Beskrivelse av mastittbakterier med tallkoder (versjon nov 2018)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beskrivelse av mastittbakterier med tallkoder (versjon nov 2018)"

Transkript

1 Beskrivelse av mastittbakterier med tallkoder (versjon nov 2018) Om bakterier og mastitt Det viktigaste er å hindra nyinfeksjon av ANDRE kyr. Her er en oversikt over diagnoser stilt på grunnlag av bakteriologisk eller PCR undersøkelse av melkeprøver innsendt til TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Det viktigste i jurhelsearbeidet er å unngå nyinfeksjoner. Anbefalinger for behandling av mastitt er beskrevet i norske terapianbefalinger fra Statens Legemiddelverk. anbefaling_bruk%20av%20antibakteriellt%20midler%20til%20produks.pdf I prøvesvar fra laboratoriet står navn på bakterier som er funnet i prøven. Mange forskjellige bakterier er tilstede hos kyr, geiter, folk, i fjøset og i fjøsmiljøet. Gode daglige rutiner kan hindre at bakterier som kan gi mastitt kommer inn i juret gjennom spene-kanalen. Om bakterier klarer å gi en jurinfeksjon vil avhenge av kuas generelle helse og robusthet. Bakterier er mer eller mindre smittsomme og noen arter lager sjelden mastitt de kalles ofte miljøbakterier. De mest smittsomme mastittbakteriene har ofte gode egenskaper for å feste seg inni juret. Bakterier smitter fra ku til ku, i hovedsak i forbindelse med melking. Bakteriene Staphylococcus aureus, Streptococcus agalactiae, Streptococcus dysgalactiae, Mycoplasma bovis, og Corynebacterium bovis tilhører denne gruppen. Bakterier som oftest har spener og jur som sine viktigste reservoar kalles ofte mest smittsomme. Slike bakterier finnes også ofte på slimhinner og hud, i etterbyrdsrester og i sår. De kan overføres fra jur til jur med kluter, hender, melkeutstyr, melkesøl i liggebåsene og med fluer. Bakteriene er artstilpassa «jurspesialister» og kan i verste fall gi langvarige jurinfeksjoner. I besetninger med mye smittsomme mastittbakterier vil det være behov for å lage gode rutiner for å overvåke smittekildene. God melkingshygiene, plan for speneprøvetaking og sinbehandling er viktig for å kontrollere slike mastitt-bakteriene. De mindre smittsomme bakteriene smitter først og fremst mellom melkingene ved kontakt mellom speneåpning og fjøsmiljø. De smitter bare unntaksvis fra ku til ku. Bakterier som Escherichia coli, Klebsiella sp. andre tarmbakterier, Streptococcus uberis og andre miljøstreptokokker samt de fleste koagulase negative stafylokokker tilhører denne gruppen. Møkk og miljø er de viktigste kildene. Bakteriene oppformeres kraftig ved fuktighet og varme. De er ikke artstilpassa «jurspesialister» og smittedosen må være stor for å gi jurinfeksjon. Noen av dem kan gi kortvarige, kraftige jurinfeksjoner. (for eksempel Colimastitt) God fjøshygiene og tørt (gjerne kjølig) miljø er viktig for å kontrollere mengden av slike bakterier

2 I besetninger som har mange dyr med bakterier som ikke er spesielt smittsomme anbefales det å sjekke reingjøringsrutiner av jur, spener og melkingsutstyr, gangarealer og liggebåser. Unngå våte, gjørmete beiter og beiteganger. Sjekk fôrseddelen at kua har energidekning gjennom hele laktasjon. Det er en balanse mellom dyr og bakterier. Robuste dyr er mindre mottakelig for infeksjon! PRØVEKVALITETSKOMMENTARER 1 Prøvekvalitet: Det vokste rikelig med «Blandingsflora» (forurensing) fra en del av prøvene. Disse stammer fra hud og omgivelser. Slike prøver er uegna for videre analyse/konklusjon. Vurder å sende inn nye prøver. God hygiene ved prøvetaking og kjøling/frysing før sending er avgjørende for god prøvekvalitet. 2 Prøvekvalitet: Det vokste rikelig med «Blandingsflora» (forurensing) fra alle prøvene. Disse stammer fra hud og omgivelser. Prøvene er uegna for videre analyse/konklusjon. Nytt prøveuttak anbefales. God hygiene ved prøvetaking og kjøling/frysing før sending er avgjørende for god prøvekvalitet. 10 Prøvekvalitet: Det vokste sparsom blandingsflora (forurensing) fra en del av prøvene. Dette kan også gjelde prøver der mastittbakterier er rapportert. Mastittbakterier kan her ha en annen opprinnelse enn jurkjertelen. Ta hensyn til dette i resultatvurderingen 17 Prøvekvalitet: Prøvene hadde god kvalitet. Dette gjør resultatene sikrere. ANDRE PRØVEKOMMENTARER 4 Det ble ikke påvist bakteriehemmende stoff i prøvene. 5 Det ble påvist bakteriehemmende stoff i prøvene. Stoffet er ikke identifisert. 7 I prøver der det er påvist flere bakteriearter gjelder resistensundersøkelsen S. aureus. 11Prøvene var sure da de kom fram til laboratoriet, og resultatet er derfor usikkert. 13Speneprøveresultater bør alltid sammenholdes med utvikling i kucelletall og Godt Jur strategien.

