(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

Transkript

1 Storfehelsenytt til aktive lemmer i Helsetjenesten for storfe Hold kontroll fruktbarheten! Arne Ola Refsdal, seniorforsker, Geno Det er viktig å sette seg noen mål for fruktbarheten i besetningen og i neste omgang prøve å styre etter disse målene. Det er flere ulike mål på fruktbarhet. FS-tallet er et overordnet mål som påvirkes av ikke omløpsprosent, antall inseminasjoner pr påbegynt ku/kvige, avstand fra kalving til siste inseminasjon og utsjaltinger pga dårlig fruktbarhet. Det beregnes for en tolv måneders periode og oppdateres rullerende hver måned. FS tallet og innkalvingsalder på kvigene har i beregninger vist seg å være viktig for økonomien. Et høgt FS tall og en relativ lav innkalvingsalder på kvigene er gunstig, men disse målene på fruktbarhet forteller ikke alt. Dersom innkalvingsalderen for kvigene i en besetning er måneder, FS tallet er ca 60 eller høyere og kalvingsintervallet ligger på 12-12,5 måneder, tyder det på at fruktbarheten er tilfredsstillende. Vi skal se på noen faktorer som er viktige for å nå disse målene (se figur). Første krav er brunst Skal vi få inseminert til rett tid må dyrene vise brunst, men det er like viktig å ha gode rutiner for brunstkontroll slik at brunsten oppdages. For å få en passe innkalvingsalder på kvigene, er det greit å starte insemineringen da de er måneder gamle og har et brystmål på minimum cm. som får et godt oppdrett og unngår parasittproblemer eller andre sjukdommer i oppveksten, har vanligvis ingen problemer å bli brunstige i god tid før dette. Tilsvarende er det viktig at kyrne fôres riktig både i sintidsperioden og under laktasjonen slik at de gjenopptar normal brunstsyklus i god tid før de skal insemineres. Sterkt holdtap (over 0,75 i holdpoeng) og sjukdommer i forbindelse kalving og i tidlig laktasjon, virker negativt. Halthet, børbetennelse, mjølkefeber, tilbakeholdt etterbyrd og ketose er eksempler på sjukdommer som kan forsinke igangsetting av brunstsyklus eller gi omløp. Normale kyr har gjerne første eggløsning etter 3-4 uker, men ofte viser de lite brunsttegn såpass tidlig etter kalving. Uansett er det for tidlig å inseminere på dette tidspunkt da børen som regel ikke er klar til å ta i mot et nytt foster. Sørg for å notere brunst selv om det enda ikke er tid for å inseminere. Geno tilbyr nå et SMS abonnement der du får varsel om enkeltdyr i fjøset som kan komme i brunst eller som kan drektighetskontrolleres. Varselet utløses av innrapportert inseminasjon til Geno eller en egenregistrering av brunst/blod som abonnenten selv har sendt tjenesten. Dersom du er interessert, finner du mer informasjon om dette på Geno s hjemmeside ( Der finner du også informasjon om aktivitetsmåling (Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst. Dersom du ikke ser brunst Ser du ikke brunst på kviger som er måneder gamle eller på kyr innen ca 60 dager etter kalving er det grunn til å la veterinæren undersøke om dyret er i brunstsyklus og om alt er normalt i kjønnsorganene. Dersom det passer, kan du huske på å få gjort dette i forbindelse et annet besøk. Har du dyr som ikke viser brunst til normal tid eller viser unormale symptomer, bør du tilkalle veterinæren uansett for å få undersøkt og evt. behandlet disse. Tid for inseminasjon Alder ved første brunst på kviger og avstand fra kalving til første brunst på kyr er avgjørende for når vi skal få inseminert. Det er en fordel at kviger og kyr viser tydelig brunst i god tid før de skal insemineres. På den måten er det mulig å forutsi neste brunst og ha styring på tidspunkt for inseminering. I gjennomsnitt var alder ved første inseminasjon på kviger 16,2 måneder og avstand fra kalving til første inseminasjon (KFI) 84 dager i Her var det imidlertid store variasjoner mellom besetninger og innen besetninger. For de fleste vil det være et godt utgangspunkt om KFI intervallet i gjennomsnitt for besetningen ligger på dager. Ved konsentrert kalving er det viktigere å starte tidlig enn om kalvingen er spredt. For kyr som har kalvet normalt, viser tydelig brunst og slimer reint, kan insemineringen gjerne starte allerede etter ca 6 uker. Generelt vil imidlertid tidlig inseminasjonsstart etter kalving gi flere omløp. Må regne noen omløp Etter en inseminasjon på normal brunst vil egget bli befruktet i ca 90 % av tilfellene. Problemet er imidlertid at mange egg som befruktes ikke utvikler seg til en levedyktig kalv. Ofte dør det befruktede egget eller embryoet i løpet av de 2 første ukene, og kua løper om etter ca 21 dager uten å vise andre symptomer. Andre ganger kan embryoet eller fosteret gå til grunne på senere stadier av drektigheten. Da blir brunstintervallet ofte uregelmessig forlenget. De fleste embryo dør imidlertid såpass tidlig at omløp kommer til noenlunde normal tid, ca 21 dager etter inseminasjon. Hormonsvikt, infeksjoner

