ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

Transkript

1 ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2009 Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,81 0,780,700,660,610,56 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,00 1,08 1,17 1,17 1,231,271,33 1,36 1,33 1,35 1,36 1,33 1,28 1,31 Sjukdomsbehandlinger 1,22 1,07 0,98 0,80 0,75 0,71 0,89 0,64 0,62 0,63 0,64 0,48 0,450,43 0,47 0,46 0,54 0,510,46 0,59 0,56 0,56 0,52 0,42 0,40 Tilfeller Kyr behandlet 0,20 0, År 0

2 FORORD Helsetjenesten for storfe ble etablert som landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995 og har vært i drift i 14 år (2009). Helsetjenesten bygger videre på arbeidet i Helsekortutvalget fra 1975 og organisert jurhelsekontroll fra Registreringssystemet for helse er 34 år (2009), og et av de eldste og best fungerende i verden. Hensikten med dette dokumentet er at det skal være en tilbakemelding til de som arbeider sentralt, regionalt og lokalt med Helsetjenesten, og at dokumentet kan brukes som evalueringsverktøy og faglig informasjons- og styringsverktøy for videre arbeid. For mer detaljert informasjon om Helsetjenestens virksomhet, se 30 mai 2010 Kerstin Plym Forshell Anne Cathrine Whist Åse Margrethe Sogstad Stine Margrethe Gulliksen Arne-Ola Refsdal TINE Rådgivning, Ås sekretariat Helsetjenesten for storfe Wenche Stuvland Knygh, Sømna Leder i fagstyret

3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING.6 2. ADMINISTRATIVT ARBEID Fagstyret Arbeidsutvalget Helsetjenesten for storfe Faglig nettverk Helsetjenesten for Storfe Samhandlingsprosessen i TINE Lokale helseteam Samordning med andre Helsetjenester.7 3. HELSEKORTORDNINGEN Justeringer på helsekortet Etterslep av data Sjukdomsregistrering Melkeproduksjon/kombinert drift Ren kjøttfeproduksjon Bruk av Helsekortdata til forskning HELSETILSTANDEN 1987 til Jurhelse Celletall Mastitt og spenetråkk Bortsatte spener Bakteriologiske resultater Resultat fra helseutskriftten-mastittdynamikk Mastitt-tapet Reproduksjon Ketose/indigestioner Melkefeber Klauvsjukdommer Kalvesjukdommer Andre sjukdommer Utrangering og årsaker til utrangering HELSESITUASJONEN INNEN REGIONER STATUS HANDLINGSPLAN FOR DYREVELFERD Norske anbefalinger Hus for Kompetansekrav dyrevelferd Løsdrift Liggeunderlag Brann Kviger skal ikke oppstalles i binger med fullspaltegolv Sterkt trafikkerte arealer for storfe Ku og kalv skal ha kontakt Kutrener AKTIVITETER REGIONALT OG LOKALT Ressurser Generell rådgiving Spesiell rådgiving...25 Tine Øst Tine Sør Tine Vest...26 Tine Midt..26 Tine Nord SMITTSOMME SJUKDOMMER Kvalitetssikret smittebeskyttelse Strategisk forum for dyrehelse KOORIMP

4 8.4 Salmonella Paratuberkulose Q-feber Blåtunge Ringorm KOMPETANSEOPPBYGGING Forkningsprosjektet kalve- og ungdyrhelse Forskningsprosjektet Dahreva- Dairy Health Record Validity Assessment Forskningsprosjektet Optimal shape of lactation curve, with special reference to feeding strategy, health, fertility and economic outcome in dairy cattle production Luftveisseminar kalv og ungdyr TJENESTEUTVIKLING 10.1 Forebyggende helsearbeid i kjøttfebesetninger Fjøsskoler INFORMASJON 10.1 Informasjon fra Helsetjenesten Aktuelle publikasjoner for SAMMENDRAG AV HELSESITUASJONEN I VEDLEGG TABELLER

5 SAMMENDRAG 2009 Tine Rådgiving besluttet i 2009 å sende ut årsoppgjøret til besetninger som hadde minimum 10 veiinger hvorav 4 skulle være med utvidet veiing (celletallsmålinger). Ca 1200 besetninger greide ikke innfri dette kravet (ca 60 besetninger sluttet med melkeproduksjon i løpet av 2009 og ca 1140 greide ikke å oppfylle kravet), og disse besetningene er dermed ikke med i årsoppgjøret for Det aller meste av statistikken presentert i denne årsmeldingen er basert på statistikk fra besetninger som mottok årsoppgjøret. I og med at ikke alle besetningene i Norge fikk årsoppgjøret i 2009 kan tall for 2009 sammenlignes med tall fra 2008 og tidligere med forsiktighet og en viss grad av usikkerhet. Helsekortordningen Statistikk for helsekortregistreringer er basert på hele ku-populasjonen, og tallene kan direkte sammenlignes med tidligere tall. I 2009 ble det registrert totalt ( i 2008) behandlinger og diagnoser i helsekortene. For melkekyr er det en reduksjon i antall registrerte behandlinger på 3,9 % fra 2008 til Antall kyr registrert behandlet (1 gang) er redusert med 3,1 % fra 2008 til For kukalver/kviger er det en økning i antall registrert behandlet (1 gang) fra 2008 til 2009 med 1,5 %. For oksekalver er det en økning på 18,4 %. Produksjonssjukdommer Statistikk for produksjonssjukdommer er basert på årsoppgjøret og tallene kan ikke sammenlignes med tidligere tall. Det er derfor usikkert hvordan trenden innen mastitt, ketose og melkefeber har vært i Spesiell rådgivning Aktivt medlemskap i Helsetjenesten er etablert som en tjeneste over hele landet og har ca 650 medlemmer. Det er tegnet avtale med 150 HTSveterinærer. Det jobbes videre med et utvidet AHTS medlemskap for store besetninger med tettere oppfølging og flere besøk. Smittsomme sjukdommer Det var per 1. januar 2009 ingen besetninger som var pålagt restriksjoner pga BVD. De siste PIdyrene ble slaktet i juni Helsetjenesten har også som målsetning at ringorm hos storfe skal utryddes i Norge. Ved årsskiftet var det 11 besetninger fortsatt registrert med ringorm. Det var for første gang 0 nyinfiserte besetninger i Informasjon/hjemmesiden Helsetjenesten har laget 40 publikasjoner om forskjellige tema (se referanseliste). Hjemmesiden til Helsetjenesten har blitt revidert. Det er laget en egen side kun for veterinærer hvor veterinærene må logge seg på med brukernavn og passord. På denne siden er det lagt ut fagstoff og arbeidsmaler til bruk ved utbedring av ulike helseproblemer. Konklusjon BVD er utryddet og storferingorm er nå nesten utryddet i Norge. Det er viktig å øke fokuset i store besetninger. Drift, oppstalling, fôring og håndtering av mange kyr skaper større utfordringer og krever systematikk i hverdagen. 4

