PROSJEKT SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN

Transkript

1 PROSJEKT SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN På Gjøvik - der har vi det bra Land fra fjord til fjell! Flatbygd`n på Toten! SAMHANDLINGSKONFERANSE GJØVIK

2 PROSJEKT I 3 FASER Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

3 STATUS PR DAGS DATO STYRINGSGRUPPE ANBEFALINGER PRESENTERES PROSJEKTEIER POLITISK BEHANDLING I DE 5 KOMMUNENE I AKTUELLE RÅD OG UTVALG ENDELIG VEDTAK I KOMMUNESTYRENE DESEMBER BEHANDLING SYKEHUSET INNLANDET GSU/ ASU/ STYRET?

4 FORBEHOLD Konkrete forslag for videreføring i neste prosjektfase - forbehold om videre behandling i de ulike prosesser som gjenstår

5 Forankring Vedtak i regionrådet : Regionrådet i Gjøvikregionen ber om at kommunene i regionen igangsetter et regionalt forprosjekt med tanke på hvordan kommunene i fellesskap - og i samarbeid med andre sentrale aktører - kan utvikle en strategi for å møte utfordringene i samhandlingsreformen.

6 KOMMUNESTYREVEDTAK HØSTEN 2010 MANDAT FOR FORPROSJEKT Konkretisering av tiltaksforslagene i Forstudien fram mot gjennomføring i Hovedprosjektet Finansiering av de foreslåtte tiltakene Prosjektgjennomføring i perioden oktober 2010 til november 2011

7 ORGANISASJONSKART Prosjekteier Rådmannsgruppa i Gjøvikregionen med Divisjonsdirektør SIHF Gjøvik Styringsgruppe: Sykehuset Innlandet: Divisjon psykisk helse Divisjon HAB/ Rehab Brukerrepresentant Arbeidstakerorg. 2 (NSF,FF) Repr for de 5 kommunene Regionkoordinator Prosjektansvarlig: Arne J Berg Prosjektleder: Mette Hafstad Prosjektgruppe Referansegruppe Brukerråd HO ledergruppa Gjøvik Allmennlegeforening DELPROSJEKTER System Kompetanse Felles funksjoner

8 Parallelle prosesser Nye Helselover Nasjonal helseplan Samhandlingsreform Finansieringsmodell Statlige tiltak Samhandling 1. og 2. linjen ASU GSU KSU Avtaler Interkommunale prosjekter SAMARB PLANLEGING SAMARBEID KOMPETANSE FELLES TILTAK/ TJENESTER Kommunal utvikling INTERN PLANLEGGING OG UTVIKLING

9 Parallelle prosesser Nye Helselover Nasjonal helseplan Samhandlingsreform Finansieringsmodell Statlige tiltak Samhandling 1. og 2. linjen ASU GSU KSU Avtaler PASIENTFORLØP Interkommunale prosjekter SAMARB PLANLEGING SAMARBEID KOMPETANSE FELLES TILTAK/ TJENESTER Kommunal utvikling INTERN PLANLEGGING OG UTVIKLING

10 GJØVIKREGIONEN Søndre Land Nordre Land Vestre Toten Østre Toten Gjøvik Innb

11 GJØVIKREGIONEN

12 HØGSKOLENS INNOVATIVE ROLLE Høgskolene i Innlandet (HiG og HiL) er i ferd med å sikre etablering av Nasjonalt sekretariat for innovasjon i omsorgssektoren + Nasjonal innovasjonsskole for kommunesektoren, i tråd med foreslåtte funksjoner i tråd med NOU 2011:11 HiG: Helse, omsorg og sykepleie Teknologi, økonomi og ledelse Informatikk og medieteknolog Utdanning forskning innovasjon formidling INITIATIVTAGER TIL INNOVASJONSPROSJEKT I SAMARB. MED KOMMUNEREGIONER

13 GJØVIKREGIONEN FREMSKRIVNING ALDERSUTVIKLING Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land

14 ALDERSBÆREEVNE Antall personer i yrkesaktiv alder (16-66 år) per antall eldre i gruppen 67 år og mer (4,7-2,9)

15 INTENSJONER Forebygge framfor å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Ulike ledd i helsetjenesten skal jobbe bedre sammen Tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene sterkere brukermedvirkning

16 VIRKEMIDLER I SAMHANDLINGSREFORMEN JURIDISKE FAGLIGE ORGANISATORISKE ØKONOMISKE

17 HVOR HAR VI FOKUS? INTENSJONER ØKONOMISKE INSENTIVER

18 Omsorgstrappa Timer per uke som uttrykk for tjenesteyting Generelt eksempel på omsorgstrapp Tilrettelegging, trygghetstelefon og matombringning Hjemmehjelp Hjemmehjelp og sykepleie Gjennomsnitt veiet funksjonstap som uttrykk for behov for hjelp Korttidsopphold for behandling, rehabilitering, Heldøgns og utredning omsorgstjenester i bolig eller institusjon

19 FORPROSJEKT 2011 FOLKEHELSE LEAN REGIONALE HELSEPLANER GODE PASIENTFORLØP FELLES FUNKSJONER STRATEGIARB KOLS KREFT FELLES BOENHETER KONKRET TILTAK FORSTERKEDE PLASSER I INSTITUSJON REGIONALE KORTTIDS- PLASSER KOMPETANSE

20 SYSTEM FRA INTENSJONSAVTALER TIL JURIDISK BINDENDE AVTALER Plikt til å inngå avtale mellom kommuner og helseforetak er hjemlet i ny lov om Helse og omsorgstjenester. KS: Nedsatt forhandlingsutvalg i Oppland/ Hedmark Kommunene forhandler regionalt Vedtaksmyndighet ligger til kommunestyrene Frister for lokale avtaler og

21 SYSTEM FOLKEHELSE ROGER VESTRUM Delprosjektleder

22 GODE PASIENTFORLØP Gode Pasientforløp KOLS KREFT KRONISKE LIDELSER pasientgrupper med behov for bedre sammenheng i tjenestetilbudet

23 BEHANDLINGSLINJE KOLS Utarbeidet av Sykehuset Innlandet ( i samarbeid med kommuner) GODE PASIENTFORLØP - Fastlagt organisering av et behandlingsforløp som skal sikre oppdatert kunnskap til både pasienter, pårørende og helsepersonell. - Beskriver tilbud både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten

24 GODE PASIENTFORLØP NASJONAL FAGLIG VEILEDER Start tidlig med opplæring og livsstilsendring hos personer med kols. Det bør bygges opp rehabiliteringstilbud i kommunene. Allmennlege, sykepleier og fysioterapeut anbefales som minstebemanning i det kommunale rehabiliteringsarbeid. Oppfordre til bruk av individuell plan for bedre samhandling mellom pasienten og tjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.

25 GODE PASIENTFORLØP PASIENTFORLØP KOLS FORSLAG TIL TILTAK I HOVEDPROSJEKT Mer fokus på forebygging (primært og sekundært) Videreutvikle tilbudet ved Frisklivssentralene Styrke tilbud om rehabilitering også i kommunene Etablere kommunale lærings og mestringstilbud / pedagogiske helsetilbud - i samarbeid med spesialisthelsetjenesten Styrke samarbeidet mellom fastlege og den øvrige helse og omsorgstjenesten

26 GODE PASIENTFORLØP KOMPETANSE TIL BRUKER OG PÅRØRENDE Velkommen til LMS LIV THORSEN

27 GODE PASIENTFORLØP LMS GRUNNIDÉ brukermedvirkning og anerkjennelse av brukerkunnskapen FAGFELT pasient- og pårørendeopplæring - læring og mestring av langvarige helseutfordringer ved kronisk sykdom/ funksjonsnedsettelse

28 GODE PASIENTFORLØP MESTRING OG MYNDIGGJØRING (empowerment) I tillegg til å bistå den enkelte pasient i sin prosess er det viktig å forstå betydningen både av: de pårørende, det sosiale nettverket og av de systemene helsevesenet er en del av, for å legge bedre til rette for mestring og myndiggjøring EGENKRAFTMOBILISERING

