Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere utenom de vanlige kanaler, korridorpolitikk. F. eks. Foreningen drev lobbyvirksomhet Hva er en lobbysituasjon? En lobbysituasjon er en sak eller en prosess der en beslutning skal tas, og der utfallet ennå ikke er gitt. Sak/prosess Link Beslutning/ avgjørelse Markedsføring vs. Lobbyvirksomhet I tradisjonell kommunikasjon pleier man å si at man har en sender og en mottaker. Sender ønsker å sende et budskap til mottakere og koder dette budskapet slik at mottakeren forstår dette. Budskapet kan være enkelt, provoserende, informerende og formålet skal gjerne utløse en handling hos mottakeren. Sender Budskap Mottaker Det er vanlig å vurdere en sak ut ifra våre egne forutsetninger/ vårt eget syn på saken. Som lobbyist skal du ikke diskutere/debatere/argumentere med mottakeren, derimot må du forstå hva som er viktig for beslutningstakeren du skal påvirke, og fremstille saken på en slik måte at beslutningstakeren forstår dine argumenter, og viktigst av alt anser disse argumentene som riktige. Tre konkrete tips når du møter makthaveren du skal påvirke: Ta utgangspunktet i makthaveren og hva han tror/vet. Spill med makthaverens regler/ på hans premisser Ikke bruk unødvendig tid på en person som forstår dine premisser.
Utgangspunktet for godt lobbyarbeid er kunnskap/informasjon Du er en ressurs for en person i det øyeblikket du kan tilby informasjon/kunnskap til den personen du skal påvirke som vedkommende ikke har. Dersom du kan mer om et tema/en sak/en prosess enn en beslutningstaker/makthaver så er sjansene for å kunne påvirke beslutningen større. Med andre ord: sett deg godt inn i all tilgjengelig informasjon. Hvor får man tak i informasjon? Egen erfaring - Ofte jobber man med saker som står ens hjerte nær, bruk den kunnskapen og kompetansen du har opparbeidet deg. Lese sett deg inn i tilgjengelige rapporter, let opp informasjon på internett, google search, wikipedia, evt. litteratur. Media finn ut hvilke journalister som vet mye om en sak og bruk deres kunnskap. Les tidligere artikler om mennesker og skap deg et bilde av dem igjennom deres utsagn. Eksperter: kontakt eksperter, få uttalelser Kjenn dine meningsmotstandere Dersom du kjenner argumentene til de du skal påvirke så kan du tilpasse dine argumenter deretter. I tillegg er en grei regel at den som har flest venner vinner! Gjør deg kjent med følgende: Hvilke venner har beslutningstakeren i en prosess? Hvilke saker er viktige for beslutningstakeren? Hvor skal man velge fokus? En god måte å finne ut av hva en person tror eller vet om en sak kan være å ta et google-søk der man legger inn personen sammen med et triggerord ifra saken du skal påvirke. F. eks. Per Hansen +regnskogfond Det du finner ut om en person i dag trenger ikke nødvendigvis ha betydning for saken din i dag, men muligens i fremtiden. Derfor kan det være lurt å lage seg en oversikt over personene man søker på. Lag et register for deg selv, gjerne med bilder og skap deg et bilde av personen. Dette vil gjøre det lettere for deg å danne deg et bilde av personen og gi trygghet når du senere eventuelt trenger å kontakte vedkommende i en annen sak. Betenkeligheter med å søke opp folk på nett? De aller fleste er relativt beviste på hva som ligger ute om dem på internett, og de har i stor grad bidratt til at nettopp denne informasjonen ligger ute, så ikke ha alt for store betenkeligheter rundt slike søk. Men vær saklig og ta vare på informasjon som er relevant i forhold til de sakene du jobber med.
Lobbysituasjonen Hvordan skal du presentere kunnskapen du sitter på til personen du skal påvirke? Informativt: Gi den nødvendige kunnskapen for å la beslutningstakeren ta en avgjørelse som vedkommende kan stå inne for senere. Denne kunnskapen gir også et godt grunnlag for å kunne argumentere underveis i beslutningsprosessen. Det blir også lettere for deg å påvirke vedkommende ved en senere anledning du har bygget tillett til vedkommende fordi de stoler på at du gjør et godt arbeid. Komprimere informasjon: De fleste har i dag dårlig tid. Du har lest rapportene, snakket med ekspertene og satt deg fullstendig inn i saken slik at beslutningstakerne kan ta en god avgjørelse uten å se dumme ut etterpå. Argumenter: Gjør dette interessant for beslutningstaker og presenter motargumenter på din måte. Slik vil beslutningstaker bli bedre overbevist om å velge din strategi/ditt syn i saken. Tre gode verktøy i lobbyarbeidet Tidslinje hva skjer når? Aktørkart hvem påvirker utfallet Posisjonskart hvem er beslutningstakerne Tidslinje Sett opp en tidslinje over den perioden som du har tid til å påvirke utfallet i saken din på. Vertikal/horisental ingen betydning. Legg inn alle aktiviteter som du er kjent med som kan påvirke utfallet i saken. Bruk tidslinjen til å minne deg om hvor mye tid du har til å påvirke beslutningstakerne og til å se hvor konkret du kan møte dem. Eks. tidslinje Januar Februar Mars April Mai Forslagsfrist for saker til landsmøtet Landsstyremøte Landsmøtet (Avgjørelse taes) I eksempelet over har vi lagt inn noen får møter. I virkeligheten kan det være langt flere kontaktflater der du som lobbyist kan påvirke beslutningstakerne, diverse komitemøter, lokallagsmøter, ect. Tenk godt igjennom hvor du kan påvirke og ta disse flatene med i tidslinja.
Aktørkart Aktørkartet er en oversikt over alle aktørene som kan påvirke utfallet i en beslutning. Kartet forteller noe om hvor i beslutningslandskapet befinner seg. I eksempelet under er de forskjellige aktørene tegnet inn med forskjellige størrelser for å vise hvilken betydning de har for utfallet i beslutningen. I et faktisk aktørkart må man også skrive inn hvem aktørene er i de forskjellige sektorene. Sektorene er tegnet inn i fire felt rundt et kryss der sentrum i krysset illustrerer selve beslutningen. Slik at desto nærmere aktøren er krysset, desto nærmere er de selve beslutningen. Frivillig sektor Akademia Fagforeningen Per Hansen Media Politikere F. eks. Per Hansen skal sitte på landsmøtet og stemme på saken om regnskapsfondet, men representerer bare en enkel stemme, og er sånn sett markert med en liten ring. Fagforeningen som ikke har direkte stemmerett på landsmøte kan representerer en stor gruppe blant de stemmeberettigede på landsmøtet og indirekte legge et langt større press på beslutningen og er derfor markert med en stor ring. Fagforeningen bestemmer politikken et halvt år før beslutningen tas og er derfor i ukanten av aktørkartet. Denne måten å illustrere aktørene på sier deg noe om hvem og når du bør påvirke forskjellige beslutningstakere. Posisjonskart Posisjonskartet er det siste hjelpemidlet og har betydning spesielt mot slutten av prosessen. Kartet beskriver personene som skal være med på å ta en beslutning i en sak. Hvor personene står i saken og kan gjerne inneholde forskjellig informasjon om deltakerne (Argumenter, politisk ståsted, annen relevant informasjon for utfallet). Lag kartet tidlig i prosessen sånn at du får en oversikt over hvor stor lobbyoppgaven din er. Oppdater informasjon underveis i beslutningsprosessen.
Kartet er i prinsippet en liste som skal innholde følgende felt: Deltakerens navn Informasjon om deltakerne (Argumenter, politisk ståsted, annen relevant informasjon for utfallet) I tillegg skal listen inneholde noen felt som beskriver hvor vedkommende står i saken: ++ Sikre på å stemme på din sak +? Du oppfatter vedkommende positiv til din sak, men du vet ikke.? Usikre vippekandidater som du kan snu mot din sak. -? Du oppfatter vedkommende negativ til din sak, men du vet ikke -- Helt negative til din sak. Deltakerens navn Informasjon ++ +?? -? -- Per Hansen Landsstyredelegat X Marie Johnsen Landsmøtedelegat/fagforening X Anders Hansen Landsstyredelegat X Ola Normann Landsmøtedelegat X Hvem bør jeg fokusere på? Når du skal danne deg et bilde av beslutningsprosessen er det greit å vite hva personene som skal ta beslutningen skal stemme. Her er det et veldig enkelt tips: SPØR DEM! Ikke spør hva de skal stemme, men spør dem om de vil stemme for ditt forslag. Dette vil føre til at vedkommende får vekket nysgjerrigheten rundt hvorfor de skal stemme på nettopp ditt forslag. Når du har kartlagt hvor nær deltakerne som skal ta beslutningen er ditt forslag så starter du ditt lobbyarbeid. De du er sikre på skal du ikke bruke tid og ressurser på. Begynn med de positive, men usikre, for å få de sikre, og de du ikke vet hva mener eller som er helt usikre. Da er plutselig de vanskeligste ikke så vanskelige lenger. Vær sikker på at de er overbevist om ditt forslag, og samtidig kan du gjøre dem bedre med dine argumenter og din kunnskap slik at de gjør jobben din lettere. Ikke gi deg før den endelige beslutningen er tatt. Holde deg løpende oppdatert om saken, slik at du ikke blir overrasket med nye opplysninger før det er for sent. Hva om mitt forslag blir nedstemt? Noen ganger er slaget tapt og du ønsker ikke å fremstå som en dårlig taper med tanke på senere saker du skal jobbe for. Men dersom du får tydelige signaler om at vinden i forhold til saken har snudd i etterkant av beslutningen, så kan du jobbe aktivt videre mot neste gang en beslutning kan gjøres i samme sak igjen. Bruk så den tiden du har til neste gang, kartlegg hva som fungerte og hva som gikk galt og lær av dine feil.