Kurs Gyldendal Aust Agder: 23.01.14 Thomas Koefoed Kuben vgs
2 Oppgave Dere skal danne grupper på ikke mer enn åtte personer, gjerne fra samme skole. Drøft hvilke faktorer som har størst innvirkning på skolens kvalitet. (eksempel: vurderingspraksis) (20 minutter) Vær nøye med å skrive ned hva gruppa har kommet fram til. Dann nye grupper (maks åtte) ikke fra egen skole. Med utgangspunkt i notatene drøfter dere hvilke faktorer som har størst innvirkning på skolen kvalitet. (30 minutter) Lag en prioritert liste på minst seks faktorer. En legger dette frem i plenum etter gruppearbeidet
3 Oppsummering: 1. Læringskultur, mellom og på alle nivåer. 1. Ekstern og internlæring 2. Erfaringslæring 2. God relasjonsorientert ledelse, personalmessig, faglig og sosialt, med oppfølging av omforente standarder. 3. Verdibasert organisasjon (elevsyn, menneskesyn) 4. Evidensbasert praksis og standarder. Profesjonalitet 5. Medskapningskultur. (vi skole) Støtte 6. Personlig ansvarlighet 7. Hjem skolesamarbeid
4 skoleutvikling, TK Modell for erfaringslæring (Pål Moxnes) Konkret handling Erfaring Observasjon Refleksjon analyse Hva skjer? Hvorfor hendte det? Hva betyr det? Ny handling utprøvning Hva nå? hvordan kan det lærte anvendes? Hva lærte jeg? Hva var det godt for? Hvilke konsekvenser fikk det? Abstraksjon Vurdering analyse
5 skoleutvikling, TK Analysemodellen (LP) Formulering av problemstilling Målformulering Informasjon Analyse av opprettholdende faktorer ---------------------------------------------------------------------- ----- Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering Revidering
6 Fra Mål (faktor) til tiltak Med utgangspunkt i listen vi har utarbeidet, lag en risikoanalyse hvor dere bruker fargene grønt, gult og rødt for å beskrive hvor kritisk faktoren er for skolen, og for å nå skolens mål, faglig og sosialt. Hvilke konkrete tiltak (strategiske initiativ) bør være på plass
7 Utfordring: Møtes Umotivert elev Umotivert lærer
8 Målet Møte Den motiverte lærer Motiverer eleven
9 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Egenmotiva sjonsfaktoren modell og imitasjons læring verbal overtalelse
10 Forventinger om mestring (Bandura) Autentiske mestringsopplevelser Kontinuerlig læring og mestring med presise tilbakemeldinger Vikarierende erfaringer Modellæring Klassekammerater Arbeidskolleger Personer eleven identifiserer seg med Imitasjonslæring observasjonslæring
11 Forventinger om mestring 2 (Bandura) Verbal (sosial) overtalelse Viktig kilde for motivasjon Ikke som er erstatning for kunnskaper og ferdigheter Utgangspunkt i læringsforutsetningene For store krav skaper regresjon Fysiologisk tilstand Nevrobiologiske forutsetninger Fysiologiske forutsetninger
12 Forhold som opprettholder høy motivasjon. (Terje Manger) Klare regler Positive relasjoner Klassen: Høy motivasjon Arbeidsro Alle er presise Godt forberedt undersvisning Godt skole/hjem samarbeid
13 Tiltak klassen Implementere: Omforente, klare og entydige regler, som er formidlet, forstått og lært. Bedre arbeidsroen Øke elevenes og lærernes ferdigheter i å være presise Bedre skole hjem samarbeid Øke og bedre undervisningsplanlegging. Klare logiske konsekvenser som er kjent på forhånd, og med konsistent gjennomføring.
14 Modell for strukturen i miljøene (S. Størksen, Senter for atferdsforskning) Kuben vgs, TK Periferien Gråsonen Kjernen
15 Fra ytre til indre motivasjon Ytre forventing Konsekvent oppmerksomhet på initiativ, forsøk og handling til det er lært Tilfeldig belønning i treningsfasen Forsterk ytterligere ved bruk av betydningsfulle voksne Nå læringen er implementert så forvent at eleven bruker kunnskapen Re - fokuser til læringen er automatisert.