29 GODE PASIENTFORLØP KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Kunnskapssenteret Brukerkunnskap og brukermedvirkning

30 GODE PASIENTFORLØP MESTRINGSTILBUD Gode læringstilbud krever både fagkompetanse og erfaringskompetanse (erfaringer fra noen som vet hvordan det er å leve med sykdommen i hverdagen) Fokus på: hvordan leve godt med de utfordringene sykdommen gir (mestring) Dvs. se forskjell på: hva må jeg akseptere å leve med hva kan jeg selv gjøre noe med

31 GODE PASIENTFORLØP LMS ROLLE OG FUNKSJON tilretteleggere for samhandling mellom brukere og helsepersonell både i 1. og 2.linjetjenesten. - støttefunksjon kliniske avdelinger - koordinerende ansvar kvalitetssikre likeverdighet mellom erfaringskompetanse og fagkompetanse i utvikling av mestringskurs arena for opplæring i pedagogiske metoder - formidle kunnskap om helsefremmende prosesser, mestring og helse som fører til økt trygghet og selvstendighet for brukerne. Mindre vekt på diagnose og symptomer

32 GODE PASIENTFORLØP Lærings- og mestringssenteret er organisert som et nettverk De ansatte har helsefaglig og pedagogisk kompetanse - bidrar med veiledning og tilrettelegging hovedansvaret for pasientopplæring ligger i klinikken

33 GODE PASIENTFORLØP FOKUS PÅ KURSENE Vektlegger dialog og erfaringsutveksling Deltakere på et mestringskurs står ikke overfor et fag som skal læres, men et liv som skal leves!

34 GODE PASIENTFORLØP I Front for kroppskunnskaping Nordre Land kommune

35 GODE PASIENTFORLØP SAMHANDLINGSKOORDINATOR KREFT

36 GODE PASIENTFORLØP SAMHANDLINGSKOORDINATOR KREFT Prøveordning mellom Sykehuset Innlandet og Gjøvik kommune foreslås videreført til å omfatte alle 5 kommuner Formål bedre samhandling gjennom å forbedre tidlig kontakt med pasient og pårørende bruk av forenklet individuell plan nettverksmøter utskrivningsrutiner tidlig info til kreftkontakt i kommunen og fastlege gode rutiner og trygghet for å hindre unødvendige sykehusinnleggelser bruk av forenklet innleggelse

37 FELLES FUKSJONER REGIONALE KORTTIDSPLASSER ELI LINNERUD DELPROSJEKTLEDER

38 FELLES FUKSJONER FELLES REGIONALE KORTTIDSPLASSER? Hvilke pasienter kan i større grad behandles i kommunene enn i sykehus? Hva skal til for å styre pasientene til rett nivå? Hvilken kompetanse trengs i kommunene når vi får nye oppgaver? Har det betydning for innretning av tilbudene at vi har lokalsykehus i Gjøvik?

39 FELLES FUNKSJONER HVILKE PASIENTER KAN I STØRRE GRAD BEHANDLES I KOMMUNEN ENN I SYKEHUS? Unødvendige innleggelser Ingen skal legges inn i sykehus på grunn av mangel på plass i kommunen. Utskrivningsklare Volumet antas ikke være stort, men det er forbedringspotensial

40 FELLES FUNKSJONER ANTALL LIGGEDØGN I SYKEHUSET INNLANDET FOR PERSONER OVER 67 ÅR PR 1000 INNBYGGERE Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land

41 FELLES FUNKSJONER NØDVENDIGE TILTAK I HVER AV KOMMUNENE Flere tilgjengelige korttidsplasser - Hvordan får vi det? Bedre koordinering av pasientforløp - Hva innebærer det? Kompetanseheving Mer rehabilitering

42 FELLES FUNKSJONER KAN VI LÆRE AV ANDRE?

43 FORSLAG TIL REGIONALE TILTAK KORTTIDSPLASSER Fortsette utredning av: Døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp Rehabilitering Lindrende behandling Kompetanseutvikling Forbedret samhandling om innleggelser og utskrivninger FELLES FUNKSJONER

