Virksomhetsplan 2006 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Virksomhetsplan 2006 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo FORORD... 2 1 PLAN FOR VIRKSOMHETEN 2006... 3 2 INSTITUTT FOT ARKITEKTUR (A)...15 3 INSTITUTT FOR URBANISME (U)...21 4 INSTITUTT FOR INDUSTRIDESIGN (IDE)...27 5 INSTITUTT FOR FORM, TEORI OG HISTORIE (FTH)...35 6 INSTITUTT FOR ARKITEKTUR OG DESIGNTEKNOLOGI...42 7 HOVEDADMINISTRASJONEN...47 8 STUDIEADMINISTRASJONEN...50 9 BIBLIOTEKET...53 10 IKT-AVDELINGEN...56 11 VIRKSOMHETSPLAN FOR DOKTORGRADSPROGRAMMET 2006...60

FORORD AHO utarbeider strategisk plan i hver styreperiode, og denne planen blir revidert midt i perioden. I tillegg lages årlige virksomhetsplaner. Den planen som legges fram her er en sum av de enkelte enhetenes planer, som hver tar utgangspunkt i AHOs strategier. Først i dokumtentet ligger AHOs overordnete virksomhetsplan Plan for virksomheten i 2006. Virksomhetsplanen er først og fremst et internt dokument der institusjonen som helhet og de enkelte enhetene legger opp arbeidet for 2006. Det settes mål for virksomheten og formuleres resultatmål som arbeidet i 2006 kan diskuteres i forhold til. Institutt for arkitekturs virksomhetsplan er skrevet på engelsk, mens Institutt for urbanismes planer er skrevet på dansk. Dette er et resultat av internasjonaliseringsprosesser som AHO lever godt med. I dette samlede virksomhetsplandokumentet er enhetenes planframstilling forenklet noe. Oslo 01.03.2006 Karl Otto Ellefsen Rektor AHO 2

1 PLAN FOR VIRKSOMHETEN 2006 1.1 AHO skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet 1.1.1 Utfordringer AHOs undervisning er av svært høy faglig kvalitet. Utfordringen er i stor grad å opprettholde og styrke denne kvaliteten i en institusjon som nå prioriterer utvikling av sin FoU-virksomhet. Institusjonens hovedmål om å opprettholde, og utvikle våre utdanningsretninger til eliteutdanninger innebærer: Satsing på utvikling av kvaliteten i våre masterundervisninger: arkitektur, landskapsarkitektur og industridesign. Utvikling av sammenhengen mellom institusjonens masterundervisning og FoUarbeidet. Gjennom arbeidet med kvalitetsreformen har AHO utviklet kvalitetssikringssystemer som gjør våre undervisningsopplegg mer oversiktlige, åpne for innsyn og for kritikk. Kvalitetsarbeidet redegjøres for i en egen rapport. Fra 2006 lages disse rapportene slik at de samsvarer med budsjettåret. Rapporten for kvalitetsarbeidet i 2006 (inkludert høsten 2005) vil altså bli styrebehandlet våren 2007. AHO er i en privilegert situasjon i forhold til søkning og studentopptak. Den store søkningen er en viktig forutsetning for riktig rekruttering og høy internasjonal kvalitet på utdanning og faglige resultater. Delmål AHO skal opprettholde de høye søkertallene til våre utdanninger. AHO skal arbeide for å øke opptaket for å sikre finansiering gjennom økt basisbevilgning (satsingsforslag utenfor rammen). AHO skal utvikle landskapsarkitektur som ny studieretning (start høsten 2005). Økning i opptak skal først og fremst skje i masterundervisningen på basis av bachelor eller 3 gjennomførte studieår fra tilsvarende utdanning ved andre studiesteder. Resultatmål I 2006 skal: opptaket til arkitekturstudiet og studiet i industridesign tilsvare opptaket i 2004 (oppretting etter pålagt reduksjon i 2005) opptaket til arkitektur i masterundervisningen være 10 studenter opptaket til industridesign i masterundervisningen være 10 studenter opptaket til landskapsarkitektur (masternivå) være 10-15 studenter (avhengig av søkertall da dette er et nytt og lite kjent utdanningstilbud) 3

