ØKONOMIREGLEMENT FOR KONGSVINGER KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 13.02.14
Innhold 1 OVERORDNEDE RETNINGSLINJER... 3 1.1 FORMÅL... 3 1.2 HJEMMEL... 3 1.3 HVEM REGLEMENTET GJELDER FOR... 3 1.4 DELEGERING AV FULLMAKTER... 3 1.5 ATTESTASJON OG ANVISNING... 3 1.6 PROSEDYRER BESKRIVELSE AV TJENESTELEVERANSER... 4 1.7 REVIDERING AV ØKONOMIREGLEMENTET... 4 2 KOMMUNENS PLAN- OG RAPPORTERINGSSYSTEM... 4 2.1 PLAN- OG STYRINGSPROSESSEN... 4 2.2 ØKONOMIPLAN... 5 3 ÅRSBUDSJETT... 6 4 INVESTERINGER... 7 4.1 INVESTERINGSBUDSJETT... 7 4.2 INVESTERINGSPROSESSEN... 7 4.3 INVESTERINGSRAPPORTERING... 8 5 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING... 8 5.1 GENERELT... 8 5.2 REGNSKAPSSKIKK... 8 5.3 REGNSKAPSAVSLUTNING... 9 5.4 UNDERFORBRUK/OVERFORBRUK I ENHETENE... 9 6 ANNET... 9 6.1 KOMMUNALE GARANTIER... 9 6.2 KONTANTKASSE... 10 6.3 INNFORDRING... 10 6.4 FORSINKELSESRENTER OG GEBYR... 10 6.5 STOPP I TJENESTETILBUDET... 10 6.6 ETTERGIVELSE OG UTGIFTSFØRING AV KOMMUNALE KRAV... 10 7 RAPPORTERING... 11 10.1 INTERN RAPPORTERING/OPPFØLGING... 11 10.2 RAPPORTERING TIL KOMMUNESTYRET... 11 10.3 RAPPORTERING TIL STATEN... 11 2
1 OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 1.1 Formål Økonomireglementet skal bidra til en etisk og effektiv forvaltning av Kongsvinger kommunes verdier i tråd med kommunestyrets planer og målsettinger. Reglementet gir en helhetlig oversikt over lokale bestemmelser for kommunens økonomiforvaltning, og beskriver de plikter og rettigheter som gjelder vedrørende forbruk, endringer og oppfølging av kommunens budsjett. Reglementet er gjeldende for Kongsvinger kommune og omfatter alle enheter innenfor Kongsvinger kommune som juridisk enhet. 1.2 Hjemmel Økonomireglementet er utarbeidet med hjemmel i: Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven): Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1425 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner Forskrift av 2. februar 2001 nr. 144 om kommunale og fylkeskommunale garantier Nevnte lover og forskrifter kommer til anvendelser før dette reglementet. 1.3 Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for folkevalgte organer, alle ansatte i Kongsvinger kommune og interkommunale foretak. 1.4 Delegering av fullmakter All delegering av fullmakter skal skje skriftlig i henhold til kommunens delegasjons-reglement, og oppdatert oversikt over hvem som er delegert myndighet skal være tilgjengelig i kommunens kvalitetssystem (KVALITEKET). 1.5 Attestasjon og anvisning Alle regnskapsbilag skal attesteres og anvises, og det kan ikke være samme person som foretar begge oppgavene. Den som attesterer er ansvarlig for de faktiske forhold som fremkommer fra anvisningsblanketten er korrekte, at underdokumentasjon foreligger og at varen/tjenesten er mottatt/levert av Kongsvinger kommune. Det er ikke tillatt å attestere for egne regninger. Den som er tildelt anvisningsmyndighet er ansvarlig for at det foreligger gyldig vedtak om bevilgning, at det er dekning på konto for anvist beløp og at varen/tjenesten er mottatt/levert. Det er ikke anledning til å anvise egne regninger eller regninger til familemedlemmer, og underordnede har ikke anledning til å anvise overordnedes regninger. Alle delegeringer av anvisningsfullmakt skal skje skriftelig i henhold til kommunenes delegeringsreglement. 3
1.6 Prosedyrer beskrivelse av tjenesteleveranser Rådmann er ansvarlig for at det utarbeides prosedyrer som beskriver kommunens tjenesteleveranser og systemer for alle tjenesteområder. Dette skal sikre en ensartet praksis i forhold til de lover, forskrifter og andre formelle reglementer kommunene er satt til å følge. 1.7 Revidering av økonomireglementet Kommunestyret har det overordnede ansvaret for kommunens økonomireglement, og eventuelle endringer kan kun foretas av dette organet. Reglementet skal evalueres fortløpende. 