6 Hovedtema i 2009: Samhandlingsprosessen i Tine og endringer i HTS regionalt Store besetninger/løsdrift Klauvhelse/økt bruk av klauvhelsekortet Fokus på økt registrering av kalvesjukdommer Gjennomgang av rådgivningsvirksomheten Helserådgivning i TINE Bruksutvikling Speneprøvetaking - Godt jur Kontroll over celletallet vha sinbehandling Resultater i 2009: Vanskelig å sammenligne statistikken pga krav om årsoppgjøret Innføring av nytt samlekort i store besetninger med tilgang på internett Økt registrering av avhorning Ingen økning av antall sinbehandlinger, denne er fortsatt for lav Lite fokus på ektoparasitter og dermed lite registrering av lus og skabb De sjukdommer som har forholdmessig økt mest på melkekyr fra 2008 til 2009 er: kode 282: Klauvlidelser, kode 385: Ketose, kode 332: brunstsynkronisering, og kode 322: Forlenget drektighet. Andel registrerte sjukdomsbehandlinger reduseres mens andel forebyggende behandling øker i De sjukdommer som er forholdmessig mest redusert på melkekyr fra 2008 til 2009 er: kode 283: Lus, kode 251: Luftveisinfeksjoner, uspesifikt, kode 303: Alvorlig klinisk mastitt Aktuelle fokusområder i 2010: Videreutvikling av helserådgivning i store besetninger/tine Bruksutvikling Økt registrering av kalvesjukdommer. Fokus på utvikling mht eventuelt økt dødelighet Fortsatt fokus på framtidens løsdriftssystemer og klauvhelse. Implementering av klauvkoder direkte på helsekortet. Økt bruk av klauvhelsekort for klauvskjærere. Direkte innrapportering til kukontrollen av klauvhendelser Fortsatt reduksjon i forekomsten av mastitt, ketose og melkefeber Oppfølging av Str.agalactiae/revisjon av terapianbefalinger Revisjon av Helseattestsystemet/smittevernpakke Utvikling av nye rådgivningstilbud/fjøsskoler/hts i fremtiden Utvikling av ny tjeneste Rådgiving på helse og fruktbarhet hos ammeku Fremtidig organisering av HTS-arbeid 5

7 1. INNLEDNING Helsetjenestens oppgaver er å tilrettelegge for registrering av storfehelse, tilbakerapportering av helsedata, bygge opp faglig kompetanse i regionene, lage rådgivingsopplegg og tilby produsentene rådgiving innen helserelaterte spørsmål. Alle produsenter deltar i helseregistreringene. Alle produsenter som ønsker det kan melde seg på og kjøpe rådgivningstjeneste tilpasset sitt bruk fra Helsetjenesten. Meieriselskapene har det administrative ansvaret sentralt, regionalt og lokalt. Arbeidet gjøres i samarbeid med kjøttbransjen, avlsbransjen og veterinærforeningen. Helsetjenesten som startet i 1995, bygger videre på Helsekortordningen (startet i 1972 som prøveprosjekt, landsomfattende fra 1975), organisert jurhelsekontroll (startet 1982) og prøveprosjektet for Helsetjenesten (startet 1992, landsomfattende fra 1995). Denne rapporten er en tilbakemelding til de som har arbeidet aktivt med Helsetjenesten. 2. ADMINISTRATIVT ARBEID 2.1. Fagstyret Fagstyret er det øverste organ i Helsetjenesten. Fagstyret skal trekke opp retningslinjene for arbeidet. Medlemmer av fagstyret i 2009 er vist i Tabell 1. For oppdatering av dagens organisering av Helsetjenesten for storfe, se hjemmesiden Om oss. Tabell 1. Medlemmer i fagstyret 2009 Organisasjon Medlem Varamedlem TINE BA (leder) Wenche Stuvland Knygh Ingunn Solaas TINE Rådgivning Tone Roalkvam Geno Sverre Bjørnstad Nortura BA Asgeir Svendsen KLF/Q Rolf Axel Aass Tyr Ingen fast medlem Berit Brændvang DNV(observatør) Ingen fast medlem Lisbeth Hektoen TINE (sekretær) ikke medlem Kerstin Plym Forshell, Anne Cathrine Whist DNV=Den norske veterinærforening; KLF=Kjøttbransjens Landsforbund; Fagstyret har i 2009 hatt to møter (mai og november) med 20 saksnummer. Følgende saker er behandlet: Status storfehelse Fokusområder 2009 Gruppeprosjekter Revisjon av helsekortordningen og den robuste Kua Smittsom sjukdom/samhandling med Mattilsynet KSL medisinstandard Fjøsskoler TINE bruksutvikling Dyrehelseportalen/husdyrregisteret Studieringer dyrevelferd HTS i fremtiden 2.2 Arbeidsutvalget Helsetjeneste for storfe Arbeidsutvalget har hatt ett møte i november Saker som har vært oppe er: Helsekortordningen Innrapportering av helsekortdata Str agalactiae-mastitt Kalvehelse, utfordringer i store besetninger Nytt fra kubygg Nytt fra klauvhelse Smittsom sjukdom/koorimp/brsv Dyrevelferd, studieringer, fjøsskoler HTS i kjøttfebesetninger Tine bruksutvikling, store besetninger Organisering av HTS arbeid ute i regionene HTS virksomhet i 2009 HTS i fremtiden, hva skjer? Rapport fra pp-tur 2.3 Faglig nettverk Helsetjenesten for storfe I 2009 ble nettverk helse nedlagt, medlemmer i sekretariatet sitter som observatører i de ulike regionene og deltar i diskusjonene. TINE BA er en viktig aktør i Helsetjenesten hvor de har ansatt regionalt ansvarlige personer for helsetjenesten. Helsearbeidet i Q-meieriene er organisert i henhold til Q-meierienes organisasjonsmodell. Det er viktig at det er forståelse for at Fagstyret og sekretariatet er Helsetjenesten sin felles overbygning, mens det lokale arbeidet utføres på regionnivå. 6

