ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

Transkript

1 ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

2 FORORD Helsetjenesten for storfe ble etablert som et landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995 og har vært i drift i 18 år (2012). Helsetjenesten bygger videre på arbeidet i Helsekortutvalget fra 1975 og organisert jurhelsekontroll fra I 2010 var registreringssystemet for helse 35 år, og et av de eldste og mest altomfattende i verden, der data kan settes sammen med andre produksjonsdata og diagnostiske data til et fullstendig produksjonsstyringsverktøy både på gårds-, regionalt og nasjonalt nivå. Årsmeldinga fungerer som en tilbakemelding til de som arbeider sentralt, regionalt og lokalt med Helsetjenesten, i tillegg til å være et evalueringsverktøy og faglig informasjons- og styringsverktøy for videre arbeid. For mer detaljert informasjon om Helsetjenestens virksomhet, se mai 2012 Olav Østerås Åse Margrethe Sogstad Stine Margrethe Gulliksen Lars Erik Ruud TINE Rådgivning, Ås sekretariat Helsetjenesten for storfe Nina Kolltveit Sæter, Surnadal Leder i fagstyret

3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING ADMINISTRATIVT ARBEID Fagstyret Samordning med andre Helsetjenester Norsk klauvskjærerlag HELSEKORTORDNINGEN Justeringer på helsekortene Etterslep av data Sjukdomsregistrering Melkeproduksjon/kombinert drift Ren kjøttfeproduksjon(må justeres 2011) Reproduksjon i kjøttproduksjon... 9 Helse i kjøttfeproduksjonen Bruk av Helsekortdata til forskning HELSETILSTANDEN 1987 TIL Jurhelse Celletall Mastitt og spenetråkk Bortsatte spener Bakteriologiske resultater Resultat fra helseutskriften mastittdynamikk Mastitt-tapet Reproduksjon Ketose/indigestion Melkefeber Klauvsjukdommer Kalvesjukdommer Andre sjukdommer Utrangering og årsaker til utrangering

4 5. HELSESITUASJONEN INNEN REGIONER DYREVELFERD Norske anbefalinger Hus for storfe Kompetansekrav dyrevelferd Kubyggprosjektet Beitekravet fra AKTIVITET LOKALT OG REGIONALT Ressurser SMITTSOMME SJUKDOMMER Kvalitetssikret smittebeskyttelse Strategisk fora for dyrehelse og dyrevelferd KOORIMP Spesifikke smittsomme sjukdommer...22 Salmonella...22 Paratuberkulose...23 Q-feber...23 Blåtunge...23 Ringorm KOMPETANSEOPPBYGGING Forskningsprosjektet The impact of calf and youngstock development on dairy cow health, production and profitability Forskningsprosjektet Dahreva- Dairy Health Record Validity Assessment Forskningsprosjektet: Kubygg Prosjektet Trefjøs TJENESTEUTVIKLING Forebyggende helsearbeid i kjøttfebesetninger Fjøsskoler Go kalven TINE Bruksutvikling

5 10.5. Dyrehelse og velferdsplan Praksis i fjøset (PIF) INFORMASJON Informasjon fra Helsetjenesten Aktuelle publikasjoner for VEDLEGG TABELLER Tabell 12. Oversikt over prosjekter med prosjektleder det er gitt utleveringsavtale til siden Tabell 13. Registrerte diagnoser og sjukdomsbehandlinger i 2011/

6 SAMMENDRAG 2011 Året 2011 har Helsetjenesten for storfe vært ledet av Olav Østerås (fra mars 2011), sammen med Åse M. Sogstad, Stine M. Gulliksen (50 % leid ut til prosjekt på NVH) og Lars Erik Ruud (50 % Helsetjenesten og 50 % Høyskolen i Hedmark, Blæstad). Helsekortordningen For melkekyr er det en reduksjon i antall registrerte behandlinger (alle registreringer) fra 1994 til 2011 med 61,1 %, og 8,2 % fra 2010 til For kukalver/kviger er det en reduksjon i antall registreringer fra 2010til ( i parentes) på 2,4 % (+9,1 %). For oksekalver var det en tilsvarende økning på 1,5 % (+11,1 %). I 2011 ble 14,2 % (12,8 % i 2010) av helsedata rapportert direkte fra veterinær. Data rapportert fra produsent i 2011 hadde et gjennomsnittlig etterslep på 36,9 dager, fra rådgiver 52,2 dager og direkte fra veterinær 3,1 dag. I 2011 var det totalt 83 (52) veterinærer som hadde rapportert helsedata direkte til Kukontrollen. I snitt hadde de rapportert 373 (563) hendelser hver. Av de 83 veterinærene var det 11 (8) som hadde rapportert over 1000 hendelser, og 40 (14) som hadde rapportert færre enn 200 hendelser. Produksjonssjukdommer Trenden for mastitt, ketose og melkefeber er en jevn reduksjon som fortsetter også i Dette gjelder spesielt mastittbehandlingene, men celletallet øker. Dette henger sammen med større besetninger. Det er en tendens til at sjukdomsspekteret er mer variert. Sjukdom er en stadig økende årsak til utrangering av kyr og nærmer seg nå 50 % av alle utrangeringer. Antall dødsfall på kyr og kalver er fortsatt relativt få i Norge. paratuberkulose hos storfe i et område med mye geit, men det var ingen nye tilfeller i Norge ble undersøkt for Q-feber uten at det ble funnet positive prøver i I 2011 ble det rapport om flere tilfeller med Salmonella. Helsetjenesten sentralt engasjerte seg i rådgiving i ett av tilfellene. Informasjon/hjemmesiden Hjemmesiden til Helsetjenesten har blitt revidert og jevnlig oppdatert. Det er laget en egen side kun for veterinærer hvor veterinærene må logge seg inn med brukernavn og passord. På denne siden er det lagt ut fagstoff og maler til bruk ved utredning av ulike helseproblemer. Konklusjon BVD er utryddet, og storferingorm er nå så godt som utryddet i Norge. Norge har ikke hatt nye utbrudd av Blåtunge og synes fritt for Q-feber. Det er fortsatt svært få besetninger som får påvist paratuberkulose og salmonella. Det er viktig å øke fokuset på forebyggende helsearbeid i store besetninger. Det er satt fokus på å hindre innslep av Mycoplasma bovis fra Danmark. Str.agalactiae-mastitt blir mer og mer vanlig. De vanlige produksjonssjukdommene reduseres. I større besetninger blir sjukdomspanoramaet annerledes enn i små besetninger. I disse besetningene er det viktig å ha fokus på jurhelse, reproduksjon, kalvehelse og klauvhelse. Drift, oppstalling, fôring og håndtering av mange kyr skaper større utfordringer og krever mer systematikk i hverdagen. Rådgiving Aktivt medlemskap i Helsetjenesten (AHTS) er etablert som en tjeneste over hele landet. Det er kjørt mange kurs med Go kalven, samt videreført opplæring av klauvskjærere. Det er startet med kompetanseheving for Helserådgivere i TINE Rådgiving.. Det har vært fokus på å få helserådgiving bedre etablert i forbindelse med TINE Bruksutvikling (TBU). Smittsomme sjukdommer Norge er fortsatt fritt for BVD virus etter at siste PI dyr ble slaktet i juni Rogaland ble også fri for ringorm i løpet av Imidlertid er det en ny besetning med smitte i Vestfold. Norge fikk et utbrudd av Blåtunge i Dette ble bekjempet med kartlegging av tankmelk og nedslakting av infiserte besetninger og dyr. Norge hadde ingen nye tilfeller i 2010 eller I 2010 ble det bekreftet et tilfelle av 5