2 KOMMUNENS PLAN- OG RAPPORTERINGSSYSTEM 2.1 Plan- og styringsprosessen MÅLOPPNÅELSE RAPPORTERING Årlig 1. halvår BUDSJETT OG ØKONOMI- PLANPROSESS 2. halvår KOSTRA EVALUERING FORRIGE ÅR OVERORDNET STYRINGS- KORT ÅRSMELDIN G FORSLAG TIL HOVEDMÅL, DELMÅL OG STRATEGIER 1.TERTIAL- RAPPORT MEDARBEIDERMEDVIRKNING BRUKERMEDVIRKNING PROSESSER I RESULTAT- ENHETENE ØKONOMISK HANDLINGS- ROM PROSESS I FORMANN- SKAP 2.TERTIAL- RAPPORT STRATEGI- MELDING ØKONOMIPLAN/ ÅRSBUDSJETT K O M M U N E S T Y R E T FORMANNSKAPET Som illustrasjonen ovenfor viser, kan plan- og styringsprosessen grovt deles inn i to deler: En planprosess med fokus på måltenking, brukermedvirkning og synliggjøring av det økonomiske handlingsrommet kommunen har. Det skal tilrettelegges for involvering av politikere, brukerråd og medarbeidere. En rapporteringsprosess med innmelding av status i forhold til vedtatte planer, med hovedvekt på avviksanalyser og måloppnåelse. 4
Den årlige planprosessen skal hvert år starte med en evaluering av forrige års årsregnskap. Analysen skal omfatte analyse av måloppnåelse innenfor tjenesteområdene og vurderinger av Kostratall. Det skal årlig utarbeides en strategimelding. Arbeidet skal tilrettelegges på en slik måte at alle enheter, selskaper, brukerråd, politikere og medarbeidere får anledning til å komme med innspill for å kvalitetssikre den kommende strategimeldingen. Det skal legges vekt på medvirkning og samspill, slik at det skapes en felles forståelse for de prioriteringer som gjøres innenfor det gitte handlingsrommet. Dette skal blant annet oppnås ved å avholde en strategikonferanse med deltakere både fra det politiske og administrative miljøet, hvor man diskuterer status og hvilke prioriteringer som skal legges til grunn for kommende økonomiplanperiode. På bakgrunn av innspillene og dialog utarbeider/fremmer administrasjonen forslag til strategimelding for kommende planperiode med forslag til hovedmål, delmål, strategier og overordnet målkort for kommunen og for tjenesteområdene. Målene skal inneholde både kvalitative og kvantitative målstørrelser. Kongsvinger kommune skal benytte dialogbasert målsystem i sin virksomhetsstyring. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal utarbeides i andre halvår. I denne fasen er det i tillegg til de overordnede målkortene, fokus på den enkelte enhets mål og rammebudsjett. Det skal utarbeides enhetsvise målkort som bygger på rammeforutsetningene som er satt i de overordende målkortene. 2.2 Økonomiplan I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret selv vedta en økonomisk plan som omfatter 4 år, og som rulleres hvert kalenderår. Økonomiplanens første år tilsvarer årsbudsjettet for det kommende året. Økonomiplanen (inkl årsbudsjett) skal utarbeides ut fra prinsippet om en sunn kommuneøkonomi, og skal vise en realistisk oversikt over kommunens forventede inntekter og utgifter i planperioden. Alle økonomiske konsekvenser av de planer som er utarbeidet i kommunen skal innarbeides i økonomiplanen, slik at det kan synliggjøres at det er nødvendig økonomisk handlingsrom for gjennomføring av de aktiviteter og planer det legges opp til. Dersom økonomiplanen viser at de planlagte aktiviteter ikke kan gjennomføres innenfor kommunens økonomiske handlingsrom, vil det være opp til kommunestyret å foreta en prioritering av hvilke tjenester som skal nedprioriteres. Økonomiplanen skal vedtas på netto rammer pr. enhet. Det skal klart fremkomme av økonomiplanen hvilke områder kommunen prioriterer i kommende planperiode. Økonomiplanen skal følge opp og videreføre satsningsområder som er trukket opp i kommuneplanens langsiktige del og kommunedelplanene innenfor hvert av tjenesteområdene. Det skal være mulig å evaluere og etterprøve de målene som fastsettes i økonomiplanen, som et grunnlag for neste rullering. Økonomiplanen skal inneholde en investeringsplan, med økonomiske konsekvenser innarbeidet i en 4-årig driftsoversikt. Økonomiplanen skal vedtas i balanse av kommunestyret, innen utgangen av året før planens første gjeldende budsjettår. Vedtatt økonomiplan for det enkelte år skal oversendes fylkesmannen innen 15. januar. 5