1.1.2 Kvalitetsutvikling av utdanningstilbudene Departementet har satt opp et mål om at de vitenskapelige høgskolene skal sørge for at flere studenter gjennomfører studiene på normert tid. AHO vil påpeke at institusjonen har en meget høy gjennomføringsprosent og lav gjennomsnittlig tidsforbruk i forhold til sektoren generelt. En ser i liten grad mulighet for ytterligere produktivitet på grunn av: Delmål Meget strenge kvalitetskrav til avsluttende eksamen. Studenters behov for avbrudd for praksis i løpet av studiet. AHO skal øke sin studiepoengproduksjon i samsvar med økning av opptak. Opptakstall avhenger av avklaringer med departementet om institusjonens produksjonsmål og basisfinansiering. AHOs prosjektorienterte undervisning innebærer undervisnings-, veiledningsog vurderingsformer som kvalitetsreformen har søkt å styrke i UH-sektoren. Kvalitetsreformen ved AHO har derfor i større grad rettet seg mot innhold mer enn struktur. Som del av kvalitetsreformen har AHO likevel gjennomført omfattende kvalitetssikring av utdanningstilbud. Spesielt viktig er her: Gjennomgang av diplomordning og styrking av faglig veiledning ved diplom. Revisjon av grunnundervisning (første tre år). Kvalitetssikring av sensorordninger. I 2006 vil arbeidet med kvalitetsforbedring først og fremst rette seg mot kvalitetsheving av teoriundervisningen og av masterdelen av undervisningen. Delmålene som settes er en konsekvens av hovedmål om elitesatsing og sammenheng mellom undervisning på masternivå og FoU aktiviteten. Delmål AHO skal i løpet av 2006 ha gjennomført prosesser for faglige prioritering i masterundervisningen og redefinert faglig profil for de ulike undervisningstilbudene. AHO skal i løpet av 2006, på basis av pilotprosjektet for utvikling av landskapsarkitektur som fag ved institusjonen, ha utviklet revidert studieplan og strategier for sammenheng mellom studiet og FoU ved AHO. Resultatmål Minimum 20 % av avlagte diplomer skal være knyttet til instituttenes FoU-satsinger. Andre tiltak som gjennomføres i 2006 er: Gjennomgang av curriculum for teoriundervisningen de 3 første år. Gjennomgang av curriculum for fordypningskurs (temakurs 6 sp) i masterundervisningen. 4

For alle nye studenter ved AHO etableres utdanningsplaner. Studiene er lagt opp med en obligatorisk grunnutdanning (3 år), mens masterstudiene gir stort rom for individuelle valg innenfor AHOs studietilbud. Tankegangen er at studentene lager sin egen profil gjennom sine fagvalg i masterundervisningen. Utfordringen i denne sammenhengen er oppfølging og veiledning av den enkelte student. En er i ferd med å iverksette nye ordninger for veiledningstjeneste ut fra evaluering høst 2005, der tidligere etablerte ordninger har vist seg utilstrekkelige. Resultatmål Ny ordning for studieveiledning skal etableres og være satt ut i livet i løpet av 2006. At alle studenter, inkludert studenter tatt opp før 2004, skal ha utdanningsplaner via FS. NOKUT-godkjenning av kvalitetssystem for undervisning følges i 2006 opp ved: Fortsatt arbeid for økning av svarprosent i studentevalueringer (mål 70 % svar). Gjennomføring av tiltak for ytterligere forankring av kvalitetssystemet i hele organisasjonen. Komplettering av punkter som fortsatt ikke er ferdig utviklet i kvalitetssystemet. 1.1.3 Internasjonalt utdanningssamarbeid AHO arbeider med en revidering av sitt internasjonale utdanningssamarbeid. Dette innebærer gjennomgang av eksisterende samarbeids- og utvekslingsavtaler. Det innebærer også formalisering av etablert internasjonalt fagsamarbeid med en rekke institusjoner. AHO er internasjonalt etterspurt som utvekslingssted særlig innenfor arkitekturstudiet. AHO har derimot en lav mobilitet av egne studenter. Dette kan skyldes at undervisningen er sterkt internasjonalt orientert med stort innslag av internasjonale gjesteforelesere, gjestelærere og gjestekritikere. En annen grunn er at AHO til nå har valgt å utveksle studenter først og fremst på masternivået og at interessen på dette stadiet i utdanningen mer er rettet mot fordypning enn internasjonal orientering. En kan heller ikke se bort fra at høy gjennomsnittsalder ved opptak og familiesituasjon er medvirkende til lav mobilitet. Store deler av masterundervisningen foregår i dag på engelsk. Dette gjør studentmobilitet fra utlandet enkel. Institusjonen har stort behov for å avklare en språkpolitikk for utdanningene. Delmål AHO skal i løpet av 2006 ha revidert sin portefølje av samarbeidspartnere for internasjonal studentutveksling. AHO skal i løpet av 2006 ha formalisert samarbeidsavtaler med internasjonale forsknings- og utdanningsinstitusjoner som stiller likeverdige kvalitetskrav som AHO. Avtalene skal lages på grunnlag av faglige kontakter/samarbeid som allerede er etablert på instituttnivå. 5

AHO vil legge til rette for internasjonal utveksling i 3. årskurs for på denne måten å øke mobiliteten av egne studenter. AHO vil i løpet av 2006 avklare en språkpolitikk for masterutdanningene. Resultatmål Minst 4 nye avtaler om bredt utdanningssamarbeid skal være etablert i løpet av 2006. En av disse avtalene skal være med en institusjon i USA. Sertifisering Diploma Supplement Label. Søknad om ECTS-sertifisering skal sendes i løpet av 2007. 1.1.4 Læringsmiljø Det er som del av kvalitetsreformen gjennomført et stort arbeid for kvalitetsheving av læringsmiljøet. Resultatmål Utbygging av nye lokaler i Maridalsveien 29 (3. etasje vest) skal gjennomføres etter prinsipper om universell utforming. 1.2 AHO skal oppnå resultater i forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet 1.2.1 Utfordringer Økt FoU-aktivitet er det viktigste virkemiddelet for å styrke og utvide AHOs virkefelt både med hensyn til ressurstilgang, bemanning og kompetanseinnretning. Det er derfor nødvendig å bedre rammevilkårene for FoU ved AHO. Det skal legges til rette for å styrke AHOs forskningsprofil og forskningsaktiviteter, både gjennom å utnytte interne ressurser bedre og gjennom økt eksternfinansiering. Dette krever utvikling av en bedre FoU-kultur ved AHO, rent faglig, administrativt, strategisk, i forhold til prioriteringer og med hensyn til prosjektutvikling. For å nå målene må også forskning og undervisning ved AHO integreres og gjensidig styrke hverandre på en langt mer bevisst og omfattende måte enn tilfellet er i dag. Både målt i forhold til våre egne mål og i forhold til de kravene departementet AHOs eier kommer til å stille, står AHOs FoU-aktivitet overfor en rekke utfordringer: For liten meritterende FoU-aktivitet totalt sett. For lite omfang av eksternt finansierte FoU-prosjekter. For lite fokusert og samordnet FoU-aktivitet. Betydelige individuelle forskjeller i meritterende FoU-aktivitet innenfor gruppen av vitenskapelig ansatte. For lav gjennomstrømning og for høy gjennomsnittsalder innenfor forskerutdanningen. 6

1.2.2 FoU-virksomheten generelt AHO har ikke etablert interne resultatbaserte modeller for budsjettfordeling til forskning. Dette skjer i samband med utvikling av nye budsjettprosedyrer og som del av AHOs økonomiprosjekt (2005-2006). I 2006 har AHO valgt å la størstedelen av instituttenes eksterne inntekter gå direkte til instituttene for at dette skal gi grunnlag for forskningssatsinger. Dette er et midlertidige økonomisk verktøy som vil bli erstattet av ny modell for budsjettering. Delmål AHO skal øke sin FoU-produksjon og samtidig sørge for at de delene av AHOs FoU-arbeid som i dag i liten grad registreres som grunnlag for merittering (kunstnerisk utviklingsarbeid og innovativ virksomhet) blir operasjonalisert slik at aktiviteten blir meritterende. AHO skal styrke rammebetingelsene for sin forskning. Dette innebærer å bygge opp sentrale støttefunksjoner. Det innebærer også å gi medarbeidere med potensial for god FoU-aktivitet bedre rammebetingelser og å gi økonomiske insitamenter til gode resultater. AHO skal arbeide for å øke sin attraktivitet som forskningsmiljø. Det er et mål å utvikle institusjonen slik at det eksterne fagmiljøet finner det attraktivt og formålstjenelig å legge sine forskningsoppgaver til AHO. Dette krever bygningsmessige ressurser som AHO vil få tilgang til ved aktuelle utbyggingsprosjekter, den gode infrastrukturen (bibliotek, IKT) må opprettholdes og administrative støttefunksjoner må styrkes. Nasjonalt og regionalt samarbeid om utdanning skal først og fremst skje innenfor rammene av Akerselva Innovasjon. Koordinering av utdanningstilbud skjer i regi av profesjonrådene. Resultatmål Innen utgangen av 2008 skal AHO ha nådd følgende mål: Etablerte og fungerende forskningsstrategier for alle institutter (2006). Etablert kompetanse i forskningsledelse på alle institutter (2006). Minimum 20 % av avlagte diplomer skal være knyttet til instituttenes FoUsatsing (2006). En profesjonalisert forskningsadministrasjon som gir støtte til utvikling og gjennomføring av forskningsprosjekter ansettelse av forskningskonsulent/forskningsleder (2006). Utvikle resultatkomponent for intern fordeling av forskningsmidler. Tilgang på i gjennomsnitt minimum 1 million kroner årlig i eksterne forskningsmidler for hvert institutt. Etablert to større strategiske UH-prosjekter basert på eksterne midler bevilget til dette formålet. Etablert minimum 2 eksternt finansierte forskningsprosjekter ved hvert institutt som samsvarer med instituttets forskningsstrategi. Minimum 3 postdoktor-stillinger ved AHO. 7

Minimum 15 stipendiater i arbeid ved AHO. AHO skal delta i minimum 3 større internasjonale forskningsprosjekter finansiert med EU-midler. Meritterende forskningsproduksjon tilsvarende på forhånd avtalt forskningstid for alle vitenskapelig ansatte. Etablert et senter for forskningsdrevet innovasjon (søknad sendt 2005 - Interaksjonsdesign). Søknad om Center of excellence (2008) innenfor alternativt (1) grunnforskning i arkitektur og urbanisme, (2) prosjektorientert og undervisningsrelatert utviklingsarbeid innen arkitektur, (3) urbanisme/byforskning, knyttet til sammenhengen mellom fysiske omgivelser og samfunnsutvikling. AHO skal starte opp fagevaluering ved å gjennomføre evaluering av ett av fagmiljøene i 2006 (produktdesign). 1.2.3 Doktorgradsutdanning AHOs strategiske plan 2003-2005 ga klare føringer for videreutvikling av forskerutdanningen. Tiltakene som her ble prioritert er gjennomført i løpet av 2005. For videreutvikling av forskerutdanningen prioriteres følgende: Delmål Økt produksjon av doktorgrader. Bedring av gjennomstrømming i programmet ved å senke tidsbruk fram til ferdig avhandling. Bedre sammenheng mellom rekruttering til forskerutdanningen og AHOs og de enkelte instituttenes faglige satsinger. Ytterligere tiltak for å styrke veiledningen i avhandlingsarbeidet. Videreutvikling av forskerutdanningen gjennom et nettverk av nordiske forskerutdanninger innen våre fag. Etablering av fagtilbud for doktorutdanningen på instituttnivå. Resultatmål Måltall for antall doktorgrader i 2006 settes til 6. Rekruttering til stipendiatstillinger i 2006 skal skje på grunnlag av de tematiske satsingene som er definert i AHOs forskningsstrategi. Veiledningsopplegg for alle kandidater i AHOs doktorgradsutdanning skal kvalitetssikres i løpet av 2006. AHO skal i løpet av 2006 ha etablert nye ordninger for kompetanseheving av veiledere. 1.2.4 Faglig ledelse AHOs sentrale ledelse og administrasjon av forskning må styrkes: Rektors mulighet for å lede institusjonens FoU-arbeid skal styrkes ved å øke den forskningsadministrative kompetansen. 8

Delmål Det skal allokeres midler for sentral faglig og administrativ støtte til forskning gjennom nye stillingsbeskrivelser for etablerte stillinger. Administrative mandater og ansvar innenfor FoU skal presiseres med sikte på å komme fram til en god organisering av sentral administrativ støtte til FoU. Det skal utvikles et system som sikrer støtte til utvikling av og kvalitetskontroll av søknader (innført i mandatet for FU). Organisering av FoU ved AHO skal utvikle god beredskap for å ta i mot eksterne forskere og for forskerutveksling med institusjoner AHO samarbeider med. En nøkkel for å utvikle FoU ved AHO er å bygge fagmiljøer med felles interessefelt og felles oppgaveforståelse. Dette siktemålet forutsetter: Delmål Klare tematiske satsinger. Bevisst ressursprioritering og ansettelsespolitikk. (Spesielt gjelder dette ansettelse av stipendiater, opptak av doktorgradsstudenter og politikk for søknad om postdoktorstillinger). Tydeligere overensstemmelse mellom satsing innen undervisning og forskning. Nasjonale og internasjonale nettverkssamarbeid for utvikling av konkurransedyktig kompetanse. Instituttene er grunnenhetene for utvikling og gjennomføring av FoU ved AHO. Instituttene skal i løpet av 2006 videreutvikle sine forskningsstrategier for å: Klarlegge faglig-strategiske ansvarsområder. Utarbeide årlige forskningsplaner (på samme måte som de årlige undervisningsplanene) for all FoU-virksomhet ved instituttet. Utvikle planer for tettere utveksling mellom undervisning og FoU. Konkretisere og spisse AHOs tematiske satsingsområder. Etablere en politikk for rekruttering og karriereplanlegging. Kartlegge potensielle finansieringskilder for instituttets forskning nasjonalt og internasjonalt. Etablere nasjonale og internasjonale nettverkspartnere. Etablere strategiske forskningsprosjekter som piloter for gjennomføring av forskningsstrategien. Etablere handlingsplan for gjennomføring av forskningsstrategien som del av egen virksomhetsplanlegging. 1.2.5 Internasjonalisering AHOs generelle strategi er å styrke skolen faglig og ressursmessig gjennom nasjonale og internasjonale nettverk. Dette gir institusjonen større faglig bredde, utvider tilgangen på personalressurser på internasjonalt nivå, og gir større økonomisk bæreevne. Nettverksstrategien skal brukes både for å styrke forskerskolen og for å gjøre AHO konkurransedyktig i forbindelse med norske og internasjonale forskningsoppdrag. 9

Delmål AHO skal etablere en gruppe med internasjonale institusjoner for gjensidige forpliktende FoU-samarbeid. Institusjonssamarbeidet skal utvikles på grunnlag av etablerte faglige kontakter. Det enkelte institutt/forskningsmiljø skal først og fremst søke internasjonale og - der dette er hensiktsmessig nasjonale samarbeidspartnere knyttet til spesifikke forskningstema. Nasjonale samarbeidspartnere er spesielt viktig i arbeid for å utvikle forskningsprosjekter/tema/programmer som søker norsk finansiering. Resultatmål Hvert institutt skal utvikle minimum ett nytt internasjonalt samarbeidsprosjekt innenfor FoU (2006). AHO skal delta i minimum 3 større internasjonale forskningsprosjekter finansiert med EU-midler (2008). AHO skal aktivt rekruttere ledende internasjonale fagfolk i professor II-stillinger for å fremme internasjonalt samarbeid. 1.3 AHO skal være et lærested og en forskningsinstitusjon med evne til å møte behovene i samfunnet 1.3.1 Utfordringer AHO har nær profesjonstilknytning med samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Norske ndustridesignere (NID) og Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA). Yrkesorganisasjonene er representert i profesjonsrådene. Det er etablerte samarbeidsrelasjoner på mange nivåer og innen landskapsarkitektur er NLA tungt representert i en referansegruppe for utvikling av denne nye utdanningen ved AHO. De profesjonene AHO utdanner er i sterk endring på grunn av teknologisk utvikling og fordi hele produksjonsprosessen av omgivelser og gjenstander er i endring. En av effektene av dette er en sterk hybridisering av profesjonene. AHOs utfordring er derfor: Å opprettholde en høy standard i basiskunnskap for de kandidatene vi utdanner samtidig som utdanningen forbereder for et relativt vidt og sammensatt spekter av arbeidsoppgaver. Å etablere videreutdanningstilbud som samsvarer med fagmiljøenes behov for ny kunnskap. 1.3.2 Relevante utdanningstilbud AHO har etablerte erfaringsbaserte mastere innen: urbanisme arkitekturvern 10

