Fosen IKT. Kvalitetsmelding. Pleie, rehabilitering og omsorg. Torkil Østraat

Fosen IKT Kvalitetsmelding Pleie, rehabilitering og omsorg Torkil Østraat 2016

Innhold Innledning 1. Overordnede føringer 1.1 Nasjonale føringer 1.2 Lokale føringer 1.3 Lover og forskrifter 2. Ressurser 2.1 Økonomi 2.2 Økonomistyring 2.3 Utfordringer 2.4 Tilgang på kompetanse 3. Struktur 3.1 Organisasjonskart 4. Kultur 4.1 Arbeidsmiljø 4.2 Kunnskapsutvikling 5. Faglige resultater 6. Overordnede anbefalinger 1

Kvalitetsmelding for Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten Innledning Utforming av en kvalitetsmelding for PRO i Bjugn kommune ser vi som en positiv utfordring og vurderer den som et utviklingsarbeid framover for å finne den beste løsningen/formen. Vi velger å ta utgangspunkt i Verdighetsgarantien, som er styrende for tjenestene til alle brukere av helse- og omsorgstjenester. I størst mulig grad vil vi velge kvalitetsindikatorer som enkelt kan tas ut fra Profil. Kvalitetsmeldingen gjelder for områdene hjemmebaserte tjenester, heldøgns bemannede omsorgsboliger, sykehjem og tjenester funksjonshemmede/barn og unge og aktivitetsenheten. 1. Overordnede føringer Følgende dokumenter er styrende, og er viktig for å sikre kvalitativ gode, framtidsretta og effektive tjenester. Det innbefatter både de nasjonale og de lokale/kommunale styringsdokumentene. Forebygging, tidlig intervenering, egenmestring osv. går igjen som en rød tråd i alle stortingsmeldinger de siste årene. Med bakgrunn i erkjennelsen av framtidig rekrutteringsutfordringer innen omsorgen, gir meldingene råd om hvordan møte framtidas utfordringer innen pleie og omsorg. 1.1. Nasjonale føringer Samhandlingsreformen Dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer står i fokus i denne stortingsmeldingen og legger grunnlaget for de fleste stortingsmeldingene i ettertid. Hovedutfordringene er knyttet både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Mestring, mening og muligheter-omsorgsplan 2015 - Meld St nr 25 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» Kåre Hagen Denne meldingen bygger videre på Samhandlingsreformen og belyser strategier for framtidas omsorgsutfordringer: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitet og kompetanse Medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn Omsorg 2020 er regjeringens plan for 2015-2020 og omfatter prioriterte områder i regjeringsplattformen, med viktige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene, 2

samtidig som den følger opp Stortingets behandling av Meld. St.29 (2012 2013) Morgendagens omsorg. Forenkling, fornying og forbedring av offentlig sektor er ett av regjeringens hovedsatsingsområder. En forutsetning for fornyelse og innovasjon i omsorgssektoren er kommunal handlefrihet til å utvikle fag, ledelse, ny teknologi og nye organisasjonsformer. Meld. St.29 er ment å være en mulighetsmelding for omsorgsfeltet. Den skal først og fremst gi helse og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. Omsorg 2020 presenteres samtidig med at regjeringen legger frem Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Meld. St. 26 (2014-2015) Med denne stortingsmeldingen legger regjeringen fram en plan for å skape en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i kommunen. Det er særlig tre satsningsområder i meldingen: Økt kompetanse Bedre ledelse Teamorganisering Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Meld. St. 26 (2014-2015) Sammen med Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter, gir dette et bilde av utfordringer, strategier og tiltak for en samlet helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Regjeringen vil med denne meldingen utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter for hver enkelt av oss til å ta ansvar for egen helse, og hvor psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Følgende viktige NOUer som underbygger stortingsmeldingene: Innovasjon i omsorg NOU 2011: 11 De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Både behovet og potensialet for å ta nye innovative grep og finne nye løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer er derfor stort. Hagen-utvalget med representanter fra næringsliv, teknologi, innovasjon, arkitektur, forskning, helse- og sosialfag og sentrale representanter for brukerne, belyser i denne utredningen innovative løsninger for framtidas omsorgstjenester. Når sant skal sies om pårørendeomsorg - NOU 2011: 17 Fra usynlig til verdsatt og inkludert. Utredningen går på i hvilken grad og på hvilken måte familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis økonomisk kompensasjon ved utøvelse av pleie- og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby. 1.2. Lokale føringer Plan for nytt innhold og ny organisering av pleie og omsorgstjenestene i Bjugn kommune fra 2008 Eldreplan. Hovedessensen i plana er økt satsing på hjemmebaserte tjenester, økt satsing på omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Bjugn kommune er av den oppfatning at sykehjem 3

ikke er en varig bolig for eldre Demensplan- I planen er det lagt vekt på informasjon om aktivitetstilbud, bedre tilpassede botilbud, samt økt kompetanse og kunnskap for personer med demens, deres pårørendxe og helsepersonell og etablering av demensteam. Bjugn kommune har siden 2012 jobbet med velferdsteknologiske løsninger. Vi har også vært en del av det midtnorske velferdsteknologiprosjektet. Hovedfokus har vært sporing/ lokaliseringsteknologi (Trygge spor, GPS for demente) og sikker medisinering i hjemmet ved bruk av medisindispensere. De siste årene har vi også prøvd ut varsling i forhold til fall og dørsensorer, men dette arbeidet er ennå ikke satt i et varig system. Arbeidet har vært ledet av en prosjektleder som har vært finansiert av prosjektmidler. Finansieringen tok slutt i 2015, og det er derfor ikke lenger midler til å ha en prosjektleder. Det jobbes i enheten med å få velferdsteknologi til å være en integrert del av våre tjenester. Det vil være et ressursspørsmål hvorvidt vi lykkes i det videre arbeidet med å utvikle gode teknologiske løsninger for å sikre trygghet for båre brukere i eget hjem. Potensialet ligger i å utvikle så gode løsninger at vi i kombinasjon med helsepersonell bygger gode og trygge tjenester for fremtidens omsorgsbehov. Nøkkelen vil ligge i å skape god kunnskap og engasjement hos de ansatte i tjenesten. Omsorgsfilosofien Eden The Eden Alternative en filosofi for eldreomsorg har som mål å eliminere ensomhet, kjedsomhet og hjelpeløshet som anses å være de tre største plager hos eldre. Filosofien ble innført fra 2010. Av ulike årsaker er det nødvendig med en oppfrisking i avdelingene. I tillegg må det være et mål å innføre filosofien i hjemmesykepleien Hverdagsrehabilitering lengst og best mulig i eget liv Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som baserer seg på tankesettet hverdagsmestring. Det er i gang en kulturendring i kommunehelsetjenesten i Norge med økt fokus på mestring av dagliglivets aktiviteter i brukerens hjem eller nærmiljø. Man vektlegger forebygging og tidlig intervensjon for å forhindre eller utsette behov for kompenserende tjenester. Bjugn har deltatt i et 2 års-prosjekt sammen med Ørland. Vi har etablert en viss erfaring og kompetanse. Utfordringen blir å videreføre tilbudet innenfor de rammer vi har i dag. Vi fikk i 2015 midler til å systematisere vår satsing på hverdagsrehabilitering. Midlene ble ikke benyttet i 2015, men ble overført til 2016. Tilskudd benyttes til å kartlegge et systematisk tjenesteforløp for å sikre at tidlig innsats faktisk skjer i tjenesten. Det er utpekt «ambassadører» som skal være de viktigste driverne. Disse har deltatt i workshop og fått opplæring i kommunikasjonsmodellen «motiverende intervju». Tjenestedesignere er involvert for å utvikle en plattform for videre arbeid. Kostnaden for disse dekkes av midler fra Kompetanseløftet 2020 1.3. Lover og forskrifter Retten til kommunale helse- og omsorgstjenester framgår i Lov om pasient- og brukerrettigheter Hvilket formål og hvilke tjenester som kommunen er forpliktet til å ha tilbud om for sine innbyggere framgår av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester: 1-1: Formålsparagrafen 3-2: Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-3: Helsefremmende og forebyggende arbeid 4

3-1 første ledd personer som oppholder seg i kommunen har rett på helse- og omsorgstjenester Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell, herunder helsepersonells plikter og ansvar. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Lov om folkehelsearbeid av 24.06.11 nr. 29 Folkehelseloven skal styrke kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Kvalitetsforskriften skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskriften pålegger alle landets kommuner og spesialisthelsetjenesten å etablere en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Forskriften skal sikre at personer som har behov for psykososial habilitering og rehabilitering får tjenester som kan bidra til økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Forskriften skal også styrke samhandlingen mellom brukere og tjenesteyter, og mellom tjenesteytere og etater innen, - og på tvers av forvaltningsnivå. St. melding45 (2012-2013) Frihet og likeverd - Om mennesker med utviklingshemming Det er over 20 år siden ansvarsreformen ble gjennomført og fylkeskommunale institusjoner for utviklingshemmede ble avviklet. Meldingen legger grunnlaget for konkrete tiltak for å styrke de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. De viktigste temaene er: Selvbestemmelse Rettssikkerhet Kvalitet i opplæringen Deltakelse i arbeid God helse og omsorg 2. Ressurser 2.1. Økonomi Økonomien i kommunen er svært presset. Det har vært gjennomført flere runder med kutt, og to prosesser hvor man har gjennomført nedbemanning. Dette påvirker arbeidet som utføres i PRO. Arbeidsmiljø og utførelse av tjenesten er områder som er sårbare for en slik situasjon. 2.2. Økonomistyring Hver avdelingsleder har selvstendig økonomisk ansvar for sin avdeling. De skal hver måned sende sin økonomirapport til enhetsleder. Enhetsleder i sin tur har gjennomgang av økonomi på månedlig basis med kommunalsjef og økonomisjef. Rapportering fra enheten skjer hvert tertial. 2.3. Utfordringer 5

Det er et ufravikelig prinsipp at enhetene i Bjugn kommune skal styres etter gjeldende budsjett. Imidlertid kan pleie og omsorg være et økonomisk uforutsigbart område. Som eksempel kan nevnes at det med ujevne mellomrom tilkommer brukere med særskilte bistandsbehov i alle aldre. Noen av disse vil ha så store behov at de har individuell oppfølging på døgnbasis. Det er ikke gitt at ankomst av denne typen bruker er kjent på budsjetteringstidspunkt. Det jobbes kontinuerlig for å finne løsninger for å tilby tilstrekkelige tjenester innenfor faglig forsvarlighet med tilgjengelige midler. Å balansere tjenestenivå mot tilgjengelige ressurser er en daglig utfordring. 2.3.1. Befolkningsframskriving I tabellen nedenfor er tall fra SSB Statistikkbanken hentet ut i 8.mars 2016. Tallene i de to kolonnene til venstre er rapporterte tall for den reelle befolkningsutviklingen. Reelle tall Befolkningsframskriving ved middels nasjonal vekst 1627 Bjugn pr. 1.1.2015 pr. 1.1.2016 pr. 2020 pr. 2025 pr. 2030 pr. 2040 0-17 år 1002 1022 1083 1148 1155 1192 18-49 år 1707 1756 1726 1741 1854 1986 50-66 år 1124 1152 1138 1151 1150 1166 67-79 år 624 638 738 784 815 874 80-89 år 207 198 224 292 348 417 90 år og eldre 51 49 56 51 62 104 Folketall 4715 4815 4965 5167 5384 5739 År 2.4. Framskrivningstall med dekningsgrad Forventet antall eldre over 80 år Totalt antall boliger med og uten bemanning 59 stk. Tallet øker til 63 fra 2017* Omsorgsbolig med heldøgns bemanning 30stk. 16 plasser i sykehjem 2016 247 23,9 12,1 % 6,4 % 2020 280 22,5 10,7 % 5,7 % 2025 343 18,4 8,7 % 4,7 % 2030 410 15,4 7,3 % 3,9 % 2040 521 12,1 5,8 % 3,0 % * Fire omsorgsboliger er under rehabilitering etter brann. Tabellens kolonne 3 viser en dekningsgrad basert på de boligene vi har tilgjengelig når Sauersv. 22 er nedlagt, altså med en kapasitetsreduksjon på 14 boliger. I skrivende stund har vi stengt ned 7 rom, og det gjenstår da syv som fortløpende stenges ved bortfall av beboere. I kolonne tre er summen av tilgjengelige boliger, både med og uten bemanning tatt med. Dette gjelder boligene som pr i dag disponeres av innbyggere som faller inn under kategorien «eldre». Boliger til PU, psykisk helse og avlastningsboliger er altså holdt utenom regnestykket. 6

Bjugn står overfor en svært krevende situasjon. Selv om de aller fleste som bruker tjenestene i pro befinner seg i alderen 80+, må man ikke se bort fra de yngre personer som kan bli alvorlig syk og få behov for pleie- og omsorgstjenester. Mange av våre boliger og personale er allerede disponert til dette formålet. Situasjonen er merkbar i flere deler av enheten, og mennesker blir liggende i korttidsavdelingen i påvente av en bolig med heldøgns omsorg. Dette utfordrer den kapasiteten som vi egentlig skal bruke på rehabilitering, avlastning og korttidsopphold. Mottak av ferdigbehandlede pasienter fra St. Olavs faller inn under denne kategorien. Med dagens løsning vil tjenesten allerede i 2020 passere et kritisk punkt på dekningsgraden, og selv ved å inkludere de stengte 14 plassene, vil det bare ta fem år før man når det samme punktet. 2.5. Tilgang på kompetanse Pleie- og omsorgstjenestene krever i utgangspunktet autoriserte fagpersoner. På grunn av utfordringer med rekruttering har vi vært dødt til å ta inn ufaglærte/ assistenter. Det er midlertidmange dyktige assistenter i vår tjeneste. Disse blir fortløpende motivert til å ta fagutdanning og fagbrev for å styrke sin kompetanse. Kommunen konkurrerer med nabokommuner i dag. På lengre sikt også innenfor et større geografisk område. Det er derfor særs viktig at vi utvikler en attraktiv arbeidsplass med muligheter for faglige utfordringer og som vil være interessant for kvalifisert personell å søke seg til. Med bakgrunn i kompetansebehovet i forhold til forventet etterspørsel av tjenester jfr. Samhandlingsreformen, og spesielt avtale med St. Olav er det er mål at fordelingen mellom høyskoleutdannede og fagarbeidere skal være 60/40 jfr. Kompetanseplan PRO 2012-2020. Vi har utfordringer i forhold til tilgang på kompetanse når det gjelder vikariater/ korttids innleie. Vi jobber aktivt med rekruttering av nyutdannede sykepleiere og vernepleiere. Utfordringen er at det ikke finnes stillingshjemler til dem. Mange av sykepleierne er i godt voksen alder, og en del sliter med helseplager. De yngre sykepleierne er i etableringsfasen, og de siste to årene har vi vært preget av mange sykepleiere ute av tjenesten på grunn av graviditet og fødselspermisjon. Resultatet er at sykepleierne ikke er til stede i den grad vi ønsker. I sitt fravær blir de erstattet av vikarer, både sykepleiere og fagarbeidere. 2.6. Andre ressurser tilskudd og frivillige Som del av Demensplan 2015 etablerte regjeringen i 2012 en tilskuddsordning til dagaktivitetstilbud til personer med demens. Denne tilskuddsordningen er videreført i Demensplan 2020. Her er muligheter for å søke betydelige midler som setter oss i stand til å gi et bedre tilbud til våre hjemmeboende demente. Vi har søkt, og fått innvilget midler i 2015 og 2016. Midlene setter oss i stand til å frikjøpe personell til å skape aktivitet og trivsel for våre beboere. Dagaktivitetstilbud skal stimulere og aktivisere hjemmeboende personer med demens, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager. I tillegg skal det bidra til nødvendig avlastning for de nærmeste pårørende. 7

Vi har et godt samarbeid frivillige og ulike foreninger. Dette kan være enkeltpersoner eller foreninger som bidrar i hverdagen for våre beboere, hjelp til matombringing, arrangementer, turer konserter og andre tiltak. Det er også løpende kunstutstillinger på senteret, og det arrangeres markedsdager. Selv om det er mange som bidrar med å skape gode tiltak, så bør vi systematisere dette arbeidet bedre enn vi har gjort. Vi tror det finnes et potensiale som ikke er utnyttet når det gjelder samarbeid med frivillige. 3. Struktur 3.1. Organisasjonskart Enhetsleder NK/ Rådgiver Støttefunksjoner Merkantil Sykehjem/ Boenhet Dr. Sauersv. 18-22 Hjemmetjenesten/ Omsorsgboliger Dr. Sauersv. 24/ Boenhet for demente Soltunet./ Barn og unge/ Stranda 4. Kultur 4.1. Arbeidsmiljø Gjennom prosjektet Saman om en bedre kommune, har enheten jobbet omfattende med nærvær de siste to år. Nærværsprosjektet har tatt bruk av medarbeiderdrevet innovasjon, noe som sikrer at eierskap, forankring og en god medvirkning fra de ansatte. Ledere og ansatte har hatt verksteder hvor nærværsfaktorer har vært identifisert og fremmet i arbeidet med å få ned sykefraværet. De første avdelingene som startet arbeidet, var Sauersv. 24 og sykehjemmet. De andre avdelingene har fortløpende benyttet seg av erfaringene fra de første verkstedene, og trukket veksler på det arbeidet som er gjennomført. Noen av de viktigste nærværsfaktorene som har blitt identifisert er nær ledelse, medbestemmelse, arbeidsmiljø/ kolleger og forutsigbar hverdag. Bjugn kommune gjennomfører medarbeiderundersøkelse hvert år. Resultatet skal bekjentgjøres og tiltak skal utarbeides og gjennomføres. Målet er å ha et stabilt sykefravær under 10% i enheten. Sykefraværet har hatt følgende utvikling: 2013 17,1% 2014 16,3% 2015 10,6% 8

Tendensen i 2016 er en økning i sykefraværet tilsvarende 2 prosentpoeng sammenlignet med fjoråret. Det er startet et HMS prosjekt i regi av personalavdelingen. Det er forventninger om at gjennomføring av prosjektet skal gi et vesentlig bidrag i arbeidet med å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø for alle ansatte i Bjugn kommune. 4.2. Kunnskapsutvikling Kompetanseløftet 2020 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Vi søker og mottar hvert år tilskudd til kompetansebygging, basert på kompetanseplanen som har vært utviklet i enheten. Vi har gjennomført følgende kompetansetiltak med tilførte midler: Demensomsorgens ABC ca. 40 ansatte inkl. ledere Videreutdanning kreftsykepleie 3 ansatte Videreutdanning i aktiv omsorg 7 ansatte Lederutdanning for 3 avdelingsledere i PRO nasjonalt prosjekt Videreutdanning i avansert klinisk sykepleie oppstart sist høst Prosjekt tjenestedesign for implementering av hverdagsrehabilitering, innovasjonstilskuddet dekker ekstern bistand I tillegg har vi lagt til rette for følgende arena for kunnskapsutvikling: Fosen helsekompetanse e-læringskurs både egenproduserte og tilrettelagt for tilgang til andres Fosen helsekompetanse fagnett innen dedikerte fagområder. En elektronisk arena for kunnskap og erfaringsutveksling på tvers av kommunene på Fosen Veilederen oppslagsverk og e-læringskurs Utfordringen er å få en balanse mellom ansatte sine muligheter for faglig oppdatering i arbeidstida og ansatte sin egeninnsats ved bruk av egen fritid til å holde seg faglig oppdatert. 5. Faglige resultater Alle data og resultater i kvalitetsmeldingen skal primært tas ut fra tilgjengelige fagprogram (Profil). Alle brukere av tjenesten blir IPLOS-registrert jfr. Forskrift om pseudonymnt register. IPLOS Individbasert Pleie- og Omsorgs Statistikk) er et viktig styringsverktøy for kommunale prioriteringer i pleie- og omsorgstjenesten, og skal bidra til bedre kvalitet i saksbehandlingen og tjenesten. Rapporter fra IPLOS gir også muligheter for sammenligning av virksomheten på tvers av kommunegrensene. Kvalitet kan være vanskelig å måle direkte, ved hjelp av kvalitetsindikatorer mener vi å kunne finne støtte til kvalitetsforbedring. For å få relevans til pleie- og omsorg til alle brukere av tjenesten, velger vi å ta utgangspunkt i verdighetsgarantien og definere kvalitetsindikatorer ut fra den. Helsemyndighetene har også definert flere Nasjonale kvalitetsindikatorer. 9

Kvalitetsmeldingen tar utgangspunkt i Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien): En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål Lindrende behandling og en verdig død Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand Antall utskrivningsklare pasienter på sykehus Antall på venteliste for bemannet omsorgsbolig Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider Score på brukerundersøkelse vedr. mat Antall brukere med ernæringsmessig risiko Antall brukere som er underernært Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene Score på spørsmål i brukerundersøkelsen om grad av fornøydhet med tidspunkt for hjelp til å stå opp/legge seg Score på spørsmål i brukerundersøkelsen om mulighet til å komme ut i frisk luft. Score på spørsmål i brukerundersøkelsen om hjelp til personlig hygiene. Forbruk av sovemedisin og beroligende medisin ved sykehjem. Andel beboere på sykehjem med dårlig tannstatus. Andel beboere som har tilbud om dagaktivitet eller aktiv omsorg Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål Score i brukerundersøkelsen på spørsmål om det tas hensyn til tro og livssyn. Lindrende behandling og en verdig død Antall ansatte som har gjennomført grunnleggende opplæring i lindrende omsorg og behandling (e-læringskurs) 10

Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering Ventetid på dag eller døgnrehabilitering. Andel eldre over 80 år som har takket ja til forebyggende hjemmebesøk. Antall brukere som har gjennomført hverdagsrehabilitering. Habilitering, opplevelse av medvirkning brukerundersøkelse Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen Andel faglærte. Legedekning på sykehjem. Andel heltid. Andel legemeldt og egenmeldt sykefravær blant ansatte (nasjonal indikator). Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder (nasjonal indikator). Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder (nasjonal indikator). Andel brukere i hjemmebasert omsorg som har ti eller færre ulike hjelpere. Andel avvik som er lukket innen tidsfristen. Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom Kravet er oppfylt 6. Overordnede anbefalinger videre Velferdsteknologi o Implementere velferdsteknologi som tjeneste. Det må etableres betalingsordninger for å finansiere utstyr. Dette må behandles politisk Styrke ledelse o Fremme beslutningsdyktige ledere med fokus på framtidsretta tjenester introduksjon til nyansatte o Nyansatte i tjenesten skal møtes med tydelige forventninger hva angår kompetanse for å jobbe i tjenesten. Det må utarbeides en kompetansetrapp som synliggjør hvilket kompetansebehov som skal dekkes innenfor de enkelte områdene i enheten Dekningsgrad heldøgns bemannet omsorgsbolig o Det må sikres en fremtidig utbygging av omsorgsboliger som sikrer forsvarlig tilgjengelighet av bolig basert på framskrevet behov i kommunen Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring o Arbeidet må systematiseres og styrkes Eden o Fortsette med Eden som omsorgsfilosofi, og utvidet til å omfatte hjemmesykepleien. Det må utarbeides en strategisk plan for implementeringen. 11

Fokus på ernæring i tjenesten o Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Denne rapporten skal gi grunnlag for planlegging av kosthold og fysisk aktivitet som bidrar til vekst, utvikling og god helse. Anbefalingene legger stor vekt på den helsemessige betydningen av helheten i kostholdet og det totalt fysiske aktivitetsnivået. o Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Målgruppen for retningslinjene er personell og ledere både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Den er viktig for å sikre god ernæringstilstand, spesielt til de dårligste av våre brukere 12