Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Fylkehuset, Hamar Dato: 28.11.2012
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 28.11.2012 SAKSLISTE SAK 276/12 FT (ARKIV)SAKSNR. TITTEL 12/5968 FoU- strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016 VEDTAK 277/12 FT 12/1511 Jordbruksforhandlingene 2013 Innspill fra Hedmark fylkeskommune
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 28.11.2012 Saknr. 12/5968-2 Ark.nr. U01 &33 Saksbehandler: Espen Køhn SAK 276/12 FoU- strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 276/12 Fylkesrådet 28.11.2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar «FoU strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016. Det legges til grunn likelydende vedtak i Oppland fylkesting Trykte vedlegg: - FoU strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016 med vedlegg Hamar, 26.11.2012 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
Sak 276/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: FoU- strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016 Fylkesrådet har en ambisjon om at det skal være «220 000 innbyggere i Hedmark i 2020». Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er å stimulere til økt FoU aktivitet. Mer og bedre kvalitet på FoU-virksomhet/aktivitet vil bidra positivt til endrede utviklingsbaner i regionen(e). Gjennom FoU drevet innovasjon og innovasjonsprosesser vil en i større grad utvikle kunnskapsintensive arbeidsplasser. Dette er viktig i den pågående globaliseringsprosessen, men også av stor betydning mht. både verdiskaping og befolkningsutviklingen. Befolkningsvekst i regionen må i stor grad skje gjennom innflytting og/ eller tilbakeflytting. Attraktive arbeidsplasser er en viktig forutsetning i denne sammenheng. Satsning på videregående skole må følges opp med at dagens elever finner meningsfulle jobber etter endt utdanning. FoU- strategien for 2013-2016 vektlegger også utvikling av FoU-miljøer (høgskoler og instituttsektoren) og andre FoU-relaterte miljøer. Etter fylkesrådets vurdering er faglig sterke FoU-miljøer viktig og da spesielt hvis det er innenfor områder hvor regionen har fortrinn. Dette vil være viktige bidrag mht. økt verdiskaping for næringsliv og offentlig sektor. I tillegg vil dette også bygge opp under regionens attraktivitet som både arbeids- og bo- region. Fylkesrådet mener at fylkeskommunen må legge til rette for økt samarbeid mellom de forskjellige aktørene i fylket. «Trekant samarbeid» mellom næringsliv, FoU sektor og offentlig virksomhet vil sikre at en i større grad gjør riktige valg på den mest hensiktsmessige/effektive måten. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra til etablering og utvikling av denne typen nettverk. Ved siden av de to ovennevnte virkemidlene ser Fylkesrådet at det må jobbes politisk mot sentrale myndigheter mht. nasjonal finansiering av FoU. Fylkesrådet er bekymret for den sterke og økende sentraliseringen innen norsk forskning og vil arbeide aktivt for å påvirke den nasjonale politikkutformingen på området. Regjeringen har varslet en ny stortingsmelding om forskningspolitikken våren 2013. Fylkesrådet mener denne meldingen bør fokusere på hvordan vi sikrer en størst mulig avkastning av våre forskningsmidler i form av innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet. Fylkeskommunene mener meldingen må vurdere om sentraliseringen av forskningsressursene har gitt de resultater man har ønsket, og om dette gir en avkastning av investeringene i FOU som hele landet kan få nytte av. Fylkesrådet ser svært positivt på de mål og satsninger som ligger i FoU strategien for Hedmark og Oppland. FoU er et viktig virkemiddel som støtter oppunder vedtatte satsninger nedfelt i fylkeskommunale planverk, Fylkesrådets tiltredelseserklæring samt ambisjonen om 220 000 innbyggere i 2020. På denne bakgrunn anbefales det at Fylkestinget vedtar FoU strategien for Hedmark og Oppland 2013-2016.
Sak 276/12 S A K S U T R E D N I N G: FoU- strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016 Innledning Hedmark og Oppland har en rekke felles utfordringer som de ønsker å samarbeide om å løse. Felles trekk mellom fylkene er gitt ved befolkningsutvikling, bosettingsmønster arbeidsplassutvikling, befolkningens utdanningsnivå og FoU aktiviteter. Fylkene har tradisjon for å samarbeide om utviklingsarbeid. Eksempler på dette er omstillingsprosjekt, forsøk på etablering av et Innlandsuniversitet, VRI (Virkemiddel for regional forskning, utvikling og innovasjon) og RFF Innlandet (Regionalt forskningsfond for Hedmark og Oppland). Rullering av FoU strategi (2013-16) er en fortsettelse av denne tradisjonen og er et verktøy for målrettet bruk av FoU som virkemiddel for regional utvikling. FoU strategien, som er fylkeskommunenes strategi, er basert på vedtatte strategiske programmer (eksempelvis Planstrategi), regionale utfordringer/muligheter og eksisterende virkemiddelapparat. Fylkeskommunenes FoU strategi legger føringer mht. virkemiddelbruk generelt og RFF spesielt. Erfaringene fra RFF og den manglende forskningsvirksomheten i Innlandet viser med all tydelighet behovet for en samlet FoU strategi. De to fylkeskommunene besluttet derfor sommeren 2012 at FoU-strategien skulle revideres samme høst, med fylkestingsvedtak i desember 2012. Fylkeskommunene ønsket et strategidokument etter mal fra FoU-strategien fra 2009, og en strategiprosess med samme organisering og grad av involvering som under utarbeidingen av denne. FoU-strategien er forankret i planstrategiene til Hedmark og Oppland. Målsettingen i den forrige FoU strategien om å øke FoU innsatsen på Innlandet med 10 % pr år ble ikke oppfylt i perioden. I Hedmark økte verdien av FoU aktiviteten med 6,2 % fra 2007-2010, mens i Oppland falt den med 16 %. Utredning Samlede utgifter til FoU utført i Hedmark i 2010 var på 207 mill. kroner og i Oppland 466 mill kroner. Av Norges 36.000 forskerårsverk ble 215 utført i Hedmark og 484 i Oppland. Hedmark er med dette det fylket i Norge som har nest lavest FoU-aktivitet i absoluttverdier og lavest regnet per innbygger. Oppland ligger mer midt på treet blant fylker uten universitet, først og fremst på grunn av høy FoU-aktivitet i næringslivet i Gjøvikregionen. SINTEF Raufoss, raufossindustrien og øvrig næringsliv i Gjøvikregionen står alene for drøyt halvparten av de 355 mill. kronene i egenutført FoU i næringslivet i Hedmark og Oppland i 2010. Innlandet har dermed en stor oppgave i å legge til rette for at næringslivet i større grad skal etterspørre høyere kompetanse. Samtidig viser næringsstrukturen i Hedmark og Oppland at de to fylkene har en sterk sysselsettingsmessig forankring i jord- og skogbaserte næringer, innen reiseliv og næringsmiddelindustri. Dette er næringer som pr i dag er lite forskningsdrevet.