3 ÅRSBUDSJETT I henhold til kommunelovens 45 og 46 skal kommunestyret selv vedta en økonomisk plan for påfølgende kalenderår. Årsbudsjettet skal deles inn i en drifts- og en investeringsdel, og er bestemmende for bruken av midler i løpet av året. Kommunestyret skal vedta årsbudsjettet. Vedtaket som fattes er bindende for både politiske utvalg og administrasjon, jfr. kommunens delegeringsreglement. Budsjettet skal vedtas på netto rammer pr. enhet, og vil i tillegg utdype hvilke overordnede mål og premisser som gjelder for tildelingen. Kommunestyret delegerer til rådmannen å fordele enhetens tildelte ramme på kostnadsted og art. Prinsippet for nettobudsjettering: Enhetene disponerer selv sitt budsjett innenfor de nettorammer kommunestyret har fastsatt. Enhetene skal månedlig vurdere om de vil holde seg innenfor sine vedtatte rammer, og prognoserte overskridelser skal varsles rådmann umiddelbart. Rådmann må vurdere fortløpende om overskridelser er av en slik art at kommunestyrets bevilgning på årsbasis ikke er tilstrekkelig. Dersom prognoserte overskridelser, etter rådmannens vurdering, ikke kan dekkes inn i løpet av året, skal det fremlegges sak om budsjettendring til kommunestyret. Kommunestyret skal selv foreta alle endringer som vedrører: sum frie disponible inntekter finansutgifter brutto avsetninger brutto finansiering av utgifter ført opp i investeringsbudsjettet Økonomiplan og årsbudsjett for kommunale foretak og kommunens andel av interkommunale selskaper skal inngå i samme vedtak som kommunens budsjett, jfr. kl 46, 2. Den økonomiske rammen for interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27, skal inngå i kommunens årsbudsjett hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. 3.1 Budsjettendringer Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettendringer mellom enhetene. Endringer som overstiger kr. 1.000.000 på utgiftssiden og kr. 1.000.000 på inntektssiden innenfor budsjettperioden, skal legges frem for kommunestyret, jfr. kommunens delegeringsreglement 2, pkt. 2. Det er ikke anledning til å foreta endringer i strid med de mål og premisser som kommunestyret har vedtatt. Dette gjelder ikke utbetalinger som kommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jfr. Kl 47. Har en enhet overskredet det periodiserte budsjettet må rådmannen vurdere om overskridelsene er av en slik art at bevilgningen på årsbasis til aktuell enhet ikke er tilstrekkelig. Kan overskridelsen, etter rådmannens vurdering, ikke dekkes inn i løpet av året innenfor enhetens netto rammer, fremmer rådmannen sak om budsjettendring til kommunestyret. Rådmannen gis fullmakt til å opprette, omgjøre og nedlegge faste og midlertidige stillinger innenfor vedtatte budsjettrammer. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette den enkelte ansattes lønn innenfor rammen av vedtatt budsjett og vedtatte rammer som fremkommer ved årlige tariffrevisjoner, jfr. kommunens delegeringsreglement. 6
4 INVESTERINGER Investeringer er anskaffelse av varige driftsmidler, som vanligvis kan kategoriseres innenfor følgende kategorier: Bygg Anlegg, herunder park- og idrettsanlegg Inventar og utstyr (maskiner, kjøretøy og IKT) For avgrensninger mellom driftsregnskap og investeringsregnskapet gjelder følgende definisjon på en investering: Eiendelen må anses å være bestemt til varig eie eller bruk, dvs. den skal ha en økonomisk levetid på minst 3 år Eiendelen skal være av vesentlig verdi, dvs. anskaffelseskost skal være over 100 000 kr. Alle vurderinger og avgrensninger skal gjøres i henhold til kommunal regnskapsstandard nr. 4 avgrensning mellom driftsregnskap og investeringsregnskap. Vedlikeholdskostnader skal posteres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal posteres i investeringsregnskapet. Alle investeringer er underlagt lov om offentlig anskaffelser av 30. juni 2006 og forskrift av 20. desember 2006. 