Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS
Jesper, 45 (1) Utdannet lærer I ordinær jobb til han var 31 år gammel Fra dette tidspunktet tiltakende sosial tilbaketrekning Tanker om at han ble overvåket gjennom mobil og TV Hørte stemmer som andre ikke hørte Problemer med konsentrasjon og hukommelse førte til økseskaftsvar og «rare» samtaler
Interne barrierer Symptomer Psykotiske symptomer kan vedvare og redusere arbeidsevnen over tid Positive symptomer assosiert med angst, depresjon og opphold i sykehus dette svekker arbeidsevnen (Razzano et al., 2005) Negative symptomer er assosiert med redusert sosial og arbeidsmessig funksjon (Hoffmann, et al., 2003)
Interne barrierer Kognitiv svikt Kognitiv svikt er hyppig ved schizofreni Den kognitive svikten er uavhengig av symptomtrykket og relativt stabil over tid Nevrokognitiv svikt svekker arbeidsevnen Kognitiv svikt fører ofte til redusert sosial funksjon generelt
Jesper, 45 (2) Behandling i sykehus og ved poliklinikk i flere år Markert bedring med reduserte symptomer, men fortsatt sky og utrygg i situasjoner hvor flere og særlig fremmede er tilstede Gir god kontakt i trygge situasjoner, pålitelig, arbeidsom, dvs relativt godt bevart psykososial funksjonsevne
Jesper, 45 (3) 2006 - Ønsket yrkesrehabilitering Gjennomførte omfattende treningsopplegg Utplassert i stor bedrift hvor han drev teknisk vedlikehold Gode skussmål fra arbeidsleder: pålitelig, presis, arbeidssom og effektiv Men: holdt seg for seg selv, arbeidet i lunsjpausen, sa ikke stort
Jesper, 45 (4) Dessuten: ikke alltid så ren i tøyet som forventet Når det av og til var press på å ta overtid, fikk han problemer med stemmene og ble utrygg Oppfordret til å søke den stillingen han var utplassert i, men gjorde det angivelig dårlig i intervjusituasjonen Fikk ikke noen av jobbene Yrkesrehabilitering oppgitt, sitter hjemme
Barrierer Eksterne faktorer Det moderne arbeidslivets krav Frykt for symptomene hva betyr de og hva kan de føre til? Individualistisk tenkning blant helsepersonell Sosiale myter: «for syk, svak og sårbar» Mangelfullt samarbeid mellom NAV, arbeidsgiver og helse
Barrierer Eksterne faktorer Det moderne arbeidslivets krav Produktivitetskrav Utdanning Mobilitet Fleksibilitet
Barrierer Eksterne faktorer Frykt for symptomene hva betyr de og hva kan de føre til? Sosiale myter: «for syk, svak og sårbar»
Medfølelse Smerte Angst Beundring
Den psykiske lidelsen andres medfølelse svekkes av at «tapet» er mindre synlig? angsten for selv åbli rammet er en angst for å miste evnen til ågjøre fornuftige valg evnen til ågjøre fornuftige valg er en forutsetning for personlig autonomi gjør dette personer med psykiske lidelser særlig utsatt?
Barrierer Eksterne faktorer Individualistisk tenkning blant helsepersonell
Den biomedisinske modellen molekylærbiologien modelldisiplin sykdom = naturfenomen maskinfeil kropp sinn dualisme fysikalistisk reduksjonisme
Disease avvik fra biologisk norm Illness den opplevde sykdommen
Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL
Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL
Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL
Den biopsykososiale modellen Biosfæren Samfunn Nasjon Kultur Subkultur Lokalsamfunn Fellesskap Familie Dyade Person (erfaring og atferd) Nervesystem Organer/Organsystemer Vev Celler Organeller Molekyler Atomer Subatomære partikler Etter ENGEL GL
Asylets første tiår (1800 1870) Skjerming Vennlighet Respekt Beskjeftigelse
1870 1950: Fra rehabilitering til oppbevaring Økende innleggelsespress Konstant overbelegg Redistribusjon: fra familien og fattighuset til asylet Økt forekomst av alvorlig psykiatrisk lidelse
Pasienten representant for en diagnostisk gruppe og representant for en rekke andre grupper, (yrke, sivilstatus, utøver av hobby, etc.) og et unikt individ
Stress/sårbarhetsmodellen Sosiale og økonomiske rammefaktorer Krav Kontroll Kognisjon Affekt Adaptasjon Lavt stressnivå Støtte (Anerkjennelse) Høyt stressnivå Individuell sårbarhet (genetiske faktorer, personlighet, tilknytning, mestringsprofil, etc.)
Funksjonshemning definere med utgangspunkt i medisinske diagnoser? definere subjektivt (personens opplevelse av diagnosen) definere kontekstuelt
SSB definisjon: Funksjonshemning «med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være nedsatt syn eller hørsel, lese og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en funksjonshemning?»
Kontekstuell definisjon: Funksjonshemning Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom personens forutsetninger og kravene som må mestres for å opprettholde en selvstendig tilværelse i sentrale livsroller. Det betyr at personens opplevelse av funksjonsvansker vil påvirkes ikke bare av bedring eller forverring av egne forutsetninger, men også av endringer i omgivelsenes krav
Barrierer Eksterne faktorer Mangelfullt samarbeid mellom NAV, arbeidsgiver og helse
Barrierer Eksterne faktorer Kunnskap om alle elementene i stresssårbarhetsmodellen nødvendig for å lykkes med arbeidsrehabilitering Behandlere har lett mer etter symptomer og problemer enn etter funksjon og ressurser i ferd med å endre seg NAV og arbeidskonsulenter kartlegger ressurser, jobbkrav og rammefaktorer på en langt mer konkret måte, men vet mindre om personens sårbarhet
Barrierer Eksterne faktorer Klinikeren kan f.eks. informere arbeidskonsulenten om hvorfor en arbeidstaker med en psykisk lidelse kan ha en tendens til å misforstå instruksjoner eller til å oppleve visse sosiale situasjoner som skremmende kan ha avgjørende betydning for valg av arbeidsplass Omvendt kan arbeidskonsulenten informere klinikeren om krav når det gjelder tempo, kompleksitet og ferdigheter i ulike jobbsammenhenger, og om hva brukeren faktisk får til
Barrierer Eksterne faktorer Behovet for organisert samhandling mellom NAV og arbeidsgivere er stort og åpenbart Mange arbeidsgivere kjenner for dårlig til NAVs mangfoldige virkemidler, gjelder særlig mindre bedrifter uten egen personalavdeling NAVS arbeidslivssentre har ansatt los med kontakt med arbeidsgivere som sentral oppgave Samhandling mellom arbeidsgiver og behandlere begrenset av taushetsplikten, stort potensial når bruker vil