Sak 276/12 Bakgrunn og forankring av FoU strategien Oppstarten og utgangspunktet for utvikling av en felles FoU-strategi for Hedmark og Oppland var etableringen av Regionale Forskningsfond fra 2010. FoU-strategien har ligget til grunn for RFF- Innlandets handlingsplaner og prioriteringer. Kunnskapsdepartementet har fastsatt retningslinjer for de regionale forskningsfondene. I henhold til retningslinjene skal den vedtatte FoU strategien, sammen med fylkestingets bestillingsbrev, ligge til grunn for fondsstyrets prioriteringer. Planstrategiene Gjeldende plan- og bygningslov har gitt fylkeskommunene et prosessansvar i å utarbeide regionale planstrategier. Strategiene skal fokusere på de utfordringene og mulighetene som en region har, samt peke på de viktigste satsingsområdene for gjeldende valgperiode. Strategiene skal utarbeides sammen med sentrale aktører i det regionale partnerskapet i vid forstand. På bakgrunn av de regionale planstrategiene skal det vedtas hvilke områder det skal utarbeides regionale planer med handlingsprogram. Begge fylkene vedtok sine planstrategier i 2012. Planer og lovpålagte oppgaver gir klare føringer med hensyn til å øke kompetansen innen vedtatte satsingsområder for fylkene og kommunene. I denne sammenheng er det viktig å ha med seg at eksisterende planer og strategier er en premissleverandører til hva FoU strategien skal vektlegge/fokusere på. Med bakgrunn i planstrategidokumentene kan behovene for forskningsbasert kunnskap grovt sett deles inn i tre hovedgrupper: tilrettelegge for økt innovasjon og verdiskaping i næringslivet utvikle tjenesteproduksjon i egen organisasjon og legge til rette for at andre offentlige aktører kan innovere sikre et bedre beslutningsgrunnlag for utvikling av en målrettet regionalpolitikk i f.eks. plansammenheng FoU-strategien har og skal fungere som overbygning for annen fylkeskommunal innsats for økt FoU- innsats i Innlandet. Hensikten med dette er å få en forsterkende effekt på tvers av virkemidler og programmer. Revideringsprosessen Arbeidet med revideringen av FoU-strategien har vært koordinert av Driftsutvalget i VRI Innlandet hvor fylkeskommunene, VRI-ledelsen og Østlandsforskning er representert. Østlandsforskning (ØF) har i form av et betalt oppdrag hatt ansvaret for å utarbeide et enkelt faktaunderlag og å bistå i forankringen av strategiarbeidet mot sentrale aktører. I arbeidet med FoU-strategien har man involvert et utvalg aktører fra regionens FoU-miljø og fra FoU-brukere i næringsliv og offentlig sektor: Forskningsmiljøene: Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark, Østlandsforskning, Bioforsk, Norsk institutt for Naturforskning og SINTEF Raufoss.
