter. Dette bidrar negativt til veksten fra ett kvartal til det neste fordi varer produsert i foregående kvartal blir konsumert i inneværende kvartal. Bidraget til BNP av disse varene blir derfor registrert i foregående kvartal, og ikke nå. I andre kvartal var det først og fremst en god eksportvekst som bidro til BNP-veksten i Tyskland. Dette har trolig sammenheng med den bedrede kostnadsmessige konkurranseevnen som følge av en svak euro, samt økende etterspørsel fra USA og Storbritannia, som er to av Tysklands fire største eksporthavner. En god vekstimpuls som følge av en bedret valutakurs viser imidlertid også sårbarheten Tyskland har overfor svakere vekst hos handelspartnerne. Fremover er det knyttet usikkerhet til veksten i Kina, og svakere vekst og devalueringer vil trolig redusere den tyske eksporten dit. Figur 1.4 Eurosonen: Tysk eksport - i prosent delvis skyldes sommerens usikkerhet vedrørende Hellas gjeldsproblemer. I tillegg til nullvekst har også Frankrike som et av få land i eurosonen hatt en økning i arbeidsledigheten de siste månedene. Ledigheten var ved utgangen av juli på 10,4 prosent, opp med 0,1 prosentpoeng fra slutten av andre kvartal. Den gunstige utviklingen i valutakursen er trolig en sentral årsak til veksten i den franske eksportsektoren. Veksten var allikevel ikke tilstrekkelig til å bidra til vekst i økonomien som helhet. Setter man de franske og tyske eksportsektorene opp mot hverandre, finner man to sentrale forskjeller. For det første bidrar tysk eksport til en vesentlig større andel av BNP enn hva det tilsvarende er for Frankrike. Dette gjør at en gunstig utvikling i valutakursen overfor viktige handelsvalutaer eller økning i internasjonal etterspørsel bidrar til større vekst i Tyskland enn hva det gjør i Frankrike. Dette innebærer riktignok også at den tyske økonomien i større grad enn den franske er eksponert mot svingninger i etterspørselen hos handelspartnerne, og at en ugunstig utvikling i valutakursen i større grad vil merkes. For det andre er tysk eksport i større grad enn den franske rettet mot markeder utenfor eurosonen. Dette forsterker effekten endringer i valutakursen har på den totale handelen, og dermed også veksten i landet som helhet. Figur 1.5 Eksport som andel av BNP - i prosent Et viktig bidrag på nedsiden til eurosonens vekst i andre kvartal var Frankrike. Av tallene fra Eurostat kommer det frem at veksten i andre kvartal i Frankrike var på 0 prosent. Dette var lavere enn mange forventet etter en vekst i første kvartal på 0,7 prosent. INSEE, byrået for offentlig statistikk i Frankrike har gitt ut mer detaljert statistikk om veksttallene i Frankrike. Det kommer der frem at svakere vekst i privat konsum, fall i totale investeringer og reduksjon i varelagrene bidro til å trekke veksten ned. Handelen bidro på den positive siden, med en økning i eksporten på 1,7 prosent. Det har vært spekulert i om nedgangen i konsumet og investeringene Den totale arbeidsledigheten i eurosonen holdt seg uendret på 11,1 prosent gjennom ande kvartal, men sank til 10,9 prosent i juli. Inflasjonen endret seg heller ikke nevneverdig i andre kvartal og holdt seg stabilt i underkant av én prosent. Ikke overraskende valgte derfor ECB å holde renten uendret i sitt rentemøte i begynnelsen av september. ECB valgte imidlertid å øke fleksibiliteten i bruken av kvantitative lettelser ved å utvide taket på hvor stor andel av obligasjoner fra en utsteder sentral- Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2015 11

banken kan eie, fra 25 til 33 prosent. I sin pressekonferanse presiserte sentralbanksjefen at dette ikke ble gjennomført for å trekke pengepolitikken i en ytterligere ekspansiv retning, men ble gjort av praktiske årsaker. Utvidelsen av taket er trolig knyttet til at ECB de siste månedene har hatt problemer med å klare å kjøpe verdipapirer for 60 mrd. euro og dermed ønsker å utvide hvor stor eierandel av gjeld de kan ha fra hver utsteder. Euroen svekket seg med i overkant av en prosent overfor dollar i løpet av dagen rentebeslutningen ble offentliggjort, noe som trolig kan knyttes til utvidelsen av fleksibiliteten i de kvantitative lettelsene. Figur 1.6 Eurosonen: Inflasjon og samlet arbeidsledighetsrate 1.2. Aksjefall og devaluering i Kina De offisielle veksttallene for andre kvartal fra Kina overrasket positivt med en inflasjonsjustert BNP-vekst på syv prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. En vekst på syv prosent er det uttalte vekstmålet for kinesiske myndigheter og tilsvarte veksten i første kvartal. Kina har ikke hatt vekst under syv prosent siden første kvartal i 