8 2.4 Samhandlingsprosessen i Tine I løpet av 2009 er det gjennomført en samhandlingsprosess i TINE med hensikt å effektivisere rådgivningsopplegget å spare kostnader. Dette har medført at sentralt nettverk helse er nedlagt. I tillegg er det laget et felles Fagforum hvor sentralt og regionalt ansatte fagsjefer sammen diskuterer fremtidig opplegging av rådgivingsarbeidet. Den enkelte rådgivers planlegging for rådgivingsarbeidet følges opp felles for bedre å oppnå årlige mål innenfor hvert fagområde. Det settes større fokus på tverrfaglig rådgiving/store løsdriftsbesetninger, blant annet i tjenesten TINE Bruksutvikling Samtidig med denne prosessen fortsetter vurderingen av Helsetjenesten sin virksomhet og organisering, noe som vil føre til en del forandringer i opplegget fra 2010 og fremover. 2.5 Lokale Helseteam I løpet av 2003 ble det dannet helseteam som skal betjene produsentene lokalt. Der hvor helseteamene fungerer skal de forsette, men denne samarbeidsmodellen er blitt avviklet i HTS har valgt å være en støtte funksjon, og gi faglig oppdatering, kurs og hjelp til veterinærene og rådgiverne hver for seg. 2.6 Samordning med andre Helsetjenester Helsetjenestene for produksjonsdyr har siden 1999 hatt regelmessige møter for å koordinere sine aktiviteter. Dette gjelder Helsetjenestene for fjørfe, sau, geit, svin og storfe, samt KOORIMP. Det har vært to møter i Saker som er tatt opp er: Smittebeskyttelse i forbindelse med utenlandsreise Liven-prosjektet Veterinære fagdager Helsekortkoder Regelverk legemiddelshåndtering/ksl Revidert antibiotikapolitikk, terapiverksted med Statens Legemiddeltilsyn Smittevern på NVH Innvolvering i undervisning på NVH 3. HELSEKORTORDNINGEN Helsekortordningen startet i Den største utfordringen er fortsatt å forbedre rapporteringen fra kalv og ungdyr. En annen utfordring er å få helsekortdata inn i kontrollen så raskt som mulig, ved å redusere tiden for etterslep. Det ble åpnet for veterinær innrapportering via mobiltelefon, Vetin, i Målet er et sikkert grunnlag for vurdering av helsestatus i besetninger og dermed også bedre mulighet til å sette inn riktige tiltak. 7 Samlekort for besetninger med tilgang til internett er ferdigstilt og distribuert. På samlekortet kan kyr skrives inn fortløpende slik at de ikke har et eget helsekort. 3.1 Justeringer på helsekortene Fra og med oktober 2004 ble det mulig å rapportere data fra klauvskjæring via eget Helsekort Klauv til kukontrollen. Det ble også fra samme tidspunkt laget muligheter for å rapportere bortsatte spener (trespenthet). Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i 2007 som har vurdert helsekortordningen. Denne gruppen har kommet med forslag til endringer på helsekortet, nytt samlekort, fortrinnsvis for store besetninger og endringer/sammenslåing av koder. Alle helsekortdata ligger nå tilgjengelig for produsent, rådgivere og veterinærer (veterinærer må få godkjenning fra produsent for tilgang) på besetnings- og individnivå i Etterslep av data Kortest mulig etterslep på data er viktig for å få riktig informasjon til utskrifter og avlsberegninger. Tabell 2 viser fordelingen av etterslep fra Tabell 2. Fordelingen av etterslep (dager fra hendelse til innrapportering i kukontrollen). % andel av helsekorthendelser År * * * * Tall pr. 2 mars for 2007, 2008 og 2009 Tabell 2 viser at halvparten av helsehendelsene er rapport inn i kukontrollen innen 19 dager og 25 % er innrapportert 6 dager etter at hendelsen har oppstått på fjøset i Det er en tendens at det tar kortere tid å få inn helsekorthendelser. For å få best mulig nytteeffekt av helsedatasystemet må registreringsrutinene bli enda bedre i fremtiden. Mest sannsynlig skyldes den forbedrete innrapporteringen at andel veterinærer som innrapporterer direkte øker, men det er viktig å påpeke at tall fra 2009 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere tall grunnet

9 utplukk av besetninger som får årsoppgjøret. 3.3 Sjukdomsregistrering Melkeproduksjon/kombinert drift Tabell 9 viser det totale registreringsomfanget for alle sjukdomskoder. I denne statistikken er hele ku-populasjonen inkludert. For melkekyr er det en reduksjon i antall registrerte behandlinger (alle registreringer) fra 1994 til 2009 med 65,0 % og 3,9 % fra 2008 til For kukalver/kviger er det en økning i antall registreringer fra 2008 til 2009 med 12,7 %. For oksekalver var det også en tilsvarende økning på 17,6 % (hovedsakelig mer innrapporterte avhorninger). Det er fortsatt nødvendig å stimulere veterinærene til å føre kalvesjukdommer på helsekortene, og å få veterinærer, rådgivere og produsenter til å rapportere data inn. Registrerte hendelser viser imidlertid at denne statistikken er i ferd med å bli mer pålitelig for noen områder, og at registreringer for kukalver og oksekalver blir mer lik. Dette er et bra tegn. Vurdering: I 2009 (2008 i parentes) ble det registrert totalt ( ) behandlinger og diagnoser. Type behandling ble registrert hos ( ) behandlinger eller 54,0 % (49,5 %) av alle behandlinger. Av disse var 1,9 % (3,4 %) registrert med ingen behandling, 12,0 % (24,3 %) behandlet med rent penicillin, 6,3 % (13,6 %) med kombinasjonen penicillin/dhs, 3,4 % (6,4 %) med andre typer antibiotika, 30,2 % (52,0 %) andre typer konvensjonelle legemidler, 3 behandlinger ble registrert med akupunktur (0,01 %), 0,03 % (0,05 %) homeopati, og 0,01 % (0,01 %) med kombinasjon av homeopati og konvensjonelle legemidler. Av de (31 550) mastittene med registrert behandlingskode, var type behandling registrert hos 56,5 %. Det var 0,8 % (1,2 %) av de med registrert type behandling som ikke var behandlet, 2,6 % (5,3 %) var registrert med andre typer antibiotika enn penicillin og DHS, 0,02 % (0,08 %) med homeopati alene og 0,01 % (0,01 %) med homeopati i kombinasjon med konvensjonelle legemidler. Hele 90,7 % (90,6 %) var bekreftet behandlet med rent penicillin, eller kombinasjon med penicillin/dihydrostreptomycin. Eier hadde utført 3,0 % eller 6563 (3,6 % eller 7643) av alle registrerte behandlinger. 69 (127) behandlinger var registrert av andre enn veterinær eller eier og 2,4 % (2,6 %) av behandlingene var registrert med et veterinærnummer som ikke lot seg identifisere. Det er totalt 1664 (1651) veterinæridentiteter som står bak helsekortregistreringene. 27 (19) 8 veterinærer hadde over registreringer hver, 141 (129) hadde mer enn 500 registreringer hver, 282 (275) hadde mer enn 250 registreringer, 461 (465) hadde mer enn 100 registreringer og 575 (569) mer enn 50 registreringer. I 2009 var det 1203 (1186) veterinærer som hadde mindre enn 100 registreringer hver, og 1089 (1082) med færre enn 50 registreringer Ren kjøttfeproduksjon Fra 1998 er det også rapportert helsekortdata fra rene kjøttprodusenter inn til Storfekjøttkontrollen. Kjøttprodusentene bruker den samme Helsepermen og helsekortene som melkeprodusentene. 66 % av ammekyrne i landet var registrert i Storfekjøttkontrollen i 2009 (47 % av besetningene). 9 % var registrert i Kukontrollen. Til sammen var altså 75 % av landets ammekyr registrert i en husdyrkontroll i Andelen øker år for år, se fig 1. Antall ammekyr Ammekyr totalt i Norge (SLF) Ammekyr i Storfekjøttkontrollen Figur 1: Utviklingen av ammekyr totalt sammenlignet med ammekyr i Storfekjøttkontrollen Antall medlemmer Antall medlemmer Antall mordyr Figur 2: Utviklingen av medlems- og mordyrtall Reproduksjon i kjøttproduksjon Reproduksjon i kjøttfebesetninger er et viktig fokusområde. Kjøttfe har hatt lengre kalvingsintervaller og høyere innkalvingsalder Antall mordyr

