Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten

Like dokumenter
Utvikling av helsestasjon og skolehelsetjenesten

Den gode skolehelsetjenesten

Kvalitetsindikator - Tjenestebeskrivelse - En gjennomgang av oppgaver og tiltak

Prosjekt Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år

Tjenestebeskrivelse Konsultasjonsprogram Individuelle konsultasjoner Oppfølgingsgrupper

Videreføring av Prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år»

Den gode skolehelsetjenesten i Telemark(DGS) - Kvalitetsindikatorer: Konsultasjonsprogram og tjenestebeskrivelse

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.

Fylkesmannens dialogkonferanse Røros

Den gode skolehelsetjenesten og veien videre

Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten

Fylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester for barn og unge i kommunene i Aust-Agder 2015

Tjenesteutvikling i skolehelsetjenesten i Oppdal og Melhus kommune

Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag

KOSTRA/KHOR: Statistikk og kvalitetsindikatorer. Kristine Hartvedt, Helsedirektoratet

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten Geir Møller

Saksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:

Nytt fra. Helsedirektoratet. Helsesykepleierkongress, Bodø 19. september Kristine Hartvedt og Astrid H. Kvalnes

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til

Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Svarbrev: Rapport fra tilsyn ved Fyllingsdalen og Åsane helsestasjonstjenester 2013

Kvalitetsindikatorer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 056.0

Den gode skolehelsetjenesten

Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.

Prosjektbeskrivelse søknad tilskudd helsedirektoratet

Adresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk.

Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN

Kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

2014/15. Prosjekt: «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» Prosjekt beskrivelse Vibeke Olufsen. KoRus Sør KoRus Midt

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Fylkesmannen i Finnmark

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Hvordan kan Ungdata brukes?

Lett tilgjengelig og trygg prevensjon- erfaringer med utvidet rekvireringsrett Kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Den gode skolehelsetjenesten Helse Prosjekt finansiert av Folkehelseprogrammet i Telemark

Brukerdialog et viktig element i kvalitetsutvikling

Utvikling av helsesøsterstillinger og helsesøsterutdanningen

Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Plan for læring i praksisperiode 2

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Virksomhetsplan Familiens Hus Helse og omsorg

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.

Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik

Tiltakskatalog helsestasjon

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Kvalifiseringsprogrammet

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet

Fylkesmannen i Finnmark

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

Fra å styre på penger og tiltak til å styre på resultat og kvalitet.

Barn og familie. Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/ Brit Roti/ /

Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS. Rådekommune

Årsplan Barn og unge. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET

HELSEDIREKTORATET. Kartlegging av personellsituasjon i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Ref

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

HELSESTASJONER I BERGEN

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt

Fylkesmannen i Oppland

Vedlegg til delutredning Helsesøstertjenesten

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN

Skolehelsetjenesten i Melhus kommune

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Plan for læring i praksisperiode 2

ASSS God praksis 2015 Sammenstilling av alle forslag fra tjenestenettverkene

Hvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid?

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Saksframlegg. STATUSRAPPORT FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN - INTERNKONTROLL Arkivsaksnr.: 04/31161

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

Helsestasjon for barn og unge. for barn fra 0 til 5 år

Transkript:

Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten 1 Janne Gunnerud Ljosåk Vibeke Olufsen Ledende helsesøster Nome kommune Prosjektleder «Den Gode Skolehelsetjenesten Telemark fylkeskommune Helsesøster og Høyskolelektor Høgskolen i Sør-Trøndelag Prosjektleder «Tilgjengelig skoleheltjeneste» Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

2 Telemark - bakgrunn Satsning over tid, initiativ fra nettverk av ledende helsesøstre «Den Gode Skolehelsetjenesten» Kommunene Nome, Porsgrunn, Bamble, Kviteseid, Tokke, Bø, Sauherad, Tinn Helsedirektoratet Telemark fylkeskommune KoRus - Sør Samarbeid med «Tilgjengelig skolehelsetjenesten 0-6 år» Del 2 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Pilotkommuner Oppdal og Melhus

3 Utøvelse av ledelse i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Systemansvar Internkontroll Kvalitetskrav Dimensjonering Avvik Brukermedvirkning

4 Kvalitetsmåling Ressurser Strukturkvalitet Tjenester Innhold- / prosesskvalitet Resultater Resultatkvalitet Bemanning Utdanning Kvalifikasjoner Tjenestetilbud (f.eks. evidensbasert) og arbeidsformer (rutiner/systemer) Mottatt og virkningsfull hjelp/bistand (friske barn og unge)

