SAMMENDRAG AV FAGRAPPORT PROSJEKT SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN FORPROSJEKT Rapport overlevert 18.11.2011 Mette Hafstad Prosjektleder Arne Julsrud Berg Prosjektansvarlig
For mer inngående redegjørelse for temaene i forprosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen, les Fagrapport Samhandlingsreformen i Gøvikregionen. Den fullstendige rapporten kan lastes ned på http://www.gjovikregionen.no/kontakt/regionradet/samhandlingsreformen SAMMENDRAG SAMHANDLINGSREFORMENS INTENSJONER ER: - Forebygge framfor å reparere - Tidlig innsats framfor sen innsats - Ulike ledd i helsetjenesten skal jobbe bedre sammen - Tjenester nærmere der folk bor - Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre - Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok - Bedre for pasientene sterkere brukermedvirkning VIRKEMIDLER for gjennomføring er av juridisk faglig og økonomisk karakter. De økonomiske virkemidlene skal ha til hensikt å stimulere til tidlig innsats i kommunene. Insentivene som trer i kraft fra 01.01.2012 handler hovedsaklig om: kommunal medfinansiering av innleggelse og betaling for utskrivningsklare pasienter. Det vil si det som skjer i direkte pasientflyt mellom kommunene og sykehusene. Prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen, (SRIGR), har gjennomført forprosjekt på bakgrunn av identifiserte områder for samarbeid i forprosjektfase og med utgangspunkt i Samhandlingsreformens intensjoner. I tilnærmingen har prosjektet tatt utgangspunkt i de områdene som anses egnet for samarbeid på tvers av de 5 kommunene, i samarbeid med Sykehuset Innlandet. Etter arbeid i forprosjektfasen, foreslås følgende konkrete hovedtiltak: GJENNOMFØRING I HOVEDPROSJEKT Etablere Helsekompetanse Gjøvikregionen, en regional kompetanse og utviklingsenhet - Samarbeid om fag og kompetanseutvikling - Koordinere samhandling mellom kommuner og sykehus/ utdanningsinstitusjoner/ forskning - Prosjektkoordinering fellesprosjekter Samhandlingskoordinator folkehelse Etablere Lærings og mestringstilbud -kompetanseheving helsepedagogikk/ kroppskunnskaping Samhandlingskoordinator kreft 3
VIDEREFØRE NYE FORPROSJEKT Utrede videre samarbeid om korttidsplasser Etablere Forsterket skjermet enhet I forprosjektfasen er det jobbet med ulike delprosjekter. Delprosjekter som har konkludert med forslag til konkrete tiltak er: OMRÅDE SYSTEM KOMPETANSE GODE PASIENTFORLØP FELLES FUNKSJONER DELPROSJEKT LOKALE AVTALER KOMMUNER OG HELSEFORETAK FOLKEHELSE SAMARBEID OM KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ KOLS KREFT KORTTIDSPLASSER FORSTEKET SKJERMET ENHET SYSTEM Samhandling kommuner/ spesialisthelsetjeneste Samhandlingsreformen stiller nye krav til samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom Helse og omsorgstjenestelovens nedfelte plikt om å inngå lokale, juridisk bindende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. I tillegg oppfordres det til mer integrert samarbeid om kompetanseutvikling og bruk av fagressurser på tvers av nivåer. Mål om bedre forløp i pasientbehandlingen stiller krav til at nivåene er bedre koordinert og har gode strukturer for hvordan samarbeidet skal ivaretas. I samarbeidet med spesialisthelsetjenesten forventes i stadig større grad en dialog med kommunene regionvis. Arbeidet med å inngå juridisk bindende samarbeidsavtaler mellom Sykehuset Innlandet og Gjøvikregionen skal foregå med kommunene som samlet region. God samhandling forutsetter likeverdighet mellom partene. Arenaer for å sikre en god dialog mellom partene blir viktig. - Prosjektets forslag om å etablere Helsekompetanse Gjøvikregionen er tenkt som et tiltak for, blant annet, å understøtte samhandlingen med Sykehuset Innlandet. Enheten vil bidra til å sikre et bedre grunnlag for gode prosesser knyttet til de formelle samarbeidsarenaene som allerede eksisterer. I arbeidet med lokale avtaler kan enheten følge opp nødvendige prosesser som grunnlag for inngåelse, implementering og evaluering. Koordinering av videre arbeid med tilpasning til samhandlingsreformens utfordringer i tida framover vil også kunne styrkes gjennom en slik funksjon. Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkningen. På samme måte som helse er en ressurs for den enkelte, er folkehelsa en av samfunnets viktigste ressurser. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å Fremme befolkningens helse og trivsel Redusere risiko for sykdom og skade Beskytte mot ytre helsetrusler 4