3 15 Streptococcus agalactiae kan være årsak til en smittsom og snikende form for jurbetennelse.ta kontakt med veterinær for å vurdering av smittereduserende tiltak. BAKTERIEKODER 0 Blandingsflora Fra prøven vokser en blanding av forskjellige bakterier som finnes på hud, hårlag og i fjøsmiljø. Veksten er så dominerende at den kan skjule eventuelle mastittbakterier Prøven er uegna for analyse. 1,2,3,4,5,6 Staphylococcus aureus S. aureus opptrer ofte som smittsom med kronisk infiserte jurkjertler som den viktigste smittekilden. Bakterien kan også finnes hovedsakelig i sår, på påkjent hud og slimhinner, men også i mindre grad på normal hud, slimhinner. Den kan overleve i i fjøsmiljøet i flere måneder. S. aureus er en vanlig årsak til jurinfeksjoner. Den kan finnes i tilsynelatende friske kjertler,ved milde mastitter, ved alvorlige akutte mastitter og i kjertler med koldbrann. S. aureus forårsaker ofte langvarige infeksjoner og moderate til kraftige betennelsesreaksjoner i juret. Av og til påvises S. aureus i prøver fra kyr med lavt/normalt celletall. Slike viser ofte kortvarig infeksjon og kan bli bra uten spesielle tiltak. Over 95 % av S. aureus isolert fra mastitt hos ku i Norge er følsomme for penicillin. Hvis det påvises penicillinresistente S. aureus anbefales ny speneprøve etter 3-4 uker for kontroll. Penicillinresistente S. aureus kan forsvinne uten spesielle tiltak slik som penicillinfølsomme S. aureus, men kan også overføres til andre kyr. Noen S. aureus stammer produserer giftstoffer (enterotoksiner) som kan forårsake matforgiftning hos mennesker. Det er derfor svært viktig med regelmessige prøveuttak for å ha kontroll med forekomsten av S. aureus i besetninger der mjølka foredles upasteurisert! 7 Trueperella pyogenes T. pyogenes er vidt utbredt og finnes på hud,slimhinner og i fjøsmiljø I de fleste storfe og småfefjøs. T. pyogenes kalles ofte sommermastittbakterien. Angrepne kjertler kan bli helt ødelagte når melka viser seg som illeluktende grågulgrønt sekret Om sommeren kan bakterien overføres fra jur til jur med skogflue. T. pyogenes kan også i laktasjon gi forhøyet celletall, kraftig fall i mjølkeytelsen, ødeleggelse av kjertelvev. T. pyogenes er alltid følsom for penicillin. Ved mildere mastitter i laktasjonen kan prognosen være god etter behandling. Ved rikelig pussdannelse og kjertelskade er prognosen dårlig.

4 9 Streptococcus pyogenes Str. pyogenes forårsaker bl.a. halsinfeksjoner, skarlagensfeber og hudinfeksjoner hos mennesker og kan påvises i prøver fra hud og hals fra friske mennesker. Bakterien er svært sjelden årsak til mastitt hos storfe. 10 Streptococcus agalactiae Str. agalactiae ble tidligere kalt «smittsom mastitt».og infiserte jurkjertler var ansett som eneste smittekilde Nye undersøkelser i Norge har vist at bakterien også kan påvises og overleve i møkk og fjøsmiljø; bl.a. i drikkekar, kraftfôrkrybber, bak fôrhekken, i bakkanten av liggebåsen og, i AMS-besetninger, i ventearealet foran mjølkerobot samt på gulvet og på roboten. Hos mennesker kan Str. agalactiae finnes i hals, tarm og urin og kjønnsveier, og opptil 30 % av populasjonen er friske bærere. Str. agalactiae kan forårsake alvorlig sjukdom hos mennesker, spesielt hos nyfødte. Str. agalactiae er også påvist i prøver fra andre husdyr, sjøpattedyr samt oppdrettsfisk i varme strøk. Bakterien er som regel følsom for penicillin. 11,14,16,17,18 Streptococcus sp Streptococcus spp består av flere ulike typer streptokokkbakterier. Disse er ofte en del av normalfloraen i øvre luftveier og huden til mennesker og dyr, påvises sjelden i «sterilt» uttatte speneprøver og har liten betydning som mastittbakterier. Bakterien er som regel følsom for penicillin. 12 Streptococcus dysgalactiae Str. dysgalactiae opptrer som en smittsom bakterie som både finnes i infiserte jurkjertler i fjøsmiljøet. Den regnes generelt som mindre smittsom enn Str. agalactiae og S. aureus, men mer smittsom enn Str. uberis. Str. dysgalactiae påvises hyppig i sår og ved leddbetennelse hos lam. Str. dysgalactiae er en vanlig årsak til jurinfeksjoner og forårsaker både milde og alvorlige mastitter med et langvarig forløp. Str. dysgalactiae forårsaker ofte svært høge celletall. Bakterien forekommer hyppig ved kvigemastitt før kalving; ikke sjelden sammen med S. aureus eller T. pyogenes. Str. dysgalactiae kan forårsake store problemer i løsdriftsbesetninger.. BådeStr. dysgalactiae, Str. agalactiae og Str. uberis, ser ut til å lett etablere smittekilder i slike driftssystemer. Bakterien er som regel følsom for penicillin. 13 Streptococcus canis Str. canis, (rovdyrstreptokokker), finnes ofte i øvre luftveier, sår og mastitt hos hund og katt (og menneske). Hunder og katter som oppholder seg i fjøset, regnes som kilden ved mastitt forårsaket av Str. canis. Bakterien forekommer sjelden. Bakterien er som regel følsom for penicillin.

