HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI Det årlige tapet pga. sjukdom hos storfe i Norge er beregnet til ca. 400 500 millioner kroner per år. Fordelingen av kostnadene på de forskjellige sjukdommer er vist under. En ser at jurhelsa står for nesten halvparten av disse kostnadene. Det er derfor riktig at det settes fokus på dette slik at du som produsent kan se hvordan disse utgiftene oppstår og hva som kan gjøres for å redusere dem. En reduksjon av disse utgiftene vil gi økt inntjening. Sjukdom Årlig beregnet tap (mill. kr) Mastitt 245 Kalvesjukdommer 100 Reproduksjon 70 Melkefeber 25 Ketose 25 Tilbakeholdt etterbyrd 7 Dersom du beregner totale veterinære kostnader for alle storfesjukdommer, ligger disse bare på 80-90 millioner kroner. Vi ser altså at veterinærutgiftene kun utgjør en liten del av det totale sjukdomstapet. Mastitt er den produksjonssjukdommen som har størst økonomisk betydning for melkeprodusenten. Kostnaden av behandlinger for mastitt er svært tydelig for de fleste som jobber innen melkeproduksjonen, men den totale kostnaden for jurhelsa er ikke lett å beregne. Gårdbrukerne vil oftest sette fokus på de mest åpenbare kostnadene slik som veterinærutgifter, antibiotika, ekstra arbeid og kasta melk, mens andre utgifter som tapt produksjon og økte rekrutteringskostnader er skjult. Data fra effektivitetskontrollen viser at det er små eller marginale sammenhenger mellom behandlingskostnader og dekningsbidrag på bruket. Hvorfor er det slik? Det er fordi behandlingskostnadene bare er deler av den totale mastittkostnaden, der den største kostnaden er såkalte skjulte kostnader. Terapi kan bli sett på som en investering i å redusere disse gjemte kostnadene. Det er derfor viktig å finne et optimalt nivå av bruk av antibiotika, et nivå som reduserer den totale mastittkostnaden til et minimum samtidig som melkekvaliteten er god og en unngår utvikling av resistente bakterier. I 1995 satte næringen seg som mål å redusere sjukdom og antibiotikabruk med 25% innen år 2000. Disse målene ble nådd allerede i 1998! Samtidig ble mastittkostnadene redusert med ca. 140 millioner kroner. Dette viser at målrettet innsats hjelper. Helsetjenestens nye målsetning er derfor å redusere ytterligere med 5% årlig fram til 2005. Kostnaden ved mastitt fordeles i hovedsak på fire tapsposter. Disse gir vi en nærmere beskrivelse av nedenfor. Postene er: 1 Kvalitet 2 Produksjonstap 3 Behandlingskostnader 4 Rekrutteringskostnader Den økte innsatsen for å redusere antall mastittbehandlinger har gitt en reduksjon i tapene grunnet mastitt fra 384 millioner kroner i toppåret 1991, til 245 millioner kroner i 1999. Dette er en innsparing på ca. 7 øre per liter melk. Hvordan fordeling på disse postene har vært siden 1989 er vist i figur 1 og 2. 2

Figur 1. Beregnet økonomisk tap i øre per liter melk og totalt for hele Norge fra 1989 til 1999. Figur 2. Mastittapet fordelt på forskjellige poster. Tallene i figur 1 og 2 er tatt ut fra tall i kukontrollen og det er benyttet priser for 1989. I forbindelse med den nye helseutskriften blir nå disse tapspostene beregnet mer nøyaktig. Tap i forhold til elitemelk pga. høyt celletall På Helseutskriften tas det kun hensyn til kvalitetstap i forhold til celletall. Tap på grunn av bakterier og lukt/smak tas ikke med her. Det er forutsatt at de tilfredsstiller elitekravet. Kravet til elitemelk med tanke på celletall er 230 000 som geometrisk middel på de 6 siste prøvene. Elitetillegget utgjør 4,5% av melkeprisen. Får man klassemelk vil dette medføre et trekk på 2% for celletall over 300 000 og 4% for celletall over 350 000. Ved celletall over 400 000 gis det advarsel om leveringsstopp. Disse grensene kan forandres senere. I 2000 var det totale trekket for alle landets produsenter 13,4 millioner kroner. 