2009, som var det laveste vekstnivået gjennom finanskrisen. Flere har imidlertid uttrykt seg tvilende om kredibiliteten til en årsvekst på syv prosent for den kinesiske økonomien i andre kvartal. En årsak er at det i liten grad er sammenfall mellom regionale og nasjonale offisielle tall for økonomisk veksten. Figur 1.7 Kina: BNP, tolvmånedersvekst og trendlinje Det som i størst grad skapte overskrifter i andre kvartal, var de store omveltningene i kinesiske finansmarkeder. En kraftig økning i marginhandler, som først ble lovlig i 2010, men da under strenge rammer, tilskrives av flere som en sentral årsak til oppgangen og den tilhørende nedgangen i det kinesiske aksjemarkedet. Marginhandel er en form for lånefinansiert aksjeinvestering og kan dermed forsterke både oppgang og nedgang i hele aksjemarkedet. I tillegg har kinesiske myndigheter det siste året gått aktivt ut i media og oppfordret kinesere til å investere i aksjer. Årsaken er trolig todelt. For det første har kinesiske selskaper hatt behov for stadig ny egenkapital, for å finansiere nye investeringer. Ettersom det kinesiske kapitalmarkedet ikke er åpent kan ikke kinesiske selskaper i samme grad som selskaper i andre land hente kapital fra utlandet når de ønsker å hente inn ny egenkapital. For det andre har kinesiske myndigheter et uttalt mål om å øke forbruksveksten blant landets innbyggere. Den private spareraten i landet er høy, men sparingen har først og fremst blitt plassert i bankinnskudd til lav realrente og eiendom, som har gitt et stort overskudd av boliger. At husholdningene har blitt oppmuntret til å plassere en større andel av sine sparepenger i aksjemarkdet kan dermed delvis tilskrives myndighetens ønske om at landets husholdninger skal få høyere avkastning på sparingen sin og på den måten øke forbruket sitt. Etter å ha steget med 60 prosent siden januar i år snudde Shanghai-indeksen og begynte å falle i midten av juni. Når aksjeverdier er priset så høyt som de var på kinesiske børser, er det gjerne andre faktorer enn fundamentale forhold som ligger bak prisveksten. Da har aksjemarkedet en tendens til å bli ustabilt. Ettersom mange investeringer i tillegg var handlet ved marginhandler skulle det lite til før et lite fall ble forsterket. Marginhandel fungerer på den måten at investor må sette inn et innskudd 12

hos kreditor etter at kreditten er innvilget og at aksjene finansiert av den kreditten er sikkerheten for lånet. Hvis aksjeverdien til investoren faller, må investoren komme opp med ytterligere innskudd til kreditor, fordi sikkerheten har falt i verdi. Nettopp denne mekanismen ved marginhandel kan forsterke en nedgang i aksjemarkedet fordi investorer som har marginhandlet vil kunne bli tvunget til å selge aksjer i et fallende marked for å komme opp med likviditet til kreditorene. Ettersom en forholdsvis stor del av investorene i de kinesiske aksjemarkedene var marginhandlere er dette trolig en årsak til at aksjemarkedet falt så mye som det gjorde i sommer. Det er allikevel verdt å nevne at indeksen for børsen i Shanghai i dag er på samme nivåer som den var i februar, selv om den har falt med mer enn 60 prosent. Det har altså vært en voldsom stigning i tiden før markedet snudde. av den kinesiske valutaen et ledd i å i større grad la markedsskreftene definere verdien av valutaen. Devalueringen kom imidlertid kort tid etter publiseringen av de kinesiske eksporttallene som viste en nedgang i eksporten på 8,3 prosent sammenlignet med juli i fjor. Det er dermed også spekulert i om ikke kinesiske myndigheter gjennomførte devalueringen for å styrke eksportsektoren etter at svakere vekst og lavere import fra Europa har bidratt til å trekke den økonomiske veksten i Kina ned til de laveste nivåene på seks år. En årsak til den lavere eksporten til Europa kan være valutakursen. Figur 1.9 Valutakurs og årlig eksportvekst Stigende kurve = svekket Yuan Figur 1.8 Børsindeks og styringsrente Kinesiske myndigheter har gått aktivt inn for å bremse fallet i aksjemarkedene. I tillegg til rentenedsettelser og lavere reservekrav for banker har myndighetene også selv gått aktivt inn i aksjemarkedet med støttekjøp samt oppfordret porteføljeforvaltere til å kjøpe aksjer. Tiltakene for å bremse fallet er trolig fundert på en bekymring for at fallet i aksjeverdiene skal spre seg til andre verdipapirmarkeder og eiendomsmarkedet. Dette kan skje hvis investorer har tatt opp lån med sikkerhet i disse verdiene for så å investere den kreditten i aksjemarkedet. I tillegg vil kinesiske myndigheter minimere innvirkningene på forbruket av at husholdningenes aksjeformuer har falt i