Sak 276/12 Næringslivet: NHO og LO samt representanter fra de 6 satsningsområdene fra Innlandet 2010: industri (lettmetall, tre, og mat), bioteknologi, bioenergi, reiseliv, kultur og opplevelse og informasjonssikkerhet (representert ved arena/nce-prosjekter o.l.). I tillegg vurderes representanter fra landbruket i Innlandet og fra de tre Kunnskapsparkene i den grad de ikke deltar fra satsingsområdene. Offentlig sektor: Sykehuset Innlandet, Statens Vegvesen, NAV, Fylkesmennene, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og KS (på vegne av kommunene). De fleste av disse aktørene var representert på et møte på Honne september 2012. På møtet presenterte representanter fra fylkeskommunene, RFF Innlandet og ØF bakgrunnsinfo om FoUstrategien, arbeidet i RFF og status for FoU i Innlandet. Etter møtet 24.september og frem mot neste samling 8. november var de samme deltakerne invitert til å komme med innspill til strategien. De er så langt mulig hensyntatt i selve strategien. Premisser for FoU-strategien Ved siden av at en FoU strategi må være avledet av vedtatte styringsdokumenter og erfaringer fra forrige FoU strategi, og da spesielt for RFF, må den også baseres på utviklingen i omgivelsene, samfunnstrender og statlig politikk. Viktige faktorer i denne sammenheng er: Behov for innovasjon i offentlig sektor. Offentlig sektor vil fremover stilles overfor betydelige utfordringer bl.a. knyttet til eldrebølge, økende behov for helse og omsorgstjenester, sikre innbyggerne god utdanning og muliggjøre høy arbeidsdeltakelse. Regionforstørring. Innlandet står overfor store muligheter fremover knyttet til forventet vekst og pressproblematikk i Oslo-området. Andre deler av Innlandet står overfor andre samfunnsendringer og utfordringer hvor også forskningsbasert kunnskap er nødvendig som beslutningsgrunnlag. Omstilling og nyskaping i næringslivet i Innlandet er økende som følge av globalisering og relativ stor andel av sysselsettingen i næringer som viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. En sterk satsing på FoU med fokus på relevans og kommersialisering i forhold til næringslivets utfordringer og muligheter regionalt og lokalt må derfor prioriteres høyt for å styrke omstillings- og nyskapingsevnen i ulike sektorer. Samarbeid. For å lykkes i omstillings- og nyskapingsarbeidet vil det være stort behov for samarbeid mellom FoU-institusjoner, offentlig virkemiddelaktører og næringslivet. Fylkeskommunen har en sentral rolle som koordinator og aktør i det regionale utviklingsarbeidet. Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Innlandet AS (KUF-fondet) ble etablert av fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, en rekke kommuner og noen private interessenter for å reise kapital til en faglig utvikling som skulle ende med sammenslåing av høgskolene i Innlandet forut for en søknad om universitetsstatus. Etableringen av KUF-fondet har vært en viktig årsak til at høgskolene siden forrige FoU-strategi fra 2009 har lykkes med sine faglige ambisjoner og i dag har godkjent i alt fem doktorgradsområder foruten 19 mastergradsutdanninger. Uansett universitetsprosjektets videre skjebne trengs det betydelig innsats på flere andre områder for å øke innovasjons- og omstillingsevnen i næringslivet i Innlandet. Blikket i FoU-arbeidet må vendes utover og nedover i regionene i de to fylkene med utgangspunkt i regionenes muligheter og behov. Det er viktig at FoU- ikke blir et mål i seg selv, men et reelt verktøy for å styrke og bygge opp under regionenes profiler. FoU-arbeidet må derfor innrettes ulikt fra region til region.
Sak 276/12 Status og utfordringer I vedleggene til FoU-strategien for Hedmark og Oppland er det gitt en nærmere beskrivelse av status og utviklingstrekk i FoU-arbeidet i Innlandet. Det gis en omtale av de viktigste FoUaktørene, av muligheter og utfordringer for FoU i Innlandet knyttet til nasjonal forskningspolitikk, og av noen generelle muligheter og utfordringer i Innlandet og Innlandets næringsliv og offentlige forvaltning. Avslutningsvis gis det en oversikt over forholdet mellom FoU-strategien og øvrige fylkeskommunale planer og strategier, en oversikt over ulike virkemidler og finansieringsordninger på FoU-området og en vurdering av erfaringene med gjeldende FoU-strategi og arbeidet med RFF- Innlandet. Det lave nivået og den svake utviklingen i FoU-aktiviteten i Innlandet er delvis et resultat av den sterke sentraliseringen i norsk forskning. Av Norges forskningsråds tildelinger til universitets- og høgskoleforskning i 2010 gikk mer enn 93 prosent av alle tilsagnene til universiteter og høgskoler i Osloområdet, Bergen, Trondheim eller Tromsø, og 92 prosent av alle tilsagn til instituttsektoren gikk til institutter i samme områder. Også fremover peker utviklingen i retning av en forsterket sentralisering. Viktige drivere her er Forskningsrådets senterordninger, hvor 21 av 21 Sentre for fremragende forskning (SFF), 11 av 11 forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og 20 av 21 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har vertsinstitusjon i Oslo/Ås, Bergen, Trondheim eller Tromsø. Det samme er Forskningsrådets "nye" programprofil med store programmer