Offentleglova - kapittel 2 advokatfullmektig Jorun Bjerke, Fagforbundet jorun.bjerke@fagforbundet.no
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd Kap. 1 Innleiande føresegner Kap. 2 Hovudreglane om innsyn Kap. 3 Unntak frå innsynsretten Kap. 4 Saksbehandling og klage Kap. 5 Sluttføresegner
Kilder Loven Forskrift til offentlighetsloven Forarbeider - Bla.: NOU 2003:30, Ot. Prp. 102 (2004-2005) Veiledning fra Justisdepartementet Uttalelser fra Lovavdelingen og Sivilombudsmannen Teori Offentleglova med kommentarer, Bernt og Hove 2009 Offentlighetsloven og kommunene, Os, Overå, Pedersen, 2001
Grunnloven 100 Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.
Hvorfor en lov om innsyn i offentlige virksomheter? Demokratihensynet Kontrollhensynet Rettssikkerhetshensynet Forvaltningen som en informasjonsbank Skape tillit
Formålsbestemmelsen i 1 Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrke informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal og leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon. Rettslig betydning som rettskildefaktor
Hensyn mot offentlighetsprinsippet Offentlige interesser Private interesser - personvernhensyn Vern av beslutningsprosesser
Nysgjerrige borgere kan bli dyrt for kommunene Administrasjonen i Lenvik kommune har bedt kommunestyret vurdere å bruke rundt én million kroner på å ansette to personer i administrasjonen. Årsaken er ekstraarbeid på grunn av innsynskrav fra en av kommunens innbyggere. Aftenposten, 30. august 2012.
Hovedregel om innsyn - 3 Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ. Løfte om hemmelighold går ikke - må ha hjemmel i lov eller forskrift.
Hva kan det kreves innsyn i? Saksdokument, journalar og liknande register for organet
Saksdokument for organet ALLE VILKÅRENE MÅ VÆRE OPPFYLT 4: Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande. Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når det er ferdigstilt.
1) Dokument logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande., 4 Teknologi- og informasjonsnøytralt For eksempel: Justisdepartementet, Prinsipputtalelse, 20.01.20 Må kunne finnes Både kopi og original Det tvilsomme: Hva er en logisk avgrenset informasjonsmengde? Hva hører innholdsmessig sammen?
2) Krav til innhold og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet, 4 Inneholder dokumentet opplysninger som etter sin art kan brukes i virksomheten i organet?
4 tredje ledd ikke saksdokumenter Følgende dokumenter faller klart utenfor: a) dokumenter i bibliotek- eller museumssamling b) dokument private har overlatt til offentlig arkiv for bevaring c) dokument overlatt til et organ for offentliggjøring i periodisk skrift som gis ut av organet d) avis, tidsskrift, reklamemateriell og liknande som organet mottek utan at det er knytt til ei bestemt sak i organet, og e) dokument som ein medarbeidar i organet har motteke i annan eigenskap enn som tilsett i organet.
Grense: private dokumenter og dokumenter for organet Grense: partiinterne dokumenter og dokumenter for organet (St.meld.nr.32 1997-98)
3) Tidspunktet for innsyn er kommet 4 2.ledd dokument som er komne inn til eller lagde frem for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta Dokumenter som mottas utenfra: - For eksempel per post, telefaks, elektronisk post osv. - Overlevering : Tidspunktet for når den som mottok det brakte det inn på arbeidsplassen - Tilgang gjennom eksterne databaser: kun kommet inn/lagt frem ved nedlastning Dokumenter som opprettes av organet: - Når det er sendt ut av organet - Når det er lagt ut i database - Når det er ferdigstilt (må imidlertid sees i sammenheng med 14)
For å kreve innsyn i saksdokument: 1) Dokument 2) Innholdsmessig et saksdokument 3) Tidspunktet for at det oppstår et saksdokument
Offentlighetsloven 28 Innsyn kan krevjast skriftleg eller munnleg. Innsynskravet må gjelde ei bestemt sak eller i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt art. Dette gjeld ikkje når det blir kravd innsyn i ein journal eller liknande register. Veiledningsplikten, fvl. 11
Journal/register Viktig for at innsynsrett skal kunne gjennomføres og virke etter sitt formål. Liknende register - har registeret samme funksjon som en journal? - Enklere postlister - Dokumentoversikter og saksoversikter Sakskort (oversikt over dokumentene i en bestemt sak) - Ikke: - Interne hjelperegistre faller utenfor - Presedensregister - (NB! Enkelte av disse registrene kan tenkes unntatt som interne organdokumenter etter offentlighetslovens 14).
Offentlighetslovens 10 10: Organet skal føre journal etter reglane i arkivlova med forskrifter. Arkivlova med forskrifter regulerer hvordan journalene skal føres og dermed hvor vid innsynsadgangen i journaler er Hvilke forpliktelser innebærer offentlighetslovens 10 for organer som ikke er bundet at arkivloven i utgangspunktet? Justisdepartementet, prinsipputtalelse, Ref.nr.: 201000727, 25.10.2010: 2-6 og 2-7
Hvem kan kreve innsyn? Alle Ordlyden skal tas bokstavelig Fysiske og juridiske personer Norske statsborgere og utenlandske statsborgere - Anonymt - Men må forholde seg til kontorets rutiner ved oppmøte
Hvor kan man kreve innsyn? Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ. Hos det organet som har saksdokumentet hos seg Veiledningsplikten
Utsatt innsyn - 5 Tre forskjellige situasjoner: 1) Dokumentene gir et direkte misvisende bilde av saken og kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser 2) Plikt: Til eller fra Riksrevisjonen 3) Dersom vesentlige private eller offentlige hensyn tilsier det til dokumentet er kommet frem til den det gjelder eller der offentliggjøring skal skje
Merinnsyn 11 Innsyn skal vurderes selv om det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn Plikt til å vurdere om det helt eller delvis skal gis innsyn Skal vurderes ved alle kan-regler der forvaltningen har adgang, men ikke der det er plikt til å unnta dokumentet etter 13 (taushetsplikt)
Fremgangsmåte ved vurderingen Adgang til å nekte innsyn? Behov for å nekte innsyn? Gjør de hensynene som begrunner unntakshjemmelen seg gjeldende for de aktuelle dokumentene? Er det et reelt og saklig behov for å nekte innsyn i de aktuelle dokumentene? Hvis nei: Gi innsyn Hvis ja: Interesseavveining mellom hensyn for og mot innsyn
Interesseavveiningen Momenter til skjønnet: Unntak i enkelte dokumenter eller hele saken? Ettersom tiden går Langsiktige interesser
Merinnsyn - 25 Unntak for tilsettingssaker, 25 1. Det kan likevel gjerast unntak frå innsyn for opplysninger om ein søkjar dersom vedkommande sjølv ber om det. 2. Gjør hensynet bak unntaket seg gjeldende? Foreligger det særlige grunner for at man kan ønske unntak fra innsyn? Hvis nei gi innsyn 3. Hvis ja: Hvilke interesser taler for innsyn? Offentlighetslovens 1 4. Interesseavveining
6 Forbud mot forskjellsbehandling Sammenlignbare innsynskrav skal behandles likt. Både når det gjelder hva man får innsyn i og hvordan. Hva er sammenlignbare innsynskrav? Konkret vurdering: innsynshjemmel, saksområde (men ikke avgjørende), formål med bruken, graden av innsyn.
Hovedregel: Ikke adgang til å avtale enerett til informasjon Unntak 6 Kan inngås avtaler når det er nødvendig for å levere en tjeneste i allmennhetens interesse For eksempel der det ikke vil være regningsvarende å utvikle tjenester med basis i informasjonen dersom det er konkurranse
7 Bruk av offentlig informasjon Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her eller anna lovgivning som gir ålmenta rett til innsyn i offentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål dersom ikkje anna lovgivning eller retten til ein tredjeperson er til hinder for det.
Hovedregel om gratis innsyn 8 Hovedregel 8 1. ledd: Gratisprinsippet videreført og presisert Kan bare kreves betaling dersom hjemmel i forskrift etter andre og tredje ledd Kostnadsdekkende betaling
8 1) avskrifter, utskrifter eller kopiar. 2) særlege tilhøve ved arten til dokumenta eller verksemda gjer det rimeleg Offentlighetsforskriften 4: Over 100 A4-ark. En krone per ark. Uvanlige format, høykvalitetskopier Geodata/ eiendomsinformasjon Enkelte organ som skal drives kommersielt Gir bare anledning til å ta betalt ingen plikt
Innsyn i sammenstilling fra databaser - 9 Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysninger som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar. Hvor arbeidskrevende er sammenstillingen for forvaltningen?
Unntak for resten av dokumentet 12 Lovens utgangspunkt er at det er opplysningene som skal unntas ikke hele dokumentet Resten av dokumentet skal være offentlig Unntak i 12 for: Desse delane aleine vil gi et klart misvisande inntrykk av innhaldet Det vil vere urimelig arbeidskrevjande for organet å skilje dei ut, eller Dei unnatekne opplysningane utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet