Felles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme

Like dokumenter
Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011

Felles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme? *

Joint Attention. Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme. Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn.

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Å lære av å se på andre

for barn med autisme.

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse

Felles oppmerksomhet og autisme -en introduksjon

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø,

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling

Tidlige opplæringsprogrammer

Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme

Sosial kompetanse og deltagelse

Progresjon og aktiv deltakelse

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016

Fellesoppmerksomhet og kilder til ny atferd

Innføringskurs om autisme

Henvisning av barn med autismespekterforstyrrelse

Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)

Hva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder

Atferdsanalytiske intervensjoner og felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En litteraturgjennomgang

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

TRENING AV FERDIGHETER INNEN FELLES OPPMERKSOMHET FOR FØRSKOLEBARN MED AUTISME.

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?

Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)

Psychoeducational Profile 3, PEP-3. Thomas Haugerud

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Forelesningen. ( forts.) Risiko- og beskyttelsesfaktorer. Mentalisering Tilknytning Felles fokus Temperamentstiler Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer

Hva er å kommunisere?

Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Pivotal Response Training

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner

Utfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim

Innledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring.

Q-CHAT- (18-24 måneder) Foreldre /Barnehage

Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre?

Fra S D kontroll til mo kontroll

Relational Frame Theory

Forsterkerkartlegging

Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker

Innføringskurs om autisme

Etablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

Felles oppmerksomhet i tidlig intensiv atferdsanalytisk opplæring for barn med autisme

Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Agenda. Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon. Effekter av EIBI, og variasjon. Behandlingsfaktorer.

Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009

Oslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)

Tidlige tegn på autisme

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Forklaring på akronym: ABA = Applied Behavior Analysis eller Abusive Bullying of Autistics

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

Kapittel Innledning Hvem er målgruppen for denne boka? Bokas struktur... 17

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Læringsmiljøet i barnehagen

Kontiguitet og kontingens

Effekt av opplæring i incidental teaching

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1

Pivotal Response Treatment (PRT) Kenneth Larsen Rådgiver

Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Endringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER


Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN

Tidlige tiltak Intensive tiltak

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Behandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Transkript:

Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme

Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere språk utvikling, symbolske evner og sosialt ferdigheter? Kognitive psykologer FO er ikke lært!

Definisjon Enkel def: se hvor noen andre ser Mer utfyllende def: Inkluderer både respondering og initiering til felles oppmerksomhet Teknisk sett er felles oppmerksomhet samtidig engasjement av to eller flere individer i mentalt fokus på en og samme ytre ting. (Baldvin, 1995)

Funksjon Funksjonene til felles oppmerksomhets atferder er å dele med en interaktiv partner eller å dirigere partnerens oppmerksomhet (Mundy, Hogan & Dohering, 1996)

2 hovedgrupper FO 1. Respondere på andres initiativ 2. Initiere til FO barnet tar initiativet (til å vise) Koordinere blikk blikkreferering skjer i begge Ingen modelleffekt Generelt begynner barn å initiere FO noen måneder etter at de har begynt å respondere på FO.

Atferdsmessige fenomener i FO Oversikt over de atferdsmessige fenomener: 1. Følge blikk 2. Sosial referering 3. Proimperiative gester 4. Prodeklerative gester 5. Monitoring (Holt, 2005)

Å følge blikk/ peking Å følge blikk er antakelig den enkleste formen for felles oppmerksomhet, dvs. en person ser hvor en annen peker eller tar, eller ser i samme retning som en annens blikk eller ser utover den andres pekefinger (Holt, 2005)

Sosial referering Når et barn blir konfrontert med ukjent stimulus, vil barnet se mot en kjent person og reagere i samsvar med denne personens ansiktsuttrykk. Som for å følge blikk kreves det at barnet forstår at den voksne er oppmerksom på den samme tingen eller hendelsen som barnet retter oppmerksomheten på (Baldvin,1995) Funksjonen er sannsynligvis å oppnå informasjon eller bli beroliget Etablere normale sosiale stimuli som forsterker. Barnet skal respondere adekvat på sosial stimuli

Protoimperiative gester Gester som har til hensikt å få en annen person til å gjøre noe som er til sin egen fordel Mands (be om funksjon/ verbalatferd)

Protodeklarative gester Protodeklarative gester ble definert av Bates, Camaioni & Volterra (1975) som preverbal ferdighet for dirigere andres oppmerksomhet til et objekt eller hendelse. Tomassello (1995) tolker denne ferdigheten til å ha et rent sosialt motiv for å dele oppmerksomhet med noen. Tacts (benevne/ verbalatferd)

Sosial monitoring Monitoring beskrives som at en persons dirigering av andres blikk eller oppmerksomhet. Det fremkommer av beskrivelsene over at monitoring er et viktig kriterium for å bruke termen felles oppmerksomhet eller sann felles oppmerksomhet. I alle typene felles oppmerksomhet er det nettopp interaktiv monitoring av andre personers oppmerksomhet (Holt,2005)

Barns utvikling av FO Blikk ved 8-9 mnd følger mange barn annens blikkretning. Det har etablert seg hos fleste barn ved 12 mnd alder. Peking ved 9-10 mnd alder responderer barn når vi tar på objekter. Ved 14 mnd alder når vi ikke tar på objektet (avstand) Alternering av blikk. Starter ved 12-14 mnd alder og er etablert ved 14-18 mnd. Innen barnet er 2 år er alle FO ferdigheter etablert Først FO i samspillet med foreldre/ omsorgspersoner og senere i forhold til jevnaldrende.

FO og språk FO er avgjørende for å lære språk. Språk læres gjennom episoder med FO (Baldwin 1995) Respondering på FO = reseptive språket (lytteratferd) Initiering til FO = ekspressive språket (snakker) Barn med gode FO ferdigheter har ofte bedre språk utvikling.

Lek og sosiale ferdigheter Sosial motivasjon forutsetning for FO FO er tidlig sosial utvikling. Late som lek symbolske leken, å opptre som noe er tilfelle når det faktisk ikke er det. FO en forutsetning for Theory of mind (ta andres perspektiv) Theory og mind, late som lek FO ulike sider av samme generelle ferdighet (Leslie 1987, Baron Cohen1997, Mundy & Hogon 1994)

Respondere på FO 1. Blokkere handa til barnet 2. tappe på ny leke 3. vise /introdusere ny leke innefor synsfeltet 4. Trener kontrollerer lekene får ved blikk 5. Objekter på bordet nikk+smil 6. Trener peker på leke 7. Trener får øyekontakt ser mot annet obj i rommet 8. Gi meg den + peking ( Isaksen& Holt 2009)

Referanser Holt,P. (2005). An operant analysis og joint attention skills. Journal of Early and Inyensive Behavior Intervention, 2,160 175 Isaksen,J. & Holt,P. (2009) An operant approach to teaching joint attention skills to children with autism. Journal of Early and Inyensive Behavior Intervention. 24, 215-236 Olaff,H.S.(2008) Felles oppmerksomhet: Hva er det, og hvilke følger har det for opplæring av barn med autisme? Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 35 (2008), nr1, 33-50.