OVERSIKTSARBEID 5 Oversikt DATA OM TJENESTEPRODUKSJON DATA PÅ KOMMUNENIVÅ/SKOLENIVÅ DATA PÅ INDIVIDNIVÅ DATA OM RESULTAT TJENESTEBESKRIVELSE KONSULTASJONS -PROGRAM - Antall konsultasjoner - Fagressurs - Konsultasjonsform - Aktiviteter? OPPFØLGINGS- GRUPPER - Gjennomstrømningsmål - Kvalitetsmål? INDIVIDUELLE KONSULTASJONER FASTE EKSTRA BRUKERUNDER- SØKELSER - Subjektive mål på resultat/ kvalitet

6 Kartleggingsverktøy for helsestasjon og skolehelsetjenesten Tjenestebeskrivelse Konsultasjonsprogram

7 Tjenestebeskrivelse registreringsskjema Tjenestebeskrivelse - skolehelsetjenesten Oppgave 1 HELSEUNDERSØKELSER BEHOVSBEREGNING Andel elever med behov for målrettede tjenester. Norm = 25 % (kan justeres opp/ned dersom annet behov er kjent) TILBUD 25 % GJENNOMFØRING A t f 1.1 Skolestartundersøkelse 1.2 Helseus./samtale 1. trinn 1.3 Helseus./samtale 2. trinn 1.4 Helseus./samtale 3. trinn (H/V) 1.5 Helseus./samtale 4. trinn

8 Oppgave 7 SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM MED SPESIELLE BEHOV TILBUD GJENNOMFØRING Antall barn/unge som SHT har vært koodinator for/deltatt i ansvarsgruppe, per stilling i skolehelsetjenesten (i løpet av skoleåret) 7.1 Tilbyr SHT å delta i ansvarsgrupper for barn og ungdom med spesielle behov? 7.2 Tilbyr SHT å ha koordinatorfunksjon for barn og ungdom med spesielle behov? LEGG INN KOMMENTARER (f.eks. andre tilbud eller tjenester) Oppgave 9 OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN TILBUD GJENNOMFØRING 9.1 Innhentes statistikk over ulike målgruppers helsetilstand? 9.2 Benyttes oppfølgingsgrupper som kritieriesystem? 9.3 Kartlegger SHT inn- og utflytting av skoleelever til/fra kommunen? LEGG INN KOMMENTARER (f.eks. andre tilbud eller tjenester)

9

Herre BUSK 10 Radardiagram (9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN (2) FOREBYGGENDE PSYKOSOSIALT ARBEID 5,0 4,0 (1) HELSEUNDERSØKELSER Rønholt BUSK (11) TVERRFAGLIG SAMARBEID 3,0 2,0 (3) OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING INDIVIDUELT OG I GRUPPER (7) SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM 1,0 0,0 (6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR -ELDREMØTER (5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE FRA SHT) (4) HJEMMEBESØK (5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT) (10) MILJØRETTET HELSEVERN/SMITTEVER N (8) TILBUD OM BARNEVAKSINASJONS- PROGRAMMET

Tjenestevolum 11 Produktivitet Ressursinnsats 6,0 og tjenestevolum SHT 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 3,4 3,3 Faktisk tjenestevolum Forventet tjenestevolum 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 3,4 Ressurser Årsverk per 1000 barn/unge Y= 1,0 + 0,8 X Y= tjenestevolum x= ressurser

12 Konsultasjonsprogram - registreringsskjema - Oppgi kommunenavn: Kommunenavn Konsultasjon Bruk av konsultasjon: Konsultasjonsform: Fagressurser: Aktivitet: 1-3 dager (etter hjemreise): Helsesøster Fysioterapeut Lege Jordmor Foreldreveiledning/individuell råd og veiledning Helseoppl. gruppe Undervisning Somatisk h Vaksine 0-2 uke: Helsesøster Fysioterapeut Lege Jordmor Foreldreveiledning/individuell råd og veiledning Helseoppl. gruppe Undervisning Somatisk h Vaksine 7-10 levedøgn: Helsesøster Fysioterapeut Lege Jordmor Foreldreveiledning/individuell råd og veiledning Helseoppl. gruppe Undervisning Somatisk h Vaksine 2-4 uke: Helsesøster Fysioterapeut Lege Andre Foreldreveiledning/individuell råd og veiledning Helseoppl. gruppe Undervisning Somatisk h Vaksine

13 30 20 22 Resultatskjema - ressursinnsats - Ressursinnsats HS og SHT, antall enheter/ressurser (veide tall) 28 27 24 25 10 0 Konsultasjoner (antall faste) Konsultasjonsform (individuell, gruppe, hjemmebes.) Fagressurser (helsesøster, lege, fysioterapeut) Aktiviteter (ind.veil., somatisk, gruppe, vaksine) Totalt alle