75% av produsentene hadde ikke noe kvalitetstrekk. Dvs. at gjennomsnittlig kvalitetsstrekk for celletall for produsenter med kvalitetstrekk var 2 875 kroner. Ca. 180 produsenter hadde et kvalitetstrekk på over 10 000 kroner. Bakgrunnen for kvalitetsbetalingen av melk er at når kucelletallet nærmer seg 100 000 per ml, begynner melka å endre sammensetning. Innholdet av melkesukker reduseres og saltinnholdet øker. Melkeproteiner reduseres også, men på grunn av skade i jurvevet lekker det blodprotein over i melka. Totalproteinet blir derfor det samme, men kvaliteten endres. Melka blir ikke like god til ysting, da melkeproteinet er viktigst i osteproduksjon. Melka eller osten blir også mer utsatt for smaksendringer. Se figur 3. 3

Figur 3. Sammensetningen av melka endres når celletallet stiger. (Etter Reichmuth) Produksjonstap i liter melk pga. høyt celletall Dårlig jurhelse fører til redusert melkeproduksjon ved at man ikke får utnyttet kuas kapasitet. Dette kan skyldes stengte melkeganger, ødelagte produksjonsceller eller forstyrrelser i blodsirkulasjonen. Produksjonstapet av melk er ikke synlig for produsenten, fordi denne melka aldri er kommet ut av spenen. Det er derfor en skjult kostnad, eller alternativ inntekt. Denne posten er en beregning av den "tapte" produksjonen. Undersøkelser viser at dette produksjonstapet starter ved et celletall på 50 000 per ml. Her ser vi at med et tankcelletall på 200 000 er tapet omtrent 170 liter per årsku. På Helseutskriften er dette tapet presentert i liter melk. Nyere undersøkelser både fra Norge og Frankrike viser at produksjonstapet i forhold til celletall øker jo lengre kua kommer fra kalvingstidspunktet. Dette skjer spesielt hos kyr med mer enn en laktasjon. Det vil altså si at kyr med høyt celletall ikke holder laktasjonskurva si like godt som kyr med lavt celletall. Figur 4. Produksjonstap i liter per årsku, etter en amerikansk undersøkelse (Raubertas, 1982) og ut fra beregninger fra Norge ved å sammenligne tankcelletall og melkemengde per årsku. 4

I beregningene i Helseutskriften benyttes resultatene fra den amerikanske undersøkelsen. Dette betyr at når celletallet overtiger 100 000 blir det et produksjonstap tilsvarende 160 170 liter per årsku for hver dobling i celletallet. Dvs. ca. 165 liter ved 200 000, ca. 335 liter ved 400 000. Dette gir et totalt produksjonstap på 15,5 millioner liter melk hos alle produsenter i Norge. 42% av alle produsenter hadde et celletall under 100 000 og således ikke noe produksjonstap. Dvs. at for de produsentene som hadde produksjonstap var gjennomsnittlig tap ca. 1 437 liter per buskap. Som landstall for verdien av denne melka er det benyttet kr. 2,25. Dette tilsvarer gjennomsnittlig verdi for melk minus fôr. I og med at denne melka ikke er produsert regner vi med at verdien er pris fra meieri minus fôrkostnad. Totalt for landet utgjør kostnaden med tapt produksjon 34,8 millioner kroner. Melk kassert pga. mastittbehandlinger Ved hver behandling av mastitt vil det være et tap forbundet med at man kasserer melk som ikke kan leveres til meieriet. Tapet blir beregnet ut fra gjennomsnittet av veieresultatet (kg melk) før og etter behandling, med en behandlings- og tilbakeholdelsestid på åtte dager. Opplysningene er oppgitt i antall liter på Helseutskriften. Totalt for alle produsenter var det i år 2000 hele 17,2 millioner liter melk som ble kassert pga. mastittbehandling. I gjennomsnitt var det 920 liter per produsent. 