Delmål Resultatmål AHO skal utvikle flere etter- og videreutdanningstilbud som tar utgangspunkt i profesjonenes behov for kunnskapsoppdatering. Den erfaringsbaserte Master i urbanisme skal evalueres før nytt opptak våren 2007. Det skal utvikles en ny erfaringsbasert master innenfor produktdesign eller interaksjonsdesign. Fagplan for denne skal utvikles i løpet av 2006 med sikte på igangsetting høsten 2007. 1.3.3 Innovasjon og entreprenørskap Av AHOs profesjonsutdanninger har spesielt utdanningene i produktdesign og interaksjonsdesign en innovativ innretning. Dette preger utdanningene og har gitt grunnlag for samarbeidet innen Akerselva Innovasjon og inkubatoren som er opprettet i regi av AI. Konkret samarbeid med næringslivspartnere er en del av disse utdanningene. Delmål Innovasjonsaspektet skal videre styrkes innen AHOs utdanninger. FoU-samarbeidet med næringslivet skal styrkes. Akerselva Innovasjon er den viktigste arena for innovasjon og entreprenørskap som AHO deltar i. Resultatmål 2006: Senter for forskningsdrevet innovasjon (IXD interaksjonsdesign) opprettes innenfor AI-samarbeidet og med en rekke næringslivspartnere. Forskningsprosjektet Touch (interaksjonsdesign) etableres med næringslivspartnere. Arkitektur- og designfabrikken etableres som et samarbeid mellom AHO og byggerelatert næring innen det indre Østlandsområdet (Hedmark og Oppland). Virtual design videreføres som forskningsprosjekt i samarbeid med IFE (Halden), med internasjonale universitetspartnere og med næringslivspartnere. Utdanningssamarbeid med VELUX om dagslys og arkitektur videreføres. 1.3.4 Randsonesamarbeid og eksternt finansiert virksomhet Randsoneselskapet Berkano ble lagt ned i 2005 og AHOs fullmakt til å etablere randsone-virksomhet ble inndratt. Det er ingen konkrete planer om å starte nye randsonesamarbeid i 2006. Resultatmål 2006: AHO skal avklare organisering av framtidig randsonevirksomhet. Denne ses i sammenheng med prosjektet for utvikling av økonomiforvaltningen ved AHO (2005-2006). 11