som etterspør store prosjekter og utviklingen i basisbevilgningen for instituttsektoren. På den annen side ønsker Forskningsrådet å styrke sin innsats for innovasjon i offentlig sektor på en måte som kan gi nye muligheter for mange av de brukernære og brukerorienterte fagmiljøene i Innlandet. FoU-strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016 FoU-arbeidet i Innlandet må ta utgangspunkt i regionale muligheter og fortrinn angitt i planstrategiene og andre planer og strategidokumenter. Dette bør også ha konsekvenser for organiseringen av FoU og innretningen på virkemidlene. FoU-innsatsen må rettes inn mot de satsingsområdene som har størst potensial for innovasjon og nyskaping. Strategien skal videre bygge opp under og forsterke allerede etablerte satsinger innenfor næringsutvikling, FoU-miljøer og offentlig sektor. FoU-strategiens overordnede mål til 2016: Fylkeskommunen har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med 2012 Måloppnåelse skal vurderes med bakgrunn i Nifu/Forskningsrådets statistikk over FoU-utgifter etter fylke og sektor for utførelse. Målet vurderes imidlertid som nødvendig og også realistisk fremover forutsatt aktiv innsats fra næringslivet, FoU-miljøene og offentlig sektor. Fylkeskommunenes rolle i arbeidet med å nå målet går både gjennom fylkeskommunal finansiering av ulike former for FoU, gjennom tilrettelegging og mobilisering for forskning, og gjennom å påvirke nasjonale rammebetingelser. FoU-strategien i Hedmark og Oppland skal baseres på følgende delmål: 1. Økt satsing på FoU i næringslivet og offentlig sektor 2. Styrking av FoU-instituttene og høgskolene i Hedmark og Oppland
Sak 276/12 3. Forsterket samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet 4. Styrket finansiering av FoU i Hedmark og Oppland Strategier for å nå de enkelte delmålene 1. Økt satsing på FoU- i næringsliv og offentlig sektor Aktiv bruk av bedriftsprosjekter, offentlige prosjekter og kvalifiseringsstøtteprosjekter for bedrifter og offentlige aktører i samarbeid med FoU-miljø innenfor Regionale forskningsfond Sikre og utvide ordningen med forskningsbasert kompetansemegling innen regionalt prioriterte områder og klynger slik at de gjennom dette kan begynne å etterspørre FoU Stimulere til økt bruk av mulighetene som ligger i skatte FUNN Utvikle gode måter å organisere FoU-arbeid i nettverk av bedrifter og forskere Stimulere FoU-miljøene til i større grad å bidra til en innovativ og effektiv offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon Fortsatt satsing på VRI programmet 2. Styrking av FoU-instituttene og høgskolene i Hedmark og Oppland Aktiv bruk av forskerprosjekter og institusjonsprosjekter gjennom regionale forskningsfond, som omfatter forpliktende samarbeid med næringsliv og/eller brukere i offentlig sektor, for å stimulere til økt regional utvikling og innovasjon Stimulere til godt samsvar mellom faglig profil ved FoU-miljøene i Hedmark/Oppland og regionale satsingsområder/regionalt næringsliv/samfunnsliv Stimulere rekrutteringen til de fem doktorgradsområdene ved høgskolene i Oppland/Hedmark innenfor regionalt prioriterte områder. Stimulere til tettere samarbeid mellom FoU-instituttene og høgskolemiljøene, herunder kople instituttene opp i mot høgskolenes satsinger og bedre utnytte "filial-instituttenes" nasjonale kompetanse og nettverk inn i regionale partnerskap Bidra til økt deltagelse og bruk av mulighetene som ligger innen for EUs rammeprogram for FoU. Stimulere FoU-miljøene til mer aktiv formidling av forskning og forskningsresultater overfor relevante brukergrupper (som bl.a. kommunene) og i media 3. Forsterket samhandling mellom virkemiddelaktørene, FoU-miljøene og FoU-brukere i næringsliv og offentlig sektor Styrke kunnskapsoverføringen mellom FoU-aktører og brukere samt utvikle gode måter å organisere FoU-arbeid i nettverk av bedrifter/kommuner og forskere. Dette innebærer også bedre formidling og anvendelse av forskningsresultater med relevans for samfunnsutvikling og offentlig sektor Videreutvikle felles møteplasser mellom forskning, næringsliv og forvaltning på tvers av fagsektorer og forskningsart Utvikle og stimulere til tettere samarbeid mellom FoU-miljø og næringsliv om nasjonale søknader Støtte opp under Arena-/NCE-prosjekter og andre etablerte klynger samt bidra til å muliggjøre langsiktige satsinger for å posisjonere fremtidige klynger (arena, NCE, SFI eller SFF)
Sak 276/12 4. Styrket finansiering av FoU i Hedmark og Oppland Bidra til å øke finansiering av FoU- aktivitet fra regionale, nasjonale og internasjonale aktører Øke mulighetene for gjennomslag i nasjonale og internasjonale FoU-programmer gjennom aktiv bruk av mobiliserende og kvalifiserende virkemidler regionalt Aktivt arbeide for en nasjonal forskningspolitikk og virkemiddelbruk som er bedre tilpasset FoU-behovene og strukturen i næringsliv, offentlig sektor og FoU-miljø i Hedmark og Oppland Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet har en ambisjon om at det skal være «220 000 innbyggere i Hedmark i 2020». Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er å stimulere til økt FoU aktivitet. Mer og bedre kvalitet på FoU-virksomhet/aktivitet vil bidra positivt til endrede utviklingsbaner i regionen(e). Gjennom FoU drevet innovasjon og innovasjonsprosesser vil en i større grad utvikle kunnskapsintensive arbeidsplasser. Dette er viktig i den pågående globaliseringsprosessen, men også av stor betydning mht. både verdiskaping og befolkningsutviklingen. Befolkningsvekst i regionen må i stor grad skje gjennom innflytting og/ eller tilbakeflytting. Attraktive arbeidsplasser er en viktig forutsetning i denne sammenheng. Satsning på videregående skole må følges opp med at dagens elever finner meningsfulle jobber etter endt utdanning. FoU- strategien for 2013-2016 vektlegger også utvikling av FoU-miljøer (høgskoler og instituttsektoren) og andre FoU-relaterte miljøer. Etter fylkesrådets vurdering er faglig sterke FoU-miljøer viktig og da spesielt hvis det er innenfor områder hvor regionen har fortrinn. Dette vil være viktige bidrag mht. økt verdiskaping for næringsliv og offentlig sektor. I tillegg vil dette også bygge opp under regionens attraktivitet som både arbeids- og bo- region. Fylkesrådet mener at fylkeskommunen må legge til rette for økt samarbeid mellom de forskjellige aktørene i fylket. «Trekant samarbeid» mellom næringsliv, FoU sektor og offentlig virksomhet vil sikre at en i større grad gjør riktige valg på den mest hensiktsmessige/effektive måten. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra til etablering og utvikling av denne typen nettverk. Ved siden av de to ovennevnte virkemidlene ser Fylkesrådet at det må jobbes politisk mot sentrale myndigheter mht. nasjonal finansiering av FoU. Fylkesrådet er bekymret for den sterke og økende sentraliseringen innen norsk forskning og vil arbeide aktivt for å påvirke den nasjonale politikkutformingen på området. Regjeringen har varslet en ny stortingsmelding om forskningspolitikken våren 2013. Fylkesrådet mener denne meldingen bør fokusere på hvordan vi sikrer en størst mulig avkastning av våre forskningsmidler i form av innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet. Fylkeskommunene mener meldingen må vurdere om sentraliseringen av forskningsressursene har gitt de resultater man har ønsket, og om dette gir en avkastning av investeringene i FOU som hele landet kan få nytte av. Fylkesrådet ser svært positivt på de mål og satsninger som ligger i FoU strategien for Hedmark og Oppland. FoU er et viktig virkemiddel som støtter oppunder vedtatte satsninger nedfelt i fylkeskommunale planverk, Fylkesrådets tiltredelseserklæring samt ambisjonen om 220 000 innbyggere i 2020. På denne bakgrunn anbefales det at Fylkestinget vedtar FoU strategien for Hedmark og Oppland 2013-2016.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 28.11.2012 Saknr. 12/1511-3 Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen SAK 277/12 Jordbruksforhandlingene 2013 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 277/12 Fylkesrådet 28.11.2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets forslag til innspill til jordbruksforhandlingene 2013. Innspillet tar utgangspunkt i de fire hovedoverskriftene i Landbruksmeldinga (St.mld 9 (2011-2012), dvs. matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Fylkestinget ber fylkesrådet vurdere å innarbeide eventuelle tilleggsforslag fra næringa før endelig innspill oversendes Landbruks- og matdepartementet (LMD) innen 1.februar 2013. Trykte vedlegg: - Brev fra Landbruks- og matdepartementet med invitasjon til innspill Utrykte vedlegg: - Landbruks- og matpolitikken «Velkommen til bords» (St.mld. nr. 9 (2011-2012) - NILF-rapport 2012-2 Hamar, 26.11.2012 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
Sak 277/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Jordbruksforhandlingene 2013 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Frist for innspill til jordbruksforhandlingene 2013 er 1. februar. For å sikre behandling i fylkestinget innen fristen, legges saken fram for desembertinget. Fylkesrådet har samtidig vært opptatt av å ha med seg innspillene fra næringa som grunnlag for fylkeskommunens innspill til de nasjonale forhandlingene, og har helt inntil utsending til fylkestinget jobbet med å få fram dette. Det har imidlertid ikke vært mulig å få inn alt innen fristen. Fylkesrådet ønsker derfor å kunne innarbeide eventuelle tilleggsforslag fra næringa før endelig innspill oversendes Landbruks- og matdepartementet (LMD) innen 1.februar 2013. Det samme gjelder innspill som framkommer i fylkestingets møte i desember. Fylkesrådets forslag til innspill fra Hedmark fylkeskommune bygger på den rolle landbruket faktisk spiller for alle regionene i Hedmarkssamfunnet. Dette er ikke minst dokumentert gjennom verdiskapingsanalysen som fylkeskommunen, sammen med fylkesmannen, har fått utarbeidet og framlagt denne høsten (NILF-rapport 2012-2). Landbruksmeldinga Velkommen til bords kom i desember 2011, og er et naturlig grunnlag for fylkeskommunens innspill til jordbruksoppgjøret for 2013. I denne meldinga er det fire overordnende mål for norsk landbruks- og matpolitikk. Dette er matsikkerhet landbruk over hele landet økt verdiskaping bærekraftig landbruk Fylkesrådets forslag til innspill fra Hedmark fylkeskommune, tar utgangspunkt i disse fire overordnede målene.