7 Områder med fokus i 2011: Bedre og raskere registrering av helsedata via økt bruk av VetIn Bedre registrering av kalve-/ungdyrhendelser i helsekort Forberedelse til overgang til elektronisk innrapportering av klauvhelsedata. Økt fokus på store besetninger Holde celletallet på dagens nivå og redusere forekomsten av Staphylococcus aureus, Streptococcus dysgalactiae og Streptococcus agalactiae Økt innrapportering av klauvhelsedata Økt rekruttering av klauvskjærere, spesielt til områder som mangler klauvskjærere Kurs i Go kalven Øke bruken av kalvingsbinger Øke tilgangen til fôr og vann for dyr i alle aldersgrupper Bedre strøtilgang Økt bruk av livdyrattest ved salg av livdyr Forbedre FS-tallet i områder der det er lavt Redusere kalving til første inseminasjon (KFI) og siste inseminasjon (KSI) Økt bruk av regelmessig drektighetskontroll Aktuelle fokusområder i 2012: 1) Kompetanseoppbygning fagrådgiver helse slik at produsentenes fagkompetanse øker (TINE) 2) Bidra til å få TBU (rådgivingstilbudet Tine Bruksutvikling) i drift 3) AMS og helserådgivning (TINE) 4) Forberede rapporter på helse etter REKU, helseutskrift på data 5) Hus for storfe 6) Mosjon /uteliv utvikle informasjonsmateriell 7) Elektronisk innrapportering av klauvlidelser 8) Utvikling av livdyrattest 9) Klauvskjærerlaget (drift) 10) AHTS i kjøttfebesetninger 11) Kalvehelseregistreringer 12) Fjøsskolekurs 6

8 1. INNLEDNING Helsetjenestens hovedoppgaver er å tilrettelegge for registrering av storfehelse, ha en god tilbakerapportering av helsedata, bygge opp faglig kompetanse i regionene, lage rådgivingsopplegg og tilby produsentene rådgiving innen helserelaterte spørsmål. Alle produsenter deltar i helseregistreringene. Alle produsenter som ønsker det kan tilbys rådgivning tilpasset sitt bruk fra Helsetjenesten. Arbeidet gjøres i samarbeid med kjøttbransjen, avlsbransjen og veterinærforeningen. Helsetjenesten, som startet i 1995, bygger videre på Helsekortordningen (startet i 1972 som prøveprosjekt, landsomfattende fra 1975), organisert jurhelsekontroll (startet 1982) og prøveprosjektet for Helsetjenesten (startet 1992, landsomfattende fra 1995). 2. ADMINISTRATIVT ARBEID 2.1. Fagstyret Fagstyret er det øverste organ i Helsetjenesten. Fagstyret skal trekke opp retningslinjene for arbeidet. Medlemmer av fagstyret i 2011 er vist i Tabell 1. For oppdatering av dagens organisering av Helsetjenesten for storfe, se hjemmesiden Om oss. Fagstyret har i 2011 hatt to møter (mai og november) med 19 saksnummer. Følgende saker er behandlet: Status storfehelse; Handlingsplan 2011 og 2012, Strategiplan ; Elektronisk og direkte rapportering av helsekortdata fra veterinær via VetIn.; Orientering om utdeling av sølvkalven Samspillet Helsetjenesten og TYR, KLF og Nortura omkring oppbygging av helserådgiving for ammeku og kjøttfe; Samspillet Helsetjenesten og Geno; Orientering omkring legemiddelhåndtering i Norge og andre land; Smittsom sjukdom/samhandling med Mattilsynet; Salmonellasituasjonen i Norge i 2011 Tabell 1. Medlemmer i fagstyret 2011 Organisasjon Medlem Varamedlem TINE SA (leder) Nina Kolltveit Sæter TINE Rådgiving Tone Roalkvam Geno Sverre Bjørnstad Nortura SA Asgeir Svendsen KLF/Q Ida Olsen Tyr Berit Brændvang DNV(observatør) Jan Loopstra Lisbeth Hektoen TINE (sekretær) ikke medlem Olav Østerås, Åse Margrethe Sogstad, Stine Margrethe Gulliksen DNV=Den norske veterinærforening; KLF=Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund; 2.2 Samordning med andre Helsetjenester Helsetjenestene for produksjonsdyr har siden 1999 hatt regelmessige møter for å koordinere sine aktiviteter. Dette gjelder Helsetjenestene for fjørfe, sau, geit, svin og storfe, samt KOORIMP. Det har vært to møter i Saker som er tatt opp er bl.a.: Smittebeskyttelse i forbindelse med utenlandsreise Veterinære fagdager Helsekortkoder Regelverk legemiddelshåndtering/ksl Revidert antibiotikapolitikk, terapiverksted med Statens Legemiddeltilsyn Involvering i undervisning på NVH Felles seminar 2.3. Norsk klauvskjærerlag Helsetjenesten for storfe har sekretariatsfunksjonen i Norsk klauvskjærerlag og er i praksis ansvarlig for det meste som skjer i laget, inkl. avholdelse av kurs, fagsamlinger, årsmøter, utgivelse av medlemsblad osv. Laget hadde 50 betalende medlemmer i HELSEKORTORDNINGEN Helsekortordningen startet i Den største utfordringen er fortsatt å forbedre rapporteringen fra kalv og ungdyr. En annen utfordring er å få helsekortdata inn i kontrollen så raskt som mulig, ved å redusere tiden for etterslep. Produsent rapporterer inn 48,7 % (44,2 % i 2010) og rådgiver 34,1 % (40,4 %) av alle helsehendelser. Det ble åpnet for veterinær innrapportering via mobiltelefon, VetIn, fra og med I