Samlet ressursinnsats (vektet) 14 Resultatskjema: Konsultasjons-profil 15 år/10. trinn 14 år/9. trinn 13 år/ 8. trinn 12 år/7. trinn 11 år/6. trinn 10 år/5. trinn 9 år/4. trinn 8 år/3. trinn 7 år/2. trinn 6 år/1. trinn Skolestart (5-6 år) 4 års undersøkelsen 2 års undersøkelsen 17-18 måneder 15 måneder 11-12 måneder 10 måneder 7-8 måneder 6 måneder 5 måneder 4 måneder 3 måneder 6 uker 2-4 uker 7-10 levedøgn 0-2 uke 1-3 dager 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,7 1,7 1,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0

15 Anvendelse Planleggingsverktøy Registering ved starten av året hva man skal gjennomføre i løpet av året Evalueringsverktøy Registering på slutten av året hva man faktisk har av hva man faktisk har gjennomført i løpet av året Læringsverktøy Refleksjon rundt hvordan kommunene oppfyller de ulike oppgavene

16 Plan og -evalueringsverktøy

Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør- Trøndelag 17 Prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» del1

18 Metode Det ble utviklet to spørreskjemaer; spørreskjema 1 er rettet mot ledere for enheten der helsestasjons- og skolehelsetjenesten er organisert, spørreskjema 2 rettet mot fagleder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kartleggingen var tilgjengelig fra 03.12.2014 til 2.02.2015. Alle kommunene i Sør-Trøndelag deltok i kartleggingen med besvarelser fra 25 enhetsledere og 25 fagledere, oppslutningen var 100 %. Deskriptive og kryss analyser ble gjennomført i Excel, mens data ble importert til SPSS22 for korrelasjonsanalyser. Offentliggjort neste uke på http://fylkesmannen.no/sor-trondelag/helseomsorg-og-sosialtjenester/

19 Regjeringens ekstrabevilgning til helsestasjons- og skolehelsetjenesten Sør Trøndelag 25 kommuner 74 027 barn og unge 0-19 år Regjeringen tildelte Sør-Trøndelag kr. 22 683 000 i «frie» midler for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2014/2015. I 2014 ble kr. 4 184 000 benyttet, det gjenstår da kr. 18 279 000 for 2015. I 2014 benyttet ni kommuner midlene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, I 2015 vil seks kommuner benytte midlene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten

20 Enhetsleder ble bedt om å oppgi hvilke faglige og administrative vurderinger kommunes ledelse gjennomførte for å avdekke behov for å styrke tilbudet til barn og unge i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

21 «Faglige drøftinger er ført med alle ansatte i helsestasjonen. Ledende helsesøsters råd ble tatt til følge». «Møte med rådmann og brev om situasjonen». «Ulike tema er tatt opp ut fra folkehelseprofil og funn/behov avdekt. Kosthold og økt aktivitet i barnehage. Trivsel og aktivitet i skole. Sommerklubb fra 1-8 klasse. Midlene vi mottok er øremerket og avsatt». «Skriftlig utredning fra fagleder, som er innarbeidet i handlingsplan, og fremmet politisk» «Kommunen har et overordnet tverrfaglig forebyggende team som har oversikt over oppvekst og helsetilstand i kommunen, med satsingsområder som går på tvers av tjenesteområdene. Dette ses i sammenheng med dokument for folkehelseutfordringer og folkehelseplan, hvor barn og unge er hovedmålgruppen». «Styrking av tjenesten ble lagt inn i enhetsleders budsjettforslag, men ble ikke vedtatt i kommunestyret hverken for 2014 eller for neste år». «Politikerne vedtok å styrke skolehelsetjenesten».

22 Ledelse av helsestasjon og skolehelsetjenesten I de fleste kommuner i Sør- Trøndelag er tjenesten organisert med enhetsleder uten helsesøsterfaglig bakgrunn og en helsesøster som fagleder. Denne kartleggingen viser at i 21 av 25 kommuner har ikke enhetsledere og fagledere en felles forståelse av hvordan det faglige ansvar og myndighet er fordelt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

23 Enhetsleder Fagleder 8 9 1 16 15 1 Ja Nei Delt Ja Nei Delt

24 Faglig forsvarlighet hvem vurderer brudd på kvalitetskravet Resultatene fra kartleggingen kan tyde på at enhetsledere og fagledere knytter vurdering av faglig forsvarlighet kun til å gjennomføre konsultasjoner/helseundersøkelser til det anbefalte programmet. Manglende oppfølging fra helsesøster etter å ha avdekket behov i nevnte konsultasjoner anses ikke som avvik fra myndighetskravene. Det samme gjelder for manglende ressurser til helseopplysning, gruppetilbud til barn og unge i en vanskelig livssituasjon, tverrfaglig samarbeid, tilgjengelighet for brukerne, samt planlegging og utvikling av tjenestetilbudet m.m. Dersom det rapporteres er det som svikt i drift gjennom de «vanlige kanalene» Faglig leder har svært små ressurser til ledelse, og tiden er hos noen ikke definert eller skjermet

