Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter for IKT i utdanningen vil i sitt høringsinnspill vektlegge å kommentere hvordan ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver omtaler og gir føringer for bruk av teknologi og digitale verktøy, for å sikre et rikt og allsidig lek- og læringsmiljø for barna i barnehagen. Senteret støtter at pedagogisk bruk av digitale verktøy behandles som overordnet tema, men vi mener at innholdet som fremkommer ikke er tydelig nok på hva dette innebærer. Våre innspill vil derfor i hovedsak underbygge endringsforslag tilknyttet til dette avsnittet og omtalen av fagområdene. Vi vil også understreke betydningen av forankring av ansvar knyttet til personvern, noe vi syns høringsutkastet har ivaretatt på en god måte. Generelt vil vi fremheve at Senter for IKT i utdanningen overordnet støtter høringsutkastet til ny forskrift for barnehagens innhold og oppgaver. Høringsutkastet er tydelig i både utledningen av barnehagens samfunnsmandat og når det gjelder innholdet som skal prege barnehagens virksomhet. Sammenlignet med nåværende rammeplan er forslaget til ny rammeplan kortere, samtidig som sentrale begreper løftes fram. Vi mener imidlertid at det i forslaget mangler en konkretisering og tydeliggjøring for flere av begrepene for at høringsutkastet skal kunne fungere som et nyttig pedagogisk verktøy for personalet i barnehagen. Vi mener departementet må utlede de mest sentrale begrepene i merknader og støttemateriell, og vil i vårt høringsinnspill omtale de begrepene som er særlig relevant for vårt fagdomene. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for barns allsidige utvikling (Høringsutkast, s. 4). Digital kompetanse en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv (Kunnskapsdepartementet, 2016 Stortingsmelding 19 Tid for lek og læring s. 39). Barns utvikling av digital kompetanse ses i dag på som et element i barns 1
allsidige utvikling. Barns hverdag er i stor grad preget av teknologi. Store som små er vi alle omgitt av ulike digitale verktøy og de fleste har tilgang til internett. Disse digitale verktøyene spiller en tydelig rolle i måten vi beveger oss i verden på. Vi bruker dem til å skape og produsere, til å finne informasjon, til å dokumentere og kommunisere med hverandre, til å utvikle kunnskapen vår, og ikke minst i lek. Barna skal få utvikle kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse slik at de kan bidra til endringer, står det i avsnittet om danning (Høringsutkast, s. 8). Det er ikke gitt at alle tolker og forstår at det digitale perspektivet også inngår i barns dannelsesprosess. Digitale dannelse handler om at barna skal få utvikle gode vaner og holdninger i sin bruk av teknologi. Det handler om at de skal få en forståelse for mulighetene, men også ha kjennskap til utfordringene bruken innebærer. Siden de fleste barn er brukere av digitale verktøy og medier allerede i førskolealder bør dette arbeidet starte i barnehagen. Barnehagens formål og innhold må kunne svare på barnas behov, ønsker og rettigheter. Barnehagen er i dag en del av utdanningsløpet og må sees i sammenheng med barnas livslange læringsløp og endringene som samfunnet preges av. At samfunnet stadig er i endring påvirker barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens mulighet til å kunne drive virksomhetsutvikling. Dette stiller også krav om at barnehagepersonalet må ha oppdatert kunnskap og kompetanse til å kunne bruke teknologi og digitale verktøy i møte med dagens barnehagebarn. Senteret mener det er viktig at de ansatte i barnehagen har kompetanse om dette, og vil derfor fremheve betydningen av veiledning og støttemateriell som omhandler digital dannelse. Ny arbeidsmåte Barnehagen skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, deriblant digitale verktøy, står det i høringsutkastet. Høringsutkastet sier ingenting om barnehagepersonalets profesjonsfaglige digitale kompetanse, noe som vil være helt sentralt for å kunne ta i bruk teknologi og digitale verktøy på en hensiktsmessig måte sammen med barna. Profesjonsfaglig digital kompetanse kan forstås som: barnehagelærerens evne til å bruke digitale verktøy både pedagogisk og i eget arbeid. En digitalt kompetent barnehagelærer kan bruke IKT mangfoldig og hensiktsmessig for å realisere målsettingene i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Senter for IKT i utdanningen Skifte kurs, s. 19). En forutsetning for å bruke teknologi i barnehagen er at den skal gi en merverdi i det pedagogiske arbeidet. Et digitalt kompetent personale vil kunne