Oppdragsgiver: Bergen tomteselskap AS Oppdrag: 515037 Moldalia - reguleringsplan Del: VA-rammeplan Dato: 2008.02.20 Skrevet av: Anders A. Prøsch Kvalitetskontroll: Tom Monstad VA-RAMMEPLAN - MOLDALIA INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende situasjon... 2 2.1 Vann... 3 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... 3 3 Fremtidige planer... 5 3.1 Vann... 5 3.2 Spillvann... 5 3.3 Overvann... 5 3.4 Råvannsledning til Espeland vannbehandlingsanlegg... 7 Vedlegg: VA-rammeplan kart 1 INNLEDNING Denne rammeplanen for VA er utarbeidet som et supplement til ny reguleringsplan for Moldalia i henhold til krav fra VA-etaten i Bergen kommune. Fra et VA-teknisk synspunkt bærer planområdet preg av en stor råvannsledning som ligger øst i planområdet og på et høyere nivå enn planlagt bebyggelse. Ledningen må derfor sikres ytterligere med flomveger i tilfelle brudd. I tillegg må en planlagt rassikringsvoll prosjekteres og etableres samtidig med etablering av flomvegen for å få en mest mulig tilfredsstillende løsning. I arbeidet har det vært innhentet informasjon fra Bergen kommune og Gemini VA, samt befaring i området. Det har også vært tatt i bruk en enkel EPANET-modell for å sikre tilstrekkelig brannvannsdekning og beregne vannføring ved et evt. brudd på råvannsledningen. Asplan Viak AS Pb. 2304 Solheimsviken 5824 Bergen - Tlf 55596700 - Faks 55596750 No515037 VA-rammeplan.docx asplanviak.no
2 EKSISTERENDE SITUASJON Området som skal reguleres preges i stor grad av Espeland vannbehandlingsanlegg rett sør for planområdet. Til vannbehandlingsanlegget ligger det en 800 mm råvannsledning øst i planområdet. Denne krever oppmerksomhet i og med at konsekvensene ved et ev. brudd vil kunne lede store mengder vann vestover og inn i planlagte boligområder. Figur 1: Prinsippskisse over situasjon før utbygging: Vannledning: blå heltrukken linje, spillvann: grønn stiplet linje, overvann: rød stiplet linje, Espeland vannbehandlingsanlegg: sort innsirklet felt. VA-rammeplan - Moldalia 2
Det er også ført frem en 250 mm spillvannsledning, samt en 900 mm hovedvannledning og en 200 mm vannledning fra vannbehandlingsanlegget langs Moldamyrane. Vest for Moldamyrane ligger det et vassdrag som drenerer Moldalia, enten via overflateavrenning eller via infiltrasjon i grunnen. 2.1 Vann Rett sør for det regulerte området ligger Espeland vannbehandlingsanlegg. Anlegget får tilført vann fra Svartavatnet via en 800 mm ledning som krysser planområdet. Ledningen fører ubehandlet vann og det tillates ikke tilknytning til denne ledningen. Likeledes tillates det ikke tilknytning til offentlig 900 mm vannledning som går fra vannbehandlingsanlegget, nordover langs Moldamyrane. Moldalia ligger i trykksone +150 m.o.h. Trykket i råvannsledningen er på ca. 15 bar der den krysser planområdet og ledningen er klausulert 3 m til hver side for senter ledning. Det må i framtiden være uhindret adgang til ledningsanlegget og det som måtte stå i forbindelse med dette. Ved et evt. brudd på råvannsledningen som går over planområdet vil en rørbruddsventil plassert i rørgaten stenges ved overskridelse av fastsatt hastighet (se kap. 3.4 for nærmere beskrivelser). 2.2 Spillvann Langs Moldamyrane ligger det en 250 mm spillvannsledning fra vannbehandlingsanlegget. Ledningen følger Moldalia videre nordover. Spillvannet går etter hvert over fra separatsystem til fellessystem og behandles ved Garnes renseanlegg. 2.3 Overvann Et overslag vist i Figur 2, viser det totale nedbørsfeltet som gir bidrag og må tas hensyn til ved planlegging av overvannshåndteringen i Moldalia. Totalt er nedbørsfeltet på ca. 380 daa (38 ha). Arealet oppstrøms det regulerte området er en skogkledd fjellside med relativt kraftig helning. Selv om det er mye skog og overflater som absorberer nedbørsvann, bidrar helningen på fjellet til større og raskere avrenning enn man vil oppleve på tilsvarende flate med mindre helning. Nedbørsvann som renner på overflaten ledes i flere mindre bekker gjennom området via stikkrenner under turvegen/adkomstvegen som ligger langs råvannsledningen til vannbehandlingsanlegget VA-rammeplan - Moldalia 3