25 Dimensjonering er det nødvendig? Det er vært ulikt hvor mange ressurser kommunene benytter på helsetjenester til barn og unge. Årsverk i alt 2,8 % Enhetsledere i Sør-Trøndelag oppga at de i liten grad dimensjonerer helsesøsterårsverk for skolehelsetjenesten. T Årsverk annen fagutdanning 1,4 % Tre kommuner benytter helsedirektoratets anbefalte minimumsnorm. Ingen benytter KOSTRA eller rapport fra fagleder Årsverk uten fagutdanning-26,5 % Årsverk andre sykepleiere 22,2 % Det er liten sammenheng mellom i hvor stor grad anbefalte minimumsnorm innfris og enhetslederes opplevelse av tilstrekkelig ressurser Årsverk helsesøstre Årsverk jordmødre -4,9 % 26,4 % -30,0 % -20,0 % -10,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 %

26 900 Antal barn 0-5 pr årsverk helsesøster Fødsler per årsverk Normtall 800 700 600 500 400 300 200 100 0

28

29 Styringsdata Tjenesteproduksjon Fagledere oppga at fagverktøyet i EPJ (elektronisk pasientjournal) ikke er godt nok utviklet til at ledere i kommunen får styringsdata på innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenestens faste konsultasjoner, ekstrakonsultasjoner og samarbeid med andre. Enhetsleder rapporterer i svært liten grad på tjenesteproduksjon i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ledelsen i kommunen ber i liten grad om rapporter på innholdet i det arbeidet som gjennomføres Helseoversikt De fleste enhetsledere rapporterte at helsestasjons- og skolehelsetjenesten bidrar med oversikt over barn og unges helsetilstand. Vekt og høyde er de eneste dataen oppgitt i kommentarfelt Data kan i liten grad hentes fra EPJ, og helsesøstre må både registrere og hente data manuelt.

30 Tjenesteproduksjon

31 Avvik, uheldige hendelser Flere av informantene kommenterte at de ikke vet hva en «uønsket hendelse» er. Melding fra ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten om at de ikke klarer å etterleve de faglige myndighetskravene blir ifølge enhetsledere i liten grad rapportert som en uønsket hendelse eller avvik Alle enhetsledere og fagledere beskrev kommunens avvikssystem. 10 kommuner benytter ikke et elektronisk registreringssystem for å melde avvik. Alle kommuner har et system hvor man melder alvorlige hendelser til kommunens ledelse. Flere enhetsledere og fagledere kommenterte at avvikssystemet ikke benyttes tilstrekkelig, med underrapportering som følge.

32 Tilfredsstillende fysiske forhold i skolehelsetjenesten I Sør-Trøndelag har under halvparten av kommunen tilfredsstillende fysiske arbeidsforhold i skolehelsetjenesten. 36 % av enhetsledere og 56 % av fagledere oppga at skolehelsetjenestens fysiske forhold ikke sikrer personvernet til elevene. Det ikke er nok kontorer til de ulike profesjonene for å ha kontortid samtidig, og å ha grupperom til å gjennomføre gruppeveiledning. Dette belyser utfordringer når det gjelder å legge til rette for et tverrfaglig samarbeid mellom profesjonene i skolehelsetjenesten.

0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 33 Lett tilgjengelig for elever 72,0 % 64,0 % Sikrer personvernet 64,0 % 56,0 % Tilfredsstillende arbeidsforhold 40,0 % 48,0 % Tilgang til PC, telefon og papirjournal 68,0 % 60,0 % Tilgjengelig rom/kontorer som egner seg til gruppetilbud 40,0 % 48,0 % Nok kontorer til at flere profesjoner i skolehelsetjenesten kan ha kontortid samtidig 8,0 % 12,0 % Mangel meldt 68,0 % 76,0 % Etterspurt rapport 40,0 % 44,0 % Enhetsleder Fagleder

34 Sikrer brukermedvirkning

35 Konklusjon Denne kartleggingen viser at det i mange kommuner i Sør-Trøndelag er et misforhold mellom Helse- og omsorgsdepartementets uttalte ønske om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og de prioriteringer lokale kommunepolitikere gjør økonomisk og organisatorisk for å styrke tjenesten. Det er stor usikkerhet med hensyn til hvilke styringsdata beslutningstakere ønsker og får opplysninger om. Kommunene har systemer for rapportering og avvikshåndtering, men systemet blir hverken hensiktsmessig eller tilstrekkelig benyttet og intensjonen med helsestasjons- og skolehelsetjenesten ser ikke ut til å nå frem til beslutningstakerne. Uklar ansvarsfordeling om faglig ledelse.