HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

Like dokumenter
Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Hvordan kan tiltaksveilederen og andre verktøy være til hjelp for forvaltningen

Dale sjekket årsveksten

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

Arealbruksscenarier for norsk landbruk i et endret klima; mulige konsekvenser for vannkvalitet

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Regionalt miljøprogram i jordbruket

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Landbruket i Oslo og Akershus

Temagruppe landbruk PURA

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Norsk korndyrking i framtida

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

KARBONLAGRING I JORD

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE

Web-basert tiltaksveileder for landbruket

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Grøfting i Vestfold Innledning

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Status i arbeidet med vann

Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt»

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Klimasmart matproduksjon

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Avrenning fra jord og skog til vassdrag

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Besøk fra Klima- og miljødepartementet 14. oktober 2014

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Buskerud fylkeskommune

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31, ,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

Grønt og tørken. Per Harald Agerup

Honne, seminar Tilbakeblikk

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimagasser fra norsk landbruk

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Klimaeffektivt landbruk

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Transkript:

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften.

CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY Catchy (Catchment processes, hydrology and water quality in a future climate; implications for agriculture and water resources management). Strategisk InstituttSatsning med finansiering fra Landbruksdepartementet, 2012-2016 Prosjektet fokuserer på økt kunnskap om jordbrukets påvirkning på vannkvalitet i dag og i fremtiden. Videre ønsker prosjektet å modellere hvordan avrenning fra jordbruket endres i et endret klima. I den forbindelse ville NIBIO gjerne ha innspill fra forvaltningen for å kunne utarbeide scenarier for modellering av næringsstoff- og jordtap. Inga Greipsland 18.10.2016 3

BRUKERMØTER Østlandet Lillestrøm Rogaland Særheim Trøndelag Kvithamar Deltakere har vært sentrale aktører i landbruket og vannforvaltningen, herunder bondelag, fylkesmannen, landbrukskontorer og vannregionledere, i tillegg til forskere. Inga Greipsland 18.10.2016 4

AGENDA I MØTENE Korte foredrag Gjennomgang av klimascenarier Idedugnad på sesongbasis 5

TRE FORTELLINGER Dagens trender Miljø Produksjon 6

RAMMEBETINGELSER Norge ca. år 2050 Østlandet, Rogaland og Trøndelag Hva er mulige arealbruksendringer? - Hva er dagens trender og hva er mulige endringer basert på klima, økonomi, politikk etc. 7

ØSTLANDET DAGENS TRENDER Andel gressareal øker på bekostning av areal med korn, grønnsaker og potet Færre bønder, større enheter, mer leiejord og større maskiner Kilde. Stokstad og Skulberg 2014. Fulldyrka areal og kornareal på Østlandet. Skog og landskap rapport 14 8

ØSTLANDET - KLIMAENDRINGER Nye vekster Vanligere med høstkorn Kilde nrk.no Foto: Jon Schärer 9

ØSTLANDET - KLIMAENDRINGER Mindre tid til jordarbeiding og økt behov for drenering Økt risiko for soppdannelse og insektangrep Økt risiko for vinterskader i høstvekster Behov for vanningsanlegg om sommeren? Foto: NIBIO: Fusarium i korn 10

ROGALAND DAGENS TRENDER Det forventes en ytterligere intensivering av husdyrhold, og økt import av kraftfor. Andel kraftfor spist per dyr vil også øke. Det er et mål om å øke produksjonen av frukt og grønnsaker. Norsk landbruk og fiskerinæring: 565 000 tonn 200 000 hektar land 20 % av Norges areal Fremtiden i våre hender. Godt Brasiliansk. En kartlegging av soyaforbruket i norsk landbruk og opprettsnæring. Rapport 4/2014 11

BÅTEN SOM BERGER OSS Forbrukerønsker, globale forhold eller miljøhensyn kan endre dagens trender «Båten som berger oss» Kilde: aftenposten.no 12

ROGALAND - KLIMAENDRINGER Nye vekster Soya? Flere innhøstinger av gress og grønnsaker? Foto: Jarle Aasland. Aftenposten Lengre vekstsesong muliggjør flere innhøstinger av gress og grønnsaker Men lyset vil være det samme og effektiv vekstsesong vil dermed ikke nødvendigvis øke. En utfordringer er å utvikle nye plantesorter Foto: Jon Schärer 13

ROGALAND - KLIMAENDRINGER Mindre tid til jordarbeiding og økt behov for drenering Økt risiko for soppdannelse og insektangrep Økt risiko for vinterskader i høstvekster Behov for vanningsanlegg om sommeren? Foto: NIBIO: Fusarium i korn Intensivering av husdyrproduksjon i kombinasjon med økt nedbør vil kunne føre med seg problemer knyttet til spredning av husdyrgjødsel. 14

TRØNDELAG DAGENS TRENDER Færre bønder, større enheter, mer leiejord og større maskiner Det ble ansett som usannsynlig at jordbruket i Trøndelag vil endres vesentlig i de nærmeste år. MEN: Forventet klimaendringer kan tvinge frem endringer hvis nedbøren faller på uheldige tidspunkt og skaper problemer for jordarbeiding 15

TRØNDELAG - KLIMAENDRINGER Vanligere å dyrke høstvekster, mais og bønner. Flere innhøstinger? Mulig med økt produksjon av grønnsaker med avhenger av markedet Foto: Jarle Aasland. Aftenposten Foto: Jon Schärer 16

TRØNDELAG - KLIMAENDRINGER Mindre tid til jordarbeiding og økt behov for drenering Økt risiko for soppdannelse og insektangrep Foto: NIBIO: Fusarium i korn Økt risiko for vinterskader i høstvekster 17

TRE FORTELLINGER Dagens trender Fokus på miljø Fokus på matproduksjon 18

ØSTLANDET Dagens trender Miljø Produksjon Gressareal øker Husdyrhold øker Økt produksjon av korn Areal med korn, grønnsaker og potet minker Muligheter for å dyrke mais, soya etc. Større andel skog, utmark og grovforproduksjon Økt fokus på renseparker, buffersoner og fangdammer. Muligheter for å dyrke mais, soya etc. 19

ROGALAND Dagens trender Miljø Produksjon Økning i antall husdyr Økning i produksjon av grønnsaker Husdyrene spiser mindre grovfor og mer kraftfor Mindre bruk av kraftfor Gjødsling etter behov Teknologisk løsning med tanke på husdyrgjødsel? Økt fokus på renseparker, buffersoner og fangdammer. Ytterligere økning i antall husdyr Grønnsakproduksjon øker Mais og hvete blir vanlige vekster Nydyrking og økt beiteareal 20

TRØNDELAG Dagens trender Miljø Produksjon Ingen endring i fordeling av drifttyper Nye vekster Større andel skog, utmark og grovforproduksjon Økt fokus på renseparker, buffersoner og fangdammer. Bedre håndtering av husdyrgjødsel Grønnsak-produksjon øker Økt produksjon av raigras, høsthvete, matkorn. Økt husdyrtall 21

TAKK FOR MEG!