2 død. sintervall og innkalvingsalder Nå dine mål gode rutiner på kyrne er det naturlig å regne litt tidligere insemineringen enn ligger på lem.tine.no, og Geno gode verktøy som kan hjelpe deg - 1.ste ins. (KFI) Omløp? -siste ins. (KSI) sintervall Nytt fra Øst The lost opportunities I det globale bildet blir Norge ansett for å være i en gunstig situasjon når de gjelder sjukdom på storfe. Spesielt gjelder dette de alvorlige smittsomme sjukdommene. Vi har også en gunstig situasjon når det gjelder enkelte produksjonslidelser. Men i Norge, som i andre land, blir til dels store sjukdomsproblemer kamuflert gjennom en høy utrangering. Rekrutteringsprosenten i norske mjølkebesetninger ligger på over 40%. Av de som blir utrangert er sjukdom oppgitt som årsak på 45%. Det vil være store penger å hente på å redusere det antallet dyr som må skiftes ut pga sjukdom. Vi er i det daglige ofte opptatt av de dyra som har synlige tegn på sjukdom, mao klinisk sjuke dyr. Det er naturlig siden sjuke dyr har dårligere dyrevelferd og produksjonen går ned. Men de mest dramatiske effektene på produksjonen har vi ved lave og subkliniske nivåer av sjukdom. Eksempelvis taper norske mjølkeprodusenter rundt 240 mill kr i året pga dårlig jurhelse. Av dette er en liten del utgifter til behandling. Tapet skjer først og fremst i form av økt utrangering, mindre ytelse og redusert mjølkekvalitet. Dette er andre ord ikke direkte utgifter, men tapte inntekter. Mange norske besetninger vil ha mulighet til å hente inn mye av de tapte inntektene ved å drive et systematisk forebyggende helsearbeid. Helsetjenesten for storfe har som visjon at vi skal bidra til Sunne produkter fra en sunn og økonomisk bærekraftig produksjon. En naturlig konsekvens av dette vil være at vi framover kommer til å ha enda mer fokus på utrangeringsmønsteret i den enkelte besetning og på subkliniske sjukdomsnivåer som gir tapte inntektsmuligheter. Knut Ove Hennum fagveterinær TINE ØST knut.ove.hennum@tine.no Tlf

3 død. sintervall og innkalvingsalder Nå dine mål gode rutiner på kyrne er det naturlig å regne litt tidligere insemineringen enn ligger på lem.tine.no, og Geno gode verktøy som kan hjelpe deg - 1.ste ins. (KFI) Omløp? -siste ins. (KSI) sintervall Nytt fra Sør The lost opportunities I det globale bildet blir Norge ansett for å være i en gunstig situasjon når de gjelder sjukdom på storfe. Spesielt gjelder dette de alvorlige smittsomme sjukdommene. Vi har også en gunstig situasjon når det gjelder enkelte produksjonslidelser. Men i Norge, som i andre land, blir til dels store sjukdomsproblemer kamuflert gjennom en høy utrangering. Rekrutteringsprosenten i norske mjølkebesetninger ligger på over 40%. Av de som blir utrangert er sjukdom oppgitt som årsak på 45%. Det vil være store penger å hente på å redusere det antallet dyr som må skiftes ut pga sjukdom. Vi er i det daglige ofte opptatt av de dyra som har synlige tegn på sjukdom, mao klinisk sjuke dyr. Det er naturlig siden sjuke dyr har dårligere dyrevelferd og produksjonen går ned. Men de mest dramatiske effektene på produksjonen har vi ved lave og subkliniske nivåer av sjukdom. Eksempelvis taper norske mjølkeprodusenter rundt 240 mill kr i året pga dårlig jurhelse. Av dette er en liten del utgifter til behandling. Tapet skjer først og fremst i form av økt utrangering, mindre ytelse og redusert mjølkekvalitet. Dette er andre ord ikke direkte utgifter, men tapte inntekter. Mange norske besetninger vil ha mulighet til å hente inn mye av de tapte inntektene ved å drive et systematisk forebyggende helsearbeid. Helsetjenesten for storfe har som visjon at vi skal bidra til Sunne produkter fra en sunn og økonomisk bærekraftig produksjon. En naturlig konsekvens av dette vil være at vi framover kommer til å ha enda mer fokus på utrangeringsmønsteret i den enkelte besetning og på subkliniske sjukdomsnivåer som gir tapte inntektsmuligheter. Knut Ove Hennum fagveterinær TINE ØST knut.ove.hennum@tine.no Tlf

4 død. sintervall og innkalvingsalder Nå dine mål gode rutiner på kyrne er det naturlig å regne litt tidligere insemineringen enn ligger på lem.tine.no, og Geno gode verktøy som kan hjelpe deg Nytt fra Midt AHTS-fagmøte tema Driftssyring helse og fruktbarhet blir holdt på følgende steder høsten 2011: Høgset 15. november Melhus 16. november Leksvik 17. november Grong 21. november Steinkjer 22. november - 1.ste ins. (KFI) Omløp? -siste ins. (KSI) sintervall

5 død. sintervall og innkalvingsalder Nå dine mål gode rutiner på kyrne er det naturlig å regne litt tidligere insemineringen enn ligger på lem.tine.no, og Geno gode verktøy som kan hjelpe deg Nytt fra Nord Viktigste tiltak for å forebygge smitte mellom besetninger, er å ha en velfungerende smittesluse. Smitteslusen må utformes slik at den fanger opp trafikk fra eksterne folk, (rådgiver, veterinær og andre besøkende), men også gårdens folk. Gårdsplassen er uren sone. Her finnes det kryssende forurensninger som kan dras fra gård til gård, bl.a. av ulike kjøretøyer. Dette er det viktig å ha et bevisst forhold til, slik at man ikke drar seg smitte fra gårdsplassen og inn til buskapen, f.eks. støvlene. Nettopp derfor er det viktig at også gårdens eget folk må passere gjennom smitteslusen. Som bonde, er det du som bestemmer hvilke smitteforebyggende tiltak du skal ha på gården. Relativt enkelt kan du sørge for at besøkende skifter klær/fottøy før de går inn, og at de ikke bruker melkerommet for å vaske seg etterpå. Still krav til dine besøkende. Tenk smittebeskyttelse Tenk smittesluse! Hanne Strand, veterinær TINE Nord, tlf ste ins. (KFI) Omløp? -siste ins. (KSI) sintervall

6 død. sintervall og innkalvingsalder Nå dine mål gode rutiner på kyrne er det naturlig å regne litt tidligere insemineringen enn ligger på lem.tine.no, og Geno gode verktøy som kan hjelpe deg - 1.ste ins. (KFI) Omløp? -siste ins. (KSI) sintervall Nytt fra Vest Jurhelse og økonomi Celletal i mjølka fortel oss om korleis tilstanden er på besetninga si jurhelse. Det vi måler som celletal er kvite blodceller og avsletne jurceller. Desse cellene indikerar at det foregår ein reparasjonsprosess i juret. I Norge er normalt celletal (friske jur) under celler/ml. Er celletalet høgt i tankmjølk, ser ein dette att i mjølkeoppgjeret som redusert utbetaling. Det som vises mindre tydleg i mjølkeoppgjeret er tapt produksjon. Høgt celletal fører til redusert yting av di ein ikkje får utnytta juret sin kapasitet til produksjon. Eit jur høgt celletal har stengte mjølkegangar, øydelagde mjølkeproduserande celler og forstyrringar i blodsirkulasjonen. Den reduserte ytinga startar allereie på verdiar som overstig celler/ml. Berekningar viser at ved eit tankcelletal på celler/ml er produksjonstapet rundt 170 liter pr. årskyr. Dette utgjer for ei besetning på 40 årskyr ca liter mjølk. Desse tapa eskalerar kraftig ved høgare tankcelletal. Eit tankcelletal på celler/ml gjev eit berekna produksjonstap på 725 liter pr. årskyr. Dette gjev eit produksjonstap på liter ved 40 årskyr. Produksjonstapet kan lesast av på Helseutskrifta som tapt produksjon pga celletall. Forutan tap i mjølkepris og produksjonstap, bidreg høge tankcelletal over tid også til auka kostnadar for behandling og rekruttering. Dette viser at det er lønsamt tiltak som bidreg til god jurhelse. 5 viktige fokusområde for god jurhelse: * Smittepress; kva type mastittbakteriar finnast i besetninga, sjekk alle dyr over i celletal før sining og sinbehandle infiserte dyr (Staph. aureus og Strept. Dysgalactiae eller agalactiae), minimer risiko for smitteoverføring frå kyr til kyr, hald fjøsmiljø reint og tørt * Overvaking; registrer alle mastittar og behandlingar i helsekort, ta regelmessig HK-prøver, sett mål for jurhelsa * Robust kyr, men ikkje for feite; god fòrkvalitet/ fòrtilgang til kalv/kvige/kyr, godt klauvstell, nok godt vatn, god liggekomfort og ventilasjon i fjøsen * Mjølking; god reingjering av jur/spene god stimulering og skånsam mjølking, unngå vakuumsvingingar under mjølking, regelmessig kontroll av mjølkeanlegget * Behandling; speneprøve ved synleg mastitt, behandling av alvorleg mastitt snarast råd, utranger høgcelletalskyr dårleg prognose) dei som har celletal over , sinbehandle kyr Staph.aureus, Str.dysgalactiae el Str.agalactiae infeksjon, følg på effekt av behandling i Fjøsloggen eller helseoversikt på tine.no Morten Årset Rådgivar Tlf morten.arset@tine.no

7 død. sintervall og innkalvingsalder Nå dine mål gode rutiner på kyrne er det naturlig å regne litt tidligere insemineringen enn ligger på lem.tine.no, og Geno gode verktøy som kan hjelpe deg - 1.ste ins. (KFI) Omløp? -siste ins. (KSI) sintervall