9 ble 14,2 % (12,8 % i 2010) rapportert direkte fra veterinær. Data rapportert fra produsent i 2011 hadde et gjennomsnittlig etterslep på 36,9 dager, fra rådgiver 52,2 dager og direkte fra veterinær 3,1 dag. I 2011 var det totalt 83 (52) veterinærer som hadde rapportert helsedata direkte til Kukontrollen. I snitt hadde de rapportert 373 (563) hendelser hver. Av de 83 veterinærene var det 11 (8) som hadde rapportert over 1000 hendelser, og 40 (14) som hadde rapportert færre enn 200 hendelser elektronisk. En slik rapportering sikrer kontinuerlig oppdatering av data uten etterslep. Målet er et sikkert grunnlag for vurdering av helsestatus i besetninger og dermed også bedre mulighet til å sette inn riktige forebyggende tiltak. Samlekort for besetninger (grønt) ble ferdigstilt og distribuert i På samlekortet kan kyr skrives inn fortløpende slik at de ikke har et eget helsekort. 3.1 Justeringer på helsekortene I 2010 er det startet en jobb med å få til direkte elektronisk innrapportering fra klauvskjærer. Alle helsekortdata ligger nå tilgjengelig for produsent, rådgivere og veterinærer på besetnings- og individnivå på Veterinær må få godkjenning fra produsent for tilgang. 3.2 Etterslep av data Kortest mulig etterslep på data er viktig for å få riktig informasjon til utskrifter og avlsberegninger. Tabell 2 viser fordelingen av etterslep fra Tabell 2. Fordelingen av etterslep (dager fra hendelse til innrapportering i kukontrollen). % andel av helsekorthendelser År * * * * Tall pr. 22 februar for 2009, 2010 og 2011 Tabell 2 viser at i 2011 ble halvparten av helsehendelsene rapport inn i Kukontrollen innen 17 (18) dager og 25 % er innrapportert 4 dager etter hendelsen på fjøset. Det er en tendens til at det tar kortere tid å få inn helsekorthendelser. 8 Mest sannsynlig skyldes den positive trenden at andel veterinærer som rapporterer direkte, øker. For å få best mulig nytteeffekt av helsedatasystemet, må registreringsrutinene bli enda bedre i fremtiden. Tallene i Tabell 2 for 2009 til 2011 må bare sammenlignes for de radene med stjerne. 3.3 Sjukdomsregistrering Melkeproduksjon/kombinert drift Tabell 9 viser det totale registreringsomfanget for alle sjukdomskoder. For melkekyr er det en reduksjon i antall registrerte behandlinger (alle registreringer) fra 1994 til 2011 på 61,1 % og på 8,2 % fra 2010 til For kukalver/kviger er det en reduksjon i antall registreringer i 2011 (2010 ) med 2,4 % (+9,1 %). For oksekalver var det en tilsvarende økning på 1,5% (+11,1 %). Det er fortsatt nødvendig å stimulere veterinærene til å føre kalvesjukdommer på helsekortene, og å få veterinærer, rådgivere og produsenter til å rapportere data inn. Registrerte hendelser viser at denne statistikken er i ferd med å bli mer pålitelig i noen områder. Ett område har for eksempel en sjukdomsfrekvens for kalv under 180 dager på 8,9 pr 100 kalver. Vurdering: I 2011 (2010 ) ble det registrert totalt ( ) behandlinger og diagnoser. Type behandling ble registrert hos ( ) behandlinger eller 59,1 % (57,3 %) av alle behandlinger. Av disse var 3,5 % (3,5 %) registrert med tiltak uten bruk av legemidler, 21,7 % (21,0 %) ble behandlet med rent penicillin, 9,8 % (11,3 %) med kombinasjonen penicillin/dhs, 6,3 % (6,3 %) med andre typer antibiotika, 58,3 % (57,4 %) andre typer konvensjonelle legemidler. Av de (33 307) mastittene med registrert behandlingskode, var type behandling registrert hos 64,0 % (61,2 %). Det var 1,3 % (1,4 %) av som var registrert med tiltak uten bruk av legemidler, 7,7 % (6,2 %) var registrert med andre typer antibiotika enn penicillin og DHS, 0,05 % (0,07 %) med homeopati alene og 0,01 % (0,01 %) med homeopati i kombinasjon med konvensjonelle legemidler. Hele 56,6 % (54,7 %) var bekreftet behandlet med rent penicillin, og 30,8 % (34,4 %) med kombinasjonen penicillin/dihydro-streptomycin. Eier hadde utført 3,6 % eller 7730 (3,4 % eller 7792) av alle registrerte behandlinger. Bare 43 (42) behandlinger var registrert av andre enn veterinær eller eier og 2,4 % (2,2 %) av behandlingene var registrert med et veterinærnummer som ikke lot seg identifisere. Det er totalt 1617 (1652) veterinæridentiteter som står bak helsekortregistreringene. Bare 25

10 (27) veterinærer hadde eller flere registreringer hver, 135 (151) hadde 500 eller flere registreringer hver, 275 (285) hadde 250 eller flere registreringer, 447 (459) hadde mer enn 100 registreringer og 566 (561) mer enn 50 registreringer. I 2011 var det 1170 (1193) veterinærer som hadde mindre enn 100 registreringer hver, og 1051 (1091) hadde færre enn 50 registreringer Ren kjøttfeproduksjon Fra 1998 er det også rapportert helsekortdata fra rene kjøttprodusenter inn til Storfekjøttkontrollen. Kjøttprodusentene bruker den samme Helsepermen og helsekortene som melkeprodusentene Reproduksjon i kjøttproduksjon En viser til årsmelding i storfekjøttproduksjonen. Tabell 3. Registrerte helsehendelser hos kjøttfe Forebyg. behand. Sjukdom Behand. Ikke sjukdoms -rel behand.1 Sum alle helseregistreri nger Antall besetn. m/helse reg. Antall behand. per besetn Kastrering/sterilisering og avhorning. Fig 3. Rapporterte sjukdommer og veterinærbehandlinger i kjøttfebesetninger (%-vis andel). 9

11 Fig 4. Rapporterte forebyggende behandlinger i kjøttfebesetninger (%-vis andel) Helse i kjøttfeproduksjonen Helseopplysninger i Storfekjøttkontrollen er viktig som dokumentasjon for forbruker og i forebyggende helsearbeid. De vanligste behandlingene er behandling for lus eller andre parasitter. Kun sjukdommer som utgjør mer enn 2 % av totalen vises i figurene. De resterende sjukdommene er samlet i kategorien andre 3.4 Bruk av Helsekortdata til forskning Utlevering av forskningsdata skjer etter utfylt standard søknadsskjema. Helsekortdata utleveres som regel sammen med Kukontrolldata. I tillegg til den daglige bruken av Helsekortdata i Helsetjenesten er det i 2011 utlevert data til flere forsknings- eller utredningsformål. Ingen søknader er avslått. En oversikt over prosjekt med prosjektansvarlige som det er gitt utleveringsavtaler for de siste fire år er vist i Tabell 8 (Vedlegg). 4. HELSETILSTANDEN 1987 TIL 2011 For å vurdere helsetilstanden er det viktig å se hvordan utviklingen går over tid. Det er viktig å fange opp trender så tidlig som mulig, og bruke dette for å forsøke å finne årsaken til trendene. 4.1 Jurhelse Celletall Figur 5 viser nivået for celletallet i tankmjølk fra 1987 til Siden 2002 har det vært en svak økning. Celletallet øker i store besetninger og når 10 besetningsstørrelsen øker vil dette gi seg utslag i landssnittet Mastitt og spenetråkk Reduksjonen i mastittbehandlinger siden 1994/95 fortsetter i 2011, etter en liten økning i 2004 (figur 6). Selektiv sinbehandling er dokumentert å kunne redusere antall kliniske mastittbehandlinger. Omfanget av sintidsterapi er fortsatt for lite ut ifra registrerte helsekortdata, men har økte litt fra 2009 til Sintidsterapi blir nå benyttet på 2,0 av 100 årskyr, sannsynligvis er behovet rundt 8-9 pr. 100 årskyr. Spenetråkkfrekvensen har vist en jevn nedgang fra 1989, og tall for 2011 viser at forekomsten fortsatt reduseres. Siden 2006 har spenetråkk vært den diagnosen som er redusert mest i helsekortordningen kom det påbud om at kyr skal ha mykt liggeunderlag. Dette har redusert faren for spenetråkk. Andelen av kyr utrangert for spenetråkk har vært tilnærmet konstant Bortsatte spener En måte å håndtere alvorlige og kroniske mastitter eller speneskader på, er å sette bort spener. Tabell 3a viser at 4,8 % av kyrne det er tatt bakteriologisk prøve fra har bortsatte spener. Dette er halvparten av nivået i I 2011 (2010) ble det registrert bortsatte spener på 1219 (1271) kyr. Av disse var 316 (312) venstre bak (VB), 309 (356) HB, 299 (309) VF og 295 (294) HF - spene. Regulær avsining (frivillig kode 42) var registrert på (59 247) kyr.