5 15 Streptococcus uberis Str. uberis regnes i hovedsak som mindre smittsom og med fjøsmiljø som hovedreservoar. Man antar at bakterien følger en fekal-oral smitterute (munn-tarm-miljø-munn). Kildene til S. uberis i fjøset omfatter, jord, møkk, slimhinner, hud, strø i liggebås, fluer og gårdsredskap. Den trives best i organisk materiale som gress, strø og halm. Str. uberis anses i dag som en av verdens viktigste mastittbakterier og dominerer, sammen med Escherichia coli, som årsak til klinisk mastitt i flere store mjølkeproduserende land. Str. uberis finnes både ved innedrift og i beitebaserte systemer, med store besetningsvariasjoner. Bakterien er en vanlig årsak til jurinfeksjoner også i Norge og forårsaker både milde og alvorlige mastitter med langvarig forløp. Som Str. dysgalactiae kan Str. uberis noen ganger forårsake store problemer i løsdriftsbesetninger. Bakterien er som regel følsom for penicillin. Streptococcus parauberis Str. paruberis har mange av de samme egenskapene som Str. uberis, men er mindre utbredt og har langt mindre betydning enn Str. uberis (se Str. uberis). Bakterien er som regel følsom for penicillin. 19 Enterococcus sp. Enterokokker utgjør en betydelig andel av tarmfloraen hos pattedyr, fugler, reptiler og innsekter. Som sjukehusinfeksjoner har enterokokker de siste tiårene fått økt utbredelse og betydning, særlig hos immunsvekkede individer. Hos dyr forårsaker enterokokkerer først og fremst leddinfeksjoner hos kyllinger og mastitt hos storfe. Enterokokker finnes først og fremst i fjøsmiljøet og på jur- og spenehud. De forurenser lett speneprøver. Enterokokker forårsaker sjelden jurinfeksjoner som krever spesiell behandling. Påvises det enterokokker i mange speneprøver fra samme besetning, kan det skyldes moderat forurensing ved prøvetaking. Enterococcus faecalis, ny Enterokokker utgjør en betydelig andel av tarmfloraen hos pattedyr, fugler, reptiler og innsekter. Som sjukehusinfeksjoner har enterokokker de siste tiårene fått økt utbredelse og betydning, særlig hos immunsvekkede individer. Hos dyr forårsaker enterokokkerer først og fremst leddinfeksjoner hos kyllinger og mastitt hos storfe. E. faecalis finne først og fremst i fjøsmiljøet og på jur- og spenehud De forurenser lett speneprøver. Enterokokker forårsaker sjelden jurinfeksjoner som krever spesiell behandling. Påvises det enterokokker i mange speneprøver fra samme besetning, kan det skyldes moderat forurensing ved prøvetaking.

6 Enterococcus faecium, ny Enterokokker utgjør en betydelig andel av tarmfloraen hos pattedyr, fugler, reptiler og innsekter. Som sjukehusinfeksjoner har enterokokker de siste tiårene fått økt utbredelse og betydning, særlig hos immunsvekkede individer. Hos dyr forårsaker enterokokkerer først og fremst leddinfeksjoner hos kyllinger og mastitt hos storfe. E. faecieum finnes først og fremst i fjøsmiljøet og på jur- og spenehud De forurenser lett speneprøver. Enterokokker forårsaker sjelden jurinfeksjoner som krever spesiell behandling. Påvises det enterokokker i mange speneprøver fra samme besetning, kan det skyldes moderat forurensing ved prøvetaking. 20 Escherichia coli E. coli er vanlige tarmbakterier som alltid finnes i møkk og fjøsmiljø. Den oppformeres kraftig under fuktige og varme forhold E. coli er lite smittsom fra dyr til dyr og overføres fra fjøsmiljøet til jur og spener. Tørt og reint miljø er viktig for å redusere smittepresset.. E. coli er en viktig årsak til alvorlige kliniske mastitter. E. coli kan også forårsake jurinfeksjoner med milde symptomer. I mange land er E. coli, sammen med Str. uberis, viktigste årsaksbakterie til klinisk mastitt, ofte i veldrevne besetninger med lavt celletall. De forårsaker kraftige jurinfeksjoner av kort varighet; av og til med dødsfall. Alle kolibakterier er naturlig resistente mot penicillin. 22 Klebsiella sp Klebsiella oxytoca og Klebsiella pneumonia er som E. coli vanlige tarmbakterier. De påvises hyppig i møkk i fjøsmiljøet og i organisk materiale som benyttes som liggeunderlag. Tørt og reint miljø reduserer smittepresset. Klebsiella kan gi akutte og alvorlige infeksjoner som ødelegger juret og kan vare lenge. Mastittutbrudd med K. pneumonia eller K. oxytoca er observert i besetninger der fuktig sagflis/sagspon ofte er smittekilden. En har sett store alvorlige utbrudd med fuktig sagflis som kilde. Klebsiella bakteriene er resistente mot de fleste antibiotika 23,24,25,26 Andre enterobakterier «Andre enterobakterier» er en fellesbetegnelse på ulike tarmbakterier som finnes i møkk og fjøsmiljø og som av og til forårsaker jurinfeksjoner 27 Pasteurella sp. Pasteurella bakterier er vanlig forekommende i nese og svelg hos drøvtyggere og fugler. Bakteriene er sjelden årsak til mastitt hos storfe, men kan gi alvorlige

7 jurinfeksjoner hos småfe. Selv om bakteriene er følsomme for penicillin og andre antibiotika, er de oftest upåvirkelige av slik terapi i juret. 28 Mannheimia haemolytica Mannheimia haemolytica finnes normalt i øvre luftveier hos drøvtyggere. Bakterien er en vanlig årsak til akutt klinisk mastitt hos sau, og av og til hos geit, men er svært sjelden årsak til mastitt hos storfe. Ved mastitt på sau er smitteoverføring fra lam ved amming viktigste smittevei. Staphylococcus epidermidis (kode ny) S. epidermidis er en naturlig del av bakteriefloraen på menneskers hud. Dette regnes som hovedkilden til jurinfeksjoner forårsaket av denne bakterien. Hvis forholdene i fjøset ligger til rette for det, kan S. epidermidis opptre som en smittsom jurbakterie og infisere mange dyr (storfe og småfe). S. epidermidis er en vanlig årsak til subklinisk mastitt, og av og til mild klinisk mastitt, hos storfe og småfe. Bakterien kan også noen ganger forårsake langvarige jurinfeksjoner med høyt celletall. Infeksjoner med S. epidermidis selvhelbreder vanligvis i sinperioden. S. epidermidis infeksjoner forekommer hyppigere i seinere laktasjoner sammenlignet med første laktasjon. S. epidermidis en viktig bakterie i humanmedisinen. Rundt 50 % av bakteriene som gir mastitt er følsomme for penicillin. Staphylococcus chromogenes (kode ny) S. chromogenes er en naturlig del av bakteriefloraen hos kalv og ungdyr. Den finnes på kroppen samt på overflaten av jur og spener, og disse regnes som de viktigste smittekildene. S. chromogenes regnes ikke som en veldig smittsom jurbakterie, men den kan smitte fra dyr til dyr og gi jurinfeksjoner når forholdene ligger til rette for det. S. chromogenes er en vanlig årsak til subklinisk mastitt hos storfe. Bakterien kan forårsake langvarige infeksjoner og moderat forøket celletall, men spontanhelbreder oftest i sinperioden. S. chromogenes infeksjoner forekommer hyppigere i første laktasjon sammenlignet med seinere laktasjoner. De fleste bakteriene som gir mastitt er følsomme for penicillin. Staphylococcus simulans (kode ny) Smittekildene til S. simulans er i liten grad undersøkt. Bakterien kan ha et smittsomt forløp i enkelte besetninger. S. simulans er en vanlig årsak til subklinisk mastitt hos storfe og av og til også hos geit, men den kan også forårsake klinisk mastitt. Bakterien kan gi langvarige infeksjoner og høyt celletall, men infiserte dyr spontanhelbreder oftest i sinperioden. Det er noe vanligere å påvise S. simulans i seinere laktasjoner enn i første laktasjon. Bakterien er som regel følsom for penicillin

8 Staphylococcus haemolyticus (kode??) S. haemolyticus er en naturlig del av bakteriefloraen på menneskers hud, og dette regnes som en viktig smittekilde til storfe og småfe. S. haemolyticus kan finnes både på huden på juret og i fjøsmiljøet, Det er ikke uvanlig å finne S. haemolyticus i prøver fra subklinisk og iblant også fra mild klinisk mastitt. Bakterien forårsaker av og til langvarige infeksjoner og moderat forøket celletall, men infiserte dyr spontanhelbreder i sinperioden. Ca 50 % av bakteriene som gir mastitt er følsomme for penicillin Staphylococcus warneri (kode ny) Smittekildene til S. warneri er ikke kjent, men bakterien finnes ofte ved subklinisk mastitt hos storfe og geit. Bakterien gir vanligvis hverken langvarige infeksjoner, høyt celletall over tid eller andre jurhelseproblemer av betydning hos storfe eller småfe. Staphylococcus caprae (kode ny) Smittekildene til S. caprae regnes å være dyrene selv, og bakterien kan opptre som en smittsom jurbakterie og infisere mange dyr. S. caprae er en vanlig årsak til subklinisk mastitt i en del geitebesetninger. Bakterien kan forårsake langvarige infeksjoner og gi forhøyet celletall. S. caprae er følsom for penicillin. 30 Andre Koagulase negative stafylokokker (KNS). «Andre koagulase-negative stafylokokker (KNS)» er en samlediagnose for de species som har liten evne til å forårsake jurinfeksjon. I dag kjenner man til over 50 ulike KNS-arter, men få av disse har betydning for jurhelsa. kode 30 «Andre Koagulase negative stafylokokker (KNS)» utgjør majoriteten av påviste jurbakterier. 31 Corynebacterium sp Andre korynebakterier enn C. bovis er sjelden årsak til mastitt og har liten betydning for jurhelsa. 32 Listeria monocytogenes. L. monocytogenes finnes særlig i møkk, i miljøet og i surfôr av dårlig kvalitet hvor det er innblandet jord. Bakterien påvises svært sjelden som årsak til mastitt hos ku, men av og til hos småfe 33 Bacillus cereus

9 B. cereus finnes utbredt i jord og vann og kan overleve i sporeform i mange år. Bakterien påvises svært sjelden som årsak til jurinfeksjoner, men kan unntaksvis forårsake alvorlige mastitter. B. cereus kan forårsake matforgiftning hos mennesker og påvises som aerobe sporedannere i tankmjølk (årsak til søtkoagulering av mjølk). 34 Bacillus sp. Andre basiller enn B. cereus er svært sjelden årsak til mastitt. Bacillus sp. finnes, i likhet med B. cereus, utbredt i jord og vann. Bakterier fra denne familien påvises som aerobe sporedannere i tankmjølk. 35 Clostridium perfringens C. perfringens forekommer vidt utbredt i naturen; i jord, vann, kadaver og i tarmkanalen hos dyr og mennesker. Bakterien påvises svært sjelden som årsak til mastitt hos ku, men noe oftere i prøver fra alvorlige mastitter hos sau og geit. C. perfringens og andre klostridier påvises som anaerobe sporedannere i tankmjølk. 40 Pseudomonas sp. P. aeruginosa og Pseudomonas sp. forekommer vidt utbredt i naturen, hovedsakelig i vann og råtnede plantedeler, men er svært sjelden årsak til mastitt. De finnes også på hud og slimhinner hos friske dyr og mennesker og kan opptre ved tilfeldige sårinfeksjoner, særlig etter langvarig bruk av antibiotika og desinfeksjonsmidler. Bakteriene kan opptre sammen med andre pussdannede bakterier i abscesser og er fra naturens side resistent mot en rekke antibiotika. 44 Gjærsopp Gjærsopp (Candida sp.) er vidt utbredt i naturen og kan forårsake mastitt hos storfe. Behandling med antibiotika har ingen effekt på gjærsopp. Jurinfeksjoner forårsaket av gjærsopp er oftest selvhelbredende, men kan vare noen uker. 45 Muggsopp. Muggsopp er svært sjelden påvist som årsak til mastitt i Norge. Antibiotikabehandling har ingen effekt på muggsopp. 46 Mycoplasma sp. De viktigste smittekildene er dyr med mykoplasmainfeksjoner og dyr som er friske smittebærere. Mycoplasma bovis. Mycoplasma bovis er en smittsom bakterie som kan forårsake kraftige betennelsessymptomer i juret, og et kraftig fall i mjølkeproduksjon hos flere kyr. I tillegg til jurinfeksjoner forårsaker M. bovis lungebetennelse, leddbetennelse, øyebetennelse og mellomørebetennelse hos storfe. Tapene i smittede besetninger kan bli store. De viktigste smittekildene er dyr med mykoplasmainfeksjoner og dyr som er friske smittebærere.

10 47 Andre bakterier En rekke ulike bakteriearter kan unntaksvis gi jurinfeksjoner. De fleste av disse «andre bakteriene» skyldes forurensing av prøven ved uttak. Ny prøve anbefales. 48 Mastittbakterier ikke påvist. Det er ikke påvist mastittfremkallende bakterier i prøven. Vær oppmerksom på at særlig hos dyr med høyt geometrisk middel celletall kan mastittbakterier fra til annen finnes i juret selv om de ikke alltid påvises i melkeprøven. 49 Corynebacterium bovis C. bovis finnes ofte i spenekanalen hos ku og kan forårsake subklinisk mastitt (skjult mastitt) med svakt til moderat forøket celletall, men svært sjelden klinisk mastitt. Kan gi høye celletall i kortere perioder. Bakterien kan smitte mellom kyr under melking. Jurinfeksjoner med C. bovis kan vare relativt lenge, men er normalt selvhelbredende 50 Micrococcus sp. Sjelden påvist som årsak til mastitt i Norge. 51 Citrobacter. hører til gruppen av koliforme tarmbakterier og finnes i møkk og fjøsmiljø. Den oppformeres kraftig under fuktige og varme forhold. Citrobacter er lite smittsom fra dyr til dyr og overføres fra fjøsmiljøet til jur og spener. Tørt og reint miljø er viktig for å redusere smittepresset. Bakterien kan være årsak til alvorlige kliniske mastitter. 52 Enterobacter hører til gruppen av koliforme tarmbakterier og finnes i møkk og i miljø som er forurenset med møkk. 53 Corynebacterium pseudotuberculosis. C. pseudotuberculosis er den viktigste årsaksbakterien til byllesjuke hos småfe. I besetninger som er infiserte med C. pseudotuberculosis (byllesjuke) finnes bakterien hos infiserte dyr, på innredning, i talle, fôr og i jord i beiteområder. C. pseudotuberculosis er svært sjelden årsak til mastitt hos ku, men påvises av og til som årsak til mastitt hos sau og geit. I kombinerte besetninger med småfe/storfe kan bakterien forårsake mastitt hos storfe. Bakterien kan gi sykdom hos mennesker. 54 Salmonella sp. Salmonella sp. forekommer sjelden i norske storfebesetninger, og jurinfeksjoner forårsaket av salmonellabakterier påvises sjelden. Salmonella sp. er inndelt i mer enn 2500 ulike typer, og et stort antall av disse kan smitte både dyr og mennesker. De fleste typene som er påvist i Norge, kan forårsake diaré, feber, påkjent almenntilstand, blodforgiftning, mastitt og av og til død hos både kalver og voksne dyr. Salmonellabakteriene har sitt hovedreservoar i tarmen og skilles ut i møkk fra smittede dyr. Fugler, piggsvin og

