Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Det nasjonale fakultetsmøte for realfag Referat fra felles seminar og råds- og fakultetsmøte 12.- 13. november UHRs Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT, og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, NFmR. Møtedato: 12.-13. november 2015 Møtetid: Kl. 1030-1830 og kl. 0845-1245 Møtested: UiT Norges arktiske universitet, Teknologibygget, Auditorium 1.022 Saksliste (felles møte mellom NRT og NFmR) Sak NRT-NFmR 12/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak NRT-NFmR 13/15 Sak NRT-NFmR 14/15 Sak NRT-NFmR 15/15 Sak NRT-NFmR 16/15 Sak NRT-NFmR 17/15 Sak NRT-NFmR 18/15 Sak NRT-NFmR 19/15 Sak NRT-NFmR 20/15 Sak NRT-NFmR 21/15 Orientering om UiT Norges arktiske universitet Karakterundersøkelse MNT-fag, Master- og Bacheloroppgaver MNT-konferansen 2017-SoTL-Scolarship of teaching and learning Seminar med tema Utdanningskvalitet Fremtidig organisering av fagstrategiske enheter, NRT og NFmR Utviklingen på Svalbard og UNIS samfunnsbærende rolle Kjønnsperspektiv i MNT-utdanning og forskning Kvalitetsmeldingen og utdanningskvalitet i MNT-fag Orienteringssaker Korte orienteringer fra studentene/nso, Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, Naturfagsenteret Sak NRT-NFmR 22/15 Eventuelt 1
Deler av møtet ble streamet. Presentasjonene finnes her: Torsdag 12. november 2015: stream 1 Kl. 10:40-11:10 - Utviklingen på Svalbard - UNIS samfunnsbærende rolle v/direktør UNIS Ole Arvid Misund Følg lenke: https://mediasite.uit.no/mediasite/play/3bb7e42cd8854be7957b041be4ca29501d stream 2 Kl: 14:00-17:30 - Seminar med tema Utdanningskvalitet Følg lenke: https://mediasite.uit.no/mediasite/play/faa61db09b534459a02aae2ea6dfb4d91d Fredag 13. november 2015 stream 1 Kl.08:45-10:15: 1) Orientering om UiT Norges arktiske universitet ved Rektor Anne Husebekk, 2) Kjønnsperspektiv i MNT-utdanning og forskning Følg lenke: https://mediasite.uit.no/mediasite/play/3d7b3b5bd5864ebda629aa5bfe8180d31d stream 2 Kl. 11:30-12:30 - Kvalitetsmeldingen og utdanningskvalitet i MNT-fag v/statssekretær Bjørn Haugstad, Kunnskapsdepartementet Følg lenke: https://mediasite.uit.no/mediasite/play/bf552bb24361485796cfe0a01806f04c1d Sak NRT-NFmR 12/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Sakslisten ble godkjent. Ingen saker ble meldt til eventuelt. De sakene som var relevante i forbindelse med seminar om utdanningskvalitet var satt opp i sammenheng med dette. Sakene ble derfor behandlet i en annen rekkefølge enn de fremkommer på sakslisten. Vedtak: NRT og NFmR godkjenner innkalling og saksliste samt at disse behandles i en annen rekkefølge enn på sakslisten. Sak NRT-NFmR 13/15 Orientering om UiT Norges arktiske universitet Orientering om UiT Norges arktiske universitet ved rektor Anne Husebekk, Dekan Morten Hald og Prodekan for Utdanning, Inger Johanne Lurås. Alle presentasjonene gjøres tilgjengelige sammen med referatet på UHRs nettsider. Det ble også gitt omvisning på campus. UiT Norges arktiske universitet tar nå over som Norges tredje største universitet med stor faglig og geografisk bredde. De har allerede mye erfaring med fusjoner. Enkelte saker vil måtte ta tid å løse. Rektor som er medisiner, påpekte med en smil at «hun forsto det slik at vi også nå var smittet av fusjonsvirus» 2
Av interessante tema som ble belyst nevnes samspillet disiplinfag profesjonsfag og merittering av undervisere. Dette er viktige områder for institusjoner som er slått sammen av høyskole og universitet. Vedtak: NRT og NFmR takker for en interessant orientering om UiT Norges arktiske universitet. Sak NRT-NFmR 14/15 Karakterundersøkelse MNT-fag, Master- og Bacheloroppgaver Etter at Norge i 2003 fikk et felles karaktersystem med skalaene A-F, og bestått/ikke bestått, arbeider UHR for en felles forståelse for bruken av dette systemet på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Universitets- og Høgskolerådet, UHR gjennomfører derfor årlige karakterundersøkelser. I 2015 gjennomføres karakterundersøkelser for realfag og teknologi (MNT-fagene matematiske-, naturvitenskapelige og teknologiske fag). Oppdraget beskrives nærmere på UHRs ressurssider om karaktersystemet; http://www.uhr.no/ressurser/temasider/karaktersystemet_1 Fristen for å sammenstille endelig rapport om karakterundersøkelser for realfag og teknologi er 01.12.2015. For MNT-feltet ble det sendt ut brev med informasjon om prosess og informasjonsinnhenting; Karakterundersøkelser i realfag og teknologi i 2015 Informasjonsinnhenting datert 22.5.15, fra Universitets-og høgskolerådet, UHR ved Geir Øien, Leder NFmR - Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, og Roger Midtstraum Leder NRT - Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Informasjon om karakterundersøkelsene har også vært gitt på møter i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, NFmR, og prosess for dette har vært diskutert der. Det er nedsatt fire karakterpanel for henholdsvis 3-årig ingeniør (bachelor), sivilingeniør /master i teknologi, master i realfag og bachelor i realfag. Karakterpanelene er underlagt en prosjektgruppe/styringsgruppe som er sammensatt av lederne fra de fire karakterpanelene samt to medlemmer fra arbeidsutvalget i henholdsvis NFmR og NRT. Det har vært gjennomført flere møter underveis, både i de enkelte panel, og felles møte for karakterpanelene. De enkelte karakterpanel har ferdigstilt sitt arbeid, og la fram sine rapporter på møtet. Medlemmene ble bedt om å gi tilbakemelding direkte til det enkelte panel dersom de hadde kommentarer til analysene og konklusjonene som ble lagt frem. Rapportene fra det enkelte karakterpanel vil danne grunnlaget for en felles rapport om karakterundersøkelser for realfag og teknologi til UHRs analysegruppe. Presentasjon av resultater fra karakterpanelene gjøres tilgjengelig sammen med møtereferatet. Arbeidet ble presentert av: Master i realfag; Carl Henrik Gørbitz, UiO, c.h.gorbitz@kjemi.uio.no Master teknologi; Øyvind Gregersen, NTNU, oyvind.w.gregersen@ntnu.no Bachelor i ingeniørfag; Arne Ketil Eidsvik, UiT, arne.ketil.eidsvik@uit.no Bachelor i realfag; Ragnar Soleng, UiT, Ragnar.Soleng@uit.no Vedtak: NRT og NFmR takker karakterpanelene for gode og grundige rapporter, samt institusjonene for innsending av etterspurte data. NRTs og NFmRs medlemmer vil bidra til at resultatene får stor nytteverdi, gjennom at resultater fra karakterundersøkelsen blir benyttet i videre arbeid med karakterer i MNT-fag. Ledere i samarbeid med sekretariatet bes om å ferdigstille en samlet rapport til UHRs analysegruppe. 3
Sak NRT-NFmR 15/15 MNT-konferansen 2017-SoTL-Scolarship of teaching and learning Arbeidsutvalgene i NRT og NFmR, samt fellesmøtet har gjort følgende vedtak: Vedtak Sak NRT-NFmR-AU 15/15: En vitenskapelig tilnærming til undervisning som vinkling på MNT-konferansen var svært vellykket og bør videreføres. UHR ved arbeidsutvalgene i NFmR og NRT forutsettes å være eiere av den vitenskapelige delen av konferansen. Arbeidsutvalgene ga sin tilslutning til et videre samarbeid med Nasjonalt senter for realfagsrekrutering og UiO angående neste konferanse, og anbefaler at datoene for og første call for papers for MNT-konferansen 2017 kunngjøres i løpet av 2015. Vedtak Sak NRT-NFmR 4/15: NRT og NFmR støtter arbeidsutvalgenes beslutning om å videreføre MNT-konferansen med en vitenskapelig tilnærming til undervisning som vinkling. UHR ved arbeidsutvalgene i NFmR og NRT forutsettes å være eiere av den vitenskapelige delen av konferansen. Arbeidsutvalgene samarbeider med Nasjonalt senter for realfagsrekrutering og UiO om neste konferanse i 2017. Vedtak Sak NRT-NFmR-AU 32/15:Arbeidsutvalgene mener satsingen på SoTL har vært nyttig. En felles open access publiseringskanal for MNT-feltet, med bredt nedslagsfelt, opprettes. Den skal ha målsetting om å inneholde mer enn publikasjonene fra MNT-konferansene, og også være nordisk. Basert på vedtak i AU er det jobbet videre med MNT-konferansen 2017 og etablering av SoTLtidsskrift for MNT-feltet. Det er opprettet programkomite for konferansen og review-komite for konferansen og vitenskapelig redaksjon for tidsskriftet er under etablering. For tidsskriftet skal det opprettes en liste over fagfeller som kan forespørres om vurdering av bidrag. Her er det ønskelig at alle institusjoner/ fagmiljøer bidrar med aktuelle navn. Det vil bli søkt om godkjenning av tidsskriftet som publikasjonskanal. Fristen for å ha kanalen på plass med fagfellevurderte artikler er 30. nov. 16. Arbeidet med tidsskriftet og konferansen løper parallelt og samkjørt. Publikasjonskanalen skal ikke være identisk med konferansematerialet, og kravene for bidrag til kanalen skal ligge høyere enn kravene til bidrag til konferansen. Datoen for neste MNT-konferanse er satt til 30.-31. mars 2017. Konferansen holdes på Soria Moria Konferansesenter og Hotell i Voksenkollen, Oslo. Overordnet tema: Transformative education. Call for papers vil sendes ut så snart det er klart. I forhold til at dato for konferansen er satt er det imidlertid allerede nå mulig å planlegge for bidrag til denne. Rammene og kravene vil bli i tråd med slik dette var på den gjennomførte konferansen. Representanter for programkomiteen for konferansen la fram status og planer for arbeidet med MNT-konferansen 2017 og etablering av et SoTL-tidsskrift for MNT-feltet; Borghild Lundeby, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, Solveig Kristensen UiO og Mette Mo Jakobsen UHR. De to presentasjonene gjøres tilgjengelig sammen med referatet. 4
Som inspirasjon til videre arbeid med SoTL på institusjonene var Dosent Marit Allern fra RESULT- Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi, ved UiT, invitert til å holde en innledning; Å GJØRE SoTL: Scholarship of Teaching and Learning som inspirasjon til og retning for forskning på egen undervisning. Marit Allern belyste SoTL i en historisk kontekst. SoTL ble trukket fram som viktig for å motvirke en kultur der undervisning ofte er privatisert, og for å etablere en forskerkultur der deling og publisering benyttes for faglig og pedagogisk utvikling av undervisning. Initiativet fra MNT-fagene ble trukket fram som veldig bra. På en ISoTL konferanse kom også STEM-fagene ut som det mest aktive SoTL-området. Det er nødvendig med arbeid på ulike nivåer; mikro, meso og makronivå. Ledelsen må støtte og motivere sine ansatte til en SoTL-praksis. Temanummer MNT av Uniped som en oppfølging av MNT-konferansen 2015 ble publisert rett i forkant av møtet. Dette er god inspirasjon for videre arbeid med SoTL; https://www.idunn.no/uniped/2015/04 Vedtak: NRTs og NFmRs medlemmer merker seg datoene 30.-31. mars 2017 for neste MNT-konferanse, og bidrar både til at informasjon om denne blir spredt og til at institusjonene stiller med bidrag. Medlemmene melder også tilbake navn, tittel, fagfelt og kontaktinformasjon på aktuelle personer som kan bidra med fagfellevurderinger av artikler til konferanse og tidsskrift innen 1. mars 2016. Sak NRT-NFmR 16/15 Seminar med tema Utdanningskvalitet Universitets- og høgskolerådet, UHR, ved Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT og det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, NFmR, har over tid gjennomført ulike prosjekter med et overordnet mål om kvalitet og relevans i utdanning i MNT-fag. UHR har ved disse fått midler til tre prosjekter knyttet til teknologi- og realfagsfeltet; SAK-ingeniørutdanning SAK-MNT Gjennomstrømming i teknologi- og realfagsutdanning Styringsgruppe for prosjektene er arbeidsutvalgene i NRT og NFmR. Prosjektene ble rapportert til Kunnskapsdepartementet 15. Juli 2015. I rapporten «Teknologi og realfag Bærebjelker i kunnskapssamfunnet, Kvalitet og relevans» gis en samlet og helhetlig presentasjon og vurdering av arbeidet. http://www.uhr.no/documents/rapport_kvalitet_og_relevans_mnt.pdf Denne rapporten har fokus på kvalitet og relevans i MNT-fag som det overordnede målet for NRTs og NFmRs arbeid, men har hovedvekt på utdanningskvalitet og aktiviteter knyttet til å øke gjennomstrømming i teknologi- og realfagsutdanning. Et tett fagstrategisk samarbeid mellom NRT og NFmR har utviklet seg gjennom dette. Det foregår videre et godt og tett samarbeid med Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og Senter for fremragende utdanning MatRIC (Centre for Research, Innovation and Coordination of Mathematics Teaching). Utdanningskvalitet har vært sentralt i arbeidet. Det har vært gjort et stort arbeid for å utvikle en vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring i MNTfag. Scolarship of Teaching and Learning, SoTL, er et viktig felt internasjonalt, men nytt for MNTfeltet i norsk høyere utdanning (se egen sak Sak NRT-NFmR 15/15). 5
Matematikkundersøkelsen gjennomført tidlig i prosjektet avdekket at mange av studentene opplever overgangen fra videregående skole til universitets- og høyskolenivå som vanskelig og at utfordringene ved overgangen er for dårlig kommunisert både fra videregående opplæring og universitet eller høyskole..http://www.uhr.no/ressurser/temasider/samarbeid_arbeidsdeling_og_konsentrasjon/matematikkunde rsokelsen Det er derfor utviklet en digital nettressurs som skal være et supplement og en ressurs studenter kan bruke før og underveis i sine studier og skal bidra til at studenten får støtte i overgangen fra videregående skole (VGS) matematikk til universitets- og høyskolematematikk (UH). Ressursen skal ikke være et kurs eller en repetisjon av videregående pensum, men bidra til å bygge en bro mellom undervisningen studentene kjenner fra VGS til UH-nivå. Målet er at flere studenter velger fag som inneholder matematikk, at studentene har god studieprogresjon og at frafallsprosenten reduseres. Det skal være en ressurs for alle som har matematikk inn i sine studier, først og fremst MNT studiene og på tvers av studieretningene. Universitetet i Agder er vertskap for Centre for Research, Innovation and Coordination of Mathematics Teaching, MatRIC, www.matric.no. MatRIC, senter for fremragende utdanning, SFU, et nasjonalt senter for å bedre undervisning og læring i matematikk i innen naturvitenskap, ingeniørutdanningen, økonomi og lærerutdanning er samarbeidspartner. Ressursen, som så langt består av videoer for å støtte studenter som arbeider med matematikk, produsert av lærere ved universitet og høgskoler er å finne på http://www.matric.no/tv. Arbeidet pågår som et samarbeid mellom mange undervisere fra flere institusjoner. Dette er et godt eksempel på hvordan et senter for fremragende utdanning kan bidra til nasjonal felles innsats for økt utdanningskvalitet. Som innspill til videre arbeid med utdanningskvalitet var ulike innledere invitert til å holde innlegg. Innleggene legges ut sammen med referatet. Innleggene ble streamet (se lenker innledningsvis i referatet). På vegne av SFU bioceed http://www.uib.no/bio/55316/bioceed-%e2%80%93-senter-fremragendeutdanning-i-biologi ved UiB holdt Fakultetsdirektør Elisabeth Müller Lysebo på kort varsel på vegne av senterleder professor Vigdis Vanvik som ble forhindret fra å møte, innledning om status og resultater. Erfaringer som ble trukket fram: Et senter for fremragende utdanning innebærer mer enn normal drift og utvikling av undervisning. En viktig intensjon er å bruke det vi har i «forskerjeget i undervisningsjeget», og ta med forskerkulturen inn i utdanningskulturen. Det er nødvendig å endre alt alt henger sammen med alt men allikevel gjennom definerte aktiviteter. Det er viktig å utvikle lærerkultur og livslang læring, også for professorer. Et nasjonalt undervisningsforum i biologi er under utvikling. Det må være sammenheng mellom undervisning og vurdering. Der vi ser helheten ser studentene delene. Det er god læring i å undervise andre. Læring gjør (litt) vondt. Læring er personlig. Et europeisk perspektiv ble gitt av Dekan Martin Vigild fra Danmarks Tekniske Universitet, DTU. Han er også president i SEFI (http://www.sefi.be/, La Société Européenne pour la Formation des Ingénieurs, en europeisk ingeniørutdannings-organisasjon, men som også har medlemmer utenfor Europa. SEFI sin årsrapport kan gi nyttig bakgrunnsinformasjon. http://www.sefi.be/wpcontent/uploads/annual%20report%202014-2015%20web.pdf.vigild la vekt på CDIO, en metodikk i 12 trinn, der hovedaktiviteten kan deles i «Conceive, Design, Implement, Operate CDIO» Metodikken ble presentert knyttet til spørsmålene; Kvalitet hva avhenger det av? Ledelse? Inntakskvalitet? Hvordan måles kvaliteten? En viktig inngang må være at kvalitet bør måles i forhold til hvor mye studentene flytter seg (utvikles). Han pekte videre på at kvalitet i ingeniørutdanning i et europeisk perspektiv er mangfoldig. Det er imidlertid et klart paradigmeskift der fokus flyttes fra forskning til undervisning. Følgende rapport ble anbefalt: «Does teaching advance your academic career? http://www.raeng.org.uk/publications/reports/does-teaching-advance-your-academic-career. 6
Forfatter Dr Ruth Graham. Rammebetingelser for utdanning - kvalitet i utdanning knyttes til relevans. Samfunnet forandres kontinuerlig. How to adapt to outside conditions Hvordan påvirkes programmenes innhold av muligheter og trusler? Ikke bare forskning, men også utdanning må reflektere og bidra til samfunnsutvikling. Hva gjør ingeniørene i arbeidslivet? Hvordan forandres arbeidslivet? Identifisere problemområder. Finne løsninger. Velge løsninger. Implementere løsninger. Dette er grunnlaget for CDIO-metodikken. Martin Vigild inviterte og oppfordret medlemmene til å delta på SEFIs Deans konferanse og SEFIkonferansen og også til å presentere noe av det som gjøres i Norge. Invitasjonen legges ut sammen med presentasjonene og referatet. Informasjonen finnes også på SEFI sine nettsider. Fusjoner er motivert av økt kvalitet. Som et innspill til pågående arbeid med fusjoner og hvordan utdanningskvaliteten kan påvirkes av dette delte UiT Norges arktiske universitet sine erfaringer. Prodekan for utdanning Inger Johanne Lurås påpekte at deres erfaring er at endringene må styres. De kommer ikke som et resultat av fusjonene selv. En viktig erfaring er at det oppleves som viktig for bachelorgradene at miljøet også får mastergrad. Det er mange gode eksempler på studentinitiativ og engasjement som bidrar til å øke utdanningskvalitet. Noen eksemler ble presentert til inspirasjon og mulig spredning til andre felt og institusjoner. Presentasjonene legges ut. Studenters engasjement på tvers av fag og nivå- hvordan bidrar dette til utdanningskvalitet? Hans Kristian Holen Team Leder ION Racing UiS Utdanningskvalitet fra studentperspektiv. Studentrepresentantene. Økt utdanningskvalitet for ingeniører gjennom teknisk bistandsarbeid. Alexandra Brunborg Seidinger og Helene Tømmerbakke, Ingeniører Uten Grenser avdeling NMBU Presentasjonene ga indirekte et eksempel på hvilke typer studentinitiativ som engasjerer jenter og hvilke som engasjerer gutter. De ble derfor i tillegg til å være interessante i seg selv også relevante i forhold til temaet Kjønnsperspektiv i MNT-utdanning som var egen sak på møtet. Vedtak: NRT og NFmR takker for interessante innlegg, og vil arbeide videre for høy utdanningskvalitet på MNT-feltet, både på de enkelte institusjonene og i fellesskap. Sak NRT-NFmR 17/15 Fremtidig organisering av fagstrategiske enheter, NRT og NFmR Saken ble først lagt frem og diskutert i separate møter i NRT og NFmR. Resultatene fra diskusjon på separatmøtene ble lagt frem av lederne. Anbefalinger fra separatmøtene fremgår av referatene fra disse. Bakgrunn På møte 9 april 2015 diskuterte arbeidsutvalgene i NRT og NFmR fremtidig organisering av NFmR og NRT (sak 14/15), og besluttet at det skulle utarbeides et grunnlag for å ta dette opp til diskusjon på NRTs og NFmRs møter. Følgende vedtak (Sak NRT-NFmR-AU 31/15) ligger til grunn for forslaget som ble presentert NRTs og NFmRs medlemmer: Bjørn Åge Tømmerås og Mette Mo Jakobsen fortsetter arbeidet med et notat som kan legge grunnlag for diskusjon og behandling på 7