12 Figur 5. Middel celletall på alle tankmelkprøver levert til meieriene i Norge fra 1987 til Bakteriologiske resultater Tabell 5a viser bakteriologiske funn ved speneprøvetaking fra alle mastittlaboratoriene i Norge. Andelen S.aureus hos prøvetatte kyr er svakt avtagende de siste årene. I 2003 var andelen 27,0 %, mens i 2011 var andelen 22,5 %. Andelen av kyr med resistente S.aureus er 2,2 %. Dette er samme nivå eller litt lavere enn det laveste nivå vi hadde i 2003 på 2,3 %. Andelen av kyr med Str.dysgalactiae øker, men litt varierende fra år til år. I 2011 var forekomsten 9,5 %, mens den i 2000 var på 4,5 %. Str.agalactiae er på et lavt nivå, men øker mye, relativt sett, fra 0,02 % i 2002 til 1,3 % i I 2011 var registrert nivå 0,69 %, men en antar at ca halvparten av prøvene er sendt danmark for PCR diagnostikk og dermed ikke med. Denne økningen er jevn. Det blir fra 2012 etablert PCR diagnostikk også i Norge. Helsetjenesten har laget retningslinjer for bekjempelse av denne bakterien sammen med andre nordiske land. KNS øker prosentvis mest av bakteriene som påvises. Dette kan skyldes mer fokus på denne bakterien i diagnostikken. Str.uberis øker også noe, men ikke de siste årene. Tabell 5b viser bakteriologiske funn etter prøvetaking fra kjertler hvor det er registrert kliniske funn (øverste del av tabell 8b) samt fra kyr hvor det er registrert en generell behandling (nederste del av tabell 8b). Fra kjertler hvor det påvises kliniske symptomer, isoleres det 25,1 % S.aureus (26,6 % i 2010), 14,8 % coliforme (13,7 % ), 10,4 % Str.dysgalactiae (9,7 %), 9,2 % KNS (8,4 % ), 6,5 % Str.uberis (5,4 % ), 1,43 % penicillinresistente S.aureus (1,28 % ). Andelen av coliforme og KNS øker; noe som kan skyldes overgangen til løsdriftfjøs Resultat fra helseutskriften mastittdynamikk Det lages månedlige statistikker fra Helseutskriften. Fra 2005 ble det laget en revidert helseutskrift der nyinfeksjonsfrekvensen er justert i forhold til antall analyser pr år. Nyinfeksjonsfrekvensen på bakgrunn av kucelletall og klinisk mastitt ble da beregnet til 65,0 %. I 2011 var den redusert til 54,1 % (54,9 % ). Den var nede på 52,8 % i mars Det bør derfor settes større fokus på å redusere nyinfeksjonsnivået framover. I 2011 (2010) er infeksjonsnivået i Norge (andel kyr med celletall over ) økt noe til 20,8 % (20,6 %) Mastitt-tapet Beregning av det økonomiske tap pga. mastitt er komplisert. En oversikt over beregnet tap pga. mastitt fra 1989 er vist i Tabell 4. Det totale mastittapet i 2011 er 11,8 øre/l pr liter levert melk i snitt. Tapet for hele landet fordeler seg på 12,5 millioner i kvalitetstrekk, 30,9 i produksjonstap, 28,2 i kassert melk, 23,5 i behandlingskostnader og 53,7 millioner kroner i økte rekrutteringskostnader. 11

13 Tabell 4 viser at det totale mastitt-tapet er redusert fra 384 millioner kroner i 1991 til 148,3 millioner kroner i Vurdering: Målsetningen er å holde celletallet på det lave nivået vi har i dag. Celletallet, både det geometriske og det aritmetiske, har økt noe de siste åra, noe som henger sammen med større besetninger. Det er viktig å følge med på celletallet fremover. Frekvensen av klinisk mastitt er sterkt redusert siden Antall mastitter på kviger er også sterkt redusert. Dette indikerer at avlsframgangen fortsetter. Tall fra helseutskriften og tankcelletallet viser at noen av de objektive måltallene for jurhelse har økt noe siden våren 2003, men har stabilisert seg noe de siste åra. Bakteriologien viser at vi fortsatt har stor forekomst av S.aureus, men den reduseres stadig. Alle streptokokker synes å øke som årsak til mastitt, og spesielt forekomsten av Str.agalactiae. Den er fortsatt på et lavt nivå, men ettersom med økende besetningsstørrelse og bruk av AMS må utviklingen følges nøye. Det beregnede totale tapet på grunn av mastitt er redusert. De totale mastittkostnadene har gått ned. Strukturforandringer i melkeproduksjonen med større bruk, større smittespredning av mastittbakterier innen besetning (løsdrift) samt endret bakteriologisk panorama tyder på at mastittarbeidet bør økes i intensitet, dersom framgangen skal fortsette. Str.dysgalactiae og S.aureus ser ut til å dominere, men en ser en økning i Str.agalactiae og mastitter forårsaket av Str. uberis. Coliforme mastitter øker i andel når det gjelder kliniske mastitter. År Tabell 4. Beregnet økonomisk tap pga. av mastitt 1989 til 2011 i norske besetninger tilsluttet Ku-kontrollen. Det er beregnet totalt tap og gjennomsnittlige tap pr. besetning, pr. årsku og pr. liter melk levert meieri. Det samme beregningsgrunnlaget er ikke benyttet for 2009 grunnet endrete krav til årsoppgjøret. Antall besetninger Total mastittkostnad Landet Pr. i mil. buskap kroner i kroner Pr. årsku i kroner Pr. liter levert , , , , , , , , , , * , * , * , * , * , * , a , a , a , a , a , a ,118 * Fra Helseutskriften. a Fra Helseutskrift nov 08- nov 09 12