44 FELLES FUKSJONER FORSTERKET SKJERMET ENHET BAKGRUNN Økende antall eldre og økende forekomst av demens Økende antall yngre med demens En andel av personer med demenssykdommer får i perioder store adferdsproblemer Personer med store adferdsproblemer har behov for bistand på spesialisert kompetanse

45 FELLES FUKSJONER FORSTERKET SKJERMET ENHET Spesialisthelsetjenesten har også i dag ansvar for også til denne gruppa Spesialisthelsetjenester ytes i større og større grad ambulant Større krav til tilrettelagte arenaer og styrket kompetanse i kommunene Krav til nye samarbeidsformer (allerede i utvikling) Ulik dekning i kommunene i dag Krevende drift m.h.t. kompetanse og økonomi

46 FELLES FUKSJONER FORSTERKET SKJERMET ENHET ANBEFALING Etablere en regional enhet med 8 plasser for tidsbegrenset opphold Gevinster: Robust kompetansemiljø Stabil, høykompetent bemanning Fremtidsrettet med tanke på sårbarhet for kompetanse Kunne møte svingningen i kapasitetsbehov Forventet økonomisk effekt

47 SAMARBEID OM KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ KOMPETANSEUTFORDRINGER Nye oppgaver krever ny kompetanse Endringskompetanse Kompetanse i kontinuerlig forbedringsarbeid Samhandlingskompetanse Helsepedagogisk kompetanse Behov for å bygge videre på og utnytte det vi har Fastlegens medisinskfaglige kompetanse er viktig behov for bedre sammenheng Knapphet på arbeidskraft

48 SAMARBEID OM KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ KOMPETANSEUTFORDRINGER Behov for systematisk arbeid med pasient og brukeropplæring Systematisk brukermedvirkning Gode samarbeidsarenaer mot eksterne aktører Nye strukturer (ambulante team ) Mer integrert kompetanseflyt mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten Ansvar for medvirkning til forskning

49 SAMARBEID OM KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ FORSLAG TIL TILTAK OPPRETTE EN REGIONAL STRUKTUR SOM UTGANGSPUNKT FOR VIDEREUTVIKLING HVA SKAL BARNET HETE?

50 NÆRINGSLIVET HELSEKOMPETANSE GJØVIKREGIONEN

51 SAMARBEID OM KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ MULIGE OPPGAVER FOR HELSEKOMPETANSE GJØVIKREGIONEN Regionens utenriksminister Høgskolen,Fagskole osv Sykehuset Innlandet Næringsliv, Brukerorganisasjoner Koordinere pasient og brukeropplæring Felles kompetanseplaner Felles internopplæring Utarbeidelse og implementering av felles prosedyrer, standarder, behandlingslinje o.l Implementering av nasjonale retningslinjer Koordinere høringer

52 SAMARBEID OM KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ MULIGE OMRÅDER I HELSEKOMPETANSE GJØVIKREGIONEN Ressursbank Prosjektoppfølging/ koordinering Felles fillagring Samarbeid om IT systemer Legge til rette for forskning Nettverk for utviklingsarbeid ute i den enkelte kommune

53 SAMARBEID OM KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ HVA FORVENTER VI Å OPPNÅ? REGIONAL SAMARBEIDSAKTØRsammen er vi sterke og bedre tilgjengelig ROBUSTE FAGMILJØER redusere sårbarhet, positivt for rekruttering RESSURSEFFEKTIVITET unngå dobbelt (5 dobbelt arbeid) SAMORDNE DET SOM ER HENSIKTSMESSIG

54 Et sterkere interkommunalt samarbeid kommer ikke som resultat av en avansert teknologisk-byråkratisk arbeid. Det handler ikke om matematikk, ingeniørkunst eller andre vanskelige utfordringer. Det handler om vilje, vilje og atter vilje. Vi kommer ikke av flekken før vi selv vil det. Så lett og så vanskelig er det. Vil vi? Sitat: Sverre Mongstad, Rådmann i Narvik kommune Kilde: NOU Telemarksforsk Karl Gunnar Sanda

55 Samhandlingsreformen i Gjøvik regionen Et stykke vei å gå, Men vi er underveis.. Jens Mørch