16 Foreldrebidraget Desto sterkere verdi og interessefellesskap det er mellom hjem og skole, jo sterkere er sosialiseringseffekten. (Hoem, Hattie) Foreldrestøtte vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan elevene har det i skolen, og gi hjelp og støtte til skolearbeidet.
17 Foreldrerelaterte faktorer (Nordahl) Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner og en elevkultur som støtter læring. God effekt Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med realistiske forventinger og støtte til sine barns læring og skolegang. God effekt Hjemmearbeid og lekser. God effekt
18 Forankring: foreldre Hoëms sosialiseringsbetingelser Det enkle samfunn Det komplekse samfunn Kollektivitet Homogenitet Kommunikasjon Stabilitet Sosialisering knyttet til arbeid, identitetsutvikling konkret og tydelig. Individualitet Heterogenitet Isolasjon Mobilitet Sammenheng mellom sosialisering og arbeid brutt, identitetsutvikling abstrakt og fremmed
19 Hoëms sosialiseringsbetingelse i skolen Identitetsskapende faktorer Instrumentell læring Verdifellesskap elev skole Interessefellesskap hjem - skole
20 Sosialisering i skolen Forsterkende sosialisering: Identitetsskapende faktorer, instrumentell læring, verdifellsk. elev skole, interessefelleskap hjem skole. De - sosialisering: Interessefellesskap hjem - skole. Re - sosialisering: Identitetsskapende faktorer, instrumentell læring, interessefellesskap hjem skole.
21 prestasjonsflyt For små krav skaper kjedsomhet og en følelse av ikke å bli tatt på alvor. For store krav skaper regresjon og motstand Målet er å finne riktig balanse Forutsetningen er samspillet for å finne riktig nivå på utvikling og prestasjonsnivå. Motivasjonen skapes gjennom utviklingssuget
skoleutvikling, TK 22 Lærende, systemisk organisasjon (Peter M. Senge) Felles visjon Å skape felles bilde av framtida som skaper genuin forpliktelse og tilslutning til arbeidet, og ikke bare samtykke. Mentale modeller Dypt integrerte forestillinger, generaliseringer og bilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler, Gamle mentale modeller kan hindre endring. Nye omforente modeller fremmer endring. Personlig mestring Kognitiv, erfaringsmessig og ferdighetsmessig ståsted, hvor du kontinuerlig undersøker og utvikler personlig visdom, målretter energien, utvikler tålmodighet og evnen til å tenke objektivt og analytisk. Teamlæring Gjennom dialog styrke kapasiteten til medlemmene til å s utover egne forestillinger. Kontekst (systemtenkning) Fokus på helhet og hvordan samspillet mellom de ulike delene påvirker og blir påvirket av hverandre
23 Teamlæring Visjoner Mål Verdier Omforent forståelse Den enkeltes bidrag/handling
24 skoleutvikling, TK Organisasjonslæring Utnytte eksisterende kunnskap Balanse Skape ny kunnskap
25 Teamlæring er mest effektivt når: (SAF) Ulike meninger uttrykkes skoleutvikling, TK Bekymringer så vel som ideer kommer fram Teamets begrensninger og forhold som kan true teamet er bevisste Enkeltmedlemmers dyktighet settes pris på Kollektiv tvil/usikkerhet diskuteres
26 skoleutvikling, TK Rektorer som lykkes (SAF) Opptatt av relasjoner til andre Opptatt av profesjonell standard Søker ideer utenfra Følger med på skolens resultater Day 2000 i Fullan 2001
27 skoleutvikling, TK Transaksjonell Lederatferd (SAF) Basert på bytteteori og motivasjon ved belønning. Er vanligvis nok for å holde status quo. Når målene, men uten å strekke ansatte slik at de utvikles Transformerende Opptatt av utvikling og endring hos personer og grupper. Fremheves som viktig for å lykkes med endring Skaper vekst hos ansatte og øker deres commitment ved å heve deres mål
28 skoleutvikling, TK Transformerende ledelse (SAF) Tre dimensjoner -Karismatisk ledelse: leder er rollemodell for å inspirere, utvikle visjoner, høyne mål og spre optimisme -Intellektuell stimulering: Graden av leders visjon og atferd som øker ansattes forståelse av problemer de møter -Individfokus: I hvilken grad leder behandler ansatte som enkeltpersoner og hvor mye oppfølging han gir
29 skoleutvikling, TK Georg Bernard Shaw: Det er det som er den virkelige gleden i livet, det å bli brukt i en hensikt som du erkjenner som mektig å være en kraft i naturen og ikke bare en feberaktig og egoistisk liten klump av uro og plager som klager over at verden ikke vier seg til å gjøre deg lykkelig.