10 enn melkekyr, men dette jobbes det stadig med. I 2009 og 2010 gjennomføres det et pilotforsøk i Trønderlag hvor kjøttfebesetninger får regelmessig oppfølging av veterinær mht brunst og drektighet. I tillegg arrangeres det fagmøter hvor fruktbarhet står i fokus. Tabell 3. Tabellen viser oversikt over dødfødte, kreperte og tvillingfødsler Rase Kalvinger Fødte kalver Levende fødte kalver Dødfødte antall (%¹) Kreperte² før 180 dager antall (%³) Tvilling-fødsler antall (% 4 ) Hereford (3,4%) 115 (2,8%) 76 (1,8%) Charolais (4,5%) 116 (3,2%) 129 (3,5%) Aberdeen Angus (4,0%) 87 (3,2%) 67 (2,5%) Limousin (4,0%) 48 (3,2%) 29 (1,9%) Simmental (4,3%) 34 (5,3%) 31 (4,8%) Highland (2,9%) 20 (4,4%) NRF (2,5%) 45 (2,6%) 48(2,7%) Krysninger (3,9%) 472 (3,0%) 393 (2,5%) Snitt/sum (3,9%) 965 (3,1%) 773 (2,5%) ¹ Prosent av antall fødte kalver. ² Kalver som registreres som krepert før de øremerkes eller meldes ut som Sjøldau, Mistet eller Nødslakt, før de er 180 dager gamle. ³ Prosent av antall levende fødte kalver. I insemineringsstatistikken for år 2009 er det tatt utgangspunkt i de insemineringer som er registrert i Insemineringer blir automatisk overført fra Geno. Tallene tar utgangspunkt i rasen på hunndyret som er inseminert. Rase Antall insemin. totalt Antall dyr insemin. Insemin. per dyr Hereford ,5 Charolais ,5 Aberdeen ,4 Angus Limousin ,5 Simmental ,7 Krysninger ,5 NRF ,5 Snitt/sum ,5 Tabell 4. Antall inseminasjoner per rase 4 Prosent av antall kalvinger. Rase Alder første kalving (mnd) ¹ Antall dyr Kalv. int. (mnd) Antall dyr Hereford 26, , Charolais 27, , Aberdeen Angus 26, , Limousin 29, , Simmental 27, ,3 418 Krysninger 26, , NRF 27, , Andre raser 32, ,4 808 Snitt/sum 27, , Tabell 5. Alder ved første kalving- /kalvingsintervall ¹ Alder ved første kalving for kviger som er født i besetning som er medlem i kontrollen og kalvingen har skjedd hos produsent som har vært innmeldt hele årsmeldingsåret 9

11 Rase Noe kalv.vansker Antall (%¹) Store kalv.vansker Antall (%¹) Hanndyr Fødselsvekt antall (%² ) Hunndyr Fødselsvekt antall (%² ) Hereford 184 (4,4 %) 121 (2,9 %) 41,1 (876) 39,4 (908 ) Charolais 213 (5,7 %) 152 (4,1 %) 45,8 (1 396) 43,3 (1 395) Aberdeen Angus 79(3,0 %) 65 (2,5 %) 38,5 (684) 36,4 (650) Limousin 52 (3,4 %) 56 (3,6 %) 42,8(660) 40,3 (638) Simmental 26 (4,0 %) 15 (2,3 %) 46,9 (240) 42,9 (232) Krysninger 720 (4,5 %) 469 (2,9 %) 43,1 (3 767) 40,8 (3 609) NRF 68 (3,9 %) 31 (1,8 %) 40,8 (16) 31,8 (15) Andre raser 21(1,9 %) 27(2,5 %) 36,4 (208) 34,3 (213) Snitt/sum (4,3 %) 938 (3,0 %) 42,9 (7 847) 40,5 (7660) Tabell 6. Kalvingsvansker/fødselsvekt pr rase ¹ Prosent av antall kalvinger. ² Fødselsvektene har tatt utgangspunkt i kalvenes rase Helse i kjøttfeproduksjonen Helseopplysninger i Storfekjøttkontrollen er viktig for dokumentasjon for forbruker og i forebyggende helsearbeid. Kun 9 % av medlemmene registrerte helseopplysninger i Storfekjøttkontrollen i 2009, en nedgang på nær 2 % siden 2008 (Tabell 7) Tabell 7. Registrerte helsehendelser hos kjøttfe Forebyg. behand. Sjukdom Behand. Ikke sjukdoms -rel behand.1 1 Kastrering/sterilisering og avhorning. Sum alle helseregistreri nger Antall besetn. m/helse reg. Antall behand. per besetn. 10

12 Andre 22 % Brunstsynkronisering 3 % Uspesifikke luftveislidelser 2 % Leddsjukdommer 2 % Klauvsjukdom, unntatt forfangenhet 3 % Lus 60 % Parasittære sjukdommer 8 % Fig 3. Rapporterte sjukdommer og veterinærbehandlinger i kjøttfebesetninger. Det er sannsynlig at en stor del av registreringene med kodene 266 Parasittære sjukdommer og 283 Lus er feilregistrert og i virkeligheten er forebyggende behandlinger 766 Forebyggende mot parasittære sjukdommer og 783 Forebyggende mot lus. Kun sjukdommer som utgjør mer enn 2 % av totalen vises i figuren. De resterende sjukdommene er samlet i kategorien Andre Kvast/fremmedlegeme 3 % Vitamin-/mineralmangel 4 % Smittsom luftveisinfeksjon 6 % Miltbrannemfysem 2 % Ringorm 7 % Lus 43 % Parasittære 35 % Fig 4. Rapporterte forebyggende behandlinger i kjøttfebesetninger 11

13 3.4 Bruk av Helsekortdata til forskning Utlevering av forskningsdata skjer etter utfylt standard søknadsskjema. Helsekortdata utleveres som regel sammen med Kukontrolldata. I tillegg til den daglige bruken av Helsekortdata i Helsetjenesten er det i 2009 utlevert data til 1 forsknings- eller utredningsformål. Ingen søknader er avslått. En oversikt over prosjekt med prosjektansvarlige som det er gitt utleveringsavtaler for de siste fire år vist i Tabell 12 (Vedlegg). Vurdering: Tilgangen på Helsekortdata til forskningsformål er god. Alle må gjennom en søknadsprosedyre for å få ut data. Det er etablert praktiske og rasjonelle arbeidsrutiner. 4. HELSETILSTANDEN 1987 TIL 2009 For å vurdere helsetilstanden er det viktig å se hvordan utviklingen går over tid. Det er viktig å fange opp trender så tidlig som mulig, og bruke dette for å forsøke å finne årsakenr til trendene. På grunn av Tine Rådgiving sin endring i krav til årsoppgjøret kan ikke statistikken for 2009 (figur 5-13) sammenlignes med tidligere år. 4.1 Jurhelse Celletall Figur 5 viser nivået for celletallet i tankmjølk fra 1987 til Etter en stor reduksjon til 1999 har celletallet flatet mer ut, og har siden 2002 økt svakt. Økningen avtar i 2009, også for aritmetisk middel. Dette kan skyldes at ikke hele kupopulasjonen er inkludert i statistikken for 2009, slik at det er vanskelig å sammenligne tall for 2009 med tidligere år. Om tilstrekkelig mange av de 1200 besetningene som ikke bidrar til statistikken har høye celletall vil dette kunne påvirke statistikken.. Uten disse besetningene inkludert er det ikke mulig med sikkerhet å si om vi har en fortsatt økning eller en faktisk reduksjon av celletallet Mastitt og spenetråkk Reduksjonen i mastittbehandlinger siden 1994/95 forsetter i 2009, etter en liten økning i (figur 6). Selektiv sinbehandling kan redusere mastittbehandlingene. Omfanget av sintidsterapi er fortsatt for lite ut ifra registrert helsekortdata, og det er på samme nivå i 2009 som i Det er mulig at sintidsterapi også registreres med kode 305, subklinisk mastitt, og at den reelle behandlingsforekomsten er høyere. Spenetråkkfrekvensen har vist en jevn nedgang fra 1989, tall for 2009 viser at forekomsten har flatet ut og er stabil lav. Fra er det påbud om at kyr skal ha mykt liggeunderlag. Dette har redusert faren for spenetråkk. Andelen av kyr utrangert for spenetråkk har vært tilnærmet konstant fram til 2005, men sterkt redusert i 2006.Denne reduksjonen forsetter gradvis i 2007 og Dette kan tyde på at det er en reell reduksjon i spenetråkk fra Bortsatte spener En måte å håndtere alvorlige og kroniske mastitter på, er å sette bort spener. Tabell 3a viser at 4,4 % av kyrne det er tatt bakteriologisk prøve fra har bortsatte spener. Dette er halvparten av nivået i I 2009 (2008) ble det registrert bortsatte spener på 1290 (1297) kyr. Av disse var 344 (333) venstre bak (VB), 334 (414) HB, 306 (288) VF og 306 (317) HF - spene. Regulær avsining (frivillig kode 42) var registrert på (64 146) kyr. 12

14 Celletall i pr. ml Aritmetisk middel Geometrisk middel , Figur5. Middel celletall på alle tankmelkprøver levert til meieriene i Norge fra 1987 til Bakteriologiske resultater Tabell 8a viser bakteriologiske funn ved speneprøvetaking fra alle mastittlaboratoriene i Norge. Andelen S.aureus hos prøvetatte kyr er avtagende de siste årene. I 2003 var andelen 27,0 %, mens i 2008 var andelen 23.2 %. Andelen av kyr med resistente S.aureus er 2,3 %. Dette er samme nivå som i fjor og i 2004 og det laveste nivået siden før Andelen av kyr med Str.dysgalactiae minker, og isoleres nå fra 8,9 % (9,2 % 2008) fra ordinært prøvemateriale, og fra 14,6 % av kyrne med symptomer på mastitt (15,9 % i 2008). Str.agalactiae øker mye, relativt sett, fra 2008 til 2009, selv om det fortsatt totalt sett er meget få funn. Str.agalactiae er et økende problem i store besetninger i Danmark og Sverige, med alvorlige besetningstilfeller. Helsetjenesten har laget retningslinjer for bekjempelse av denne bakterien. KNS øker prosentvis mest av bakteriene som påvises. Str.uberis øker også noe. Tabell 8b vises bakteriologiske funn etter prøvetaking fra kjertler hvor det er registrert kliniske funn (øverste del av tabell 8b) samt fra kyr hvor det er registrert en generell behandling (nederste del av tabell 8b). Fra kjertler hvor det påvises kliniske symptomer isoleres det 27,9 % År S.aureus (27,8 % i 2008), 1,2 % penicillinresistente S.aureus (1,1, % i 2008), 11,1 % Str.dysgalactiae (11,3 % i 2008), 14,0 % coliforme (13,4 % i 2008), 8,2 % KNS (7,7 % i 2008) og 6,9 % Str.uberis (6,7 % i 2008). Miljøbakteriene øker mens de smittsomme bakteriene stagnerer. Dette er forventet med økende andel løsdriftsfjøs og ligner på utviklingen i andre land Resultat fra helseutskriften mastittdynamikk Det lages månedlige statistikker fra Helseutskriften. Fra 2005 ble det laget en revidert helseutskrift der nyinfeksjonsfrekvensen er justert i forhold til antall analyser pr år. Nyinfeksjonsfrekvensen på bakgrunn av kucelletall og klinisk mastitt ble da beregnet til 65,0 %. I 2009 var den økt til 56,6 % (55,0 % i 2008) etter å ha vært nede i 52,8 % i mars Et nyinfeksjonsnivå på 56,6 % betyr at det er pågående spredning av infeksjoner i besetningen, noe som bidrar til økonomiske tap. Det bør derfor settes større fokus på å redusere nyinfekjsonsnivået.i 2009 (2008) er infeksjonsnivået i Norge redusert fra 21,0 % i 2008 til 20,7 % i ,4 13

15 0,40 Forekomst pr. ku og år 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,280 0,297 0,301 0,312 0,314 0,323 0,331 0,348 0,344 0,306 0,288 0,266 0,249 0,242 0,227 0,211 0,200 0,208 0,203 0,192 0,188 0,182 0, og 304 Klinisk mastitt 303: Alvorlig/moderat klinisk mastitt 304: Mild klinisk mastitt 0,10 0,05 0, : Spenetråkk 305: Skjult mastitt 310: Sinbehandling År Figur 6. Beregnet risiko pr. ku og år for behandling av mastitt og spenetråkk fra 1987 til Tabell 8a. Bakteriologiske funn fra speneprøver analysert ved Mastittlaboratoriene i Norge i 2009 på spene, ku og buskapsnivå. Buskapsnivå er begrenset til buskaper med prøve fra mer enn 10 av kyrne. Prøvene fra år 2000 * fra tilfeldig utplukkede kyr i tilfeldig utplukkede buskaper i eget prosjekt. 2000** er prøver utenom prosjekt. Nivå Antall Prosent med positive funn Tørr S. aureus Pen.resistent Str. dys- Str. agalactiae KNS Str. uberis S. aureus Galactiae HF kjertel ,1 6,7 0,6 2,4 0,26 11,8 1,6 VF kjertel ,0 6,4 0,7 2,4 0,27 12,3 1,4 HB kjertel ,1 9,5 0,9 3,2 0,36 13,5 2,6 VB kjertel ,9 8,8 0,8 3,3 0,39 13,3 2,6 Kunivå ,9 23,5 2,5 8,9 0,84 33,8 6, ,4 23,2 2,3 9,2 0,64 32,2 6, ,3 24,6 2,3 8,0 0,49 26,2 4, ,2 25,4 2,8 7,9 0,21 21,3 3, ,8 27,6 2,9 7,5 0,09 11,1 2, ,7 24,7 2,3 6,5 0,07 6,5 2, ,0 27,0 2,8 7,1 0,05 4,4 2, ,1 23,1 3,4 6,0 0,02 6,4 2, ,3 23,4 3,0 5,2 0,1 6,0 1, * ,8 22,2 2,8 3,8 0,00 5, ** ,8 24,4 3,3 4,5 0,1 6,3 1, ,3 25,1 4,3 4,9 0,1 6,3 Buskap ,4 89,4 18,4 59,7 4,7 94,3 49, ,2 88,3 25,6 57,4 3,4 93,4 47, ,2 91,7 19,6 51,8 1,8 83,9 37, ,1 89,2 22,7 52,2 1,4 76,4 33, ,0 94,7 23,1 53,0 1,3 70,3 27, ,8 94,2 27,6 61,3 0,9 66,2 35, ,8 94,7 30,4 61,3 0,3 48,5 35, ,2 78,5 17,0 35,0 0,2 36,1 15, ,9 83,1 19,9 36,0 0,7 39,4 16, ** ,7 79,9 18,9 34,5 0,5 41,3 16, ,0 83,5 21,0 32,0 0,7 40,4 1) Kyr med minst en diagnose på en eller flere kjertler 2) Buskaper med prøver fra mer enn 9 kyr og minst en diagnose på en eller flere kyr 14

16 Tabell 8 b. Bakteriologiske funn fra enkeltspeneprøver hvor det er registrert kliniske symptomer på kjertler eller at det er registrert behandling generelt, analysert ved alle Mastittlaboratoriene i Norge i 2009 på spene og kunivå (fra 2000). Prosent med positive funn Nivå Antall Tørr S. aureus Pen.resistent Str. dys- coli-forme KNS Str. Arcano. Str. uberis pyogenes agalactiae S. aureus galactiae bakterier Kun kjertler med symptomer HF kjertel ,1 1,00 10,0 14,2 7,0 5,0 4,2 0,60 VF kjertel ,3 1,27 13,2 12,2 8,1 6,8 2,8 0,00 HB kjertel ,8 1,52 9,1 14,1 7,2 7,7 3,2 0,17 VB kjertel ,2 0,85 12,8 12,8 8,4 7,7 1,9 0,68 Alle 2009 Alle ,9 27,8 1,2 1,1 11,1 11,3 13,4 14,0 7,7 8,2 6,9 6,7 3,0 2,6 0,39 0,22 Alle kjertler HF kjertel 1,1 11,4 0,8 4,5 2,6 10,8 2,4 0,52 0,19 VF kjertel 1,4 10,3 0,8 4,1 2,5 10,7 2,3 0,41 0,19 HB kjertel 1,1 15,7 1,0 5,6 3,5 12,3 4,0 0,47 0,23 VB kjertel 1,2 15,2 0,9 5,6 3,5 12,4 3,6 0,45 0,27 Kunivå ,8 36,3 2,9 14,6 9,6 31,9 9,6 1,6 0, ,9 34,9 2,8 15,9 9,9 31,4 8,8 1,5 0, ,4 38,7 2,4 15,3 8,4 27,2 7,4 1,2 2006* ,6 42,2 3,3 15,5 9,0 23,6 6,9 1, ,1 46,0 3,2 15,9 6,1 10,1 6,1 1, ,3 46,8 3,5 16,4 6,5 8,3 4,7 1, ,1 49,8 4,1 17,3 6,4 7,7 5,0 1, ,1 46,9 3,7 18, ,3 4,6 1, ,7 49,4 3,6 18,0 5,9 8,3 3,4 1, ,5 49,2 3,5 16,2 7,1 10,7 4,0 1,4 1) Kyr med minst en diagnose på en eller flere kjertler *Fra og med 2006 tas det ikke lenger hensyn til CMT Mastitt-tapet Beregning av det økonomiske tap pga. mastitt er komplisert. En oversikt over beregnet tap pga. mastitt fra 1989 er vist i Tabell 9. Det totale mastittapet i 2009 (2008) er 13,0 øre/l (12,8) pr liter levert melk i snitt.. Tapet for hele landet fordeler seg på 13,4 (16,3) i kvalitetstrekk,30,1 (37,7) i produksjonstap, 23,8 (35,8) i kassert melk, 26,2 (30,9) i behandlingskostnader og 55,1 (62,9) millioner kroner i økte rekrutteringskostnader. Tabell 9 viser at det totale mastitt-tapet er redusert fra 384 millioner kroner i 1991 til 149 millioner kroner i Fra 2008 til 2009 var det en kraftig reduksjon men dette skyldes datautplukket hvor 14 % av besetningen ikke bidrar til tallene. Fra 1991 er inntjeningspotensialet ca 230 millioner kroner. Dersom dette er en reell gevinst, er dette en reduksjon på ca. 10 øre per liter levert mjølk i forhold til Det forutsetter at det ikke er skjulte tap i form av utsortering av mjølk og dermed lavere tankcelletall enn den faktiske jurhelsen i besetningene skulle tilsi. 15

17 Tabell 9. Beregnet økonomisk tap pga. av mastitt 1989 til 2009 i norske besetninger tilsluttet Ku-kontrollen. Det er beregnet totalt tap og gjennomsnittlige tap pr. besetning, pr. årsku og pr. liter melk levert meieri. Det samme beregningsgrunnlaget er ikke benyttet for 2009 grunnet endrete krav til årsoppgjøret. År Antall besetninger Landet i mil. kroner Total mastittkostnad Pr. Pr. buskap årsku i i kroner kroner Pr. liter levert , , , , , , , , , , , , * , * , * , * , * , * , a , a , a , a ,130 * Fra Helseutskriften. a Fra Helseutskrift nov 08-nov 09 Vurdering: Når det gjelder celletall, er målsetningen for Helsetjenesten nådd. Neste målsetning er å holde celletallet på dette lave nivået. Celletallet, både det geometriske og det aritmetiske, har flatet ut i Mest sannsynlig skyldes dette nye krav til årsoppgjøret i Tine Rådgiving slik at tallene ikke er sammenlignbare. Det er viktig å følge med celletallet fremover. Frekvensen av klinisk mastitt er sterkt redusert siden Antall mastitter på kviger er også sterkt redusert. Dette skulle tilsi at avlsframgangen fortsetter. Tall fra helseutskriften og tankcelletallet viser at noen av de objektive målene for jurhelse har økt noe siden våren 2003, men er svakt redusert i 2008 og Bakteriologien viser at vi fortsatt har store forekomster av S.aureus, og den øker litt i 2009, mens Str.dysgalactiae har gått ned i både kjertler med kliniske symptomer og den isoleres mindre i speneprøver i 2009 enn i Allikevel vet vi at denne bakterien finnes i stor utstrekning i store besetninger, slik at det er viktig å fortsatt sette fokus på den. Str.agalactiae er totalt sett fortsatt på et meget lavt nivå, men ettersom dette er en 16 alvorlig type mastitt vil vi nøye følge opp den stigende utviklingen. Det er tatt ut tankmelkprøver fra de 1000 største besetningene i Norge som er analysert vha PCR-teknikk som er en ny metodikk for bakteriologiske analyser. Svar på denne undersøkelsen vil foreligge i årsrapporten for Det beregnede totale tapet på grunn av mastitt er redusert, dette skyldes nok at 14 % av besetningne ikke er med i analysen. Tapet pr liter melk har økt til 13,0 øre/l (12,8 i 2008).Dete på tross at de totale mastittkostnadene har gått ned. Strukturforandringer i melkeproduksjonen med større bruk, større smittespredning av mastittbakterier innen besetning (løsdrift) samt endret bakteriologisk panorama tyder på at mastittarbeidet bør økes i intensitet, skal framgangen fortsette. Str.dysgalactiae og S.aureus ser ut til å dominere, men en ser en økning i Str.agalactiae og mastitter forårsaket av Str. uberis. KNS isoleres også mer på kunivå i 2009 enn i Reproduksjon Kalvingsintervall og FS-tall har vært nokså konstant de siste ti årene. FS-tallet var nede i 59,6 i 2005,og økte til 60,4 i 2006 men falt under 60 i 2007 og I 2009 har FS-tallet økt til 60,9. Avstanden fra kalving til første (KFI) og siste inseminasjon (KSI) var henholdsvis 85 og 107 dager også i Kalvingsintervallet var 12,6 måneder, (12,6 i 2008) og antall inseminasjoner per påbegynt ku/kvige var 1,7 (1,7 i 2008) Ikke-omløps prosenten etter 60 dager er 72,7 % (72,5 i 2008). Figur 7 viser at behandling for de vanligste reproduksjonslidelsene for 2009 er nokså likt som for Manglende brunst (anøstrus), børbetennelse og eggstokkcyster er redusert de siste årene, mest manglende brunst. Stille brunst og symptomløs omløpning ble innført som nye diagnoser i Erfaringer tilsier at det tar 5 år før slike nye diagnoser stabiliserer seg på riktig nivå, stabilisering sees for stille brunst i 2006, mens symptomløs omløping flatet ut i Registrert utrangering pga. fruktbarhet viser en liten økning fra 1998 til 2002, men en reduksjon fra 2002 til 2005 for så å øke kraftig i Siden har nivået holdt seg på 2006 nivået (figur 12). Siden 1990 har det vært en markert og jevn reduksjon i behandlinger for etterbyrd, men denne reduksjonen har flatet ut siden år 2000, men den forsetter langsomt nedover. Vurdering: Fruktbarheten på norske kyr er fortsatt god, og utviklingen er positiv i Det er store fylkesvise forskjeller som gir grunnlag for regional virksomhet (Tabell 11). Fruktbarhetsverktøy ligger tilgjengelig, for veterinærer på

18 0,06 Risiko pr. ku og år 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0,010 0,010 0,012 0,012 0,013 0,023 0,029 0,032 0,035 0,040 0,043 0,045 0,046 0,050 0,053 0,054 0,052 0,052 0,049 0,046 0,044 0,040 0,040 0,040 0,038 0,034 0,028 0,024 0,021 0,018 0,017 0,014 0,012 0,011 0,010 Manglende brunst Børbetennelse Eggstokkcyster 0,00 Stille brunst Symtomløs omløping År Figur 7. Gjennomsnittlig risiko pr. ku og år for behandling for reproduksjonslidelser 1975 til Ketose/indigestion Figur 8 viser at ketosefrekvensen har økt litt i forhold til Forekomsten er fortsatt noe høyere enn hva vi finner i andre land, men den begynner nå å nærme seg en risiko på 0,010 til 0,015 som bør være målet. Besetninger med mer enn 35 årskyr har allerede tall som ligger på nivået under 0,015. Vurdering: Et av hovedmålene for Helsetjenesten er å redusere ketosefrekvensen, noe vi har greid med minst 5 % i en årrekke. Den norske storfehelsen har fortsatt forbedringsmuligheter på dette området i internasjonalt perspektiv, men begynner nå virkelig å nærme seg et godt internasjonalt nivå. Ketose er mest vanlig i små buskaper, og de største buskapene er allerede på samme nivå som andre nordiske land. Siden vi har fått en liten økning i 2009 kan det bety at vi må sette ytterligere fokus på området og øke samarbeidet med fagområde fôring slik at nedgangen fortsetter i årene fremover. 4.4 Melkefeber I og med at melkefeber finnes stort sett hos eldre kyr, må en vurdere trender innen laktasjoner. Utrangeringsraten varierer en del fra år til år, i forhold til 2008 har utrangeringsfrekvensen gått noe ned (fig 11) slik at kyrne kan ha blitt eldre, noe som kan føre til en økning av forekomsten av melkefeber. Forekomsten av melkefeber i 2009 har økt i forhold til Figur 9 viser at forekomsten av melkefeber øker hos 4 og 5 laktasjonskyr mens den er avtagende hos de eldre kyrne (>5 laktasjon).. Melkefeber er nå klart den nest vanligste sjukdomsbehandlingen på storfe i Norge etter mastitt og har fra 2005 overtatt denne plassen fra ketose. Vurdering: Et av hovedmålene for Helsetjenesten er at melkefeber ikke skal være noen vesentlig årsak til utrangering. Melkefeber blir i mange besetninger kamuflert ved høy utrangering av eldre kyr. Det må fremover settes mer fokus på forebygging av melkefeber, særlig i senere laktasjoner. 17

19 0,22 0,204 0,204 Forekomst pr. ku og år 0,20 0,18 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 0,172 0, ,179 0,165 0,133 0,128 0,104 0,098 0,086 0, År 0,059 0,059 0,058 0,047 0,043 0,044 0,045 0,035 0, ,026 0, Figur 8. Risiko pr. ku og år for behandling for ketose og melkefeber (fra 1987 til 2009) c Ketose Mjølkefeber Kyr behandlet pr. 100 kalvinger 24,0 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 11,9 11,3 10,3 10,8 12,2 12,6 11,7 12,5 13,3 13,6 12,9 13,1 12,7 11,9 10, År 9,7 9, ,1 11,4 10,5 10,4 10,1 10,5 11,2 11,8 11,2 10,6 11, > 5. laktasjon 5. laktasjon 4. laktasjon 3. laktasjon 2. laktasjon Figur 9. Prosent kyr behandlet for melkefeber, alle kyr og oppsplittet på laktasjoner. (Fra helsekortstatistikken, antall pr. 100 kyr fram til 1998; fra 1999 beregnet som risiko per avsluttet laktasjon). 18

20 4.5 Klauvsjukdommer Klauvprosjektet har vist at klauvsjukdommer er nesten dobbelt så hyppig i løsdriftsfjøs som i båsfjøs. Det er derfor viktig at klauvsjukdommene følges nøye nå når alle fjøs skal bygges som løsdrift etter 2004, og de fleste båsfjøs skal fases ut til 2024/2034. Klauvlidelser (kode 282) er en av de sjukdommene som øker stadig. (figur 10). Forfangenhetsbehandlinger har imidlertid gått tilbake de siste åra. Fra oktober 2004 ble det muligheter for å registrere anmerkninger på klauver ved klauvskjæring og rapportere disse inn til Kukontrollen. Fordelingen av anmerkninger på Helsekort Klauv er vist i Tabell 10. Den vanligste anmerkning er korketrekkeklauv med 9,4 (9,3) %, deretter hornforråtnelse 3,8 (3,8) og løsning i hvite linje 2,3 (2,2) %. Det er i 2009 utført klauvhelseregistreringer for kyr i 2233 besetninger (22,2 % av alle besetninger) Vurdering: Bruk av klauvehelsekort / sjukdomsregistrering gir oss mulighet til å følge utviklingen av klauvhelsestatus i norske storfefjøs. For å få tilstrekkelig sikre data fremover, må det sikres økt bruk av klauvhelsekort. Det jobbes med direkte innrapportering til kukontrollen via VetIn (Vet. Innrapportering av helsedata via mobil) for klauvskjærere og veterinærer i Korketrekkerklauv er den mest registrerte diagnosen. Denne lidelsen er sannsynligvis arvelig, men forekomsten blir også påvirket av underlaget i fjøset. Det er godt kjent at klauvsjukdommer er mer utbredt i løsdrift, og problemer med klauvsjukdommer øker med økt besetningsstørrelse og dårlig skraping av gangarealet i løsdriften. Den pågående strukturrasjonaliseringen må derfor føre til betydelig økt fokus på forebyggende klauvehelsearbeid i årene fremover. Tabell 10. Fordeling av registrerte anmerkninger på klauv ved klauvskjæring i 2008 og 2009 i Kukontrollen. Anmerkning Antall % Antall % Total Normal , ,7 Halthet (10) 545 1, ,1 Akutt skade (11) 69 0, ,3 Korketrekker (12) , ,4 Hornforråtnelse , ,8 (13) Hudbetennelse (14) 715 1, ,4 Klauvspaltflegmone 53 0, ,2 (15) Såleknusning (16) 865 2, ,1 Løsning hvite linje 933 2, ,3 (17) Blødning såle/hvite linje (18) 794 1, ,7 0,022 0,020 0,018 0,016 Forfangenhet Klauvsjukdommer Skader pga innredning Andre sår/skader Forekomst pr ku og år 0,014 0,012 0,010 0,008 0,006 0,004 0,002 0, År Figur 10. Risiko pr. ku og år for behandling for forfangenhet, klauvskader eller andre skader fra 1987 til

21 4.6 Kalvesjukdommer Forekomsten av kalvesjukdommer er vanskelig å vurdere. Det arbeides med å forbedre registreringene i Helsekortordningen. De siste årene har det vært en økning i disse registreringene fra i 2008 til i 2009 for ku/kvigekalver og en økning fra i 2008 til for oksekalver. Statistikken blir fulgt opp, både på husdyrkontrolldistrikt og rådgiverområde. De vanligste diagnoser/behandlinger for ku/kvigekalver er (2008 i parentes; +/- økning eller reduksjon): 1. Avhorning (20 750; + 25,7 %) 2. Forebyggende og behandling mot parasitter (15 552; + 3,4 %) 3. Luftveisinfeksjoner 1611 (1494; + 7,8 %) 4. Lus (forebyggende og behandling) 1126 (1577; - 28,6 %) 5. Mage/tarmbetennelse 1122 (1080; + 3,9 %) 6. Brunstmangel 971 (1141; - 14,9 %) 7. Leddsjukdommer 905 (841; + 7,6 %) 8. Vitamin og mineral-mangel 888 (795; + 11,7 %) 9. Stille brunst 845 (816; + 3,6 %) 10. Brunstsynkronisering 813 (737; + 10,3 %) 5,5 5,0 5,0 4,5 4,3 4,4 4,7 4,6 4,4 4,4 4,5 4,6 4,7 4,9 4,8 4,8 4,8 4,7 4,9 4,7 4,6 4,7 4,8 4,9 4,8 4,4 4,7 4,5 4,5 4,6 4,4 4,6 4,9 4,0 Prosent av alle kalvinger 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Sum Dødfødte Kreperte Kasta 1,0 0,5 0, År Figur 11. Prosent av antall kalvinger som er endt i kasting (kua kalvet mer enn 20 dager for tidlig, og kalven var dødfødt), dødfødsel (kalven er dau ved fødsel eller er krepert i løpet av de første 24 timer) og kalven krepert (kalven er levende født, men kreperte mer enn 24 timer etter fødsel, men før første kontroll etter fødsel). De vanligste diagnoser/behandlinger for oksekalver er: 1. Avhorning (21 571; + 24,2 %) 2. Luftveisinfeksjoner 1785 (1695; + 5,3 %) 3. Forebyggende behandling for parasittære sjukdommer 1089 (1066; + 2,2 %) 4. Leddsjukdommer 1103 (892; + 23,7 %) 5. Mage/tarmbetennelse (1084; 0 %) 6. Kastrering 473 (401; + 18,0 %) 7. Vaksinering mot ringorm 344 (471; -27,0 %) 8. Lus (forebyggende og behandling) 281 (610; - 53,9 %) 9. Abscesser/flegmoner 262 (224; + 17,0 %) 10. Vaksinasjon mot luftveisinfeksjoner, for eksempel BRSV) 133 (173; - 23,1 %) 20 Vurdering: Kalvehelsen generelt er vanskelig å vurdere med de tallene vi har. De vanligste sjukdommene er luftveisinfeksjoner, mage- /tarmsjukdommer, vitamin- og mineralmangel og leddsjukdom og disse sjukdommene er økende. Det settes økt fokus på kalvediaré og luftveislidelser i 2010 med bl.a. revidering av kursopplegget Go kalven Andre data vi har om kalvehelse, er registreringer for kalvenes "brukskode" i Kukontrollen. Disse tabellene viser nokså pålitelige tall for kasta kalv (kalvet mer enn 20 dager for tidlig og kalven dødfødt), dødfødt kalv (kalven død ved fødsel eller krepert i løpet av de første 24 timer) og krepert kalv (levende født og kreperte senere enn 24 timer etter fødsel og før

22 første kontroll). Figur 11 viser utvikling for disse tallene fra 1980 til Tapstallet på kalver i Norge vurderes til å være meget gode i internasjonal sammenheng, der tapstall på 10 til 20 % ikke er uvanlig. Antall dødfødte, kasta og kreperte kalver er meget lavt. En økt andel dødfødsler må følges opp fremover. 4.7 Andre sjukdommer Helsetjenesten skal overvåke utviklingen med hensyn til forekomst av andre sjukdommer. Dette kan gjøres ved å se på Helsekortstatistikken fra år til år Totalt var det 4 sjukdomskoder som har hatt en betydelig økt registrering fra 2008 til 2009 på melkekyr. Disse sjukdommene er: kode 282: Klauvlidelser, kode 385: Ketose, kode 332: brunstsynkronisering, og kode 322: Forlenget drektighet. De sjukdommer som er forholdmessig mest redusert på melkekyr fra 2008 til 2009 er: kode 283: Lus, kode 251: Luftveisinfeksjoner, uspesifikt, kode 303: Alvorlig/moderat klinisk mastitt, kode 304 Mild klinisk mastitt, og kode 306: Speneskader Det totale antall registrerte behandlinger hos melkekyr i 2009 var 0,56 (0,56) pr årsku, dvs samme nivå som i fjor. 0,45 0,40 0,38 0,39 0,41 0,39 0,40 0,40 0,42 0,40 0,39 0,40 0,40 0,41 0,44 0,42 0,39 0,39 0,42 0,41 0,41 0,43 0,42 0,38 R isiko pr. ku og år 0,35 0,30 0,31 0,30 0,33 0,34 0,35 0,34 0,36 0,37 0,36 Rekruteringsrate Utrangeringsrate 0,25 0, År Figur 12. Risiko for utrangering og rekruttering pr. ku i løpet av ett år i Norge fra 1979 til