4.1 Investeringsbudsjett Investeringsprosjekter fremmes ved fremleggelse av årlig økonomiplan/årsbudsjett. Dersom det gjennom året oppstår tilfeller hvor det er nødvendig å fremme hasteforslag om investeringer som ikke kan vente til neste års økonomiplanfremleggelse, skal saken legges frem som egen sak for kommunestyret i forbindelse med tertialrapportering. All bevilgning og annen finansiering skal være avklart før prosjekter starter. Investeringen skal vedtas med totalbevilgning basert på et realistisk kostnadsoverslag. Eventuelle tilskudd og gaver skal være innarbeidet i den totale finansieringen. Uforutsette tilskudd og gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyrets godkjennelse. Rådmann gis fullmakt til å inndele investeringsbudsjettet på ulike delprosjekt-/ nivåer. I tilfeller hvor rådmannen blir kjent med at prosjektbevilgningen ikke er tilstrekkelig, skal han fremmes ny sak om tilleggsbevilgning til kommunestyret. Investeringsbudsjettet med finansiering vedtas for hvert kalenderår. 4.2 Investeringsprosessen Det enkelte virksomhetsområde/enhet skal selv initiere behovet for nye investeringsprosjekter. Utredningen skal inneholde tidligere historiske utredninger, behovsanalyse, statistikk, funksjonsbeskrivelse, kostnadsramme, driftskostnader, sammenligning med dagens situasjon, eventuelt innsparingspotensial og eventuelle andre rammebetingelser. Rådmann har ansvaret for at utredning og vurderinger er foretatt før saken legges fram for formannskapet 7
Ved behovsutredninger som gjelder arealbehov av bygningsmessig art, skal det vurderes beliggenhet og om behovet skal søkes realisert ved ombygging, tilbygg eller nybygg, eventuelt som del av et større byggeprosjekt Når forprosjekt er vedtatt, kan detaljprosjekteringen igangsettes. I den grad det er bevilget midler til prosjektet gis rådmann fullmakt til å engasjere ekstern bistand i planleggingen av hovedprosjektet. Rådmannen har ansvaret for å sette opp en fremdriftsplan for de respektive prosjekter. Det skal redegjøres for forventet prosjektering- og byggetid for alle byggeprosjekter. Rådmannen er ansvarlig for løpende oppfølging av framdrift, kvalitet, økonomi og finansiering. Rådmann kan videredelegere sine fullmakter på området. Investeringsprosjektet skal overleveres i bruksferdig stand. Rådmann har ansvaret for oppfølging av kontraktene i reklamasjonstiden, samt å avholde garantibefaring. 4.3 Investeringsrapportering Rådmann skal rapportere på investeringer til kommunestyret hvert tertial, og rapporten skal innholde en oversikt over prosjektets kostnadsramme totalt, forbruk på rapporteringstidspunktet og en prognose for forventet totalforbruk. Alle prosjekter skal ha en prosjektansvarlig. Prosjektansvarlig er ansvarlig for løpende oppfølging av økonomi og overholdelse av fremdriftsplan. Alle vesentlige forsinkelser skal rapporteres til kommunestyret. Det skal leveres sluttrapport for hver bevilgning som er større en 5 mill. kr. Sluttrapporten skal inneholde en redegjørelse for prosjektets økonomi, overholdt fremdriftsplan, kort evaluering av samarbeidspartnere (entreprenører), samt en redegjørelse for eventuelle reklamasjoner som er foretatt. Sluttrapport legges fram så fort investeringen er avsluttet, men senest 6 måneder etter at prosjektet er avsluttet. 5 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 5.1 Generelt I henhold til kommunelovens 48 skal kommunen utarbeide årsregnskap (tallmessig oppstilling) og årsberetning (beskrivende tekstdel) etter hvert budsjettår. Årsregnskapet skal avlegges av rådmann innen 15. februar i året etter regnskapsåret, i henhold til enhver tids gjeldende regnskapsforskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Årsberetningen skal avgis senest 31. mars i året etter regnskapsåret. Beretningen skal inneholde en beskrivelse av aktivitet og resultatoppnåelse i løpet av budsjettåret, sett opp mot mål og prioriteringer som er fastsatt i budsjettdokumentet, HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet), sykefraværsoppfølging, likestilling og etisk standard. Revisjonsberetning skal alltid vedlegges årsmeldingen. Før formannskapet innstiller til kommunestyret, skal det innhentes uttalelse fra kontrollutvalget. Kommunestyret skal behandle regnskapet innen utgangen av juni i året etter regnskapsåret. 