verdi. En slik effekt vil kunne bremse veksten i hele den kinesiske økonomien og dermed også ha en innvirkning på inntektene til husholdningene som ikke er direkte eksponert mot aksjemarkedene. Ettersom dollaren har styrket seg overfor euro og de fleste andre store valutaer og den kinesiske valutaen er bundet til dollaren, har kinesiske varer blitt dyrere for importører over hele verden det siste året. Devalueringen av den kinesiske valutaen er dermed vel så mye en justering av den kostnadsmessige konkurranseevnen overfor eurosonen og andre store valuter i retning mot nivåene fra i fjor, som det er en bedring av bytteforholdet overfor USA. Kinesiske myndigheter valgte i juli å devaluere valutakursen. Ifølge myndighetene var fallet i verdien Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2015 13

1.3. Sterk boligprisvekst i Sverige Riksbanken, den svenske sentralbanken, besluttet i vinter å senke styringsrenten til negative nivåer og å iverksette støttekjøp av svenske gjeldspapirer for å redusere lange renter. Hensikten var å få opp inflasjonen, etter at den hadde vært negativ i enkelte måneder i andre halvdel av 2014. Prisveksten i Sverige så langt i år steget sammenlignet med nivåene fra i fjor, men er fremdeles langt under inflasjonsmålet på 2 prosent. Av den grunn valgte sentralbanken å redusere renten ytterligere til -0,35 i juli. Figur 1.10 Styringsrente og boligprisindeks De siste kvartalene har den svenske økonomien levert bedre tall, med årsvekst i BNP på over 2 prosent, fallende arbeidsledighet og økende inflasjon. De lave rentene har imidlertid trolig bidratt til den sterke prisoppgangen i det svenske boligmarkedet den siste tiden. Fra september i fjor har boligprisene økt med over 11 prosent og svenske myndigheter vurderer nå å stramme inn på reguleringene for boligkreditt for å bremse gjelds- og boligprisveksten. 14

2. Utenrikshandel Eksporttallene Oversikten over norsk eksport av varer så langt i år viser tydelig hvordan en lav oljepris og en svak kronekurs har påvirket verdien av ulike deler av norsk eksport. Den samlede norske eksporten fra januar til og med august i år har en samlet verdi som er 6,7 prosent lavere enn hva verdien var for tilsvarende periode i fjor. Ikke overraskende er det eksportverdien av råolje og naturgass samt raffinerte og tilvirkede petroleumsprodukter som i all hovedsak er årsak til at den samlede verdien av norsk eksport så langt i år har falt. I tillegg har eksporten av skip og oljeplattformer falt med over en tredel siden i fjor. Dette er et dramatisk fall, men verdien av denne typen eksport er imidlertid liten sammenlignet med andre hovedgrupper i norsk eksport. hovedgruppene teknologi og verksted og metaller og råvarer som først og fremst har bidratt til denne økningen. Eksportverdien av disse hovedgruppene har steget med hhv. 26,5 og 9,2 prosent, og står til sammen for over 40 prosent av norsk fastlandseksport (når man ser er bort fra petroleumstilknyttede varer og verftsindustrien). Figur 2.1 Handelsvektet kronekurs Stigende kurve = Svekket kronekurs Tabell 2.1: Eksportutviklingen Jan.-Aug. 2015 Endring fra i fjor Verdi Vekst Andel Eksport i alt 560 442-6,7 100 Råolje og naturgass 287 747-16,3 51,3 Skip og oljeplattformer 7 045 29,1 1,3 Fastlandseksport 265 650 5,7 47,4 Fastl-eksp. ex. bearb.petro 226 115 14,4 40,3 Hovedgrupper i FA-eksport Teknologi og verksted 69 395 26,5 26,1 Metaller og råvarer 45 401 9,2 17,1 Fiskeprodukter 43 493 5,5 16,4 Tilvirkete petro-produkter 36 364-26,7 13,7 Ferdigvarer og halvrabrikata 34 510 9,5 13,0 Kjemiske produkter ex farmasi 29 709 13,7 11,2 Trebasert industri 6 778 8,0 2,6 Total FA-eksport 265 650 5,7 100,0 I tabellen kommer det tydelig frem hvordan den svekkede norske kronen har kommet norsk tradisjonell eksport til gode. Fastlandseksport, unntatt petroleumsprodukter og skips- og plattformseksport har hittil i år en eksportverdi som er 14,4 prosent høyere enn den tilsvarende verdien i samme tidsrom i fjor. Det er Hovedgruppen metaller og råvarer består i hovedsak av metallvarer og råmetaller som jern, stål, nikkel og aluminium. Slike råvarer handles på børser over hele verden og blir som regel priset og handlet i dollar. Dette er til forskjell fra handelen med andre mer foredlede produkter fordi transaksjonene da typisk gjøres i kjøpers eller selgers valuta. Ettersom de fleste råvarer blir priset og handlet i dollar på verdensmarkedet, har trolig utviklingen i dollarkursen en betydning for prisene på disse råvarene, selv om hverken kjøper eller selger av råvaren har sine primære inntekter og utgifter i dollar. Denne sammenhengen kommer tydelig frem i figuren som viser utviklingen i aluminiumsprisen og utviklingen i en indeks for en handelsvektet dollarkurs. Når de realøkonomiske forholdene, som rentedifferanser og forventet utvikling i amerikansk økonomi, fører til at dollaren styrker seg på verdensmarkedet, har aluminiumsprisen en tendens til falle. Det samme mønsteret finner man ved å sammenligne dollarkursutviklingen med andre råvarepriser over Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2015 15

tid. Dette er logisk, ettersom aluminium og andre råvarer dermed blir dyrere målt i andre valutaer. Det er imidlertid vanskelig å måle hvor sterk denne effekten er ettersom det er svært mange andre faktorer som også påvirker prisene på råvarer. Figur 2.2 Aluminiumspris og handelsvektet dollarkurs Stigende kurve = svakere dollarkurs Prisfallet på flere råmetaller Norge er en eksportør av, har til en viss grad bremset den gunstige effekten den svake kronen har hatt på den norske råvareeksporten så langt i år. Etter at oljeprisen begynte å falle i fjor høst, har kronen svekket seg markant i verdi overfor de fleste andre valutaer. I samme tidsrom har den positive utviklingen i amerikansk økonomi ført til at dollaren har styrket seg overfor de fleste andre viktige valutaer. Det at dollaren har økt er trolig en årsak til at mange råvarepriser, for eksempel aluminiumsprisen, har falt det siste året. På tross av prisfall på flere råvarer Norge eksporterer, har den norske kronen svekket seg tilstrekkelig til at effekten på samlet norsk eksport av råvarer (bortsett fra petroleumsprodukter) er positiv. I figuren over ser man utviklingen i aluminiumsprisen i både norske kroner og amerikanske dollar de seks siste årene. Det fremkommer at prisene på aluminium målt i norske kroner er høyere i de syv første månedene i år enn de var i fjor. De samme prisen, men målt i amerikanske dollar har derimot sunket. Grafen illustrerer at svekkelsen i den norske kronen overfor dollar har vært sterkere enn fallet i aluminiumsprisen og bidrar dermed til å forklare hvorfor norsk råvareeksport så langt i år har steget sammenlignet med i fjor. Norsk eksport av fiskeprodukter er den hovedgruppen i norsk fastlandseksport som har steget minst så langt i år, med 5,5 prosent sett bort fra petroleums- og verfts-sektoren. Av dataene for siste års utvikling i volum og pris fra SSB for all norsk fiskeeksport finner man at volumet så langt i år er nesten uforandret fra de to første kvartalene i 2014. Prisindeksen i norske kroner for eksporterte fiskeprodukter har steget noe, men langt fra like mye som den handelsvektede kronekursen har svekket seg mellom de to periodene. Det samme mønsteret kommer frem av dataene for eksporten av norsk oppdrettslaks. Prisene på verdensmarkedet målt i dollar er imidlertid betraktelig lavere enn på samme tid i fjor. Figur 2.4 Laksepriser NOK og USD Figur 2.3. Aluminiumspris i NOK og USD En forklaring på dette kan være at den nevnte sammenhengen mellom prisene på metaller og styrken på dollarkursen også gjelder for de internasjonale prisene på fiskeprodukter. En annen forklaring er at det på verdensmarkedet har vært en lavere etterspørsel etter laks og andre fiskeprodukter så langt i år enn det var i fjor. For å opprettholde eksportvolumet fra i fjor har dermed de internasjonale prisene måttet falle. I august i fjor innle-

det bl.a. Norge og EU handelsrestriksjoner overfor Russland, som følge av intervensjonen på Krim-halvøyen. Russland svarte kort tid etter med å legge tilsvarende restriksjoner på import fra blant annet Norge. Eksporten fra Norge til Russland var i januar hele 86 prosent lavere enn den eksporterte verdien i januar i fjor. Fiskeprodukter representerer ikke hele dette fallet i norsk eksport til Russland. Det er allikevel mulig at restriksjonene på russisk import er en årsak til at de internasjonale prisene på fiskeprodukter har falt siden i fjor, og at det er den gunstige utviklingen i kronekursen som allikevel har gjort at norsk eksport av fiskeprodukter har steget med i overkant av fem prosent sammenlignet med i fjor. Figur 2.5 Norsk eksport til Russland og handelsvektet kronekurs. Stigende kurve = Svakere kronekurs SSB gir hvert kvartal ut tall for ordretilgangen, dvs. verdien av nye ordrer og bestillinger i løpet av kvartalet, og ordrereservene, dvs. verdien av ordrer og bestillinger som ikke er satt i produksjon eller som er påbegynt, men ikke ferdigstilt, for norsk ordrebasert industri. I dataene fra SSB skilles det også mellom ordrer fra hjemme- og eksportmarkedet. Ordretallene gir dermed en god indikasjon på hvordan aktivitetsnivået