høstmøtet i Tromsø. Arbeidet gjøres i samforstand med lederne i UHR, NRT og NFmR. Notatet bør legge grunnlag for diskusjon og behandling av klare alternativer for framtidig organisering. NFmR har en struktur som det hadde da fakultetsmøtene var under Universitetsrådet og NRT har en noe justert struktur og oppgaver i forhold til hvordan det nasjonale rådet for ingeniørutdanning var under Høgskolerådet. NRTs struktur og oppgaver er i prinsippet uendret siden Universitetsrådet og Høyskolerådet ble slått sammen til Universitets- og høgskolerådet, UHR, og UHR ved etableringen opprettet NRT. Det har skjedd mye i sektoren siden da. Arbeidsutvalgene ønsket å ta opp og diskutere fremtidig fagstrategisk organisering av MNT-feltet basert på at: Strukturendringer i Universitets- og Høgskolesektoren berører MNT-feltet kraftig. Spesielt antall institusjoner med ingeniør- og sivilingeniørutdanning reduseres. Disse fagmiljøene samles i større institusjoner. Både realfag og teknologi, disiplinfag og profesjonsfag er representert på flere av institusjonene, og ikke som tidligere fordelt på universiteter og høyskoler. Tett fagstrategisk samarbeid mellom NRT og NFmR har foregått over tid. Representasjon i alle UHRs organer må gjennomgås som et resultat av strukturendringene. UHRs formål og formelle status, som er under vurdering forventes avklart i 2016. Følgende alternativer ble lagt frem og diskutert: Fortsette med to organ, og tilpasse representasjon og fagrådsstruktur til fremtidig struktur i sektoren. Nytt sammenslått organ, gjennomgang av mål, arbeidsoppgaver, representasjon og ny helhetlig organisering MNT-feltet. For begge alternativene gjelder at representasjon i enhetene og en organisering i nasjonale fagråd, utvalg eller arbeidsgrupper i tilknytning til dette må gjennomgås. Dette er nødvendig relatert til pågående strukturendringer og fusjonsprosesser i sektoren. SWOT-analyser av alternativene (styrker, svakheter, muligheter, trusler) ble lagt fram. Basert på diskusjonene i arbeidsutvalgene, møter med UHRs generalsekretærer (både tidligere og nytilsatt), med NFmRs representant i Forskningsrådet og sekretariatet for NFeHS (Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag) er det gjennomført en SWOT-analyse for to alternativer. NRT og NFmR fortsetter som to separate fagstrategiske enheter for teknologi og realfag NFRT (eller annet navn) - en ny samlet fagstrategisk enhet for Realfag og Teknologi (Nasjonal Fagstrategisk enhet for Realfag og Teknologi eller annet navn) Alternativene er visualisert slik de er i dag, og som et mulig sammenslått organ. SWOT-analysen som lå til grunn for diskusjonen fremgår av tabell. Innspill til denne tas med i videre arbeid. 8
9
SWOTanalyse Styrker Svakheter Muligheter Trusler To separate organ NRT og NFmR Fokus på ingeniørutdanning (NRT) Fokus på forskning (NFmR) God partner for forskningsrådet (NFmR) Høyskolene gis tyngde pga antallet (NRT) Samfunnsrelevansen (NRT) Bredde i sekretariat (Eget sekretariat for hvert av de to) Liten strategisk slagkraft Potensielt lavere nivå på tema og innhold Ikke de beste foredragsholderne Lav betydning for den enkelte institusjon Liten erfaringsutveksling For snevre diskusjoner Uklart samspill mellom fagråd og NFmR Uryddig representasjon i forhold til sektorens faktiske organisering Unaturlig fordeling på utdanning (NRT) og forskning (NFmR) som ikke gjenspeiler realiteten i krav til ledere/institusjoner og sektorens organisering i dag. Kunstig skille mellom realfag og teknologi i forhold til fagenes utvikling og samfunnets behov Harmonisering med mer like institusjoner Forbedret samarbeid med samfunns- og næringsliv (sammensetning av NRT) Mindre strategisk innflytelse mot KD Mindre innflytelse innad i UHR Fagrådene utdaterer seg Strukturen rundt endrer seg. Nytt sammenslått organ - NFRT Tydelig samling av fagfeltet mot politikere og andre Både forsknings- og utdanningsfokus for hele MNT-feltet Enda større vekt på fagstrategiske saker Påvirkningsevne øker Større påvirkning på nasjonale satsningsområder Etablering av en fagstruktur, tilknyttede organer som er hensiktsmessig i forhold ny struktur i høyere utdanning Tilpasses ny struktur i høyere utdanning Noen deler av feltet blir/ føler seg mindre ivaretatt Det større møtet vil bli et mer overordnet møte Representasjon er utfordrende for å representere helheten God ledelse av understrukturer Opprettelse av en egnet helhetlig understruktur Økt evne til å utvikle MNT-feltet som bærebjelker i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsdeling på tvers av institusjonstyper og nivåer Kvalitetsheving Økt nytte for medlemsinstitusjonene Internasjonal synliggjøring av MNT-feltet i Norge? Helhetlig arbeid med publiseringskanaler Manglende bredde i sekretariatet Representasjon som ikke ser og representer helheten Utnytter ikke potensialet i etablering av en egnet understruktur Forskningen blir mindre ivaretatt Bredde gjør felles strategi og interesser vanskelig Ingeniørutdanning kan bli mindre synlig 10
Prosess videre Uavhengig av hvilke alternativ er neste trinn i prosessen å se på behovet for tilknyttede organer. Fagrådene er i dag unikt for NFmR. Disse ivaretar faginteresser og blant flere oppgaver arbeidet med publiseringskanaler i realfag. I NRT er det etablert fagkomiiteer for 15 fagfeltet innen teknologi, som kun har arbeid med publiseringskanaler som oppgave. Utover dette har det kun vært brukt tidsbegrensede arbeidsgrupper i NRT. NFmR har også et utdanningsutvalg. For arbeidet med tilknyttede organer er det interessant med en bredere undersøkelse av erfaringene med nåværende situasjon, og ikke minst å se på hvordan fremtidig ønsket utvikling kan støttes av en egnet helhetlig fagstrategisk organisering av MNT-feltet. Om behov videre er en fortsatt fagdisiplinorientert inndeling og/eller en mer temabasert inndeling der viktige felt kan behandles på en mer samlet måte, for eksempel forskning, utdanning, formidling og innovasjon, bør vurderes. Det bør også vurderes om vi i større grad bør benytte mindre arbeidsgrupper for ulike oppgaver, i tillegg til, eller istedenfor en mer permanent inndeling. Som en direkte konsekvens av strukturendringene vil representasjon måtte gjennomgås uansett valg av alternativ. Arbeidet med representasjon må tilpasses de fusjonene i sektoren som gjennomføres, og kunne ta høyde for fremtidige endringer. Representasjon kan