Strategi, kvalitet og forholdet mellom dem

Transkript

1 Strategi, kvalitet og forholdet mellom dem Inger Carin Grøndal Gruppe for digitale medier i læring Universitetets senter for informasjonsteknologi UiO

2 Presentasjon av meg og min gruppe Jeg har jobba i DML i 4 år og er cand.polit. i læringspsykologi Fungerende gruppeleder siden september 2010 DML-gruppa har eksistert siden 1998, og har hele tiden jobbet strategisk for implementering av IT i undervisningen ved UiO DML-gruppa er organisert i Seksjon for utdanningsog forskningsstøtte på USIT, UiO DML er hybrider, og ligger utenfor forvaltnings- og unipedlinjene Vi jobber også nasjonalt i ekspertgrupper og utvalg

3 Dagens presentasjon Hva kan vi lære av UiOs Fleksibel læringsatsning? Hva kan vi lære fra UH-Norge? Hva har UiO lært av Fleksibel læringsatsningen og erfaringene fra UH-Norge, og hva gjør vi annerledes nå?

4 Fleksibel læring 5-årig satsning, Sentralt virkemiddel for implementering av Kvalitetsreformen ved UiO Fleksibel læring = IKT-støttet undervisning

5 Fleksibel læring Visjon UiO skal tilby forskningsbasert utdanning ved bruk av fleksible undervisningsformer i grunnutdanning og i livslang læring, og gi studentene et helhetlig læringsmiljø slik dette uttrykkes i Kvalitetsreformen.

6 Fleksibel læring Strategi Lokalmiljøene skulle stimuleres til å ta i bruk it i undervisning ved hjelp av såkornmidler og bistand fra støttemiljøene. - initeringsstrategi - bottom-up-strategi - vedtak fra universitetsstyret uten top-down virkemidler

7 Fleksibel læring Organisering - Virtuell matriseorganisasjon - koordineringsgruppe - Koordineringsgruppa besto av støttemiljøene - Studieavdelingen (STA) - Universitetsbiblioteket (UB) - USIT ved DML-gruppa - Fagområdet for universitetspedagogikk (FUP) - InterMedia

8 Fleksibel læring Tiltak - Søkerseminar - Koordineringsgruppa behandlet søknader og delte ut midler - Kontaktperson - Alle prosjekter en nettside - Erfaringsseminarer - Konferanse - Antologier

9 Fleksibel læring Hvilke gevinster skulle dette gi? 1. UiO skal integrere IKT i undervisningen for å støtte et helhetlig læringsmiljø (jf. målene i Kvalitetsreformen) 2. UiO skal utvikle sine ansattes kompetanse og motivasjon til å bruke IKT i undervisningen 3. UiOs studenter skal kunne delta i læringsløp både mens de befinner seg på campus og utenfor 4. UiOs fleksible studietilbud skal gi studentene generell kompetanse i bruk av IKT og digitale kunnskapsressurser 5. UiO skal legge til rette for at institusjonen lærer av sin egen virksomhet innen fleksibel læring

10 Fleksibel læring UiO skal integrere IKT i undervisningen for å støtte et helhetlig læringsmiljø (jf. målene i Kvalitetsreformen)

11 Fleksibel læring UiO skal utvikle sine ansattes kompetanse og motivasjon til å bruke IKT i undervisningen

12 Fleksibel læring UiOs studenter skal kunne delta i læringsløp både mens de befinner seg på campus og utenfor

13 Fleksibel læring UiOs fleksible studietilbud skal gi studentene generell kompetanse i bruk av IKT og digitale kunnskapsressurser

14 Fleksibel læring UiO skal legge til rette for at institusjonen lærer av sin egen virksomhet innen fleksibel læring - Universiteter er vitende og ikke lærende organisasjoner, sa Yngve Nordkvelle i går.

15 Fleksibel læring Styrker (NIFU Step, 2006) FL har bidratt til å etablere nye former for studie- og læringsorganisering FL har bidratt til større studentaktivitet i selve læringsprosessen, herunder nye former for samarbeid studentene imellom FL har bidratt til å styrke studenter og vitenskaplig ansattes kompetanse i bruk av ny teknologi FL har gjennom en finansieringsmodell som kombinerer sentrale insentiver med lokal prioritering skapt en kopling til ledelsen ved det enkelte miljø, og et større lokalt eierskap til prosjektene

16 Fleksibel læring Styrker forts. (NIFU Step, 2006) FL har fungert som et flaggskip i forhold til å utnytte ny teknologi i undervisnings- og læringsøyemed man har fått til mye med forholdsvis lite midler FL har i første rekke bidratt til å etablere nye forbindelseslinjer mellom fagpedagogikk og teknikk (sentralt og lokalt ved universitetet) - der faglige ambisjoner har vært den sentrale drivkraften for mange prosjekter

17 Fleksibel læring Svakheter (NIFU Step, 2006) FL har i større grad vært et initieringsredskap enn et redskap for integrering av prosjektene i ordinær undervisnings- og læringsvirksomhet FL har ikke hatt nok ressurser og organisatorisk kapasitet til bistå alle prosjekter med tilstrekkelig hjelp og støtte underveis, en mulig årsak til at en ikke har nådd ut til alle fakulteter og miljøer FL har vært svært avhengig av lokale ildsjeler der man ikke ofte nok har klart å bygge en infrastruktur rundt det enkelte prosjekt Erfaringer fra FL har i mindre grad nådd ut til universitetet generelt, mye spredning av kunnskap mellom prosjekter, i mindre grad utover i organisasjonen (dette endret seg etter evalueringen var avsluttet i 2006).