avgjøre når det er hensiktsmessig å bruke teknologi og digitale verktøy, og når det er bedre å velge andre verktøy og arbeidsmåter. En forutsetning for å støtte barns gryende digitale ferdigheter, også forstått som kreativ og kritisk bruk av teknologi og digitale verktøy, er et personal med profesjonsfaglig digital kompetanse. I Barnehagemonitor 2013 og 2015, to landsrepresentative kartlegginger av barnehagenes digitale tilstand gjennomført av Senter for IKT i utdanningen, kommer det fram at det er et tydelig kompetansebehov hos de som jobber i barnehagen. I 2015-utgaven ser vi at personalet både ønsker og trenger å styrke sin kompetanse for å kunne bruke digitale verktøy til å skape noe, og at de trenger å styrke sin digitale dømmekraft, særlig med hensyn til kildekritikk og opphavsrett (Senter for IKT i utdanningen 2015). 2
Gryende digitale ferdigheter I avsnittet om barnehagens digitale praksis er digital dømmekraft framtredende. Med dette introduseres et sentralt ferdighetsområde i barns gryende digitale ferdigheter. Det er imidlertid nødvendig med en redegjørelse av hva begrepet innebærer. Det er ikke gitt at personalet kjenner til prinsipper for digital dømmekraft, eller at de har forståelse for hva digital dømmekraft innebærer i egen profesjon. I skolens rammeverk for grunnleggende ferdigheter gjøres det rede for hva innholdet i ferdighetsområdet digital dømmekraft innebærer. Digital dømmekraft er ett av fire ferdighetsområder underlagt grunnleggende digitale ferdigheter. I skolens rammeverk for grunnleggende ferdigheter står det at: Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett (Utdanningsdirektoratet 2012, s. 6). En konkretisering og tydeliggjøring av hva digital dømmekraft innebærer vil også være nødvendig i ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Gryende digitale ferdigheter i barnehagen favner mer enn bare det kritiske blikket på teknologien. Det kreative er også svært sentralt i barnehagens digitale praksis. I følge rammeverket for grunnleggende ferdigheter hører også områder som å tilegne og behandle informasjon, å produsere og bearbeide, og å kommunisere til det som defineres som digitale ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2012). I likhet med digital dømmekraft er alle disse ferdighetsområdene også sentrale i barnehagen, og må løftes frem da dette er komponenter som hører sammen. Gryende digitale ferdigheter er også med på å kunne endre premissene for forståelsen og oppøvelsen av andre grunnleggende ferdigheter. Betydningen for barns kreative kompetanse blir også poengtert i Stortingsmelding 19, hvor kompetanse i å utforske og skape løftes fram i betydning av fremtidige behov for innovativ og kreativ kompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2016 Tid for lek og læring s. 39). Det poengteres også at barnehagens ansvar for å utvikle barns kreative kompetanse skal tydeliggjøres i ny rammeplan. Vi kan ikke se at dette høringsutkastet har ivaretatt dette i særlig i stor grad, spesielt ikke i et digitalt perspektiv. Under barnehagens digitale praksis nevnes kreativ bruk og utforsking av barns medievaner, men i en mer snever tilnærming sammenlignet med fokuset på digital dømmekraft. Vi mener det bør fremskrives i større grad enn i nåværende forslag. Barnehagen er en del av utdanningsløpet og skal sees i sammenheng med skolens arbeid, herunder arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, inkludert digitale ferdigheter. En fremstilling av hva som kjennetegner de gryende digitale ferdighetene i barnehagen vil kunne bidra til å skape en større forståelse og helhetlig tilnærming av det som skal kjennetegne barnehagens digitale praksis. For å tydeliggjøre innholdet om barnehagens digitale praksis har vi følgende forslag til endring av teksten: Barnehagens digitale praksis Barnehagens digitale praksis skal gi barna mulighet til å utvikle gryende digitale ferdigheter. Dette innebærer å gi barna erfaringer med teknologi og digitale verktøy der de får utforske, skape, leke, lære og undre seg. Bruk av teknologi og digitale verktøy skal være en naturlig del av det pedagogiske tilbudet, og understøtte og berike barnehagens pedagogiske arbeid, formål og verdigrunnlag. 3
Personalet i barnehagen skal: vurdere når teknologi, digitale verktøy og digitale ressurser gir merverdi i det pedagogiske arbeidet. utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk, og ivareta barnas personvern. utforske bruk av teknologi og digitale verktøy i ulike lek- og læringsaktiviteter sammen med barna. la barna få opplevelser gjennom digitale uttrykksformer, og selv skape ved hjelp av digitale verktøy. støtte barnas gryende digitale dømmekraft ved å introdusere dem for enkle prinsipper knyttet til personvern, nettvett og opphavsrett. Bruk av teknologi og digitale verktøy i fagområdene Teknologi og digitale verktøy har fått en tydeligere posisjon i omtale av fagområdene, men på en overordnet måte. Ludvigsen-utvalget peker på digital kompetanse som en del av fagkompetansen i mange fag, og at bruk av IKT i barnehagen skal støtte barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø (Kunnskapsdepartementet, 2016 Stortingsmelding 19 Tid for lek og læring s. 39). Med omtale av teknologi og digitale verktøy på en overordnet måte slik det nå fremkommer i høringsutkastet, gis det mye rom for å tolke hva dette innebærer i en pedagogisk sammenheng i de enkelte fagområdene. Fagområdet Natur, miljø og teknologi har byttet ut teknikk med teknologi, dette ser vi på som en fremtidsrettet og riktig endring. Her gis det umiddelbart noen forventninger til innholdet i teksten som det ikke gis noe svar på. Vi mener at dette må presiseres ytterligere, og foreslår følgende setning i innledende avsnitt: Teknologien har en sentral plass i samfunnet og i barns oppvekstmiljø. Barnehagen skal bidra til at barna får undre seg over og utforske teknologi. Videre mener vi at begrepet teknologi hører hjemme i kulepunkt tre under: Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna: opplever, utforsker og eksperimenterer med teknologi, naturfenomener og fysiske lover. Senteret mener at koblingen mellom det digitale og kreative bør tydeliggjøres ytterligere i fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Det er viktig å presisere at digitale verktøy har en nytteverdi i både utforsking og produksjon som kan bidra til at barna får erfaringer med nye kreative og skapende uttrykk. Kreativ tenkning i bruk av digitale verktøy er derfor et viktig poeng å tydeliggjøre i større grad enn det fremkommer i nåværende høringsutkast. Senteret vil også påpeke at det digitale perspektivet er helt fraværende i fagområdene Språk, 4
tekst og kommunikasjon samt Kropp, bevegelse, mat og helse. Teknologi og digitale verktøy har også har en plass i disse fagområdene og trenger derfor en ytterligere tydeliggjøring enn det som i dag står i høringsutkastet. Digitale verktøy og medier har et potensial i både utforskende, skapende og kreative prosesser i barnehagen. De etiske sidene ved bruk av digitale verktøy og medier til innhenting og deling av informasjon er temaer som gjelder alle fagområdene, og vil derfor ha en naturlig plass i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Det er nødvendig med en tydeligere beskrivelse av hvordan teknologi og digitale verktøy kan anvendes i de enkelte fagområdene. Personopplysninger og dokumentasjon I avsnittet om dokumentasjon står det at: Et etisk perspektiv skal ligge til grunn ved dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn. Personopplysninger skal behandles i samsvar med personopplysningsloven. Dette innebærer blant annet at det normalt kreves samtykke fra foreldrene dersom barnehagen skal dele personopplysninger med andre instanser (Høringsforslaget, s.20). Dette mener vi i tilstrekkelig grad peker på den plikten barnehagen har til å ivareta barnas personvern. Senteret vil imidlertid vise til tidligere innspill og dialog med departementet og understreke betydningen av veiledning og støttemateriell til sektoren for å få kjennskap til og kunne etablere system og rutiner som imøtekommer kravene i ny personvernlovgivning som trer i kraft i 2018. Oppsummering Senter for IKT i utdanningen ser det som meget bra og betimelig at digital kompetanse har fått en sentral plass i ny rammeplan, men den gir fortsatt mye rom for tolkning hva gjelder det digitale perspektivet. For at ny rammeplan skal kunne fungere både som en forskrift, men også som et pedagogisk arbeidsverktøy, vil det derfor være et stort behov for veiledningsmateriale og andre mer omfattende kompetanseutviklende tiltak for å støtte barnehagepersonalets utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse. Barnehagesektoren trenger hjelp til å forstå og se hvordan teknologi og digitale verktøy kan og bør være en del av barnehagens pedagogiske og administrative praksis, spesielt som del av et rikt og allsidig lekog læringsmiljø for barna i barnehagen, som imøtekommer dagens barndom og oppvekstmiljø. På vegne av Senter for IKT i utdanningen Lene Karin Wiberg /sign/ Avdelingsdirektør Elin D. Simensen /sign/ Rådgiver 5