Gjennom samhandlingsreformen med ny folkehelselov og ny helse- og omsorgslov har folkehelsefokuset blitt styrket. Ny folkehelselov, helse- og omsorgslov bidrar til økt fokus på folkehelse. Plan og bygningsloven beskriver også kommunens plikt til å innlemme folkehelseperspektivet i overordnet kommuneplanlegging. Utfordringer for kommunene i å ivareta folkehelseperspektivet knytter seg bl.a. til organisering - folkehelse er et sektorovergripende anliggende det er kommunen som sådan som er ansvarlig, ikke helsetjenesten. Andre konkrete utfordringer er: folkehelse i kommunal planlegging, helseoversikter som grunnlag for beslutning om tiltak, helseopplysning og forebyggende helsetjenester. Nye retningslinjer og intensjon om å styrke det forebyggende perspektivet gjør at kommunen nå har behov for å reorganisere seg noe i den hensikt å få folkehelsefokuset integrert i kommunen som helhet. - For å lykkes med dette arbeidet foreslår prosjektet et konkret samordnet tiltak som skal komme alle kommunene til nytte: - Avsette ressurser til en Samhandlingskoordinator for folkehelse. Funksjon for Samhandlingskoordinator folkehelse: være pådriver og støtte i verksetting av gode prosesser og nødvendige tiltak for kommunene sammen eller hver for seg. KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ I utviklingen av kommunenes helse og omsorgstjeneste, med utgangspunkt i Samhandlingsreformens intensjoner og det demografiske utfordringsbildet, vil arbeidet med å sikre tilstrekkelig og rett kompetanse bli særdeles viktig. Det vil bli en utfordring å inneha rett kompetanse og utnytte denne på best mulig måte. I dette inngår en avklaring om hvilken forpliktelse spesialisthelsetjenesten skal ha for å stille sin kompetanse til disposisjon for kommunene på ulike arenaer. Dette er et av punktene som, i følge loven, skal tydeliggjøres i de lokale samarbeidsavtalene. Likeledes utfordres kommunene til en dialog om hvordan 1. og 2. linjetjenesten kan finne løsninger for konstruktivt samarbeid. Kommunenes kompetansebehov vil endre seg ved at nye oppgaver skal ivaretas. Utfordringen ligger også i å utvikle den kommunale tjenesteyting i nye retninger for å klare å opprettholde et godt velferdstilbud for framtida. Mye opplæring/ fagutvikling skjer intern i alle kommuner her ligger det et potensial for samordning og bedre ressursutnyttelse. Endring i kompetansebehov krever også et tettere samarbeid med utdanningsinstitusjoner (jf. nylig inngått samarbeidsavtale mellom HIG og kommunene i Gjøvikregionen). Det forventes i dag i større grad at kommuner er bestillere overfor utdanningsinstitusjonene. Dette stiller krav til å lage kompetanseplaner basert på systematisk kartlegging og analyse. For at kommune skal oppnå å være tilgjengelige samarbeidsparter i relasjon til utdanningsinstitusjoner utfordres vi til å samle oss i regionale samarbeidsstrukturer. - Prosjekt SRIGR foreslår å etablere samordnet kompetansenettverk knyttet til fag- og kompetanseutvikling, Helsekompetanse Gjøvikregionen Enheten kan ha rolle som regionalt sekretariat. Enheten må, i nær tilknytning til helse og omsorgssjefgruppa, bidra til å bygge nettverk mellom de ressursene som finnes i hver kommune for å sikre gevinstrealisering som: ressurseffektiviserig, samordning av ressurser, regional oversikt med god forankring i hver enkelt kommune. GODE PASIENTFORLØP Prosjekt SRIGR har i forprosjektet fokusert på det som er intensjonene i samhandlingsreformen, å satse mer på forebygging og tidligere innsats, særlig styrke tjenestetilbudet til kronikergruppene. De økonomiske insentivene er ment å understøtte en slik satsing. Arbeidet har tatt utgangspunkt i problematikk knyttet til kols. Erfaringer fra 5
denne pasientgruppa forventes å ha stor overføringsverdi til andre grupper med kroniske lidelser. Forebyggende tiltak, både primær-, sekundær-, og tertiærforebygging er vesentlig med tanke på å unngå sykdomsutvikling og begrense utvikling av symptomer og plager. - Tiltak rettet mot kronikergrupper som kommunene anbefales å satse på : økt fokus på det generelle folkehelsearbeidet, etablering av lærings- og mestringstilbud/ pedagogiske helsetilbud sett i sammenheng med videreutvikling av Frisklivssentralene. Individuell plan tilpasset personer med kols, utarbeidelse og implementering, vil bli et konkret tiltak i oppfølgingen. Etablering av lærings- og mestringstilbud må etableres som et prosjekt og anbefales utviklet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten som har erfaring med drift av slike tilbud. Utviklingen og etableringen av slike tilbud bør ligge ute i hver kommune så tett opp til brukerne som mulig, men koordinering og faglig