11 mennesker regnes som de viktigste smittekilder for storfe. Besetninger med Salmonella infeksjoner blir pålagt restriksjoner av Mattilsynet. 55 Blandingsflora, sparsom vekst. Fra prøven er det en sparsom vekst av en blanding av bakterier som stammer fra hud, hårlag og fjøsmiljø. 56 Acinetobacter sp. Acinetobacter sp. er jord- og vannbakterier. Som finnes i møkk, strø, samt mjølkeutstyr som er blitt forurenset med disse bakteriene. Oftest kommer Acinetobacter sp. i speneprøver fra fjøsmiljøet og er tilført prøven ved prøveuttak.. Eventuelle infeksjoner forebygges med generelle hygienetiltak. Fra naturens side er disse bakteriene resistente mot en rekke antibiotika. 58 Aerococcus viridans, A. viridans påvises forholdsvis ofte i speneprøver, men skyldes i de fleste tilfellene forurensing ifm prøveuttak. A. viridans kan forårsake jurinfeksjoner hos storfe, men disse infeksjonene har vanligvis liten betydning for jurhelsa. A. viridans trives godt i fuktig miljø. Lactococcus sp ( kode ) L. lactis og L. garviae påvises forholdsvis ofte i speneprøver fra storfe. bakteriene kan de stamme fra spenehuden, spenekanalen eller inne fra juret. Det er usikkerhet hvilken betydning disse bakteriene har for jurhelsa. Bakterien er vidt utbredt og isoleres blant annet fra miljøet der det drives melkeproduksjon samt fra ulikt plantematerialer. 70 Staphylococcus aureus + Streptococcus dysgalactiae. det er funnet både S. aureus og Str. dysgalactiae i prøven. Se Staphylococcus aureus og Streptococcus dysgalactiae. 80 PCR-Ku Staphylococcus Aureus. PCR Mastittanalyse er utført på en ku-prøve med melk fra alle spener. Analysen måler innhold av bakteriegener i melkeprøven. Gener fra både levende og døde bakterier påvises, til forskjell fra speneprøver der kun levende bakterier identifiseres. Resultatet rapporteres pr ku ikke pr spene! S. aureus opptrer ofte som smittsom med kronisk infiserte jurkjertler som den viktigste smittekilden. Bakterien kan også finnes hovedsakelig i sår, på påkjent hud og slimhinner, men også i mindre grad på normal hud, slimhinner. Den kan overleve i i fjøsmiljøet i flere måneder. S. aureus er en vanlig årsak til jurinfeksjoner. Den kan finnes i tilsynelatende friske kjertler,ved milde mastitter, ved alvorlige akutte mastitter og i kjertler med koldbrann. S. aureus forårsaker ofte langvarige infeksjoner og moderate til kraftige betennelsesreaksjoner i juret. Av og til påvises S. aureus i prøver fra kyr med lavt/normalt celletall. Slike viser ofte kortvarig infeksjon og kan bli bra uten spesielle tiltak. Over 95 % av S. aureus isolert fra mastitt hos ku i Norge er følsomme for penicillin. Hvis det påvises penicillinresistente S. aureus anbefales ny speneprøve etter 3-4 uker for kontroll.

12 Penicillinresistente S. aureus kan forsvinne uten spesielle tiltak slik som penicillinfølsomme S. aureus, men kan også overføres til andre kyr. Noen S. aureus stammer produserer giftstoffer (enterotoksiner) som kan forårsake matforgiftning hos mennesker. Det er derfor svært viktig med regelmessige prøveuttak for å ha kontroll med forekomsten av S. aureus i besetninger der mjølka foredles upasteurisert! 83 PCR-Ku Streptococcus Dysgalactiae. PCR Mastittanalyse er utført på en ku-prøve med melk fra alle spener. Analysen måler innhold av bakteriegener i melkeprøven. Gener fra både levende og døde bakterier påvises til forskjell fra speneprøver der kun levende bakterier identifiseres. Resultatet rapporteres pr ku ikke pr spene! Str. dysgalactiae opptrer som en smittsom bakterie som både finnes i infiserte jurkjertler i fjøsmiljøet. Den regnes generelt som mindre smittsom enn Str. agalactiae og S. aureus, men mer smittsom enn Str. uberis. Str. dysgalactiae påvises hyppig i sår og ved leddbetennelse hos lam. Str. dysgalactiae er en vanlig årsak til jurinfeksjoner og forårsaker både milde og alvorlige mastitter med et langvarig forløp. Str. dysgalactiae forårsaker ofte svært høge celletall. Bakterien forekommer hyppig ved kvigemastitt før kalving; ikke sjelden sammen med S. aureus eller T. pyogenes. Str. dysgalactiae kan forårsake store problemer i løsdriftsbesetninger.. BådeStr. dysgalactiae, Str. agalactiae og Str. uberis, ser ut til å lett etablere smittekilder i slike driftssystemer. Bakterien er som regel følsom for penicillin. 84 PCR-Ku Streptococcus Agalactiae. PCR Mastittanalyse er utført på en ku-prøve med melk fra alle spener. Analysen måler innhold av bakteriegener i melkeprøven og gener fra både levende og døde bakterier påvises til forskjell fra speneprøver der kun levende bakterier identifiseres. Resultatet rapporteres pr ku ikke pr spene! Str. agalactiae ble tidligere kalt «smittsom mastitt».og infiserte jurkjertler var ansett som eneste smittekilde Nye undersøkelser i Norge har vist at bakterien også kan påvises og overleve i møkk og fjøsmiljø; bl.a. i drikkekar, kraftfôrkrybber, bak fôrhekken, i bakkanten av liggebåsen og, i AMS-besetninger, i ventearealet foran mjølkerobot samt på gulvet og på roboten. Hos mennesker kan Str. agalactiae finnes i hals, tarm og urin og kjønnsveier, og opptil 30 % av populasjonen er friske bærere. Str. agalactiae kan forårsake alvorlig sjukdom hos mennesker, spesielt hos nyfødte. Str. agalactiae er også påvist i prøver fra andre husdyr, sjøpattedyr samt oppdrettsfisk i varme strøk. Bakterien er som regel følsom for penicillin. 85 PCR-Ku Streptococcus Uberis. PCR Mastittanalyse er utført på en ku-prøve med melk fra alle spener. Analysen måler innhold av bakteriegener i melkeprøven. Gener fra både levende og døde bakterier påvises til forskjell fra speneprøver der kun levende bakterier identifiseres. Resultatet rapporteres pr ku ikke pr spene! Str. uberis regnes i hovedsak som mindre smittsom og med fjøsmiljø som hovedreservoar.