180 produsenter hadde mer enn 4 000 liter melk som ble kassert pga. mastittbehandling. Gjennomsnittlig melkemengde per dag ved en mastittbehandling var 20 liter. I helseutskriften har vi satt landets standardverdi på denne melka lik gjennomsnittlig utbetalingspris med tilskudd kr. 3,50. Dette utgjør en verdi på 60 millioner kroner i kassert melk. Antall mastitter Ved hver mastittbehandling kommer kostnader til medisiner og veterinær. Den veterinære kostnaden er lett å identifisere, og dette er hva produsentene oftest forbinder med totalkostnaden for mastitt. Ekstra arbeid er også en kostnad ved behandling av mastitt. Et annet argument er betalingsvilligheten for å unngå frustrasjonen og stresset som er forbundet med klinisk mastitt. I Helseutskriften har en satt landets standardpris per behandling (veterinær + medisin) lik kr. 550. I 2000 var det totalt 106 000 mastittbehandlinger. Dette utgjør en verdi på 58,3 millioner kroner. I snitt var det 5 til 6 behandlinger per buskap. Antall utrangerte kyr pga. høyt celletall/mastitt Rekrutteringskostnaden er sannsynligvis en av de største kostnadene ved mastitt. Men, det er en skjult kostnad og derfor en skjult alternativ inntekt. Det er ikke lett å finne riktig beregningsmåte for denne kostnaden. Av og til må man utrangere kyr på grunn av mastitt. Rekrutteringskostnaden må i slike tilfelle sees på som alternativ inntjening dersom kua aldri hadde fått mastitt eller høyt celletall, og kunne ha fortsatt i produksjonen med det potensialet som den opprinnelig hadde. Hvor stort dette tapet blir avhenger av alderen på kua og hvor den er i laktasjonen. Det optimale rekrutteringstidspunktet er fra 4 til 6 måned i laktasjonen, avhengig av laktasjonsnummer. Det avhenger også av kjøttpris, melkepris, livdyrpris og verdi av den nyfødte kalven. I Helseutskriften er det benyttet en standardverdi for hele landet på 3 500 kroner per utrangert dyr. Figur 5 viser resultatet av en modell der rekrutteringskostnadene ble beregnet for hver laktasjon og hver laktasjonsmåned. En har sammenlignet en middels norsk ku som erstattes med en middels norsk kvige. Dvs. at dersom ei god ku må utrangeres pga. mastitt vil kostnadene bli høyere, og dersom kua som utrangeres er dårligere enn middels vil rekrutteringskostnadene bli lavere. Mastittkyr har en tendens til å bli utrangert tidlig i laktasjonen. Det er derfor ikke urealistisk å regne en gjennomsnittlig rekrutteringskostnad på kr. 3 500. 5

Figur 5. Simulert rekrutteringskostnad ved utrangering på forskjellige stadier i laktasjonen For hele landet var det 27 300 kyr som var utrangert pga. mastitt eller celletall i år 2000. Dette utgjorde 1,4 kyr per buskap. Totalt utgjør denne verdien ca. 95,5 millioner kroner. Den totale mastittkostnaden Den totale mastittkostnaden som er beregnet med landets standard forutsetninger på helseutskriften i år 2000, fordeler seg altså slik: Kvalitetstrekk 13,4 millioner, produksjonstap 34,8 millioner, kassert melk 60,0 millioner, veterinær og medisin 58,3 millioner, økte rekrutteringskostnader - 95,5 millioner. Totale mastittkostnader ca. 260 millioner kroner. Dersom denne kostnaden fordeles på antall liter melk levert til meieri per produsent får vi et beregnet totalt mastittap per liter. I gjennomsnitt for alle produsenter utgjør dette 18 øre