1.3.5 Kunstnerisk virksomhet og formidling. Kunstnerisk virksomhet er i utgangspunktet ikke en formidlingsvirksomhet, men et utviklingsarbeid likverdig med FoU. Vitenskap og kunst er sidestilte aktiviteter. Rapportering av produksjon av kunstverk bør derfor være en del FoU-rapporteringen. Delmål AHO skal styrke og tydeliggjøre det kunstneriske utviklingsarbeidet som skjer ved institusjonen. Følgende faktorer er viktige i denne sammenhengen: Videre utvikling av sammenhengen mellom undervisning og FoU ved AHO. Tydeliggjøring og vitenskapelig bearbeiding av det kunstneriske utviklingsarbeidet og den produksjon av verk som skjer ved AHO. Utvikling av nasjonale indikatorer for merittering innen dette feltet. AHOs FoU-dokumentasjon viser en relativt bred formidlingsaktivitet av de faglige ansatte. En del av formidlingsaktiviteten foregår i regi av og i samarbeid med Norsk Form og Norsk Designsenter og innenfor rammene av Akerselva Innovasjon. Tverrfaglig Arena for Byutvikling (TAB) er et eksempel på denne typen samarbeid som er formalisert. TAB består av samarbeidspartnerne Norsk Form, UMB, AHO, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, og Norske Arkitekters Landsforbund. Møtene er lagt til Norsk Design- og arkitektursenter. Resultatmål 2006: Tverrfaglig Arena for Byutvikling (TAB) skal videreutvikles til å bli et sentralt møtested for diskusjon av byutvikling i Oslo. AHO skal utvikle ny WEB som middel til bedre formidling av FoU og kunstnerisk virksomhet ved AHO. AHO skal videreutvikle sin utstillingsaktivitet og særlig legge vekt på visning av studentarbeider og publisering av FoU-arbeid og kunstnerisk virksomhet utført av medarbeidere ved AHO. 1.3.6 Rekruttering AHO har en relativt lik kjønnsfordeling blant studentene. Det samme er tilfelle blant administrativt ansatte, midlertidig ansatte og deltidsansatte i fagstillinger, stipendiater og universitetslektorer. Som sektoren generelt har AHO svært lav kvinneandel i førstestillinger. Det har gjennom den siste styreperioden vært gjennomført en aktiv politikk for rekruttering av kvinner til førstestillinger gjennom: Delmål Direkte vervetiltak i et internasjonalt arbeidsmarked. Tiltak for faglig videreutvikling av kvinnelige stipendiater. Prioritering av kvinnelige søkere til postdoc. AHO skal øke andelen kvinner i førstestillinger. 12

Resultatmål AHO skal i løpet av 2006 utvikle en plan for likestilling som klarlegger strategier og tiltak for å oppnå dette. AHO har en opptaksprøve som etter institusjonens oppfatning ikke vektlegger lavere språklig ferdighet i norsk. Også den ferdighetsorienterte profilen i våre studier likestiller studenter med minoritetsbakgrunn og eventuelt svakere språklige ferdigheter. Delmål AHO skal øke andelen studenter med minoritetsbakgrunn. Midlet for dette er først og fremst markedsføring av studietilbudet på videregående skoler og i miljøer med stort innslag av ungdom med minoritetsbakgrunn. 1.4 AHO skal ha personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene Høy kvalitet på personal- og økonomiforvaltning er en forutsetning for å oppnå faglige resultater på høgt internasjonalt nivå. For en liten institusjon som AHO er det en stor utfordring å oppnå tilstrekkelig kvalitet på personal- og økonomiforvaltningen uten at det krever en uforholdsmessig stor andel av de samlede ressursene som er til disposisjon. Delmål AHO skal ha en økonomiforvaltning som fullt ut tilfredsstiller de eksterne kravene til kvalitet og som samtidig blir et tjenlig redskap for budsjettering og økonomistyring. AHO skal videreutvikle sitt styringssystem slik at det sikrer medvirkning og rasjonelle beslutningsveger. AHO skal bidra til et inkluderende arbeidsliv. AHO skal ha en personalforvaltning som sikrer at både arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter blir ivaretatt. AHO skal ha gode lokaler for studenter og lærere som gir mulighet for eksternt finansiert virksomhet og randsonevirksomhet. Resultatmål AHO skal i løpet av 2006 ha utviklet og tatt i bruk et revidert system for økonomiforvaltning. AHO skal i løpet av 2006 klargjøre budsjetteringsprinsippene og utvikle budsjettpresentasjonen slik at budsjettet blir mer transparent og egnet for resultatkontroll. AHO skal evaluere instituttstrukturen i 2006. AHO skal i løpet av 2006 utarbeide et langtidsbudsjett. Sykefraværet skal ikke øke i 2006. AHO skal i 2006 utvikle en ny personalpolitikk. Nye lokaler i 3. etasje vest skal i løpet av 2006 innredes og tas i bruk delvis til egen virksomhet og delvis leies ut til leietakere som kan bidra til å styrke fagmiljøet i Maridalsveien 29. 13

AHO skal i løpet av 2006 ha innført systematisk miljøledelse på alle nivåer og redusert mengden avfall og søppel. 14