Sak 277/12 S A K S U T R E D N I N G: Jordbruksforhandlingene 2013 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Innledning Landbruket skaper store verdier i Hedmark. Landbruket og landbruksbasert industri i Hedmark, både jord og skog, gir grunnlag for 14.000 arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5 milliarder kroner. Hele 16 % av sysselsettingen og 11 % av verdiskapingen i fylket er dermed landbruksbasert. Landbruket står for over 20 % av sysselsettingen i flere kommuner. Dette er fakta som kommer fram gjennom en rapport om landbrukets økonomiske betydning i Hedmark, utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk Forskning (NILF) og Østlandsforskning (ØF), på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Dette er første gang det er gjort en fullstendig analyse av verdiskaping og sysselsetting i verdikjeden både for jord og skog, inkludert foredling og tilleggsnæring i Hedmark. Som bakgrunn for innspillet til jordbruksforhandlingene fra Hedmark fylkeskommune, er det konkrete elementer i rapporten som det er spesielt relevant å merke seg hva gjelder sysselsetting og verdiskaping. Sysselsetting Primærlandbruket i Hedmark sysselsatte i 2010 5.370 personer. Dette tilsvarer 6,2 % av sysselsettingen i Hedmark. Bare Oppland og Nord-Trøndelag har større andel. Landbruksbasert industri sysselsetter 4.100 personer. Medregnet sysselsatte i undervisning, avlsmiljøer, offentlige og privat tjenesteyting og ringvirkninger på øvrig næringsliv, gir primærnæringene grunnlag for arbeid til 14.000 personer i fylket. Dette utgjør drøye 16 % av sysselsettingen i Hedmark. Det er imidlertid store variasjoner mellom regionene og kommunene i fylket. Primærnæringene betyr mest i Nord-Østerdal hvor landbruket står for over 30 % av sysselsettingen i flere kommuner. Hedmarken har størst andel av samlet sysselsetting i landbruket på (37 %) fulgt av Nord Østerdal (30 %), Glåmdalen utgjør (21 %) og lavest ligger Sør-Østerdal med vel 10 %. Bondens betydning for annen næringsvirksomhet er stor i Hedmark. Store næringsmiddelbedrifter som Nortura (Gilde og Prior), Tine, Synnøve Finden, Bama, og Maarud er lokalisert i fylket. Halvparten av industriarbeidsplassene i Hedmark er relatert til landbruket (trebearbeidende- og næringsmiddelindustri). I tillegg kommer aktører som leverer andre varer og tjenester til landbruket.
Sak 277/12 Regionvise forskjeller og utfordringer De viktigste planteproduksjonene er korn, gras og poteter. En liten del av arealet brukes til grønnsak- og bærproduksjon. Hedmark har 1/3 av landets potetproduksjon og 1/5 av landets kornproduksjon. En av fire kyllinger kommer fra Hedmark. Det er stor variasjon mellom Hedmarks fire regioner. Mesteparten av kornet blir produsert i Hamarregionen og Glåmdalen, mens Nord- Østerdal har det meste av grasproduksjonen. Hamarregionen og Nord-Østerdal er store på mjølkog kjøttproduksjon, og Hamarregionen står for det meste av gris- og fjørfeproduksjon. I Sør- Østerdal finner man de fleste typer produksjoner. All kjøttproduksjon har basis i gras, og noen produksjoner har utmarksbeite som en forutsetning. I noen områder og grenseområdene spesielt er denne ressursutnyttelsen sterkt utsatt grunnet rovvilt. Rovviltpolitikken er dermed en betydningsfull faktor for at disse områdene skal bidra til å øke kjøttproduksjonen. Nordlige del av Østerdalsregionen har størst andel med kjøtt og melkeproduksjon, i denne regionen står landbruket for 30 % av sysselsetningen. Nedleggelse og avvikling av mjølkebruk er høy i disse regionene, spesielt i Nord-Østerdalen, og dette er bekymringsfullt mht. landbrukets betydning rent sysselsettingsmessig. Hedemarken har størsteparten av gris og fjørfeproduksjonen og disse produksjonene er sårbare i forhold til over/underproduksjon. Likeledes er Hedemarken store på korn, men det er i disse områdene presset på arealer er størst i forhold til infrastruktur, bolig og næringstomter. Felles for alle regioner er de klimatiske endringene og de utfordringer dette fører med seg. Verdiskaping Den nevnte rapporten viser i tillegg at: Primærlandbruket i Hedmark står for en samlet verdiskaping på kr 2,5 mrd. årlig (bruttoprodukt), fordelt på 1,3 mrd. i jordbruket, 0,9 mrd. i skogbruket og 0,3 mrd. i tilleggsnæringer. Industrien står for en verdiskaping på kr 2,6 mrd., fordelt på kr 1,6 mrd. i jordbruksbasert industri og 1 mrd. i treindustri (møbelindustri holdt utenom). I sum gir dette en årlig verdiskaping på kr 5,1 mrd., tilsvarende 11 % av verdiskapingen i fylket. Landbruksbasert virksomhet står for over 10 % av samlet verdiskaping i alle kommuner i Hedmark, unntatt i Nord-Odal, Elverum, Kongsvinger og Hamar. Landbruket er svært viktig i fylket vårt. Dette bekreftes ytterligere i rapporten, som i tillegg viser med tydelighet at også foredlingsindustrien og tilhørende virksomheter har et stort omfang i Hedmark. Faktisk er det slik at Hedmark har størst verdiskaping fra foredlingsindustrien av alle fylker etter Oslo. Rapporten vil for øvrig bli benyttet til å målrette arbeidet i Hedmark med å videreutvikle landbruket og landbruksbasert virksomhet i fylket.