per liter i år 2000. Det er imidlertid stor spredning på disse tallene. Figur 6 som viser at mange produsenter kan forbedre den økonomiske inntjeningen i produksjonen ved å håndere jurhelsa på en riktig måte. Figuren under viser for eksempel at 25% av produsentene har et mastittap som overstiger 24 øre per liter levert melk, mens tilsvarende 25% av produsentene har et mastittap som er under 10 øre per liter levert melk. Figur 6. Fordeling av totalt mastittap i øre per liter levert melk i Norge fra buskaper med leveranse over 100 000 liter. 6

I Helseutskriften finner du en boks som viser det beregnede tapet på disse faktorene. Denne er en grei oversikt til bruk i produksjonsstyringen. Skal du beregne de reelle tallene for ditt eget gårdsbruk må du bruke gårdens egne forutsetninger. På Helseutskriften er det satt av en linje hvor du kan fylle inn de aktuelle tallene for din buskap. Figur 7. På Helseutskriften beregnes mastittapet i buskapen Helseutskriften presenterer tallene som vi har gjennomgått ovenfor for den enkelte buskap. Dersom landets standardverdier ikke stemmer med buskapens verdier kan en benytte den åpne linja til å beregne buskapens egne verdier (se eksempel). I eksempelet er prisen på produksjonstap per liter justert fra kr. 2,25 til kr. 2,20, prisen på kassert melk er justert fra kr. 3,50 til kr. 3,20, veterinærutgifter fra kr. 550 til kr. 600 og rekrutteringskostanden fra kr. 3500 til kr. 3000. Utregningen blir da: 1* 2200 + 2,20*1900 + 3,20*1900 + 600*9 + 3000*1 = 20860. Tapet per liter blir da justert til 20860/69664 = 30 øre. Hva kan inntjeningen på mastittkontroll være? Som sagt tidligere er det totale mastittapet relativt uinteressant dersom det ikke er mulig å redusere det ved pålitelige metoder eller forandringer i driften som koster mindre enn det en kan tjene inn. Et eksempel kan være utskriften over hvor mastittapet er beregnet til ca. 30 øre per liter. Dersom jurhelsa kan kontrolleres effektivt i denne buskapen kan målsettingen være at tapet skal ned til 10 øre per liter. Dersom dette lar seg gjøre vil en kunne spare 20 øre per liter melk gjennom bedre jurhelse. 20 øre per liter melk utgjør i denne buskapen totalt 69 664 * 0,20 kr. = ca. 14 000 kroner per år. Dette tallet sier også noe om hvor mye som kan investeres i å bedre jurhelsa i en slik buskap. Dersom forandringene har flere års varighet vil potensialet bli enda større. Helsetjenesten lokalt kan være behjelpelig med å finne ut hvordan disse kostnadene kan reduseres. 7

Et koordineringsorgan for helserådgivning Hva gjør vi? Helsetjenesten for storfe er et et koordineringsorgan for helserådgivning til storfeprodusenter. Vi arrangerer kurs og møter hvor tema forbundet med helse blir tatt opp, og utfører samordnet rådgivning for buskaper som ønsker bedre helse for storfe. Hvor får du tak i oss? Ønsker du å komme i kontakt med Helsetjenesten for storfe, ta kontakt med produksjonsrådgiver/fagkonsulent på meieriet eller praktiserende veterinær/distriktsveterinær i ditt distrikt. Du finner navn og adresser på helsetjenesteansvarlig i ditt meieriselskap på Helsetjenesten sin hjemmeside. Her finner du også mer informasjon omkring helse samt litteratur for den som vil søke videre. www.storfehelse.tine.no Tekst: Olav Østerås og Marit Lindtvedt Lystad Tegninger: Håkon Aasnes Forside ill.: Ida Skaar Layout: Ås Trykk Trykk: Ås Trykk Utgitt av: Helsetjenesten for storfe, TINE Norske Meierier Postboks 58, 1431 ÅS Trykt i mars 2001. Opplag: 24 000 Tinetrykk: 06/2001 ISSN: 0802-7331