for deler av den norske eksportsektoren vil være i tiden fremover. Av tallene for andre kvartal kommer det frem at verdien av nye ordrer fra utlandet i andre kvartal i år var over 15 prosent lavere enn hva de var i andre kvartal i fjor. Dette er en nedgang som kommer på tross av at den norske kronen ved inngangen til andre kvartal i år var nesten 12 prosent svakere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor, målt ved Norges Banks indeks for den handelsveide kronekursen. Produsenter av kjemiske og farmasøytiske produkter har imidlertid hatt en økning i nye ordrer fra utlandet på 25 prosent, men en nedgang i nye ordrer fra det norske hjemmemarkedet sammenlignet med andre kvartal i fjor. Dette har trolig sammenheng med at kronekursen var vesentlig svakere i tiden før andre kvartal i år enn hva den var i tilsvarende periode i fjor og at prisene på foredlede kjemiske produkter trolig ikke har hatt det samme prisfallet som råvarer produsert av norsk ordrebasert industri. Teknologi og verksted er den hovedgruppen i vår oversikt over norsk eksport hvor eksportverdien har steget mest sammenlignet med i fjor. Den største undergruppen i Teknologi og verksted er Maskiner og utstyr. Verdien av eksporten av denne type varer har steget med hele 33 prosent siden i fjor. Det er derfor i øyenfallende at ordretilgangen fra eksportmarkedet for norsk maskinindustri i andre kvartal var hele 66 prosent lavere enn i andre kvartal i fjor. Ordrereservene for norsk maskinindustri overfor eksportmarkedet har hatt en fallende trend de siste kvartalene og er også vesentlig lavere enn for samme kvartal i fjor. En mulig forklaring på dette til dels selvmotsigende mønsteret kan være at det kun er en liten del av den norske eksporten av maskiner og utstyr som er ordrebasert og at det i hovedsak er den ordrebaserte delen av norsk eksport av maskiner og utstyr som har falt. Den delen av eksporten av maskiner og utstyr som ikke er ordrebasert har derimot steget mye, trolig hjulpet av kronekursutviklingen. Den ordrebaserte delen av norsk eksport av maskiner og utstyr er trolig i større grad enn den generelle eksporten rettet mot petroleumssektoren. God utvikling i kronekursen har ikke vært tilstrekkelig til å dempe det internasjonale fallet i etterspørselen etter disse produktene som følge av fallet i oljeprisen og det medfølgende fallet i investeringer i petroleumssektoren. I Næringslivets økonomibarometer har vi bl.a. spurt medlemsbedriftene om deres oppfatning av markedsutsiktene neste år. Figuren viser differansen mellom de prosentvise andelene som forventer en bedret markedssituasjon og andelene som forventer en forverret markedssituasjon i noen utvalgte sektorer. Bedriftene i gruppen eksportintensiv og petroleumsintensiv oppgir at mer enn 25 prosent av omsetningen stammer fra hhv. eksport og petroleumssektoren. Årsaken til det tilsynelatende negative synet på framtidsutsiktene blant NHOs eksportintensive medlemmer skyldes trolig at over 30 prosent av de eksportintensive bedriftene i vår undersøkelse også er petroleumsintensive. Selv om Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2015 17

kronekursen er svak og flere av Norges handelspartnere rapporterer om positiv økonomisk vekst er det deler av norsk eksportsektor som trolig vil møte på utfordringer og omstillingsbehov i de kommende kvartalene. Figur 2.6 Markedsutsikter for 2016 Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative 3. kv. 2015 2. kv. 2015 NHO Totalt -14 Industri -23 Fiskeri og havbruk 18 Eksportintensiv -27 Petroleumsintensiv -56-60 -40-20 0 20 Kilde: NHO Som det fremkommer av eksporttabellen, har fallet i eksporten av petroleumsprodukter ført til at den samlede norske eksporten mellom januar og august i år er 6,7 prosent lavere enn i tilsvarende periode i fjor. Hadde det ikke vært for utviklingen i kronekursen hadde trolig denne nedgangen vært større. Basert på anslag for første kvartal har SSB anslått at overskuddet på driftsbalansen i prosent av BNP i 2015 vil være på 5 prosent. Til sammenligning var overskuddet på 17 prosent i 2008. Den viktigste årsaken bak denne reduksjonen er fallet i oljeprisen og det medfølgende fallet i eksportverdien av norske petroleumsprodukter. I tillegg har den svake kronen gjort importen dyrere, noe som også trekker ned dette overskuddet. Fra januar til juli i år har verdien av norsk import økt med over 11 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Figur 2.7 Overskudd på driftsregnskapet i prosent av BNP 2000-2015 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 18 16,8 16,6 16,9 17,0 16,0 13,1 12,7 13,2 13,4 12,8 12,9 11,3 11,2 10,2 8,7 5,0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Kilde: SSB/NHO