18 Fleksibel læring Effekter av FL Teologisk fakultet har fremdeles podcast Hedda-prosjektet på Utdanningsvitenskapelig fakultet tar opp lyd fra forelesninger og har gjort en organisatorisk endring Computers in science education har lagt om hele bachelorprogrammet

19 Fleksibel læring Hva skal til for å lykkes? Rapporten peker på at det er avhengig av en god balanse mellom top-down og bottomup aktiviteter, oppfølging og ansvar. Ikke minst kan det være viktig i forhold til fremtidige organisasjonsformer at man utvikler strategier som både sikrer institusjonelle styringsbehov samtidig som de lokale undervisnings- og læringsbehov tilgodeses. (NIFU Step, 2006)

20 Generelle funn fra sektoren Kunsten å ile langsomt Sektorproblem at det gir lite status og prestisje å utvikle undervisning Strategisk arbeid har noe for seg Behov for sterkere ledelsesfokus Behov for større organisatorisk forankring Forpliktende virkemidler har betydning

21 Utfordringer fra Kunsten å ile langsomt Undervisning får for lite oppmerksomhet kulturelt og sosialt i høyere utdanning Behov for større fokus på utdanningsledelse Strategier må forankres på alle nivåer Ledere må i større grad engasjere seg i utdanning Pedagogisk bruk av IT må sees i sammenheng med studiekvalitet på alle nivåer

22 Nasjonale virkemidler Kvalifikasjonsrammeverket Utdanningsledelse Sentre for fremragende undervisning

23 Hva skjer på UiO nå? Toppledelsen er med! Strategi 2020 Årsplan for 2011 med fokus på studiekvalitet Diskusjoner om organisering av støttemiljøene Prosesser rundt ITs rolle og funksjon i forskning og undervisning

24 Strategi2020 Målet er at UiO skal bidra sterkere i den internasjonale fagutviklingen og til å møte samfunnets utfordringer 5 overordna mål: Et grensesprengende universitet Læringsuniversitetet Et samfunnsengasjert universitet Et handlekraftig universitet Det gode universitet

25 Læringsuniversitetet 8. UiO skal tilby landets beste læringsmiljø gjennom klarere forventninger, tettere oppfølging, bruk av varierte læringsformer, læringsfremmende evaluering og god pedagogisk kompetanse

26 Læringsuniversitetet i Strategi2020 Bruken av IKT i læringen skal være fleksibel og fremtidsrettet. Faglig og pedagogisk kompetanse skal være tett integrert. Undervisning skal bli mer meritterende. Utdanningsledelse skal derfor anerkjennes som del av lederansvaret på alle nivåer.

27 2011 Studiekvalitetsåret Blant annet Varierte undervisnings- og evalueringsformer og bruk av digitalt støttede læringsformer Vektlegge utdanningsledelse

28 Organiseringsprosesser Evaluering av Fagområdet for universitetspedagogikk Evaluering av InterMedia USIT 2.0. Jokeren: Hvordan kan vi organisere hybridene, universitetspedagogene og studieadmininistrajonen/forvaltningen til å bli et virkemiddel for bedre kvalitet?

29 Akademisk frihet og forpliktelser Gulrot eller pisk? Meritterende insentiver eller krav til den enkelte fra organisasjonen? Bruke førsteåret? Forske på egen undervisning? Hvor mye føringer og hvor mye individuelle valg? Utdanningsledelse som virkemiddel? Få i gang dialog om undervisning gjennom læringsutbytteformuleringer som virkemiddel?

30 Alt forandrer seg, alt forblir det samme Mye av det vi jobber med i dag på UiO finnes i dokumentet som lå til grunn for å starte opp med Fleksibel læring Har vi bedre forutsetninger for systemiske tiltak i 2011 enn vi hadde for 10 år siden?

31 Kort oppsummert Fleksibel læring hadde prosjektmidler, og initierte bottom-up-prosjekter, men manglet involvering fra toppledelsen Nå har vi toppledelsen med, det er både trøkk og momentum Nå har vi forutsetningene for å koble de to gjennom planer og virkemidler som finnes i sektoren og på UiO. Er virkemidlene fortsatt for lite ambisiøse i forhold til målene?

32 Takk for på Twitter