Alle teller mer i barnehagen Antall, rom og form i rapporten Alle teller mer og implikasjoner for førskolelærerutdanningas matematikkundervisning Etterutdanningskonferanse for lærerutdannere i matematikk Loen 21.09.2009 Line I. Rønning Føsker Plan for foredraget Kort om bakgrunn og generelle funn Funn for fagområdet Antall, rom og form Rapportens foreslåtte implikasjoner Implikasjoner for vår undervisning Mer om våre utfordringer i utdanningen i f.h.t Stortingsmelding 41 og ferske NOUer Mulige konkrete svar på disse utfordringene 1
Rapporten Alle teller mer Oppdrag fra KD: En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart Antall, rom og form og Kommunikasjon, Språk og Tekst spesielt vektlagt Sentral i Stortingsmelding 41. Kvalitet i barnehagen Prosjektets design RESPONDENTER/INFORMANTER METODE Delprosjekt 1 Styrere Spørreskjema Delprosjekt 2 Foreldre Spørreskjema Delprosjekt 3 Stat Telefonintervju Delprosjekt 4 Kommune Telefonintervju Delprosjekt 5 Personale Brevmetoden Intervju gruppe og individuelt Delprosjekt 6 Barn Barneintervju 2
Arbeidet med fagområdene Styrerne Fagområdene ikke særlig krevende Personalet (førskolelærerne) Positive til økt vekt på faglighet, opptatt av læring Ukritisk og litt naiv holdning til Rammeplanens tekster Rammeplanene legitimerer veldig ulikt arbeid Opplever fagområdene som mer krevende enn styrerne gjør Barna Satsingsområder gjenspeiles i barnas fortellinger Snakker i liten grad om personalet som fagpersoner Hva styrerne sier om arbeidet med Antall, rom og form 81% av barnehagene har i stor/noen grad møtt ARF i kompetansehevende tiltak det siste året 42% har arbeidet systematisk med ARF gjennom det siste året Men bare 26% har gjort begge deler 46% mener det er lite krevende å omsette fagområdet i praksis 3
Tabell 13 Hvordan har dere inneværende barnehageår arbeidet med fagområdet Antall, rom og form for aldersgruppen 3-6 (0-2) år? Ikke arbeidet med Arbeidet lite med Arbeidet noe med Arbeidet ganske mye med Lek med konstruksjonsmateriell 0 (2) 2 (10) 26 (46) 72 (43) Bruk av ulike former for spill, som puslespill, terningspill, pc-spill og strategispill 1 (8) 2 (17) 28 (41) 69 (35) Planlagte aktiviteter knyttet til telling, 0 (7) 3 (18) 34 (50) 63 (25) størrelser og former Aktiviteter som borddekking og matlaging sammen med barna med fokus på mål, vekt og antall 1 (12) 4 (27) 33 (38) 63 (23) Lek med telling, størrelser og former i 1 (2) 6 (8) 41 (49) 52 (40) uformelle læringssituasjoner Aktiviteter som stimulerer til å oppdage og sette ord på geometriske former og mønster 1 (10) 8 (36) 47 (41) 45 (13) Tema- eller prosjektarbeid med fokus på 12 (23) 14 (29) 39 (35) 35 (13) antall, rom eller form Bruk av sanger, regler og fortellinger med matematikkinnhold (for eksempel tall, telling, rekkefølge) 6 (3) 18 (12) 42 (43) 34 (42) Tilrettelegging av fysisk miljø for å 5 (13) 22 (34) 44 (35) 29 (18) stimulere barns romforståelse Bevisstgjøring om voksenrollens 12 (9) 20 (25) 46 (44) 22 (23) betydning for barns matematiske utvikling Bruk av temahefte om antall rom og form 12 (20) 28 (36) 42 (35) 18 (9) Jobber de mer, jobber de bedre Har arbeidet ganske mye med.. Barnehager som har jobbet ganske mye med ARF Barnehager som har arbeidet noe/lite med ARF Lek med konstruksjonsmateriell 80 % 66 % Bruk av ulike former for spill, som puslespill, terningspill, pc-spill og strategispill Planlagte aktiviteter knyttet til telling, størrelser og former Aktiviteter som borddekking og matlaging sammen med barna med fokus på mål, vekt og antall Lek med telling, størrelser og former i uformelle læringssituasjoner Aktiviteter som stimulerer til å oppdage og sette ord på geometriske former og mønster Tema- eller prosjektarbeid med fokus på antall, rom eller form Tilrettelegging av fysisk miljø for å stimulere barns romforståelse Bruk av sanger, regler og fortellinger med matematikkinnhold Bevisstgjøring om voksenrollens betydning for barns matematiske utvikling 82 % 64 % 80 % 53 % 76 % 55 % 73 % 39 % 64 % 33 % 59 % 20 % 47 % 18 % 44 % 28 % 40 % 10 % 4
Hva førskolelærene sier om arbeidet med Antall, rom og form Tendens til at alt er fag og avkryssing i Rammeplanen i etterkant Usikre didaktisk, og ikke noe fagspråk for å snakke om arbeidet Gjør det samme med de yngste, bare ikke så ofte Veksler mellom passivt syn og skoleforberedelse (Doverborg og Pramling Samuelsson 1999,2006, Doverborg 2008) Medvirkning ikke et begrep som brukes i omtale av fagområdene Barns medvirkning i arbeidet med fagområdene I stor grad møter barn fag gjennom fritt valg av rom og materiell Førskolelærerne har mest fokus på uformelle læringssituasjoner, her-ognå Barna gir inntrykk av at mye arbeid er planlagt og initiert av voksne, men voksne er ikke fagpersoner Førskolegrupper- en institusjon i institusjonen? 5
Sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk (..), klosser, (..) I barneintervjuene viser alle frem byggerom og LEGOrom, men det er guttene som er der. Flere jenter sier det er vanskelig jeg får det ikke til, de er ikke så gode til å bygge. Og faktisk, så var det ikke en kjøttmeis! en barnehage jobbet spesielt med medvirkning og personalets improvisasjon i hverdagen Barneintervjuene: barna har stor kunnskap Det må vi finne ut av! - opplever at de har medvirkning bruker dokumentasjonen de voksne vet mye, de viser oss mange ting 6
Sammenfattet kan man si at Barnehageløft uten kompetanseløft - Evalueringa har avdekket et stor kompetansebehov i hele sektoren, fra departement til den enkelte barnehage Implikasjoner: Etterutdanning Pedagogtetthet Høgskolenes ansvar Mer om vårt ansvar som førskolelærerutdannere Mer vekt på rom Mer vekt på de yngste Mer forskning, produsere mer litteratur for studenter/bhg Mer/endret fokus på didaktikk og på at studentene må tolke rammeplanen/nye rammeplaner Offensive i fht kunnskap om kartleggingsverktøy 7
Studentene våre Jeg vil først gjennomgå alle formene. Matematikkgleden på veg ut? Faget er i vinden Men ingen etterutdanning for de som mangler matematikk, kun fag-pub Sammenheng barnehage-skole, meldinga fokus på papirer, ikke samarbeid Forslag om spesifisering av barnas prosessmål Fordelingsutvalget(NOU 2009:19) Ønsker vi daglige læringsaktiviteter? Trussel mot medvirkning? Rett til læring(nou 2009:18) Ønsker vi mer detaljerte læringsmål? Læringsbok? Stor økning av kartlegging? I disse sentrale dokumentene: Lite fokus på barns glede/nytte av matematikk her og nå 8
Forslag til læringsmål i barnehage på Østlandet anno 2009 Ettåringene skal kunne telle til tre og vise med fingrene hvor gamle de er Treåringene skal kunne telle til 10 og skjønne sammenhengen mellom tallene 1-5, og kjenne tallsymbolene 1-5. Ny NOU om førskoletilbud til alle barn: Brenna-utvalget Politikerne og byråkratene har ikke tiltro til at vi klarer å utdanne førskolelærere som kan jobbe godt faglig med 4-5-åringer?? 9
Ett mulig svar på alle disse komplekse utfordringene: Samarbeid- om mer enn sensur Felles forskning bruke forskerskolen NAFOL Media profilering utvikle sammenhengen mot grunnskolelærerutdanninga fordypningsenhet i norsk og matematikk, vise at det er noe annet enn grunnleggende ferdigheter Felles modell for etterutdanning hva tror vi på Posisjonering før ny rammeplan for førskolelærerutdanninga -nettverksmidler -førskolelærerutdanninga og etterutdanning av førskolelærere må med som en del av realfagsstrategien Kilder Doverborg, Elisabeth og Pramling, Ingrid (1999). Förskolebarn i matematikens värld. Stockholm: Liber. Doverborg, Elisabeth og Pramling Samuelsson, Ingrid (2006). Varför skall barn inte märka att de lär sig matematik? I Emanuelson, Gøran og Doverborg, Elisabeth (red). Matematik i förskolan. I Nämnaren. Göteborg: Göteborgs universitet, Nationellt Centrum for Matematikutbildning, NCM: 49-52 Doverborg, Elisabeth (2008). Svensk förskola. I Doverborg, Elisabeth og Emanuelsson, Göran(red). Små barns matematik. Göteborg: Göteborgs universitet, Nationellt Centrum for Matematikutbildning, NCM: 1-9. Ginsburg, Herbert P. og Ertle, Barbrina(2008). Knowing the mathematics in early childhood mathematics. I Saracho, Olivia N. og Spodek, Bernard(red.)(2008). Contemporary Perspectives on Mathematics in early Childhood Education, Information Age Publishing Inc., Charlotte, NC. KD(2009). Stortingsmelding 41. Kvalitet i barnehagen KD(2009). NOU 2009: 10. Fordelingsutvalget KD(2009). NOU 2009: 18. Rett til læring KD(2008). Tiltaksplan 2009. Et felles løft for realfagene. Månsson, Annika og Roth, Ann-Christine Vallberg(2008). Individuella utvecklingsplaner för yngre barn i Sverige. Et kritisk ämnesdidaktisk perspektiv. I Nordisk barnehageforskning, vol 1, nr 1. 2008. Østrem, S., Bjar, H., Føsker, L.R, Hogsnes, H.D, Jansen, T.T, Nordtømme, S.,Tholin, K.R. (2009) Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart., Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, Rapport 1/2009 10
Takk for oppmerksomheten! Rapporten kan lastes ned eller bestilles her: http://www.hive.no/20 09/rapport-1-2009- article6788-2386.html 11