Sak 277/12 Innspillet fra Hedmark fylkeskommune Mat- og landbruksmeldinga Velkommen til bords kom i desember 2011, og er et naturlig grunnlag for fylkeskommunens innspill ved jordbruksoppgjøret for 2013. I denne meldinga er det fire overordnende mål for norsk landbruks- og matpolitikk. Dette er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Meldingas spesifisering framgår av tabellen under. Hedmark fylkeskommune vil i sitt innspill ikke gjenta Landbruksmeldingas generelle beskrivelser av status, utfordringer og framtidsperspektiver for landbruksnæringa. Men Hedmark fylkeskommune vil få understreke at vi i store trekk støtter det store bildet som beskrives. Dette er en virkelighet og utfordringer som er spesielt viktige for Hedmark som nettopp har et samfunn og en næringsstruktur som i stor grad preges av landbruk. Med dette som utgangspunkt finner Hedmark fylkeskommune stor nytte i å bygge sitt innspill til jordbruksforhandlingene ut i fra de fire overordnede målene i Landbruksmeldinga, og i relasjon til følgende spesifiserte tabell: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Økt bærekraftig matproduksjon Sikre bruk av landbruksarealer Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Beskytte arealressursene Trygg mat og fullverdig kosthold Styrke og bidra til bosetting Gode kompetansemiljø Produksjon av miljøgoder Ivareta forbrukerinteresser Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Konkurransedyktige inntekter Sikre naturmangfold Norge som konstruktiv internasjonal aktør Klimautfordringenelandbruket en del av løsningen Videreutvikle Norge som matnasjon Redusere forurensingen fra jordbruket
Sak 277/12 Fylkesrådets drøfting Med utgangspunkt i de fire overordnende målene for norsk landbruks- og matpolitikk, avgir Hedmark fylkeskommune sitt innspill til jordbruksforhandlingene. Dette er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Matsikkerhet Hedmark fylkeskommune mener at fylket har en svært viktig rolle i å trygge matsikkerheten. Dette gjøres blant annet gjennom å øke produksjonen av norske landbruksvarer, noe som forutsetter en produksjonsøkning på 1 % pr år. Dette oppnås ikke minst ved å opprettholde og styrke matproduksjonen i hele fylket, hvilket også diskuteres nedenfor. Til grunn for tenkningen ligger en forutsetning om en økning av jordbruksarealet også i Hedmark, men at produksjonen skjer på en miljømessig bærekraftig måte. Likeledes vil Hedmark fylkeskommune framheve behovet for å opprettholde et sterkt importvern for å beskytte norske varer i henhold til WTO og EØS-avtaler. Det må videre jobbes for en prosenttoll også innen grøntsektoren. Dette er viktig fordi gjennom et sterkt importvern vil det stimuleres til økt produksjonen av matvarer som kan dyrkes i Norge og Hedmark. Andre momenter som Hedmark fylkeskommune er opptatt av og som det bør legges til rette for gjennom de sentrale forhandlingene, er: Sikring av variert og stedstilpasset matproduksjon i Hedmark Praktisering av et strengere jordvern Gjeninnføring av nydyrkingstilskuddet Spredt matproduksjon for å redusere spredning av sykdommer Økning av produksjonen på eksisterende arealer. Økning av prisene på varene (øke målprisene, pristilskudd på råvarer og prisnedskriving på korn) Stimulering av produksjonsfremmende tiltak (grøfting, rådgiving, FoU, fraktordninger og investeringsmidler) Hedmark fylkeskommune har løftet fram visjonen 220.000 innbyggere i 2020. Dette er også tatt inn i fylkets nylig vedtatte Regional Planstrategi. Arbeidet med økt befolkningsutvikling, og derav behovet for tilpasset og attraktiv boligutbygging ikke minst i mer sentrale/bynære områder, kan i enkelte pressområder kunne komme i konflikt med målet om økning av jordbruksarealet. Derfor må både juridiske og økonomiske virkemidler tas i bruk for å hindre nedbygging av jordbruksareal, samtidig som det stimuleres til utbygging i områder som i mindre grad innbefatter jordbruksareal. Samtidig er det viktig å øke produktiviteten på de eksisterende arealer, som blant annet innebærer å øke grøfteaktiviteten, opprettholde produktiv mark og opprettholde en god utnyttelse av utmarksressursene. Det er viktig å sikre at matprodusentene får sin rettmessige andel av verdiskapingen i verdikjeden. Dette er også viktig for å møte de nye miljømessige utfordringene. Dette er viktige tiltak som vil kreve både virkemidler og økt kompetanse.