3. Hovedtrekk i konjunkturutviklingen Investeringene i oljeutvinning og rørtransport har falt betydelig gjennom de to siste årene, siden tredje kvartal 2013. Virkningene av dette kommer gradvis til syne i norsk økonomi. Nedgangen har vært rask og ført til bortfall av etterspørsel på mange titalls milliarder. Dette har gitt omstillingsutfordringer i norsk økonomi, og da særlig i industrien. I NHOs undersøkelse blant medlemmene, viser nå de svakeste markedsutsiktene siden første kvartal 2009. Samtidig fortsetter indeksen for markedssituasjonen nå i NHO-bedriftene å holde seg godt oppe. Forventingene om fremtiden er altså svakere enn beskrivelsen av nåtidssituasjonen. Figur 3.1 Markedssituasjonen Indeks. Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover* tre siste kvartalene en har tall for i nasjonalregnskapet, viser et mønster der konsumveksten opprettholdes, etterspørselen etter eksportvarer og -tjenester vokser, og boliginvesteringene holder seg oppe. Disse etterspørselskomponentene vokser samlet nok til å oppveie for nedgangen i oljeinvesteringene og holde samlet vekst i økonomien på om lag 1-1,5 prosent per år. Nedgangen i oljeinvesteringene kan komme til å påvirke øvrige deler av økonomien sterkere fremover i tid enn de har gjort til nå. Særlig kan veksten i husholdningenes forbruk påvirkes i negativ retning. Tabell 3.1 Vekst i Fastlands BNP og enkeltkomponenter Volumendring fra samme periode året før, i prosent Nedgangen i oljeinvesteringene startet noe før fallet i oljeprisen, men det er en klar sammenheng mellom de to størrelsene. Oljeprisutviklingen fremover vil på mange måter bli en direkte pekepinn på hvordan aktivitetsutviklingen blir i hele økonomien. Oljepriser ned mot 40 dollar fatet over lengre tid vil trolig kunne bety enda svakere investeringstall enn det som ligger til grunn i denne rapporten. Konjunkturnedgangen som settes i gang av oljeinvesteringene, motvirkes imidlertid av flere faktorer. Kursen på norske kroner er viktig for å øke eksportetterspørsel og å rette innenlandsk etterspørsel mot norske produsenter. Tabell 3.1 viser kvartalsvise tall for vekst i BNP og enkeltkomponenter på etterspørselssiden i norsk økonomi. De Norsk økonomi står foran omstillinger som følge av lavere aktivitet på sokkelen. Ressursene våre må overføres til andre deler av økonomien og slik at den samlede verdiskapingen blir størst mulig. Den økonomiske politikken må støtte opp om og legge til rette for slik omstilling. Det fordrer at det i hovedsak er pengepolitikken som regulerer aktivitetsnivået i økonomien. Å stimulere aktivitetsnivået med ekspansiv finanspolitikk i en periode som krever omstillinger kan medføre at ressurser ikke flyttes raskt nok over i ny lønnsom virksomhet. Finanspolitikken kan derfor stimulere aktivitetsnivået på kort sikt, men samtidig øke omstillingskostnadene på et senere tidspunkt. Dersom innenlandsk etterspørsel skulle avta i vesentlig større grad enn hva som legges til grunn i denne rapporten, kan det imidlertid bli nødven- Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2015 19

dig å opprettholde aktivitetsnivået gjennom ekspansiv finanspolitikk. Ubenyttede ressurser er den dårligste formen for ressursallokering. Å tolke aktivitetsvirkningen av finanspolitikken er relativt komplisert, men tallene tyder på at vi er inne i en fase med ganske ekspansiv finanspolitikk allerede. Figur 3.2 Privat konsum Årlig vekst, i volum. NHOs prognoser 2015-17 Det mest sannsynlige forløpet framover for norsk økonomi er etter vår vurdering at veksten i samlet innenlandsk etterspørsel, inkludert privat forbruk, holder seg på dagens nivå og at konjunkturene snur oppover rundt midten av 2016. Risikoen for lavere vekst er imidlertid betydelig og særlig knyttet til husholdningenes gjeldssituasjon. Den svake økonomiske utviklingen har slått ut i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten var 4,4 prosent (122 000 personer) i årets andre kvartal, ifølge AKU. Sammenliknet med andre kvartal året før er dette en økning på om lag 30 000 personer, som følge av lav sysselsettingsvekst og en relativt høy vekst i arbeidstilbudet. Sesongjusterte tall viser en oppadgående trend som startet mot slutten av 2014. Økningen har kommet både blant unge og eldre personer. Så langt har økningen i arbeidsledigheten hovedsakelig rammet enkeltnæringer, særlig på Vestlandet. Flere av de arbeidsledige besitter kompetanse som er etterspurt i andre næringer og kan dermed omtales som friksjonsledige. I tillegg har økt arbeidstilbud blant studenter bidratt til økt ledighet. Studenter og elever er en viktig reservearbeidskraft og deltakelse i arbeidsmarkedet vil variere med konjunkturene. Dette er viktig å ta med i vurderingen av arbeidsmarkedet. 