14 Figur 6. Beregnet risiko pr. ku og år for behandling av mastitt og spenetråkk fra 1987 til Tabell 5a. Bakteriologiske funn fra speneprøver analysert ved Mastittlaboratoriene i Norge i 2011 på spene, ku og buskapsnivå. Buskapsnivå er begrenset til buskaper med prøve fra mer enn 10 av kyrne. Nivå Antall Prosent med positive funn Tørr S. aureus Pen.resist ent S. aureus Str. dysgalactiae Str. agalactiae KNS Str. uberis HF kjertel ,4 (1,0) 7,0 (7,0) 0,7 (0,7) 2,6 (2,5) 0,23 (0,51) 13,2 (12,7) 1,4 (1,5) VF kjertel ,3 (2,6) 6,7 (6,4) 0,7 (0,9) 2,3 (2,4) 0,14 (0,29) 12,4 (12,3) 1,4 (1,4) HB kjertel ,3 (2,5) 8,8 (9,4) 0,8 (0,9) 3,7 (3,6) 0,29 (0,53) 14,4 (13,3) 2,2 (2,4) VB kjertel ,3 (2,4) 8,3 (9,1) 0,7 (0,9) 3,3 (3,3) 0,28 (0,52) 13,2 (13,4) 2,1 (2,2) Kunivå ,8 22,5 2,2 9,5 0, ,8 5, ,6 23,4 2,8 9,2 1,30 34,2 5, ,9 23,5 2,5 8,9 0,84 33,8 6, ,4 23,2 2,3 9,2 0,64 32,2 6, ,3 24,6 2,3 8,0 0,49 26,2 4, ,2 25,4 2,8 7,9 0,21 21,3 3, ,8 27,6 2,9 7,5 0,09 11,1 2,9 Buskap ,2 88,5 19,7 62,2 5,5 95,8 43, ,3 90,8 25,7 59,9 6,2 96,1 48, ,4 89,4 18,4 59,7 4,7 94,3 49, ,2 88,3 25,6 57,4 3,4 93,4 47, ,2 91,7 19,6 51,8 1,8 83,9 37, ,1 89,2 22,7 52,2 1,4 76,4 33, ,0 94,7 23,1 53,0 1,3 70,3 27,8 1) Kyr med minst én diagnose på en eller flere kjertler 2) Buskaper med prøver fra mer enn 9 kyr og minst en diagnose på en eller flere kyr 3 ) 85 positive Str.agalactiae + 86 positive prøver analysert med PCR i Danmark, Totalt 1,37. 13

15 Nivå Tabell 5 b. Bakteriologiske funn fra enkeltspeneprøver hvor det er registrert kliniske symptomer på kjertler eller det er registrert behandling generelt, analysert ved alle Mastittlaboratoriene i Norge i 2011 på spene- og kunivå. Antall Prosent med positive funn Tørr S. aureus Pen.resistent S. aureus Str. dysgalactiae Coliforme bakterier KNS Str. uberi s Arcano. pyogenes Kun kjertler med symptomer HF kjertel ,2 1,19 8,6 14,0 10,4 4,2 3,6 0,30 VF kjertel ,1 1,06 10,6 10,9 8,8 8,5 3,9 0,00 HB kjertel ,1 1,54 10,1 14,9 9,0 6,4 3,1 0,88 VB kjertel ,5 1,80 12,1 18,0 8,8 7,2 3,1 0,00 Alle 2011 Alle 2010 Alle 2009 Alle ,1 26,6 27,9 27,8 1,43 1,28 1,2 1,1 10,4 9,7 11,1 11,3 Alle kjertler HF kjertel ,3 11,5 0,8 4,1 2,6 11,7 2,6 0,58 0,24 VF kjertel ,6 11,1 0,7 4,4 2,6 12,0 2,3 0,48 0,24 HB kjertel ,2 15,0 0,8 6,0 3,3 13,1 3,5 0,48 0,46 VB kjertel ,0 15,1 0,8 5,6 3,7 12,1 3,6 0,53 0,34 Kunivå ,2 4,1 35,2 35,6 2,3 3,0 14,6 14,9 10,1 9,4 34,1 31,9 9,5 10,2 1,9 1,8 0,77 0, ,8 36,3 2,9 14,6 9,6 31,9 9,6 1,6 0, ,9 34,9 2,8 15,9 9,9 31,4 8,8 1,5 0, ,4 38,7 2,4 15,3 8,4 27,2 7,4 1,2 2006* ,6 42,2 3,3 15,5 9,0 23,6 6,9 1, ,1 46,0 3,2 15,9 6,1 10,1 6,1 1,3 14,8 13,7 13,4 14,0 9,2 8,4 7,7 8,2 6,5 5,4 6,9 6,7 3,4 3,1 3,0 2,6 Str. agalactia e 0,34 0,32 0,39 0,22 1) Kyr med minst en diagnose på en eller flere kjertler *Fra og med 2006 tas det ikke lenger hensyn til CMT 4.2 Reproduksjon Kalvingsintervall og FS-tall har vært nokså konstant de siste ti årene. FS-tallet var nede i 59,6 i I 2010 økte FS-tallet til 61,1 og i 2011 til 61,9. Avstanden fra kalving til første (KFI) og siste inseminasjon (KSI) var henholdsvis 84 (84) og 106 (107) dager i 2011 (2010). Kalvingsintervallet var 378 dager (363 median) 12,5 måneder, (12,5 i 2010) og antall inseminasjoner per påbegynt ku/kvige var 1,6 (1,7) Ikke-omløps prosenten etter 60 dager var 74,8 % (73,4). Figur 7 viser at antall behandlinger for de vanligste reproduksjonslidelsene i 2011 var nokså stabilt ift. i2010, dog med en svak reduksjon. Registrert utrangering pga. fruktbarhet har ikke forandret seg mye de siste fire åra (Figur 13). Vurdering: Fruktbarheten hos norske kyr er fortsatt god, og utviklingen viser en positiv trend i Det er store fylkesvise forskjeller som gir grunnlag for regional virksomhet (Tabell 7). Det er særlig en del fylker i sør som har relativt lave tall. 4.3 Ketose/indigestion Figur 8 viser at ketosefrekvensen er noe redusert i forhold til Forekomsten er nå sammenlignbar med andre nordiske land, og Norge er ikke lenger det landet med høyest ketosefrekvens i Norden. Besetninger med mye ketose er gjerne små. Vurdering: Et av hovedmålene for Helsetjenesten har vært å redusere ketosefrekvensen, noe vi har greid med minst 5 % i en årrekke. Den norske ketosefrekvensen begynner nå virkelig å nærme seg et godt 14

16 Figur 7. Gjennomsnittlig risiko pr. ku og år for behandling for reproduksjonslidelser 1987 til 2011 internasjonalt nivå. Ketose er mest vanlig i små buskaper, og de største buskapene er allerede på samme nivå som andre nordiske land. Besetninger med høy ketosefrekvens bør sette ytterligere fokus på området og øke samarbeidet med fagområde fôring slik at nedgangen fortsetter i årene fremover. 4.4 Melkefeber I og med at melkefeber stort sett forekommer hos eldre kyr, må en vurdere trender innen laktasjoner. Forekomsten av melkefeber i 2011 er igjen redusert noe i forhold til Figur 9 viser at forekomsten av melkefeber øker hos 4. og 5. laktasjons kyr mens den er avtagende hos de eldre kyrne (>5. laktasjon). Melkefeber er nå klart den nest vanligste sjukdomsbehandlingen på storfe i Norge etter mastitt, og har fra 2005 overtatt denne plassen etter ketose. Vurdering: Et av hovedmålene for Helsetjenesten er at melkefeber ikke skal være en vesentlig årsak til utrangering. Melkefeber blir i mange besetninger kamuflert ved høy utrangering av eldre kyr. Det må fremover settes mer fokus på forebygging av melkefeber, særlig i senere laktasjoner. 15

17 Figur 8. Risiko pr. ku og år for behandling for ketose og melkefeber (fra 1987 til 2011) Figur 9. Prosent kyr behandlet for melkefeber, alle kyr inndelt mht. laktasjon (fra helsekortstatistikken, antall pr. 100 kyr fram til 1998; fra 1999 beregnet som risiko per avsluttet laktasjon). 4.5 Klauvsjukdommer Klauvsjukdommer forekommer nesten dobbelt så hyppig i løsdriftsfjøs som i båsfjøs. Det er derfor viktig at klauvtilstanden følges nøye nå når alle fjøs skal bygges som løsdrift (krav f.o.m.2004), og de fleste båsfjøs skal fases ut til 2024/2034. Klauvlidelser (kode 282) er en av de 16 sjukdommene som stadig øker. Forfangenhetsbehandlinger har gått tilbake de siste åra. Fra oktober 2004 ble det mulighet for å registrere anmerkninger på klauver ved klauvskjæring og rapportere disse inn til Kukontrollen. Fordelingen av anmerkninger på Helsekort Klauv er vist i Tabell 6. De vanligste anmerkningene er korketrekkerklauv med 11,0 % av det totale antallet beskårede klauver i 2011,

18 deretter hornforråtnelse 6,6 % og løsning i hvite linje 3,9 %. Det ble i 2011 utført klauvhelseregistreringer i 3036 (2917) besetninger eller 30,4 (30,4) % av alle besetninger. Vurdering: Det er nå over 30 % av besetningene som har registrert og rapportert klauvskjæring fra Helsekort klauv. Dette tallet er relativt stabilt. Korketrekkerklauv er den hyppigst registrerte diagnosen. Denne lidelsen har sannsynligvis en arvelig komponent, men forekomsten blir også påvirket av underlaget i fjøset og hyppigheten av klauvskjæring. Klauvsjukdommer er mer utbredt i løsdrift, og problemer med klauvsjukdommer øker med dårlig reinhold og på harde golv. Det må til et betydelig økt fokus på forebyggende klauvhelsearbeid i årene fremover. Tabell 6. Fordeling av registrerte anmerkninger på klauv ved klauvskjæring i 2010 og 2011 i Kukontrollen. Anmerkning Antall Antall Antall % Total Normal , ,8 Halthet (10) 699 1, ,0 Akutt skade (11) 130 0, ,1 Korketrekker (12) , ,0 Hornforråtnelse , ,6 (13) Hudbetennelse , ,6 (14) Klauvspaltflegmone 180 0, ,2 (15) Såleknusning (16) , ,5 Løsning hvite , ,9 linje (17) Blødning såle/hvite linje (18) , ,3 Figur 10. Risiko pr. ku og år for behandling for forfangenhet, klauvskader eller andre skader fra 1987 til Kalvesjukdommer Forekomsten av kalvesjukdommer på landsbasis er fortsatt vanskelig å vurdere. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre registreringene i Helsekortordningen og øke innrapporteringen til Kukontrollen. De siste årene har det vært en økning i disse registreringene. I 2011 var det første året på lenge hvor det var en reduksjon i antall registreringer fra i 2010 for kvigekalver til i 2011 og en økning fra i 2010 til i 2011 for oksekalver. 17 Reduksjonen hos kvigekalver skyldes en nedgang i rapporteringen av rutinebehandlinger (avhorning og behandling mot parasitter). De vanligste diagnoser/behandlinger for kvigekalver er (2010 i parentes; +/- økning eller reduksjon): 1. Avhorning (28 997; - 5,5 %) 2. Forebyggende og behandling mot parasitter (17 484; - 3,9 %) 3. Luftveisinfeksjoner 1888 (1840; + 2,6 %)

19 4. Lus (forebyggende og behandling) 1703 (2030; - 16,1 %) 5. Vitamin- og mineralmangel 1688 (1537; + 9,8 %) 6. Mage/tarmbetennelse 1281 (1277; + 0,3 %) 7. Leddbetennelse 1019 (901; + 13,1 %) 8. Brunstmangel 999 (896; + 11,5 %) 9. Brunstsynkronisering 998 (752; + 32,7 %) 10. Stille brunst 895 (741; + 20,8 %) De vanligste diagnoser/behandlinger for oksekalver er: 1. Avhorning (29 479; + 1,1 %) 2. Luftveisinfeksjoner 2171 (1950; + 11,3 %) 3. Forebyggende behandling for parasittære sjukdommer 1251 (1225; + 2,1 %) 4. Mage/tarmbetennelse 1226 (1294; + 5,3 %) 5. Leddsjukdommer 1035 (1044; - 0,9 %) 6. Lus (forebyggende og behandling) 610 (729; - 16,3 %) 7. Kastrering 568 (749; - 24,2 %) 8. Abscesser/flegmoner 293 (295; - 0,7 %) 9. Vaksinasjon mot miltbrannsemfysem 234 (128; + 82,8 %) 10. Vaksinering mot ringorm 177 (206; - 14,1 %) I Kukontrollen ligger i tillegg nokså pålitelige tall for kasta, dødfødte eller kreperte kalver. Figur 11 viser utvikling for disse tallene fra 1980 til Antall dødfødsler er økt noe de to siste åra, men stabiliserte seg igjen i 2010 og gikk kraftig ned i I 2011 var det 8247 kalver som døde etter å ha blitt registrert som individ i Kukontrollen og før de var 180 dager gamle. Dette utgjør 2,8 % (3,8 % i 2010) av alle levendefødte kalver. Dette var en reduksjon fra 2008 (4,0 %). Vurdering: De vanligste sjukdommene hos kalv er luftveisinfeksjoner, mage-/tarmsjukdommer, vitamin- og mineralmangel og leddsjukdom. Disse sjukdommene er økende. Det er satt økt fokus på kalvediaré og luftveislidelser i 2010 og 2011 med bl.a. revidering av kursopplegget Go kalven. Tapstallet på kalver i Norge vurderes til å være meget lave i internasjonal sammenheng, der tapstall på 10 til 20 % ikke er uvanlig. De totale tapstallene i Norge ligger på 7,3 % fram til 180 dagers alder, inkludert de kasta og dødfødte. Figur 11. Prosent av antall kalvinger som er endt i kasting (kua kalvet mer enn 20 dager for tidlig, og kalven var dødfødt), dødfødsel (kalven er død ved fødsel eller er krepert i løpet av de første 24 timer) og kalven krepert (kalven er levende født, men kreperte mer enn 24 timer etter fødsel, men før første kontroll etter fødsel). 4.7 Andre sjukdommer Helsetjenesten skal overvåke utviklingen med hensyn til forekomst av andre sjukdommer. Dette 18 kan gjøres ved å se på Helsekort-statistikken fra år til år. Totalt var det 3 sjukdomskoder som har hatt en betydelig økt registrering fra 2010 til 2011 på melkekyr. Disse var: kode 766:

20 Parasittbehandling, kode 325: Vaginalprolaps, kode 309: Sår mellom jur og lår, kode 251: Luftveisinfeksjon, uspesifikk og kode 340: Stille brunst. De sjukdommer som er forholdsmessig mest redusert på melkekyr fra 2010 til 2011 er: kode 303: Alvorlig/moderat klinisk mastitt, kode 386: Melkefeber, kode 304: Mild klinisk mastitt, kode 326: Tilbakeholdt etterbyrd, kode 306: Spenetråkk, kode 323: Fødselsvansker, kode 385: Ketose, Det totale antall registrerte behandlinger hos melkekyr i 2011 var 0,51 (0,54) pr årsku, dvs. en betydelig reduksjon fra i fjor. Figur 12. Risiko for utrangering og rekruttering pr. ku i løpet av ett år i Norge fra 1987 til Figur 13. Andelen (prosent) av forskjellige (primære fra 2001) utrangeringsårsaker registrert i Kukontrollen fra 1989 (i prosent av utrangerte kyr). Ny statistikk fra

21 Tabell 7. Geometrisk middel celletall på tankmjølk, FS-tall og sykdomsfrekvenser for klinisk mastitt tilfeller, behandlinger for ketose, melkefeber og reproduksjonssjukdommer innen fylke pr. årsku (veid på årskyr i buskapen) i Tall fra helseutskrifter i dekkende for perioden (nov 10 nov11). Begrenset til besetninger med helårsbuskaper og mer enn 3 analyser for celletall i Kukontrollen. Alle tall veid på årskyr. Fylke Antall buskaper Celletall i 1,000 % celletal l > 200 Nyinfeksjon > 200 (korr) Varighet i mnd (korr) Klinisk mastitt Utrangert pga celler Jurhelse tap per liter i øre Ketose Melke- Feber a Repr.sjukdommer FStall Kalvesjukdommer Østfold ,7 57,1 5, ,0 12, ,056 0,093 53,8 0,028 Akershus/Oslo ,5 59,1 4,8 0,177 7,6 14, ,064 0,085 57,5 0,056 Hedmark ,4 55,9 4, ,8 12, ,090 0,099 65,9 0,046 Oppland ,5 53,9 4, ,4 11, ,097 0,116 63,0 0,089 Buskerud ,9 54,0 4, ,0 12, ,091 0,094 69,3 0,031 Vestfold ,3 56,0 4, ,9 12, ,051 0,055 67,6 0,041 Telemark ,6 54,7 4, ,0 13, ,085 0,091 61,0 0,007 Aust-Agder ,2 54,0 4,9 0.20,6 3,5 10, ,071 0,051 58,6 0,009 Vest-Agder ,4 52,3 5, ,3 11, ,052 0,045 59,4 0,006 Rogaland ,4 50,6 5, ,3 12, ,081 0,085 58,6 0,044 Hordaland ,2 56,1 4, ,3 12, ,072 0,096 62,3 0,033 Sogn og Fjordane ,0 55,9 4, ,4 12, ,079 0,144 63,9 0,040 Møre og Romsdal ,6 54,1 4, ,0 11, ,098 0,123 62,1 0,036 Sør-Trøndelag ,2 54,4 4, ,3 12, ,082 0,108 62,9 0,043 Nord-Trøndelag ,1 52,5 4, ,4 11, ,076 0,093 65,4 0,054 Nordland ,2 55,5 4, ,0 12, ,066 0,086 58,5 0,032 Troms ,8 56,8 4, ,2 14, ,086 0,140 53,3 0,019 Finnmark ,1 55,0 4, ,0 10, ,067 0,074 55,3 0,009 Landet totalt ,8 54,1 4,7 0,221 5,7 12,1 0,033 0,081 0,102 61,9 0, ,6 20,5 54,2 53,8 4,6 4,6 0,238 0,243 5,7 5,7 12,2 12,6 0,033 0,034 0,091 0,090 0,100 0,100 61,0 60,8 0,043 0, ,0 54,9 4,7 0,239 5,9 12,8 0,032 0,086 0,096 59,7 0, ,2 53,8 4,6 0,244 5,2 12,9 0,039 0,080 0,101 59,1 0, ,8 53,1 4,5 0,260 6,0 13,3 0,044 0,089 0,106 60,4 0, ,6 53,2 4,4 0,281 5,2 13,6 0,057 0,091 0,109 61,0 0, ,3 52,5 4,4 0,275 5,4 13,3 0,053 0,085 0,112 62,2 0,021 a) Antall behandlinger pr kalving etter 1. kalving. 20

22 4.8 Utrangering og årsaker til utrangering I mange land er antall døde dyr og funn på slaktehus og destruksjonsanlegg de eneste sjukdomsdata som er pålitelige. I Norge var det 1,3 (1,4 i 2010) døde/mista kyr pr årsku i 2011 og 1,6 (2,1 ) nødslakta/avlivet eller slakta og kondemnert pr årsku. Dette er svært lave tall internasjonalt og en reduksjon i forhold til Figur 12 og 13 viser henholdsvis total utrangeringsfrekvens/ rekrutteringsfrekvens og årsak til utrangering (sjukdomskodene). Utrangeringsfrekvensen har gått ned det siste året, men økte noe igjen i 2010 også. Døde/mistet dyr re redusert svakt, og dyr som er avvlivet/nødslakta evt. kassert er redusert. Av helseårsaker er fruktbarhet vanligste utrangeringsårsak (16,9 %), dernest celletall (9,4 %), mastitt (4,0 %), beinproblemer (4,4 %), spenetråkk (2,1 %) og andre sjukdommer (5,2 %). Utrangering pga. beinproblemer og andre sjukdommer har økt betydelig, mens andre årsaker er stabile. Vurdering: Utrangeringsfrekvens i Norge er fortsatt høy i forhold til andre land. Dette er en del i strategien med kombinert melke- og kjøttproduksjon. Det er totalt 6,9 % av de utrangerte kyrne som dør, mistes, blir avlivet eller nødslaktet, eventuelt kassert. Summeres andelen døde, avlivede og utrangerte pga. sjukdom utgjør dette totalt 48,9 % av alle utrangeringer. Dvs. at helsetilstanden i stor grad overstyrer driftsstyringen på mange gårder og denne andelen er sterkt økende. 5. HELSESITUASJONEN INNEN REGIONER En helsekortstatistikk for de enkelte fylker er vist i Tabell 7. Tallene er de samme som blir presentert på Helseutskriften. Alle tall er veid på årskyr slik at mindre besetninger ikke teller like mye som større besetninger. Celletallene er fylkenes geometriske middel. Tallene i tabellen vil derfor avvike fra de tall som presenteres i Helsekortstatistikken (kyr behandlet). Variasjonen mellom fylkene er store. Høyeste og laveste tall innen fylker for hver enkelt parameter er uthevet. Denne forskjellen mellom fylker ser ut til å ha økt fra 2010 til 2011 for alle sjukdommer. 6. DYREVELFERD Flere av punktene under refererer til handlingsplanen for dyrevelferd slik denne ble vedtatt i Fra og med 2010 regnes imidlertid dyrevelferdsarbeidet som en integrert del av Helsetjenestens daglige drift Norske anbefalinger Hus for storfe Hus for storfe har vært i salg siden mai Den er revidert i 2005 og ny revidert utgave er påbegynt i 2011 og skal være ferdig i Kompetansekrav dyrevelferd Landbruks- og matdepartementet har opphevet kravene om utdanning for personer som holder storfe, småfe eller hester. Dette ble utfallet etter at et forslag om å utsette ikrafttredelsen av kravene hadde vært på høring. Helsetjenestene for alle dyrearter har utarbeidet et studieringopplegg med DVD-er, hefter og et besetningsskjema som skal gås igjennom før den enkelte deltaker får sitt kursbevis. BSF står for gjennomføringen av kursene som fortatt er tilgjengelige. De første kursene ble satt i gang høsten 2007, og rundt 1400 studieringer var påmeldt og ca studiehefter var utsendt ved utgangen av Det har blitt laget en egen hjemmeside ( hvor det finnes informasjon om kurstilbudene husdyrnæringen har laget for å imøtekomme egne mål og de offentlige krav om dokumentert kompetanse i husdyrholdet. Tilbudet er fortsatt tilgjengelig for den som ønsker å heve sin kompetanse, men etterspørselen falt brått etter at det offentlige kravet om utdanning bortfalt. 6.3 Kubyggprosjektet Kubygg-prosjektet ( ) er et forskningsprosjekt initiert blant annet av Helsetjenesten for storfe. Det var finansiert av Forskningsrådet, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen. Totalt ble 232 løsdriftbesetninger bygd fra 1995 til 2005 gjennomgått, og viktige faktorer med hensyn på dyrevelferd og funksjon ble undersøkt. Lars Erik Ruud tok PhD graden innenfor dette prosjektet i oktober Mer om dette prosjektet finnes også på hjemmesiden Mjuke liggeunderlag er et av de beste dyrevelferdstiltakene som er gjennomført seinere år. Kubyggundersøkelsen viste at det i 2007 kun var igjen 3,1 % av et utvalg besetninger med løsdrift som ikke hadde montert inn mjuke liggeunderlag. Ca 50 % av besetningene hadde kompakte gummimatter og de resterende 46 % hadde flerlagsmatter og madrasser. Mer bekymringsfullt var at bruk av strø var svært lavt. 6.4 Beitekravet fra 2013 Fra 2013 gjelder også beitekravet for storfe som går på løsdrift. Det er derfor satt ned en gruppe

23 som skal jobbe med å lage informasjonsmateriell i forhold til dette kravet i løpet av Vurdering: Det er stor aktivitet og økende interesse i forhold til dyrevelferd og dyrevennlige, fremtidsrettede oppstallingsløsninger for tiden, sjøl om vi opplever en dreining bort fra nybygg og mot ombygging. Dyrevelferd har blitt et viktig moment både for bønder i en byggefase, men også i den daglige drifta forøvrig. Det ser ut til at lista legges høyt der det bygges nytt eller gjøres større ominnredninger osv., men økonomiske forhold gjør ofte at planene må nedjusteres noe før fjøset er på plass. 7. AKTIVITET LOKALT OG REGIONALT 7.1 Ressurser Helsetjenestens aktivitet lokalt består av innsats fra lokale rådgivere og veterinærer for å hjelpe produsentene til å oppnå bedre resultat mht. helserelaterte forhold i produksjonen sin. Regionalt er det meieriselskapene som har det koordinerende ansvaret. Hver enkelt region har fått sitt eget hjemmeområde på Meieriselskapenes regioner har hver en regionansvarlig som er administrativt og faglig ansvarlig for Helsetjenesten. I de ulike selskapene var dette i 2010: TINE Øst Anne-Karine Wold (20 %)/Guro Sveberg (20 % - innleid)/knut- Ove Hennum (30 % - innleid) TINE Sør Edvin Vestvik - som en del av stillingen som fagsjef rådgiving TINE Vest- Kjersti Sognnes som en del av stillingen som fagsjef rådgiving. TINE Midt-Norge- Kolbjørn Nybø (100 %), Harald Holm (20 %), og Torunn Rogdo (50 %) TINE Nord - Hanne Strand De fleste av disse personene har ansvaret for Helsetjenesten som en delfunksjon sammen med andre ansvarsområder. Små ressurser til å lede dette arbeidet regionalt kan gjøre det vanskelig å sette fokus på Helsetjenesten i de enkelte regioner. Det er også viktig å få plassert riktig kompetanse på riktig sted i helsearbeidet. Dette er Helsetjenesten sin største utfordring, og må gjøres i samarbeid med ledelsen i de enkelte regioner. Helsetjenestens rådgivningsarbeid vil nå tilpasses TINEs nye samhandlingsprosess og nøkkelrådgivningskonseptet. En dannelse av Topp Team Melkekvalitet der jurhelse inngår som en del av melkekvalitetsarbeidet vil også påvirke dette. 8. SMITTSOMME SJUKDOMMER 8.1 Kvalitetssikret smittebeskyttelse Ved omsetning av dyr innen region brukes egenerklæring fra dyreeier til alle dyr. I tillegg må dyr eldre enn 12 måneder følges av veterinær helseattest (Nortura). Ved salg av dyr mellom regioner, skal alle dyr følges av en veterinær helseattest. Kjøper bør alltid stille krav til selger om å få se dokumentasjon på helsestatus fra hele selgerbesetningen. Selv om et enkeltindivid er tilsynelatende friskt ved salgssituasjonen, kan det føre med seg smitte fra selgerens besetning dersom det er smittsom sjukdom i besetningen før salgsdatoen. Selger skal derfor alltid se til at denne delen er utfylt, som en egenerklæring og viktig informasjon til kjøper. Blokker med Helseattester kan bestilles kostnadsfritt fra nærmeste livdyrekspedisjon eller Helseattesten ligger også tilgjengelig som pdf for utskrift på og Helseattesten ble revidert i Det er i løpet av 2011 startet et arbeid med å lage en elektronisk livdyrattest. 8.2 Strategisk fora for dyrehelse og dyrevelferd Forum for dyrehelse ble dannet i 2009, hvor Mattilsynet inviterer til møte med næringen 2 gang i året for å drøfte felles spørsmål som berører sjukdomskontroll og dyrevelferd. Det ble i 2011 også dannet et eget Forum for dyrevelferd. 8.3 KOORIMP Helsetjenesten for storfe er representert i KOORIMP, Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import. Formålet med KOORIMP er å hindre at innførsel av levende dyr og avlsmateriale fører med seg smitte som kan gi sjukdom hos matproduserende dyr og/eller smitte som kan gi sjukdom hos mennesker. I tillegg skal KOORIMP bidra til å koordinere og styrke norsk husdyrnærings beredskapsevne overfor utbrudd av alvorlige, smittsomme dyresjukdommer. KOORIMP sin leder er næringens representant i Mattilsynets beredskapsforum for smittsom sjukdom. 8.4 Spesifikke smittsomme sjukdommer Salmonella I 2011 ble det påvist flere tilfeller av Salmonella hos storfe, og to av tilfellene var i forbindelse med kliniske utbrudd. 22