først konkretiseres når alternativ er valgt. UHRs fremtidige organisering og oppgaver vil kunne ha betydning. Følgende anbefaling fra arbeidsutvalgene i fellesskap lå til grunn for diskusjonen: Arbeidsutvalgene i NRT og NFmR sin felles anbefaling er at NRT og NFmR slås sammen til et felles fagstrategisk organ for MNT-feltet, NFRT Nasjonalt fagstrategisk organ for Realfag og Teknologi. En kan se for seg at temagrupper og noen mer dynamiske arbeidsgrupper etter behov står for de mer konkrete behandlinger i sitt arbeid. I de mer prinsipielle sakene legges forslagene fram for stormøtet. I en slik modell vil et AU ha ansvar for den daglige drift, initiering av nye saker og oppfølging. AU bør ha en sammensetning som balanserer tyngdepunktene i MNT-feltet for alle enhetene i landet. Dette kan være krevende avklaringer. Det oppfattes som helt avgjørende for å lykkes at vi må benytte flere kriterier for sammensetning enn ren representasjon fra enhetene. Dette gjelder både for enheten og arbeidsutvalget. Følgende anbefaling om gjennomføringsplan for sammenslåing ble gitt: Innspill fra behandling av saken både i NRT og NFmR sitt separatmøte og i fellesmøtet tas med og danner grunnlag for planlegging av videre arbeid. Erfaringene med nåværende fagråd, utdanningsutvalg og fagkomiteer for publiseringskanaler trekkes inn. Frem mot vårmøtet 2016 og høstmøtet 2016 arbeides det videre med målsetning, representasjon og en helhetlig struktur for fagstrategisk arbeid på MNT-feltet. Avklaringer i institusjonenes fusjonsprosesser og for UHRs fremtidige organisering og oppgaver trekkes inn i arbeidet. Beslutning gjøres til slutt av UHRs styre, basert på vedtak i NRT og NFmR. Arbeidsutvalgene vedtar endelig gjennomføringsplan og nedsetter arbeidsgruppe som utarbeider underlag for implementering. Begrunnelse: En ny enhet av NRT og NFmR vil kunne ha potensiale til å jobbe betydelig sterkere strategisk innenfor hele MNT-feltet. Den kan og bør dekke temaene forskning, utdanning, formidling og innovasjon på en ny og mer samlet måte. De nye møtene vil kunne være attraktive arenaer for departement, forskningsråd, industri, samfunnsliv og andre. Muligheter til å få internasjonale bidragsytere kan lettere oppnås. Møtene og deltakerne der vil kunne få 11
en sterkere strategisk rolle for riktige vegvalg innen MNT-feltet, og bidra til en bedre nasjonal strategi for realfag- og teknologi feltene Skissen viser et eksempel på hvordan en ny felles fagstrategisk enhet kan se ut. Anbefalinger til videre arbeid: Navn på enheten tas ikke med i vedtaket, men å finne et egnet, kommuniserende navn tas med i videre prosess. Intensjonene i strukturendringene kan gjenspeiles i et felles samlet fagstrategisk organ. Fagorganer med tydelig mandat. Fagrådenes funksjon kan bli viktigere enn før. Interessen i fagrådene har vært dårlig fordi publisering har vært hovedtema, og mandatene er ulike. SAKtankegang innen fagområdene kan trekkes sterkere frem. Delvis felles mandat, kanskje med spesielle oppgaver Forskning og utdanning hånd i hånd Ingeniørdidaktikk ordet bør inn. Didaktikk er også viktig for disiplinfagene. Bør kanskje ikke legges til fagrådene, det kan der forsvinne. Dette bør også ivaretas godt i fellesmøte. Felles utfordringer bør blinkes ut for å ivaretas i fellesskap. MNT-didaktikk er en slik felles utfordring. Ønske om å være med på å løfte det didaktiske feltet. Utdanningsadministrativ side er viktig i seg selv. Bruke organet til erfaringsspredning fra SFU. Ikke opprette så mange faste utvalg at vi ikke møtes og snakker med hverandre. Bedre kommunikasjon og linjer mellom de ulike organene. Huske å ivareta den internasjonale dimensjonen. Etterutdanningsproblematikk. Mobilitet. Arbeidsmarked. 12
Representasjon i et nytt organ. Medlemmer, observatører, næringslivsrepresentanter, Tett dialog med arbeidslivet. Forholdet til NOKUT og andre organer bør vurderes. For øvrig vises det til anbefalinger fra separatmøtene, og vedtak der. Både NRT og NFmR vedtok i separatmøter at sammenslåing var ønskelig Vedtak: NRTs og NFmRs medlemmer slutter seg til arbeidsutvalgenes anbefaling om sammenslåing til et nytt felles fagstrategisk organ for MNT-feltet. Arbeidsutvalgene gis ansvar for videre prosess. Det bør oppnevnes en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til visjon, målsetning, representasjon og oppgaver for et nytt felles fagstrategisk organ med hensiktsmessig organisering i eventuelle fagråd og utvalg. Forslag legges frem til diskusjon på vårmøtet 2016. Sak NRT-NFmR 18/15 Utviklingen på Svalbard og UNIS samfunnsbærende rolle Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) ble stiftet i november 1916 og har vært hjørnestensbedriften i Longyearbyen. Selskapet har vært en viktig bidragsyter til et stabilt og robust familiesamfunn i Longyearbyen. Grunnet lave kullpriser foretar nå selskapet en omfattende nedbemanning med potensielt store konsekvenser for samfunnet i Longyearbyen. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har vokst frem til en moden organisasjon som gir anerkjent forskningsbasert utdanning innen Arktiske tema i biologi, geologi, geofysikk og teknologi. Om lag 700 studenter vil være tilknyttet UNIS i 2015, og staben utgjør om lag 130 årsverk, hvorav ca. 115 bor og arbeider i Longyearbyen. I 2015 passerer omsetningen i organisasjonen 200 mill. kr., og mye av varer og tjenester til forsknings- og utdanningsaktivitetene kjøpes lokalt. Det er under utarbeiding en stortingsmelding om Svalbard, og UNIS vil her kunne bli bedt om å ta en større samfunnsbærende rolle enn i dag. UNIS kan både utvikles gjennom å styrke eksisterende fagområder og ved etablering av nye fagområder og studietilbud. Innledning ved Direktør UNIS Ole Arvid Misund. Presentasjonen legges ut sammen med referat fra møtet. Innlegget ble streamet. Misund presenterte utfordringer og ambisjoner. UNIS kan spille en enda viktigere rolle i Longyearbyen og på Svalbard, ved å videreutvikle og utvide sine kursporteføljer og forskning. Viktige prinsipper; Fortsatt høy kvalitet - Forskningsbasert utdanning - Arktisk relevans - Bygge på eksisterende fire fagretninger, men en bredere tilnærming er mulig- Utvikling i tett samarbeid med fastlandsinstitusjonene - Lokalt samarbeid Forskning og utdanning Ny Ålesund; «Arktisk miljøforskning», Longyearbyen; «Forskning og utdanning i et funksjonelt samfunn Svea; «Anvendt, industriell forskning i Arktis». Fra diskusjon: 13
Institusjonenes ledere må ta et ansvar, og ikke la dette være opp til ildsjeler. Stortingsmeldingen antas å sende klare forventninger til fastlandsinstitusjonene. Relevante studier med studieplanfestet valg er nødvendig for å øke antall studenter på Svalbard. Studere det som er unikt på Svalbard. Hvordan utvikle relevante tilbud innen teknologiområdet? Dette er ikke tilstrekkelig godt ivaretatt i dag. UNIS inviterer til neste fellesmøte i NRT og NFmR på Svalbard 9.-11. mai 2016. Det vil bli kort påmeldingsfrist på dette siden dette er en veldig attraktiv periode. Vedtak: NRT og NFmR takker for orienteringen. MNT-feltet har en viktig rolle i forhold til utviklingen på Svalbard og UNIS samfunnsbærende rolle i denne. Dette følges dette opp med fellesmøte mellom NRT og NFmR i Longyearbyen våren 2016. Sak NRT-NFmR 19/15 Bakgrunn: Kjønnsperspektiv i MNT-utdanning og forskning Kjønnsperspektiv i utdanning og forskning er viktig for innovasjon og kvalitet. Gendered Innovations employs methods of sex and gender analysis to create new knowledge https://genderedinnovations.stanford.edu. Nettstedet Gendered innovations in Science, health and medicin, engineering and environment er opprettet på Stanford av Professor Londa Schiebinger for å støtte forskere som ikke er vant til å tenke kjønnsperspektiver i forskningen sin. Nettstedet er særlig rettet mot teknologifag, naturvitenskap og medisin. Schiebinger gjestet konferansen Engendering Excellence i regi av Forskningsrådet. Hun sa at Stanford nå var i ferd med å endre ingeniørutdanningene sine til å inkludere kjønn. Som eksempel på hvorfor dette er viktig nevnte hun at ingeniører som ikke tenker kjønn kan føre til at liv går tapt; utvikling av kollisjonsbeskyttelse i biler, testet på menn, og som ikke tar hensyn til gravide passasjerer er et slikt eksempel. Hun påpekte at også store konsern som Microsoft og Google var blitt nødt til å tenke kjønn, fordi de ikke tilpasset produktene sine godt nok til både kvinner og menn. I stadig flere vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering spør de nå etter et kjønnsperspektiv. Hvis artikkelen ikke diskuterer dette vil den ikke regnes som eksellent, og blir ikke publisert i tidsskrifter som Science eller Nature. Konferansen og Schiebingers innlegg der dannet grunnlag for en sak i Forskerforum om inkludering av kjønnsperspektiver i alle fag, også teknologi-/ ingeniørfag, naturvitenskap og medisin. Saken kan leses her: http://www.forskerforum.no/wip4/-kjoenn-maa-med/d.epl?id=2552758 Schiebinger har ledet EUs ekspertgruppe Innovation through Gender. Arbeidet til denne gruppen førte til at forskningsprogrammet Horisont 2020 krever at alle søknader må inneholde i det minste en diskusjon av kjønnsspørsmål i prosjektet det søkes penger for. Det legges stor vekt på kjønnsperspektiver i Horisont 2020. http://www.forskningsradet.no/no/nyheter/stor_vekt_pa_kjonnsperspektiver_i_horisont_2020/1254 009156415 14
Som inspirasjon til og grunnlag for diskusjon og videre arbeid med kjønnsperspektiv i MNTutdanning og forskning ble det gitt to innlegg. Presentasjonene gjøres tilgjengelige med referatet og innleggene er streamet. Innlegg: Kjønnsperspektiv i MNT-forskning. Lise Christensen, Forskningsrådet Hva har kjønn med fysikk å gjøre? Thomas Brage, Professor i Fysikk ved Lunds Universitet. Begge innledere viste med flere ulike eksempler utfordringer som MNT-feltet står ovenfor, knyttet til kjønnsperspektiver i forskning og utdanning. Eksempler i undervisning/lærebøker kan bidra til indirekte påvirkning som opprettholder implisitte oppfatninger knyttet til kjønn «Implicit bias». Nettsiden www.implicit.harvard.edu ble trukket fram. Her er det ulike tester knyttet til avviket mellom det bevisste og ubevisste, bla i forhold til kjønn. Boken "Meeting the Universe Halfway: Quantum Physics and the Entanglement of Matter and Meaning av Karen Michelle Barad ( 2007) ble anbefalt. Forskningsrådet har en egen policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. http://www.forskningsradet.no/no/likestilling/1187921122013 Vedtak: NRT og NFmR takker for inspirerende presentasjoner. Kjønnsperspektiver i utdanning og forskning er viktig for MNT-feltet og vil følges opp av institusjonene og i fellesskap. Sak NRT-NFmR 20/15 Bakgrunn Kvalitetsmeldingen og utdanningskvalitet i MNT-fag Norge må omstille seg for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor vil regjeringen samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner. Norge må skape nye arbeidsplasser, sikre innovasjon og løse de store utfordringene innen helse, skole og velferd. Den nye strukturen vil gi grunnlag for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Dette er helt avgjørende for at Norge skal klare den omstillingen som kreves de neste årene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/struktur-i-hoyere-utdanning/id2402235/ Stortingsmelding om struktur; Meld. St. 18 (2014-2015) - Konsentrasjon for kvalitet-strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, Tilråding fra Kunnskapsdepartementet 27. mars 2015 ble godkjent i statsråd samme dag, Forut for Stortingsmelding om struktur kom Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7 (2014 2015). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-7-20142015/id2005541/ En egen melding om høyere utdanning vil være en viktig oppfølging av disse. Meldingen om utdanningskvalitet planlegges fremlagt i løpet av våren 2017. For å sikre 15
trygge arbeidsplasser og god velferdsordninger i fremtiden må vi ha universiteter og høyskoler i verdensklasse. Derfor har regjeringen nå startet et storstilt arbeid for å heve kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-sikre-hoyutdanningskvalitet/id2365441/ Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad la fram status for og forventninger til arbeidet med Kvalitetsmeldingen. Sett i lys av fellesmøtets program og aktivitetene på institusjonene var det ønske om en dialog med kunnskapsministeren som kan bidra i prosessen mot en god ferdig kvalitetsmelding. Presentasjonen legges ut sammen med referatet. Noen momenter som ble trukket fram: Er nødvendig å få til en omforent forståelse av hva vi mener med kvalitet Kontinuerlig utvikling til sterkere institusjoner. Rapport fra NRTs og NFmRs prosjekter ble trukket fram som interessant, aktiviteter og møter som viktige. KD vet mye om sektoren. Det er viktig når det jobbes med kvalitet. Forventningsstyring er viktig. Å søke seg til et spennende og krevende studium vil kreve høy arbeidsinnsats. Mestringsfølelse. Satsningen på SoTL, fagfellevurdering og publisering er veldig bra. Innovative virksomheter ønsker anvendelse av god kunnskap, men det å stille spørsmål, være nysgjerrig og ha evne til kritisk refleksjon er nødvendig i tillegg. Dannelsesaspektet må ikke overlates til andre- realister og teknologer må delta aktivt i samfunnsdebatten. Fra diskusjon: Pedagogisk kompetanse må vektlegges i merittering. Hvordan få personer med god profesjonserfaring inn kan rammene endres? Prioritering mellom ulike forventninger. Vedtak: NRT og NFmR takker for et interessant innlegg, og ønsker at MNT-feltets arbeid kan bidra til en god kvalitetsmelding og ønsker en videre god dialog med Kunnskapsdepartementet om dette viktige arbeidet. Sak NRT-NFmR 21/15 Orienteringssaker Det ble gitt korte orienteringer fra Studentrepresentantene, Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Studentene ved Vebjørn Andersen trakk frem følgende saker som de er aktivt engasjert i: Studentboliger. Finansiering. Innspill til stortingsmeldingen. Øke matematikkgrunnlaget i videregående opplæring. Digitalisering. Kontakt Akademia og arbeidsliv. 16
KD ved Jorun Nakken: Strengere krav for å bli universitet. Strengere krav for å få godkjent mastergrader og bachelorgrader. Disse kravene gjelder også selvakkrediterende studiesteder. Kvalitetsmeldingen (se Haugstads presentasjon). Svalbardmeldingen kommer og vil ha forventninger til MNT-feltet. Forskningsrådet ved Berit Sundby Avset: Fri prosjektstøtte FRIPRO, kunngjøring av resultater for forskerprosjekter, unge talenter og mobilitetstipend er planlagt i uke 50. Resultatene fra evalueringen av Toppforsk-søknader (Fellesløft III) er oversendt til universitetene med anmodning om prioritering innen 17. desember. Offentliggjøring senest uke 4. Neste søknadsfrist er 25. mai 2016. Senter for fremragende forskning SFF frist 25.11.15. Utlysning INFRA i oktober 2016, trolig med mye penger å søke om. Realfagsrekruttering ved Borghild Lundeby: HiOA har startet ENTER ordning. Bergen kommune har brukt Rollemodeller aktivt og strukturert med god erfaring. Realfagsbloggere velgriktig.no. Utdanningstesten. Hva har de svart? Vedtak: NRT og NFmR takker for orienteringene og oppfordrer til fortsatt aktivt samarbeid om aktuelle saker. Sak NRT-NFmR 22/15 Eventuelt Ingen saker ble behandlet under eventuelt. 17
Referat fra NFmRs separatmøte NFmR sak 7/15 NFmR sak 8/15 NFmR sak 9/15 NFmR sak 10/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Samarbeidet med Forskningsrådet Fremtidig organisering av fagstrategiske enheter, NRT og NFmR Eventuelt NFmR sak 7/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksbehandler: Bjørn Åge Tømmerås Saksdokumenter: Innkallingen har vært del av innkallingen til fellesmøtet med NRT Vedtak: NFmR godkjenner innkalling og saksliste NFmR sak 8/15 Samarbeidet med Forskningsrådet. Saksbehandler: Bjørn Åge Tømmerås Bakgrunn: Det har framkommet synspunkter både fra Forskningsrådet og enkelte av de store universitetene at dialogen knyttet til de store forskningssatsingene fra både EU og Forskningsrådet ikke er optimal. I diskusjonen ble det påpekt at Forskningsrådet har mange kontaktpunkter mot institusjonene og at dialogen vi er ute etter er de problemstillinger og den dialogen der begge parter har nytte av det. Vi ser for oss å styrke kontakten med Forskningsrådet, gjerne med flere divisjoner enn vitenskapsdivisjonen. Vi er mer enn naturvitenskap, f eks innovasjon. Kan dekke hele MNT-familien med betydelig bredde i behov. Vedtak: AU bes merke seg innspillene fra diskusjonen og legge opp til møte om forskningstema på vår- eller høstmøtet i 2016 18
NFmR sak 9/15 Fremtidig organisering av fagstrategiske enheter, NRT og NFmR Saksbehandler: Bjørn Åge Tømmerås Bakgrunn: Saken var redegjort for i eget saksdokument. Leder i NFmR Geir Øien innledet. Diskusjonene i separatmøtene i både NFmR og NRT var grunnlaget for behandling i fellesmøtet. I diskusjonen var det tydelig at det er bred enighet om at tiden nå er moden for å slå sammen NRT og NFmR. En samlet arena med tyngde i MNT-feltet for hele UoH-sektoren. Det ble påpekt at dette er en viktig sak for fagrådene. Gir en fin mulighet til å revitalisere fagrådene både når det gjelder mandat og arbeidsoppgaver. Se mer på arbeid på tvers og om disiplinene kan kobles tettere opp imot profesjonsfagene. Viktig å jobbe videre med å utvikle den riktige utvalgsstrukturen og den representasjon medlemmene skal ha i det sammenslåtte organet. Navnet som er foreslått bør revurderes, ble foreslått at det skal inneholde begrepet MNT. Vedtak: NFmR slutter seg til arbeidsutvalgenes anbefaling om sammenslåing av NFmR og NRT til et nytt felles fagstrategisk organ for MNT-feltet. Arbeidsutvalgene gis ansvar for videre prosess. Det bør oppnevnes en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til visjon, målsetning, representasjon og oppgaver for det nye sammenslåtte organet, fagråd og utvalg. NFmR sak 10/15 Eventuelt Ingen saker ble behandlet under eventuelt. 19
Referat fra NRTs separatmøte NRT-sak 8/15 NRT-sak 9/15 NRT-sak 10/15 NRT-sak 11/15 NRT-sak 12/15 NRT-sak 13/15 NRT-sak 14/15 NRT-sak 15/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra NRT-møte 1/15 (29.-30. april 2015 på HiB) Rapportering fra Arbeidsutvalget Representasjon i arbeidsutvalget Fremtidig organisering av NRT og NFmR Evaluering av rammeplan og retningslinjer for ingeniørutdanning- prosess Finansiering av felles nasjonalt fellessekretariat Eventuelt NRT 8/15 Saksbehandler: Mette Mo Jakobsen Saksdokumenter: Ingen Bakgrunn: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådets medlemmer, varamedlemmer og observatører ble varslet om møtet via e-post 11. 9 2015. E- posten inneholdt lenke til påmelding og opplysninger om bestilling av hotell. Innkalling med sakspapirene legges ut på UHRs hjemmeside. Alle rådsmedlemmer, varamedlemmer og observatører får tilgang til dokumentene ved bruk av brukernavn og passord som oppgis i e-post. Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner innkalling og saksliste NRT 9/15 Referat fra NRT-møte 1/15 (29.-30. april 2015 på HiB) Saksbehandler: Mette Mo Jakobsen Saksdokumenter: NRT-møte 1-15 ble holdt i tilknytning til felles møte med og seminar i samarbeid med NFmR. Det ble utarbeidet felles referat. Utkast til referat ble sendt ut for kommentar i etterkant av møtet. Innkommende merknader er innarbeidet og referatet er godkjent. Referater legges ut på UHRs hjemmesider: http://www.uhr.no/rad_og_utvalg/nasjonale_rad/nrt/motereferater 20
Der ligger også presentasjoner fra møtene. Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar til etterretning at referatet fra møte 1/15 er godkjent og lagt ut på hjemmesidene. NRT 10/15 Rapportering fra Arbeidsutvalget Saksbehandler: Roger Midtstraum og Mette Mo Jakobsen Saksdokumenter: Ingen Bakgrunn: Leder Roger Midtstraum ga en orientering om Arbeidsutvalgets aktiviteter siden NRT-møte 1/15. Karakterundersøkelse, Fremtidig organisering, Prosjektene, MNT-konferansen, Uniped Temanummer, Publisering og Rådsmøter er hovedaktiviteter som arbeidsutvalget har jobbet med. Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar leders orientering om AUs aktivitet siden NRT 1/15 til orientering uten merknader. NRT 11/15 Representasjon i arbeidsutvalget Saksbehandler: Roger Midtstraum og Mette Mo Jakobsen Saksdokumenter: Ingen Bakgrunn: Arbeidsutvalget velges for fire år, sist høsten 2011. Leder og nestleder velges for to år, sist høsten 2013. Fra reglementet: «Valget gjelder fra det er foretatt og fram til nytt valg er foretatt, henholdsvis 2 år senere for leder/nestleder og 4 år senere for medlemmer i arbeidsutvalget, dog ikke lengre enn ut vedkommendes funksjonsperiode.» Med funksjonsperioden menes vedkommendes valg-/tilsettingsperiode ved egen institusjon. 21
På NRT 2-14 ble følgende vedtak gjort: NRT forlenger funksjonstiden for det sittende AU frem til rådsmøtet våren 2016. Forlengelsen gjelder ikke for studentrepresentant. Siden dette vedtaket ble gjort har Tekna sin representant i arbeidsutvalget sluttet i sin stilling. Tekna har fått ny representant i rådet. Eksterne representanter i NRT er godkjent av UHRs styre etter forslag fra NRT, og praksis har vært at NITO og Tekna har byttet på å ha sin representant i arbeidsutvalget. Representantene oppnevnes for 4 år. Tekna sin representant har vært medlem av arbeidsutvalget siden høsten 2011, og ville dermed nådd sin 4 års periode denne høsten. I tråd med tidligere praksis ble derfor NITOs representant i NRT forespurt om å overta denne plassen i NRT sitt arbeidsutvalg. NITO har svart at de ser på NRT som et viktig forum å delta i, og setter pris på at NITOs bidrag i arbeidsutvalget er ønsket. NITO har derfor besluttet at Seniorrådgiver Marianne Bevum, stilles til disposisjon som medlem av NRT sitt arbeidsutvalg. NITO er gjort oppmerksom på at det foregår en prosess med vurdering av fremtidig organisering av fagstrategiske enheter, NRT og NFmR og representasjon i disse. Denne prosessen kan føre til behov for endringer i representasjon, og også et behov for å forlenge funksjonstiden for det sittende AU. UHRs formål og formelle status er også oppe til vurdering. UHRs standpunkter om fremtidig organisering i forbindelse med Kunnskapsdepartementets gjennomgang av styringsstrukturen i universitets- og høyskolesektoren våren 2016 skal diskuteres på UHRs representantskap 18. november 15. UHRs styre anbefaler at UHR organiseres som en privat forening. Beslutning og resultater fra denne prosessen kan få innvirkning på NRTs og NFmRs prosess. Vedtak: NRT ønsker NITOs representant Marianne Bevum velkommen i arbeidsutvalget. NRT forlenger funksjonstiden for det sittende AU frem til fremtidig organisering av MNT-feltet er avklart. Forlengelsen gjelder ikke for studentrepresentant. NRT 12/15 Fremtidig organisering av NRT og NFmR Saksbehandler: Mette Mo Jakobsen og Bjørn Åge Tømmerås Bakgrunn: Saken var redegjort for i eget saksdokument (se Sak NRT-NFmR 17/15). Dokumentet ble presentert og dannet grunnlag for diskusjon i separatmøtet. Anbefalinger fra NRT ble lagt frem i fellesmøtet som grunnlag for videre diskusjon der. Anbefalinger som bringes videre fra diskusjon: Ivareta rammeplanfestede bachelorutdanninger Videreføre godt samarbeid med nærings-/arbeidslivet, slik tradisjonen er i NRT, selv om NFmR ikke har denne tradisjonen. Samarbeidet er viktig. Gjøre møtene til en interessant arena. Separate møter for ulike tema i rammen av møtestrukturen, selv med ett råd. 22
Ivareta også små institusjoner. Fagrådene oppleves som veldig viktige og nyttige. NRT har kjørt mange gode og viktige faglige prosesser. Dette er viktig. Det må være rom for dette videre. Vedtak: NRTs medlemmer slutter seg til arbeidsutvalgenes anbefaling om sammenslåing til et nytt felles fagstrategisk organ for MNT-feltet. Arbeidsutvalgene i fellesskap gis ansvar for videre prosess. Det bør oppnevnes en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til visjon, målsetning, representasjon og oppgaver. NRT 13/15 Saksbehandler: Mette Mo Jakobsen Saksdokumenter: Evaluering av rammeplan og retningslinjer for ingeniørutdanning- prosess Bakgrunn: De vedtatte strukturendringene i høyere utdanning vil i stor grad prege og ha betydning for NRTs arbeid fremover. Dette vil i stor grad ha betydning for ingeniørutdanning. Denne vil etter ferdig fusjonsprosess finnes på færre og større institusjoner. Slik det tidligere er vedtatt skal det gjennomføres en evaluering av implementering av rammeplan for ingeniørutdanning og eventuell revisjon av nasjonale retningslinjer med oppstart i 2016. Da har to kull gjennomført alle år etter denne planen ved alle institusjoner. På det tidspunkt er NTNU også er en stor tilbyder av 3-årig ingeniørutdanning, i tillegg til integrert master i teknologi, sivilingeniør, og 2-årig master i teknologi. På grunn av dette anbefales at en del av evalueringen gjennomføres først i 2017, slik at noe erfaring fra nye NTNU kan tas med i arbeidet. Som en del av NRTs arbeid er det utviklet en felles plan for forkurs til ingeniør- og sivilingeniørutdanning i forhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverk og det er etablert et fellessekretariat ved Høgskolen i Sør-Trøndelag til å følge opp dette. Det har til nå hovedsakelig vært høyskoler med 3-årig ingeniørutdanning som har tilbudt forkurs. Ved at HiST blir slått sammen med NTNU vil det fra 2016 være et universitet som får ansvaret for dette. NRT har også utarbeidet felles retningslinjer for overgang fra 3-årig bachelorgrad til 2-årig master og karakteristikk av master i teknologi som kan kalles sivilingeniør. 3-årig bachelor i ingeniørfag oppleves i dag å ikke være like krevende som de 3 første årene av de integrerte mastergradene på NTNU, verken i forhold til opptakskrav, tidsbruk (slik det er målt av studiebarometeret) eller emnestørrelse og faglig nivå og omfang (3 emner a 10 studiepoeng pr semester vs. 4 emner a 7,5 studiepoeng pr semester). Karakterundersøkelsen som skal ferdigstilles i 2015 kan utgjøre et interessant grunnlagsmateriale for evalueringen. NRT bes om å komme med innspill til videre planlegging og forberedelse av evalueringsprosess. Arbeidsutvalget anbefaler at evaluering skal foregå gjennom en bred spørreundersøkelse til ulike interessenter (institusjoner, studenter, faglærere, arbeidsliv). Spørreundersøkelsen skal utformes av 23