3.1. Økende avstand mellom husholdningene og bedriftene Husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester vokste raskere enn tilbudssiden i første halvår. Et lavere rentenivå har isolert sett økt kjøpekraften. En konsekvens av dette er at boligprisene har fortsatt å øke fra et høyt nivå. Økt formuesverdi bidrar til å opprettholde konsumveksten. Videre bidro trolig en kald sommer og kronesvekkelsen de siste årene positivt til konsumveksten i tredje kvartal. Førstnevnte ga økt detaljhandel og sistnevnte bidrar til økt tjenestekonsum. Dette er i stor grad midlertidige faktorer. Vi anslår at konsumveksten vil avta fra og med fjerde kvartal inneværende år og inn i 2016. Over tid vil konsumet følge utviklingen i husholdningenes realdisponible inntekter. Lønnsinntektene er den største inntektskilden til husholdningene. Lønnsveksten i etterkant av finanskrisen var drevet av en høy aktivitet i oljesektoren. Arbeidskraften som var sysselsatt i sektorer tilknyttet petroleum, hadde i disse årene en høy avkastning, noe som økte inntektsveksten både direkte og indirekte. Direkte gjennom økte lønninger av arbeidskraften i olje- og gassektoren, og indirekte gjennom knapphet på tilgjengelig arbeidskraft i øvrige sektorer i økonomien. Disse effektene er nå i ferd med å skifte fortegn. Etterspørselen etter arbeidskraft i oljesektoren er redusert. Dette gir lavere inntektsvekst i bransjen direkte, men også i resten av økonomien ettersom knappheten på arbeidskraft reduseres. Dette vil isolert sett redusere veksten i husholdningenes inntekter, noe som igjen vil redusere forbruksveksten. Veksten i varekonsumet tiltok fra første til andre kvartal. Den viktigste faktoren bak veksten i varekonsumet er økt salg av varige varer. Utviklingen er noe overraskende sett i sammenheng med konjunkturutviklingen i norsk økonomi. Varige varer er konsumvarer med et investeringspreg, som for eksempel bil. Det vil si at innkjøpsverdien er relativt høy, og at konsumet fordeles over flere perioder etter innkjøpet. Normalt avtar kjøp av varige varer når konjunkturutsiktene forverres. Det virker imidlertid som effekten av et lavere rentenivå og økte importpriser er større enn effekten av den økte usikkerheten rundt fremtidige inntekter. Fremover forventer vi at sistnevnte effekt vil øke, noe som vil redusere veksten i varekonsumet. 20

Figur 3.3 Vare- og tjenestekonsum Sesongjustert volumvekst fra foregående kvartal, i prosent Veksten i husholdningenes disponible inntekter har økt raskere enn forbruket de siste årene. Dette har sitt motstykke i økt sparing. Om lag ni prosent av husholdningens inntekter blir nå spart til fremtidig forbruk. Det er trolig flere årsaker til at husholdningene har økt spareraten. Forsiktighetsmotivert sparing, boligprisutviklingen, pensjonsreformen og demografisk endringer er trolig faktorer som har bidratt til å øke spareraten. Figur 3.5 Sparing og forbruk Husholdningenes sparerate og forbruk, årlig rate og årlig vekst, i prosent Tjenestekonsumet varierer mindre enn varekonsumet fra kvartal til kvartal. Tjenestekonsumet er mindre følsomt ovenfor svingninger i økonomien. Antall overnattinger i forbindelse med ferie og fritid antyder at tjenestekonsumet trolig vil vokse i tredje kvartal. Kronesvekkelsen har økt importprisene. Dette reduserer husholdningenes kjøpekraft. Kronesvekkelsen kan også ha fremskyndet husholdningenes kjøp av enkelte varige importerte forbruksvarer. Noe av veksten i bilsalget har trolig kommet av forventninger om prisøkninger fra importørene som følge av valutasvekkelsen. Inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen og i årlig rate, har med unntak av juni ligget nær to prosent. Dette er om lag uendret sammenlignet med årsveksten i 2014. Dette kommer av at kraftprisen har falt samtidig med at importprisene har økt. Vi legger til grunn at inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen (KPI) vil vokse med om lag 2 prosent i året ut prognoseperioden. Den lave inflasjonen, sett i en historisk sammenheng, bidrar dermed til å opprettholde reallønnsveksten til husholdningene, på tross av økte importpriser. Fremover i prognoseperioden anslår vi at spareraten først øker forsiktig, for deretter å avta mot slutten av prognoseperioden. Det kommer av at den forsiktighetsmotiverte sparingen trolig vil øke i andre halvår av inneværende år og et stykke inn i 2016. Økt usikkerhet rundt fremtidige inntekter vil normalt medføre økt sparing. Ulike stemningsbarometre som måler husholdningenes fremtidstro, angir en stadig mer forsiktig husholdningssektor. Figur 3.6 Husholdningens forventninger Indeks Figur 3.4 Konsumpriser 12-månedersvekst, i prosent Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2015 21