5.2 Regnskapsskikk Årsregnskapet skal føres i tråd med gjeldende regnskapsforskrifter og god kommunal regnskapsskikk, både hva angår selve regnskapsføringen og den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir. Rådmannen har ansvar for at det etableres tilstrekkelige interne kontrollrutiner innenfor området. 8
5.3 Regnskapsavslutning 5.3.1 Strykninger i driftsregnskap Rådmann gis fullmakt til å avslutte regnskapet i henhold til gjeldende lover og forskrifter, herunder strykninger i tråd med regnskapsforskriftens 9. Dersom driftsregnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk skal dette reduseres etter følgende prioritering. 1. Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskaap til finansiering av utgifter i investeringsregnskapet vedtatt av kommunestyret selv 2. Stryke eventuelle budsjetterte avsetninger til disposisjonsfond 3. Stryke budsjettert inndekking av tidligere års regnskapsmessig merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter/innbetalinger. 5.3.2 Finansiering og avslutning av investeringsregnskapet 5.3.2.1 Finansiering av investeringsregnskapet Med unntak av øremerkede midler, er alle midler i investeringsregnskapet frie midler til felles finansiering av investeringsregnskapet. Årets investeringsutgifter med finansiering fremgår av vedtatt budsjett. Rådmannen gis fullmakt til å avslutte investeringsregnskapet med følgende finansieringskilder, i prioritert rekkefølge, dersom ikke annet er vedtatt: I. Bruk av lånemidler II. Årets investeringsinntekter (tilskudd og salg av anleggsmidler m.m.) III. Bruk av ubundet investeringsfond IV. Bruk av disposisjonsfond direkte i investeringsregnskapet V. Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet 5.3.2.2 Manglende dekning ved avslutning av investeringsregnskap Rådmann gis fullmakt til å avslutte investeringsregnskapet i henhold til gjeldende lover og forskrifter, herunder netto merutgift (udekket) etter følgende prioritering: 1. Redusere budsjettert avsetning til ubundne investeringsfond 2. Å overføre budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning. 5.4 Underforbruk/overforbruk i enhetene Det legges til grunn at rammestyring skal være det overordende styringssystemet i kommunens økonomiforvaltning. Rammestyringsprinsippet skal kommuniseres til alle deler av organisasjonen. Ved beregning av enhetens regnskapsmessige resultat skal det i tillegg til nettoresultat, tas med bruk og avsetning til fond. Enhetene er selv ansvarlige for sine driftsresultater. Overforbruk som kan ha sammen-heng med uforutsett volumvekst vil bli vurdert spesielt. Kommunestyret beslutter hvert enkelt år hvor mye av enhetens underforbruk/ overforbruk fra forrige år som skal videreføres inn i kommende budsjettår. Dette vil derfor komme som et tillegg/ reduksjon i enhetenes budsjettramme for det påfølgende år. For at enhetene skal kunne beholde sine regnskapsmessige underforbruk det enkelte år, betinger dette likevel at kommunen totalt sett har et underforbruk. 6 ANNET 6.1 Kommunale garantier Kommunens adgang til å stille garantier reguleres i kommunelovens 51, og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. 9
Reglene omfatter garantier generelt. Garantier kan ikke stilles for økonomiske forpliktelser som knytter seg til utøvelse av næringsvirksomhet. 6.2 Kontantkasse Rådmann eller den han bemyndiger kan i særlige tilfeller innvilge rett til kontantkasse. Kontantkasse kan kun innvilges til enheter/kostnadssteder som har kontantsalg. For nærmere retningslinjer vises til Kongsvinger kommunes kasseinstruks. 6.3 Innfordring Kommunale krav inndeles primært i to hovedgrupper: Offentligrettslige krav, dvs. der grunnlaget for å ta betaling er hjemlet i lov Privatrettslige krav, dvs. der grunnlaget bygger på et avtalerettslig grunnlag Rådmannen er ansvarlig for at det uavhengig av type krav iverksettes effektive og forsvarlige innfordringstiltak som sikrer kommunens utestående fordringer. Innfordring skal skje i henhold til god inkassoskikk og i samsvar med gjeldende lover og regler på området. Betalingsavtaler skal kun inngås av innfordringsmessige hensyn. Rådmannen skal påse at det etableres tilfredsstillende administrative rutiner i forbindelse med innfordringsarbeidet. Rådmannen fullmakter på området fremkommer fra kommunens delegeringsreglement 2, pkt. 5: 6.4 Forsinkelsesrenter og gebyr Utestående fordringer som betales etter forfallsdato skal tillegges forsinkelsesrenter. Innfordringsløpet starter 14 dager etter forfall på hovedkrav. Rente skal beregnes fra forfallsdato og fram til innbetaling er registrert innbetalt på Kongsvinger kommunes bankkonto. Kommunen skal til enhver tid legge til grunn de gjeldende maksimalsatser for beregning av forsinkelsesrenter ihht. lov om renter ved forsinket betaling og aktuelle særlover. Ved purring og andre innfordringstiltak vil skyldner bli avkrevd et gebyr til dekning av påløpte innfordringskostnader. Gebyret skal være i samsvar med de til enhver tid gjeldende maksimalsatser i lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av pengekrav med tilhørende forskrifter. 6.5 Stopp i tjenestetilbudet Rådmannen er ansvarlig for at det iverksettes nødvendige tiltak, slik at tjenestetilbudet opphører for kunder som har restanser, dvs. oppsigelse av aktuelt tjenestetilbud. Søknad om nye tjenester kan avvises inntil kunden har gjort opp andre utestående fordringer overfor kommunen. 6.6 Ettergivelse og utgiftsføring av kommunale krav Alle kommunale fordringer skal gjennomgås minimum en gang pr. år. Fordringer som er uerholdelige eller bortfalt skal utgiftsføres, og belastes innenfor budsjettrammen til den enheten hvor tapet er påvist. Søknader om ettergivelse av kommunale krav skal alltid behandles ut fra innfordringsmessige hensyn. 10
Rådmannen gis følgende fullmakter for ettergivelse av fordringer (hovedstol), gebyrer og forsinkelsesrenterfremkommer fra kommunens delegeringsreglement 2, pkt. 5: Rådmann har fullmakt til å ettergi fordringer (hovedstol) inntil 100 000 kroner Rådmann har fullmakt til å ettergi forsinkelsesrenter og gebyrer inntil 40 000 kroner Rådmannen har fullmakt til å utgiftsføre uerholdelige fordringer uavhengig av beløpsgrense Saker over de angitte grensebeløp behandles og avgjøres av formannskapet. Oversikt over foretatte ettergivelser/utgifts- og tapsføringer legges fram for formannskapet en gang pr. år sammen med årsberetningen. 7 RAPPORTERING 10.1 Intern rapportering/oppfølging Enhetsleder skal månedlig rapportere til rådmann. Rapporten skal gi en oversikt over enhetens økonomiske situasjon på rapporteringstidspunktet, samt et estimat/prognose av forventet forbruk på årsbasis. Ved avvik fra periodisert budsjett, skal enhetsleder gi en kort redegjørelse om årsaken til dette. 10.2 Rapportering til kommunestyret Det skal hvert tertial fremlegges rapport til kommunestyret i forhold til økonomiststus, målkort og investeringer. Rapporten skal inneholde faktisk forbruk, periodisert budsjett og en økonomisk prognose for forventet årsforbruk. Vesentlige avvik skal forklares, og i de tilfeller hvor prognosen tilsier et overforbruk, skal rådmannen redegjøre for hvilke tiltak som foreslås iverksatt. Rapportering skal skje på samme nivå som budsjettet er vedtatt. Forhold av vesentlig betydning rapporteres fortløpende til formannskapet ev. til kommunestyret dersom det anses som nødvendig. 10.3 Rapportering til staten Rådmann er ansvarlig for at rapportering til staten, dvs. at KOSTRA-rapportering skjer i henhold til forskrift. 11