oppfølging kan vurderes knyttet sammen i et regionalt fagnettverk. Personer som kar fått kreft preges av at de vanligvis har svært mange aktører å forholde seg til i et behandlingsforløp. Problematikken er ofte sammensatt, og mange har begrenset tid noe som stiller krav om rask tilrettelegging. Kommunen i Gjøvikregionen har alle satset på å rendyrke fagstillinger til kreftomsorg og veldig mye bra arbeid gjøres allerede i kommunene på dette området. Gjøvik kommune og Sykehuset Innlandet HF, div Gjøvik ved medisinsk avdeling har gjennomført en prøveordning fra høsten 2009. I prøveordningen har kommunens kreftkoordinator deltatt i en avtalt og strukturert dialog med sykehusets fagpersoner om pasientens planlagte behandlingsforløp. Sykehuset Innlandet mener det er positive erfaringer fra tiltaket og etterlyser tilsvarende service for pasienter også hjemmehørende i andre kommuner. Evaluering tilsier bl.a. at tiltaket har bidratt til: tidligere involvering gir økt trygghet for pasient og pårørende ved utskrivlese, personell i kommunen forberedes tidligere (evt behov for kompetanseheving avdekkes) riktigere bruk av sykehusets kapasitet (tidligere ut/ unngå re-innleggelse). - Samhandlingskoordinator kreft foreslås utvidet til å betjene alle kommunene i Gjøvikregionen. Behovet vil være et årsverk fordelt på 2 personer som kan jobbe parallelt opp mot sykehuset og alle 5 kommuner. FELLES FUNKSJONER Korttidsplasser Status for kommunene i Gjøvikregionen synes å være at mye er på plass i hver enkelt kommune med hensyn til å møte de utfordringene som påpekes. Kommunene skal vurdere alternative tjenestetilbud før, etter eller i stedet for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Så langt er det mye som tilsier at kommunene hver for seg innehar nødvendig kompetanse som forutsetning for å klare å ta imot pasienter som er definert utskrivningsklare. Det forutsettes imidlertid at kommunene hver for seg må gjøre grep for å sikre tilstrekkelig kapasitet og rett bruk av kompetanse for å kunne tilby korttidsopphold og andre oppfølgingstjenester i hjemmet. Behovet for døgnopphold i institusjon kan ikke ses separat, men vil avhenge av dimensjoneringen på kommunens totale tjenestetilbud. Det er fortsatt uklarheter knyttet til et evt. fremtidig behov for et regionalt tjenestetilbud og/ eller kompetansesamarbeid. Usikkerhet knytter seg blant annet til hvordan lovpålagt plikt for kommunene om å tilby døgnopphold for Ø-hjelp fra 2016 bør håndteres på best mulig måte i Gjøvikregionen. I tillegg ligger det store utfordringer knyttet til ivaretakelse av rehabilitering, ut fra prinsipp om sekundær og tertiær forebygging, samt nye retningslinjer for ansvarsfordeling knyttet til rehabilitering mellom nivåene. Det gjenstår også å se hvilke utfordringer som oppstår i praksis når de nye virkemidlene trer i kraft fra 2012. 6
Prosjektet foreslår videreført et forprosjekt for nærmere utredning av: - Døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp - Forbedret samhandling om innleggelser og utskrivinger - Rehabilitering, herunder utredning av hvordan lokale, private rehabiliteringsinstitusjoner kan benyttes i det videre arbeidet med Samhandlingsreformen - Lindrende behandling - Kompetanseutvikling Skjermet enhet for personer med demens og utfordrende atferd Nasjonal helse og omsorgplan anbefaler interkommunalt samarbeid som et middel for å sikre robuste fagmiljøer i kommunene. Et område som i forstudien ble definert som utfordrende for kommunene og derav utpekt som et område egnet for interkommunalt samarbeid var demens. Særlig har enkelte personer med demens i perioder av sykdomsforløpet så store adferdsmessige og psykologiske symptomer at de vanskelig kan ivaretas på en vanlig skjermet sykehjemsavdeling. Å tilrettelegge et tilbud til personer i denne gruppen stiller krav til personell med spesiell kompetanse i kommunen, tilrettelagte institusjoner og nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Forslag til tiltak: Etablere forsterket skjermet enhet med 8 plasser formål om å utnytte stordriftsfordel og spisskompetanse på en god måte. Nytt, eget forprosjekt må iverksettes for å ta stilling til lokalisering, og mer detaljerte forutsetninger for etablering og drift i et interkommunalt samarbeid. Tiltaket vil svare på Samhandlingsformens intensjon om å samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. Ulike ledd i helse tjenesten skal jobbe bedre sammen (samarbeid mellom alderspsykiatrien og kommunene) med formål om å redusere behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. 7