Figur 2: Nedbørsfelt, Moldalia ca. 380 daa (38 ha). Det er også observert problemer med gjentetting av stikkrenner på dager med mye nedbør. Det vil derfor være viktig å ha gode løsninger for krysspunkter, der bekker legges i kulvert, så en slipper situasjoner som vist i Figur 3. Figur 3: Gjentetting av sil p.g.a. kvister og løv fører til alternative vannveger.foto fra planområdet. VA-rammeplan - Moldalia 4
3 FREMTIDIGE PLANER Totalt i planområdet er følgende planlagt: 87 boeneheter 1 barnehage (kapasitet: ca. 12 ansatte og 70 barn) Dersom det antas 3 personer pr. husholdning (snitt for Hordaland er 2,3 pers. pr. husholdning), og at barnehagen forbruker vann for 0,5 pers. pr. døgn, tilsvarer det et vannforbruk på størrelse med ca. 300 pers. Det forutsettes et gjennomsnittlig døgnforbruk på vann tilsvarende 200 l/pers. Det vil være tilstrekkelig kapasitet på eksisterende vann- og avløpsanlegg. 3.1 Vann Vannforsyningen i området kan komme fra 200 mm vannledning rett øst for sivilforsvarets leir eller fra 400 mm ledningen i krysset Moldamyrane/Moldalia. Moldalia ligger i trykksone 150. De høyest liggende boligene i planområdet vil ha første etasje på ca. kote 125. Krav til brannvann: Maks. 200 m fra brannobjekt til brannvannsuttak. Målt langs kjørbar veg. Systemet skal kunne gi min. 20 l/s brannvann med 1,5 bars trykk ved brannvannsuttak i 3 nærliggende brannkummer. Alle vannledninger til brannvannsuttak skal overtas av vann- og avløpsetaten ved Bergen kommune. Offentlige vannledninger i planområdet skal utføres i min. 150 mm duktilt støpejern. Felt B2 og B3 vil kobles til 200 mm-ledningen som ligger i Moldamyrane. Det bør vurderes om det er behov for en 200 mm ledning fram til brannkum(mer) i felt B3 for å sikre tilstrekkelig trykk ved brannvannsuttak. Felt B1 og B4 vil kobles til 400 mm-ledningen som ligger i krysset Moldamyrane/Moldalia. Dette vil sikre tilstrekkelig trykk for brannvannsuttak i hele planområdet. 3.2 Spillvann Spillvann fra planområdet ledes fra området i samme traseer som vannledningene bortsett fra den nordligste delen av B3 som har fall nordover. Dette spillvannet ledes nordover, over friområdet og inn i Veg 2 hvor også felt B4 kobles på. 3.3 Overvann Området skal håndtere overvannet lokalt og med åpne løsninger i størst mulig grad. Totalt på feltet er det ca. 3 ha. med helt tette flater (veger, parkeringsplasser og takflater). Dette bør dreneres lokalt, evt. fordrøyes før det ledes ut bekketraseene som vil gå gjennom området. Bekker/vassdrag nedstrøms planområdet bør ikke belastes med økte vannmengder som resultat av fortetting i planområdet. VA-rammeplan - Moldalia 5
For minst mulig belastning på fordrøyningsbasseng og bekker/vassdrag bør takvann ikke ledes i rørsystem fra hus, men infiltreres på tomt. Det kan f.eks. benyttes steinheller ved takrenneutløp for å spre takvannet bedre og lede det bort fra husvegg. Andre, i utgangspunktet, tette flater på tomt som parkeringsarealer ol. bør ha permeable flater for infiltrasjon av nedbørsvann. Figur 4: Fra Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Løsninger som Sandsli-systemet skal benyttes for overvannshåndtering. Bekketraseer som går gjennom planområdet vil avskjæres av rassikringsvollen som ligger rett øst for planområdet. Rassikringsvollen vil bestå av en grøft på oversiden av vollen som vil fungere for oppsamling av masser ved et evt. ras. Denne grøften vil også naturlig være en vannveg for de avskjærte bekketraséene. Denne grøften må sikres mot erosjon da den vil fungere som en bekketrase til vanlig. De avskjærte bekkene vil samles i et lavbrekk rett ovenfor felles grøntområde, FA1, og ledes samlet gjennom grøntområdet. Avskjæringen av traseen vil ligge høyere enn naturlig avskjæring i urørt terreng. For å unngå større vannføringstopper/belastning på bekken ut av området enn dagens situasjon, vil det i forbindelse med hvert av de fire boligfeltene, B1-B4, etableres fordrøyningsbasseng for å utjevne de økte variasjonene som økte antall tette flater bidrar til. Fordrøyningsbassengene vil ligge oppstrøms utslipp til hovedbekken gjennom planområdet for å unngå unødvendige store dimensjoner på fordrøyningsmagasinene (se figur 5). Hovedtraséen gjennom FA1 må i tillegg dimensjoneres for aktuell flomveg i tilfelle brudd på råvannsledning til Espeland vannbehandlingsanlegg (se kap. 3.4). For dimensjonering og prosjektering av overvannshåndteringen henvises det for øvrig til Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune og NORVAR-rapport nr. 144 Veiledning i overvannshåndtering. All dimensjonering av overvannsanlegg skal være i henhold til førstnevnte rapport. VA-rammeplan - Moldalia 6