Størstedelen av husholdningenes formue er plassert i egen bolig. Økte boligpriser øker dermed verdien på husholdningenes formue. Når verdien på egen formue øker, øker også husholdningenes tilgang på kreditt, i og med at det kan stilles økt sikkerhet bak eventuelle lån. Dette øker igjen etterspørselen etter boliger. Boligpriser og kreditt har derfor en gjensidig positiv effekt på hverandre. Denne effekten kalles ofte for en finansiell akselerator. Økt formuesverdi øker isolert sett husholdningenes konsum. Direkte ved lånefinansiert forbruk, og indirekte gjennom at verdistigningen på egen bolig kan brukes som en finansiell buffer, noe som reduserer behovet for finansiell sparing. Husholdningenes gjeld vokste med 6,5 prosent i juli, målt i årlig rate. Hittil i år har gjeldsveksten ligget på mellom 6 og 6,5 prosent. Gjeldsveksten må sees i sammenheng med boligprisutviklingen (se forrige avsnitt). Husholdningens gjeld vokser fortsatt raskere enn inntektene. Det betyr at gjeldsgraden til husholdningene fortsatt øker. Husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt er nå i overkant av 200 prosent. Isolert sett betyr høyere gjeldsgrad at en relativt sett større andel av kjøpekraften til husholdningene vil bli inndratt dersom rentenivået heves. Dette legger trolig begrensninger på pengepolitikken. Vi anslår at forbruksveksten til husholdningene vil avta til neste år. Samtidig er prognosen for inneværende år justert noe opp. Et moderat lønnsoppgjør og et mindre stramt arbeidsmarked ser ut til å trekke konsumveksten ned noe senere enn vi tidligere har lagt til grunn. Samtidig bidrar trolig midlertidige faktorer til konsumveksten i tredje kvartal inneværende år. Til neste år anslår vi at husholdningenes konsum vil vokse med i underkant av to prosent. Det er flere årsaker til at veksten vil avta i 2016. Økt arbeidsledighet og økte importpriser vil redusere reallønnsveksten. Dette virker dempende på konsumet. Redusert boligprisvekst reduserer formueseffekten. I tillegg vil spareraten trolig øke. På den andre siden kan varslede skatteletter til husholdningene isolert sett trekke opp konsumveksten. Effekten av eventuelle skattelettelser på konsumet er imidlertid vanskelig å anslå. Det virker imidlertid rimelig å anta effekten av de negative impulsene vil være større enn de positive. I 2017 anslår vi igjen at konsumveksten vil øke. Dette kommer av en forholdsvis bred investeringsoppgang som vil gradvis føre til et strammere arbeidsmarked. Dette vil øke inntektsveksten og dermed også konsumet. Sparetilbøyeligheten kan også avta i takt med bedrede realøkonomiske framtidsutsikter. Sett i et lengre perspektiv er imidlertid en konsumvekst på om lag to prosent i året beskjedent i norsk målestokk. 3.2. Økende regionale forskjeller i boligmarkedet Boligmarkedet har i likhet med privat konsum utviklet seg sterkere enn vi forventet ved inngangen av året. Boliginvesteringene økte både i første og andre kvartal. På kort sikt bidrar boligprisutviklingen til å opprettholde veksten i økonomien gjennom økt aktivitetsnivå i byggeog anleggssektoren og positive virkninger på husholdningenes konsum. Risikoen er at boligprisveksten over tid kan føre til finansielle ustabiliteter. Når eventuelle ubalanser skal korrigeres, kan dette få betydelige realøkonomiske kostnader. Figur 3.7 Boligpriser og boliginvesteringer Indeks. 2007 = 100 Boligprisene blir påvirket av en rekke ulike variabler. Husholdningenes inntekter, renter, forventninger om fremtidig prisutvikling, skattesystemet, tilgang på kreditt og størrelsen på boligkapitalen er trolig de viktigste. De siste årene har alle disse variablene trolig bidratt til boligprisveksten. Inntektsveksten har vært god, rentnivået lavt og økt konkurranse om boliglånskunder har økt tilgangen på kreditt. På bakgrunn av en vedvarende boligprisvekst har det også trolig dannet seg forventninger hos husholdningene om at boligprisveksten vil fortsette å vokse. Samlet sett har dette økt etterspørselen etter boliger. Økte priser vil i godt fungerende markeder slå ut i økt produksjon. Tilbudet av nye boliger har imidlertid ikke vært tilstrekkelig for å møte etterspørselen og dermed dempe prisveksten. Det er trolig flere årsaker til dette. For det første har ulike reguleringer og krav økt bygge- 22