13 Man antar at bakterien følger en fekal-oral smitterute (munn-tarm-miljø-munn). Kildene til S. uberis i fjøset omfatter, jord, møkk, slimhinner, hud, strø i liggebås, fluer og gårdsredskap. Den trives best i organisk materiale som gress, strø og halm. Str. uberis anses i dag som en av verdens viktigste mastittbakterier og dominerer, sammen med Escherichia coli, som årsak til klinisk mastitt i flere store mjølkeproduserende land. Str. uberis finnes både ved innedrift og i beitebaserte systemer, med store besetningsvariasjoner. Bakterien er en vanlig årsak til jurinfeksjoner også i Norge og forårsaker både milde og alvorlige mastitter med langvarig forløp. Som Str. dysgalactiae kan Str. uberis noen ganger forårsake store problemer i løsdriftsbesetninger. Bakterien er som regel følsom for penicillin. 91 PCR Negativ. PCR Mastittanalyse måler innhold av bakteriegener fra bakteriene S.aureus, Str.dysgalactiae, Str.agalactiae og Str. uberis i melkeprøven. Gener fra både levende og døde bakterier påvises til forskjell fra speneprøver der mange flere levende bakterier identifiseres. De smittsomme mastittbakteriene S.aureus, Str.agalactiae, Str.dysgalactiae eller Str. uberis er ikke påvist i prøven Prøven er ikke undersøkt for forekomst av andre bakterier enn disse fire. Fra kyr i laktasjon anbefales vanlige speneprøver der mange flere aktuelle bakterier vil kunne påvises. Resultatet rapporteres pr ku ikke pr spene!

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Geitdagene 2019 Roar Moen Sjef Melkekvalitet og Service Øst

Geitdagene 2019 Roar Moen Sjef Melkekvalitet og Service Øst TINE Rådgiving og medlemsservice - organisering Rådgiving Medlem Mjølkekvalitet og service Geitdagene 2019 Roar Moen Sjef Melkekvalitet og Service Øst Start Om TINE Samvirket TINE Verdikjeden Marked og

Detaljer

Jurhelse og celletall

Jurhelse og celletall Jurhelse og celletall Geitehelg i Jølster Cupfinalesøndagen 24.11.2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Vinnerlag!

Detaljer

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen

Detaljer

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau Leddbetennelser hos lam Helsetjenesten for sau Tema 1. Leddbetennelse hos lam Bakgrunn og kunnskap nå 2. Tiltak Vaksine mot Streptococcus dysgalactiae Andre tiltak - diskusjon 4 1. Leddbetennelse hos lam

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap

Detaljer

En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt

En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt STÅLE SVILAND¹, JOHAN AURSJع, TORMOD MØRK¹, GRETE STEIHAUG 2, ARVE P. VIKEN 3 OG HARALD HOLM

Detaljer

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Lely Caring. - fokus på spenespray. innovators in agriculture.

Lely Caring. - fokus på spenespray. innovators in agriculture. Lely Caring - fokus på spenespray www.lely.com innovators in agriculture LELY CARING INTRODUKSJON TIL JURHELSE Sunne og friske jur er grunnleggende for en optimal melkeproduksjon.i gjennomsnitt lider èn

Detaljer

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall > http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kokkekuppet kuppet kokkene! Av Anne Cathrine Whist, veterinær, TINE BA Resultatene fra Kokkekuppet viser

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR

HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR Den nye Helseutskriften fra år 2000 inneholder det meste av informasjon som trengs for å ta beslutninger innen produksjonsstyring med hensyn på jurhelse.

Detaljer

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for

Detaljer

Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen?

Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen? NSG - Norsk Sau og Geit Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen? Forfatter Frøydis Hardeng, TINE BA Liv Sølverød, TINE Rådgiving Egil Simensen, Helsetjenesten for geit

Detaljer

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal

Detaljer

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

MASTITT OG FOREBYGGING

MASTITT OG FOREBYGGING MASTITT OG FOREBYGGING Når man skal inn med forebyggende tiltak mot mastitt i en buskap, må man begynne søket etter hva som er årsak til at kua får mastitt. Det er ikke bare en faktor som er årsaken, men

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i

Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i J U R H E L S E Jurbetennelse Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i mange år har hatt størst økonomisk betydning for norsk melkeproduksjon, med et beregnet tap på 384 millioner kroner i 1991.

Detaljer

Risikovurdering knyttet til konsum av rå melk og kolostrum

Risikovurdering knyttet til konsum av rå melk og kolostrum Risikovurdering knyttet til konsum av rå melk og kolostrum Vitenskapskomiteen for mattrygghet Faggruppe for hygiene og smittestoffer Februar 2007 1 Innholdsfortegnelse I. Bakgrunn... 3 II. Oppdrag... 4

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Sunne Jur. Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur?