Sak 277/12 Landbruk over hele landet Hedmark fylkeskommune ønsker å legge til rette for at det drives et aktivt landbruk i hele fylket. Hedmark har lite dyrket areal pr. person, og derfor må arealressursen ivaretas, nedbygging og gjengroing må hindres, jordas kvalitet og produktivitet må forbedres og det må dyrkes ny jord. I dette ligger visse naturgitte forutsetninger som legger premisser med hensyn til ulike produksjoner. Det er mangel på storfekjøtt og korn og til dels melk. Det er viktig at behovet for produksjonsøkning styres mot de regioner hvor det er naturgitte forutsetninger for en økning. For å oppnå de mål som er fastlagt i landbruksmeldinga er det viktig å understreke at det viktigste virkemiddelet er å øke inntektsnivået. I dette vil Hedmark fylkeskommune framheve betydningen av å Sikre kompensasjonsordninger for produksjoner med store rovdyrbelastninger Ha virkemidler for å opprettholde attraktive bygder og bygdesentere Prioritere inntektsvekst for å sikre rekruttering og investeringsvilje. Opprettholde distriktsvirkemiddelordningen Full kostnadsdekning Samme inntektsmulighet i kroner som andre grupper Inntektsforskjellen til andre grupper må reduseres vesentlig I følge verdiskapingsanalysen spiller landbruket en svært viktig rolle for sysselsetting og dermed bosetning i fylket vårt. Dette gjelder ikke minst i de mindre sentrale områdene, som har spesielt store utfordringer if.t befolkningsutvikling. Å videreutvikle primærnæringene blir dermed ekstra viktig. Når det gjelder hvilke produksjoner som skal prioriteres, bør det understrekes at alle produksjoner trenger et løft. Samtidig er de viktig at i de produksjoner hvor det er underskudd i forhold til markedsbehovet, må det stimuleres ekstra. Konkret vil det si storfekjøtt, korn og mjølk. For å kunne bidra med økt matproduksjon er det viktig å sikre utnyttelse av utmarksressursene best mulig. Rovviltforliket må gjennomføres, og det må gjøres på en slik måte at det i praksis er mulig å legge til rette for økt storfekjøttproduksjon også innenfor ulvesona. Det er viktig at det skapes optimisme og mulighet for næringsutvikling innen de tungt rovdyrutsatte områdene. Fylkeskommunens ansvar er å bidra til at det legges til rette for fortsatt muligheter for å drive et aktivt landbruk i hele fylket. Da er rask bedring i inntektsgrunnlaget avgjørende. Hedmark fylkeskommune er opptatt av at det jobbes etter en langsiktig strategi for å utjevne inntektsgapet ift. andre yrkesgrupper. Økt verdiskaping Hedmark fylkeskommune ønsker å bidra til økt verdiskaping i landbruket, ved å påvirke rammevilkårene for å øke lønnsomheten i primærproduksjonen. Det må fra nasjonale myndigheters side legges til rette for en mer konkurransedyktig og lønnsom volumproduksjon, og hele bredden av ressursen må utnyttes. Samtidig er fylkeskommunen bekymret for den kraftige nedgangen i antall bruk og arbeidsplasser i tilknytning til landbruket. Dette er en kritisk faktor for opprettholdelse av levende bygder og en
Sak 277/12 positiv befolkningsutvikling, spesielt i distriktene. Gjennom rollen som regional utviklingsaktør og partner i regionale prosjekter, jobber fylkeskommunen aktivt ift. tilleggsnæringssatsinger. Vi er opptatt av disse skal styrkes gjennom en aktiv politikk, regionalt og nasjonalt. Fylkesmannens regionale næringsprogram, som er en del av bygdeutviklingsprogrammet, er én viktig arena for at partnerskapet i felleskap skal se på mulighetene innen fylket. I fellesskap ønsker en da at partnerskapet har mulighet til å Bidra til at produsenten kan utvikle tilleggsnæringer som styrker grunnlaget for primærproduksjonen Bidra til tilpasset utdanningstilbud for å øke inntektsmulighetene i landbruksnæringa Styrke FoU-satsingen innen bioteknologi og næringsmiddelindustri I tillegg ser Hedmark fylkeskommune behovet for et kontinuerlig sterkt fokus på FoU og innovasjon innenfor næringa for å tilpasse og videreutvikle seg og være i forkant av utviklingen på alle ledd i verdikjeden. Kompetanse og økonomi er viktig elementer for å nå landbrukspolitiske mål Bærekraftig landbruk Hedmark fylkeskommune mener at for å sikre et bærekraftig landbruk, og møte de nye miljømessige utfordringene, er det viktig å styrke kompetansen i næringa og i veiledningsapparatet. En riktig beskyttelse og bruk av arealressursene er viktig, og arealer må holdes i hevd. Produksjon av mengde og kvalitet er avgjørende. Det blir da sentralt å Styrke kompetansen og kapasiteten i veiledningstjenesten på landbruk i kommunene Videreføre satsingen på økologisk matproduksjon Bidra til at landbruksnæringa får tilgang til kompetanse og tilrettelagt opplæringstilbud. Det er viktig fortsatt å bidra med finansiering til kompetansehevende tiltak generelt og innenfor miljøperspektivet spesielt. Det er viktig å styrke både kompetansen og kapasiteten i veiledningstjenesten på kommunalt nivå, for i størst mulig grad bidra til at vi sammen sikrer et bærekraftig landbruk. I tillegg er Hedmark fylkeskommune opptatt av rammebetingelsene for bedre å utnytte potensialet som ligger i et sterkere fokus og en større utnyttelse knyttet til økologisk og kortreist mat. Dette innebærer en bedre tilrettelegging for slike matvarer for forbrukeren, både hva gjelder tilgjengelighet og pris. Samtidig er det viktig at en har fokus på den volumproduserende delen av næringa som må ta hovedansvaret for å oppfylle regjeringens mål, at denne også til en hver tid tar miljømessige hensyn. Landbruket har en viktig rolle som produsent av miljøgoder og tjenester for samfunnet. I tillegg til de fire områdene fra landbruksmeldinga, vil Hedmark fylkeskommune også få nevne Skogbruk Skogbruk er liten del av jordbruksforhandlingene men Hedmark Fylkeskommune ønsker å løfte fram de virkemidlene som bevilges fra avtalemidlene. Landbruksmeldinga signaliserer noen viktige områder som også har stor betydning for Hedmark.
Sak 277/12 Skogbrukets betydning i Hedmark gjør Hedmark fylkeskommune også ønsker at det rettes fokus på noen konkrete ordninger som er viktig i konkurranse- og verdikjedesammenheng. Dette er å: Øke tilskudd til skogsbilveier Sikre oversikt/overvåking på skogressursene Øke tilskudd til skogkultur