30 skoleutvikling, TK Peter M. Senge: Mennesker med en høy grad av personlig mestring har flere grunnleggende egenskaper felles. De føler at det er en spesiell hensikt bak deres visjoner og mål. For en slik person er en visjon et kall snarere enn bare enn en god idé. De føler at de er ledd i en større, kreativ prosess som de kan påvirke, men ikke kontrollere på egen hånd.. Det er en kontinuerlig lærende tilstand. De kommer aldri frem. De er fullstendig klar over sin uvitenhet, inkompetanse og vekstområder, og samtidig en dyp følelse av selvtillit.
31 Eksempel foreldremøte Start alltid med å trekke fram noe positivt om klassen Presenter innholdet og organiseringen av foreldremøtet Gruppene bør være organisert på forhånd Diskutere på gruppe den enkeltes forventinger til møtet Presenter dine forventinger til møtet Presenter temaet: eksempel: klassemiljø og arbeidsinnsats Hver gruppe utarbeider mål for både klassemiljø og arbeidsinnsats Det presenteres og samordnes Gruppen utarbeider forslag til tiltak og handlingsansvar: elev lærer og foreldre Avslutt med å trekke fram det som gikk bra på møtet Referat med mål, tiltak, ansvar og tidsfrist sendes ut i etterkant.
32 Samtalen
33 Samtale - utvikling 1 Fase 1: Testing/utprøvning Høflighet Upersonlighet Vokter på hverandre Ikke opptatt av andres ideer. Forskjeller underkjennes/avvises Fase 2: Urofasen Begynnende konflikter Konfrontasjoner Vanskeligheter Syndebukker! Forskjeller er farlige og truende
34 Samtale - utvikling 2 Fase 3 Organiseringsfasen Utvikling av ferdigheter Rutiner Feedback Ting tas opp Forskjeller anerkjennes Fase 4: Modenhetsfasen Positiv ressursbruk Fleksibilitet Åpenhet Effektivitet Nærhet og støtte Forskjeller utnyttes konstruktivt
35 Forankring av prosjektet i skole hjem samarbeidet Fokuser på verdiene, skolens mål og forventinger til eleven, vær tydelig og ærlig Gjensidighet og respekt for person, ikke nødvendigvis for sak. Fravær av moralisme og synsing. Språk og bilder som mottaker forstår (identifisering) Vær resultatorientert. Innrøm tidligere tabber Husk positivt budskap Humor, raushet og varme har aldri skadet. I samspill med foreldre utarbeid kollektive og individuelle mål og forventinger. Utarbeid egnet handligsansvar (elev foreldre)
36 Tre viktige kanaler skole hjem Informasjon Foreldremøter Utviklingssamtaler Problemløsende samtaler Myndighetssamtaler
37 Hva fremmer gjensidighet 1. Gjensidig tillit 2. Felles søken og innlæring. 3. Gjensidig vekst. 4. Gjensidig åpenhet. 5. Felles problemløsning 6. Likhet og følelse av frihet til egne følelser. 7. Felles eksperementering Hva hemmer gjensidighet 1. Mistillit 2. Følelse av trening og undervisning. 3. Irettesettelse 4. Følelse av manipulering 5. Demonstrasjon av hjelperens dyktighet. 6. Følelse av å bli styrt og kontrollert. 7. Anvendelse av bestemte standardmetoder.
38 Noen starttips Smil, vær inviterende og hyggelig Ta imot ved døren og håndhils Vis de til rette med hvor de kan henge klær, hvor de skal sitt og lignende En kopp kaffe og en kjeks skader ikke Bekreft alltid (foreldre, eleven) Bruk jeg form Gjenta og bekreft setninger Avslutt på tiden og takk alltid for samtalen, håndhils
39 Problemløsningsstrategier Strukturert metode for å løse problemer Hjelper de impliserte til å bruke en kognitiv strategi ( holde hoede kaldt ) Øker de mellommenneskelige samspillferdighetene i konflitsituasjoner
40 Problemløsningsverktøy Samtaler rettet mot løsning Fremmer evnen til å tenke effektivt ved uenighet Forebygger konflikter og øker sjansen til samarbeid Fra negativ opphisset tilstand til aktivt målrettet handling Eksternaliserer problemet. Skiller sak og person Skaper økt fleksibilitet i fastlåste samspillsmønstre
41 Problemløsningsmodellen steg for steg 1. Beskriv målet 2. Ha idedugnad på løsninger 3. Vurder løsninger 4. Lag en plan 5. Skriv en avtale 6. Prøv den ut
42 Idedugnad for løsninger 1. Snakk etter tur 2. Vær kreativ 3. Skriv ned flere ideer (situasjonsbetinget, minst fem) 4. Bruk humor 5. Vær åpen for alle forslag 6. Ikke kritiser
43 Skriv en avtale 1. Vær kort og presis 2. Si hvem som skal gjøre hva 3. Si hva som skal skje 4. Ta med andre detaljer om hvor, hva og hvordan 5. Bruk oppmuntring for å lykkes 6. Underskrift 7. Avtalen påføres dato
44 Prøv ut avtalen Viktig at avtalen prøves ut gi det en sjanse Sett et tidspunkt for revidering Ta opp erfaringene Vurder hvilke endringer som må gjøres Hva har vært lett hva har vært utfordrene
45 Huskeliste for problemløsningsmøter 1. Avtal tid 2. Begrens tiden. Start med 30 minutter 3. Ta ett problem om gangen 4. Definer målet positivt!!!!! 5. Kontroller følelser 6. Vær høflig 7. Vent på tur 8. Unngå avbrytelser 9. Husk at alle ideer er gode 10. Vurder alle forslag 11. Vær forberedt på å inngå kompromier
46 Oppgav til neste gang: Alle skal ha skolevandret og observert noen lærere. Dere skal tatt utgangspunkt i det vi kom fram til i Fevik. Dere kan ta ut for eksempel "oppstart" fra punkt 4. Dere som er vant med å skolevandre behøver ikke å gjøre det. Målet er at all skol ha kjent på det å gjøre en observasjon, til neste gang. Da skal ta for oss skolevandring og coaching som metode, samt ta litt mer om foreldre samarbeidet. 1. Læringskultur, mellom og på alle nivåer. 1. Ekstern og internlæring 2. Erfaringslæring 2. God relasjonsorientert ledelse, personalmessig, faglig og sosialt, med oppfølging av omforente standarder. 3. Verdibasert organisasjon (elevsyn, menneskesyn) 4. Evidensbasert praksis og standarder. Profesjonalitet 5. Medskapningskultur. (vi skole) Støtte 6. Personlig ansvarlighet 7. Hjem skolesamarbeid
47 Kjennetegn ved mennesker som andre liker å være sammen med. De smiler og ler ofte. De hilser. De er inviterende en føler seg velkommen. De konverserer. (ikke for mye, ikke for lite og ikke for tøft) De deler De gir komplimenter. De har et tiltalende ytre. (looking right)