Sunne Jur. Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur? Sunne Jur Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur? Hvorfor spenevask? Skitne jur øker risikoen for jurinfeksjoner Forskningsresultater fra University of Wisconsin viser at kyr øker risikoen

Detaljer

Mastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau

Mastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau NSG - Norsk Sau og Geit Mastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau Forfatter Tore Skeidsvoll Tollersrud, HT Sau Lisbeth Hektoen, NMBU Sammendrag Mastitt (jurbetennelse) er den hyppigst rapporterte

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d. Prosjektet jurhelse i automatiske

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Lamming, vaksinering av livlam og beitedyktighet. Helsetjenesten for sau - Animalia

Lamming, vaksinering av livlam og beitedyktighet. Helsetjenesten for sau - Animalia Lamming, vaksinering av livlam og beitedyktighet Helsetjenesten for sau - Animalia Litt om meg Fra sauegård Privatpraktiserende veterinær Veterinær i Helsetjenesten for sau 2 Foto: Vibeke Tømmerberg Helsetjenesten

Detaljer

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig

Detaljer

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving olav.osteras@tine.no Definisjoner Sjukdomsbekjempelse flere steg Gjøre ingenting

Detaljer

Streptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie?

Streptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie? Emnekode: BAC350 Navn: Kjersti Bogstad & Kristine S. Jenssen Streptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie? Streptococcus agalactiae more than an obligate intramammary pathogen? Dato: 24.05.16

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst. www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive lemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2011 Hold kontroll fruktbarheten! Arne Ola Refsdal, seniorforsker, Geno Det er viktig å sette seg noen mål for fruktbarheten

Detaljer

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Status prøvetaking resultat

Status prøvetaking resultat Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet

Detaljer

Hege Gjengstø Ottinsen. Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap! Masteroppgave 30 stp. 2013!

Hege Gjengstø Ottinsen. Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap! Masteroppgave 30 stp. 2013! ! Hvordan mjølkesystem påvirker mastittfrekvensen i norske besetninger!!! How the milking system affects the mastitis frequency in Norwegian dairy herds Hege Gjengstø Ottinsen Institutt for Husdyr- og

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Amoksicillin (som amoksicillintrihydrat) Klavulansyre (som kaliumklavulanat)

Amoksicillin (som amoksicillintrihydrat) Klavulansyre (som kaliumklavulanat) 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Clavudale 40 mg/10 mg tablett til katt og hund 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder: Virkestoff(er): Amoksicillin (som amoksicillintrihydrat)

Detaljer

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene! http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen

Detaljer

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Artikkelen ble publisert i Sau og Geit Nr.2/2017 Vibeke Tømmerberg og Tore Tollersrud (Helsetjenesten for sau - Animalia), Silvia Salzano (Animalia), Are Koren

Detaljer

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2008 Hvordan unngå smitte i din besetning? Fokus på smittsomme klauvsjukdommer I Norge har vi tradisjonelt

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på

Detaljer

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2008 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Storfehelsenytt. Jurhelsekontroll. - ta kontroll over celletallet! TINE funksjonstest

Storfehelsenytt. Jurhelsekontroll. - ta kontroll over celletallet! TINE funksjonstest www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2010 Jurhelsekontroll - ta kontroll over celletallet! God jurhelse er et mål i melkeproduksjonen. Informasjon fra

Detaljer

Arbeid med dyr og smittefare

Arbeid med dyr og smittefare Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,

Detaljer

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,

Detaljer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

VEDLEGG I. Sau Til behandling av infeksjoner i fordøyelseskanalen forårsaket av enrofloksacinfølsomme stammer av Escherichia coli.

VEDLEGG I. Sau Til behandling av infeksjoner i fordøyelseskanalen forårsaket av enrofloksacinfølsomme stammer av Escherichia coli. VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Baytril vet. 100 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Én ml oppløsning inneholder: Virkestoff: Enrofloksacin

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i

Detaljer

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus. http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2005 Beiteperiodenmelkekyrnes ferietid Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe I løpet av ganske

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Holdbarhet starter med

Holdbarhet starter med Utformingen av liggebåsen er et viktig trinn en i jakten på holdbare kyr. Lars Erik Ruud Førsteamanuensis, Høgskolen i Hedmark lars.erik.ruud@hihm.no Holdbarhet starter med Storfe er sosiale flokkdyr og

Detaljer

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Hege Gonsholt Avlskonferanse NSG. Gardermoen desember 2016 Foto: Vigdis. G. Opsund Romtveit nordre, Arabygdi 700 m.o.h. Vinje kommune Familiebruk Kvote 72 tonn Ca 90

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2012 - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser Hudbetennelse

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam NSG - Norsk Sau og Geit Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Forfatter Vibeke Tømmerberg, HT Sau/ Animalia Tore Tollersrud, HT Sau/ Animalia Silvia Salzano, Animalia Are Koren Krohg, privatpraktiserende

Detaljer

HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU

HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU GARDERMOEN 11.03.15 BERIT HANSEN, BØ I VESTERÅLEN Hvem er jeg? Bor i Bø i Vesterålen 25 års erfaring fra stordyrpraksis 4 års erfaring fra Mattilsynet 2 år på Bioforsk

Detaljer

NRRs karantenereglement

NRRs karantenereglement NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (

Detaljer

Kraftig Mild Umiddelbar effekt Langvarig Dreper 99,9 % av bakteriene 0 % alkohol

Kraftig Mild Umiddelbar effekt Langvarig Dreper 99,9 % av bakteriene 0 % alkohol Ekspert på Hygieneservice En hygienerevolusjon for hender og overflater Kraftig Mild Umiddelbar effekt Langvarig Dreper 99,9 % av bakteriene 0 % alkohol Hygieneutfordringen Et høyt hygienenivå må være

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift.

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Mattilsynet Pb 383 2381 Brummunddal Deres ref: VI ref: 10/00145 Fhi ref: Oslo, 04.02.2010 Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Bakgrunn Mattilsynet har

Detaljer

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort

Detaljer

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer