Eirik J. Irgens Konferansen Utdanningsledelse i høyere utdanning Trondheim 24. -25. september 2012 Oppsummering og refleksjoner
DAG 1
Olgunn Ransedokken: Har Kristin Halvorsen ledergener?
Kristin Halvorsen: Både undervisning, forskning og innovasjon Heise fanen for sammenheng mellom utdanning og forskning enda høyere. Jeg vil gjerne trekke frem de som arbeider administrativt i sektoren. De er nøkkelpersoner for at vi skal lykkes. Ildsjeler er ikke nok
Både undervisning, forskning og innovasjon Heise fanen for sammenheng mellom utdanning og forskning enda høyere. Jeg vil gjerne trekke frem de som arbeider administrativt i sektoren. De er nøkkelpersoner for at vi skal lykkes. Ildsjeler er ikke nok
Berit Kjeldstad: Jeg gir et smilefjes til administrasjonen! Det pedagogiske ansvaret ligger hos rektorer, dekaner og instituttledere tenker de på dette når de våkner om morgenen? Autonomi gjør sektoren spesiell. Dette er ikke forsvaret! Felles mål, felles retning krever spesielle strategier. Dere som jobber med (forsker på?) ledelse bry dere mer om utdanningsledelse vi som er ledere trenger dere.
Bjørn Stensaker
Bjørn Stensaker: Kvalitetsreformen skapte et monster. Større undervisningsbyrde, mer veiledning, mer oppgaveretting, laber gjennomstrømming Hvem skrur vi sammen studieprogrammene for? Studentene lar seg styre av struktur, men lærerne mener at programdesign og tilrettelegging ikke er viktig. Det går ikke an å forelese til studentene at de skal være kritisk og aktiv. Hvordan kan vi utvikle andre læringsformer, og hjelpe dem å utnytte den uorganiserte tiden? Vi må ha god organisering av studieprogram!
Ole-Jacob Skodvin, NOKUT: Kvalitetssystemene er ikke reelle lederverktøy. Utvikling av en kvalitetskultur er en utfordring. Master og phd studier: For små fagmiljøer, med svak forskning De faglige har ofte ikke samme forståelse av hva studiet skal være. NOKUT vil ha mindre byråkrati og rapportering og mer helhetlig ledelse.
Aftenposten 29.1 2012: Bare 10 prosent får med seg stoffet under forelesninger Ny forskning viser at klassisk monolog fungerer dårlig: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/bare-10-prosent-far-med-seg-stoffet-under-forelesninger-6750700.html#.tyzxgoetf8f
Parallellsesjoner!
DAG 2!
Jan Atle Toska
Jan Atle Toska Utdanningsledelse er både strategisk, faglig / pedagogisk, og studieadministrativ med hver sine utfordringer. «Den ensomme rytter» hovedmodell for faglig / pedagogisk ledelse? Studieadministrative utfordringer: Fleksibilitet vs stabilitet, forståelse for helhet og kompleksitet «Forskningsbasert undervisning»: Også faglig og pedagogisk utviklingsledelse må ses i sammenheng med forskningsledelse.
Søren Barlebo Rasmussen De fleste problemer er tydelige og banale, men ledelsen tar ikke aksjon Viktig å fokusere på utdannelse og forskning samtidig og som en helhet. Den strategiske utdanningsportefølje må koples med en strategisk forskningsportefølje. Skal vi gå styringsveien (top down) eller koordineringsveien (felles ledelse)? «Culture eats strategy for breakfast» Vi kan forbedre læringen med en tosifret prosentsats uten flere ressurser, ikke minst gjennom organisatorisk læring på tvers.
Tre sammenkoplede hovedutfordringer: Klarere felles refleksiv modell for den enkelte utdanning. Klarerer strategisk utdannelsesportefølje på institusjonsnivå. Mer samarbeid og koordinering mellom institusjonene, med mer distinktive profiler.
Per Morten Schiefloe Universitetet som profesjonsbyråkrati. Universitetet er som en velforening, der noen stiller opp. Ledelse må læres, men det må også læres å bli ledet. Og den læringen kommer gjennom erfaring. Noen tror at ledelse er styring. Gode fagmiljøer er lærende organisasjoner. Ledelse er vitenskap, ferdigheter (håndverk) og kunst (Mintzberg)
Panel: Øyvind Berdal, Norsk Studentorganisasjon: Det handler i bunn og grunn om best mulig læringsutbytte. Hvorfor ikke publiseringspoeng for lærebøker? Hvorfor ikke fagfellevurdering av undervisning? Hvorfor ikke kollegaveiledning?
Noen refleksjoner til slutt
Hva kjennetegner de fleste utfordringene som er tatt opp på konferansen? Påstand: De lar seg ikke løse ved hjelp av dyktige ledere og ansatte alene men vi mangler et språk for kollektiv og organisatorisk læring og for kunnskapsorganisering. Test: 1. Hvordan skal ny kunnskap (f.eks.) fra denne konferansen deles når dere kommer «hjem»? 2. Hvordan skal kunnskapen «nedfelles» i egen institusjon slik at den blir uavhengig av de som først lærte? 3. Hvordan arbeider dere med å avdekke forsvarsmekanismer som vanskeliggjør læring i egen organisasjon? 4. Er det tilstrekkelig organisasjonskompetanse i UH-sektoren?
Høyere utdanning skal ikke primært formidle kunnskap, men utvikle kunnskap. Er vi organisert for det? Er undervisningslokalene utformet for det? Avspeiles det i dagligspråket? Driver vi kunnskapsledelse i UH-sektoren? Er de valgene vi gjør når det gjelder ledelses- og styringsformer i UH forskningsbaserte, eller er de uttrykk for tradisjon(stiavhengighet) og for hvor vinden for tiden blåser (mimetisk ismorfisme)?