Avskjærende bekketrasé Rassikringsvoll Rassikringsvoll NOTAT Barnehagen nordvest i planområdet vil ha en avskjærende grøft på vestsiden ned mot elven, for infiltrasjon og fordrøyning av overvann fra barnehageområdet. Vannet ledes videre ut i elva vest for barnehagen. Bekkeutløp B1 B4 B2 B3 Figur 5: Prinsippskisse for endringer av eksisterende bekketraséer. Stiplede linjer indikerer eksisterende traséer som blir fjernet. Skraverte felter indikerer fordrøyningsbasseng. 3.4 Råvannsledning til Espeland vannbehandlingsanlegg Det må tas særskilt hensyn til råvannsledningen til Espeland vannbehandlingsanlegg. Den kritiske delen av ledningen ligger oppstrøms planområdet og utgjør en trussel ved et evt. brudd. Ledningen er en 800 mm armert glassfiberledningen som ligger i fjellgrøft. Trykket i ledningen på dette strekket er på ca. 15 bar (150 mvs) og ved et brudd viser en nettmodell at det i verste fall kan strømme ut opp til 7 m 3 vann pr. sek. I toppen av rørgaten som går ned langs fjellet er det plassert en rørbruddsventil som vil lukkes når vannføringen blir for stor (denne slår inn når vannføringen blir større enn ca. 4000 m 3 /time, dvs. drøyt 1 m 3 /sek). Ventilen stenger 70 % i løpet av 30 sek. og de resterende 30 % i løpet av de påfølgende 150 sek. Før rørbruddsventilen er helt stengt vil det potensielt kunne strømme ut ca. 750 m 3 vann fra røret (fra rørbruddsventilen starter stengeprosessen til røret er tømt). Det er derfor nødvendig å etablere en alternativ flomveg som kan takle disse vannmengdene dersom et brudd skulle oppstå. På nedsiden av råvannsledningen bør eksisterende turveg/adkomstveg til råvannsledningen opprustes slik at ledningen vil være tilgjengelig for servicepersonell og slik at terrenget på VA-rammeplan - Moldalia 7
østsiden av vegen kan benyttes som flomveg ved et evt. ledningsbrudd. Det må derfor tas hensyn til erosjonsfaren ved prosjektering av vegen. Turveg Sprengstein Maks. vannstand ved flomveg Rassikringsvoll Fiberduk VL Figur 6: Prinsippskisse for flomveg. Under detaljprosjektering må flomvegen prosjekteres slik at tverrsnittsarealet på flomvegen er tilstrekkelig for å lede unna vann ved tverrbrudd på ledningen og fri utstrømning av vann. I utgangspunktet er det ønskelig å lede vann fra et evt. rørbrudd gjennom friområdet, FA1, men det er uklart om det er mulig å oppnå fall i denne retningen ved et ledningsbrudd nord for FA1. Dette overlates til detaljprosjektering og ytterligere innmåling av terreng. Dersom deler av flomvannet må ledes utenom FA1 må tilsvarende flomveger prosjekteres nord for feltet. Det må etableres en kulvert under vegen som går langs vannledningen der både naturlig tilrenning fra nedbørsfeltet (via rasvollen) og flomvann fra evt. ledningsbrudd må kunne passere. Kulverten må sikre at vannet ledes trygt ut i FA1 uten at det er fare for å erodere bort adkomstvegen til ledningen. På oversiden av råvannsledningen vil det også bli etablert en rassikringsvoll. Planlegging og etablering av rassikringsvollen må gjennomføres med hensyn til råvannsledningen. Under anleggsarbeid med denne vollen må vannledningen sikres. Blant annet må det gjøres avlastende tiltak på ledningen for å unngå belastninger fra anleggsmaskiner ol. som f.eks. stålplater som fordeler punktlaster. Før anleggsarbeid utføres i forbindelse med rassikringsvoll eller i umiddelbar nærhet av råvannsledningen, skal sikkerhetstiltak i forbindelse med råvannsledningen utarbeides av byggherre/entreprenør og godkjennes av VA-etaten i Bergen kommune. Det anbefales også at prosjektering og etablering av rassikringsvoll og flomveg i forbindelse med råvannsledningen gjøres samtidig. VA-rammeplan - Moldalia 8