2 INSTITUTT FOT ARKITEKTUR (A) 2.1 Short presentation of the unit 2.1.1 Organization Teaching Course Name Staff Vår (Spring) 2006 Studios Undergraduate (6 sem) Studio 6: Threat, Love & Architecture Tomas Stokke, Magne Magler Wiggen, Odd Øverdahl Graduate Survival Kit S. Sørensen & T. Fagernes, and B.Sevaldson Graduate Systems as Rom-Production Bygg 3, POF, N F-M, RG, & LF Graduate Bygging i møtet Knut Hjeltnes Graduate Architectural Tales Per Kartvedt, Peter Cook, (Odil Decq). Spring 2006 Temakurs Graduate Profesjonskunnskap Margrethe Dobloug, Steinar Eriksrud (BK, CH) Høst (Fall 2006) Studios Undergraduate Studio 5 Bente Kleven, MD, SS, TF, ED and CH. Graduate UNTITLED Bygg 3 Graduate To be decided Visiting Professor studio Graduate Bolig i bysentrum Knut Hjeltnes Graduate Tektoniske øvelser J.O. Jensen Fall 2006 Temakurs Graduate 3D Max Peter Constantineau In addition to the activities listed above the institute teaching duties that are not explicitly formulated as studio- or theme courses in the AHO teaching structure. 2.1.2 Staff Staff Visiting staff Name Position Name Position Einar Dahle Professor Peter Cook Graduate studio Margrethe Dobloug Førsteamanuensis Per Kartvedt Graduate studio Thomas Fagernes Midlertidig ansatt Thomas Stokke Studio 6 Per Olaf Fjeld Professor Magne Wiggen Studio 6 Neven Fuchs-Mikac Amanuensis Odd Øverdahl Studio 6 Lisbeth Funck Midlertidig ansatt Rolf Gerstlauer Midlertidig ansatt Christian Hermansen Instituttleder Knut Hjeltnes Professor Jan Olav Jensen Professor Bente Kleven Professor Søren Sørensen Høgskolelektor 15

Jan Olav Jensen has taken full leave for the spring semester 2006, Einar Dahle is on sabbatical from mid 2005 to mid 2006, and Bente Kleven has reduced her contract to 20% for the spring semester 2006. 2.2 Summary of results, in relation to the 2005 Virksomhetsplan The following issues are listed in the 2005 Virksomhetsplan plan and are accompanied by a short evaluation of their level of completion: Issue raised: education Offer a larger choice of studios reflecting a wider spectrum of architectural design opinion. Make sure that the material, technical, and organizational aspects of architecture are being covered. Develop a coherent educational strategy. Number of places in architectural studios falls short of student demand. Need to make student work visible to the whole school. Institute web site. Replacement for Prof. Tore Kleven Diplomprogrammering Temakurs, the involvement of diploma project supervisors in the development of the student programs is minimal. Possibility of re-sitting exams at graduate studios and diploma levels. Post-professional masters degree Completion This is being achieved through the introduction of visiting professor studios. Knut Hjeltnes has taken on the responsibility to focus part of the design process on building detailing, which Bygg 3 has focused on the potential of specific materials. Profesjonskunnskap Temakurs has focused on the organizational and procedural aspects of architecture. The institute has started discussions in this direction and plans to develop a strategy during the first semester of 2006. The fall in demand for studio places caused by taking third year students out of the group able to chose studios has gone some way making the situation more tolerable without increasing the number of places on offer. AHO WORKS has been established as a means to to achieve this end. The Institute website has been finished and it is now a matter of keeping it up to date. It has been decided that for the moment the funds will be used to finance a visiting professor studio. This relation has improved somewhat, but it still needs reinforcing. The temakurs has to ensure (demand) that students develop their programs in conjunction with prospective diploma project supervisors. Instituttleder wrote to the Rektor as Head of the Education Committee on 17.11.05 but has yet to received a reply. A strategy for this has yet to be developed. 16

Issue raised: research A-forsk, network of Norwegian institutions engaged in architectural research. Architectural Teaching/Research Unit: Bygg 3 AR Labs, Norway Suburban Loft project Completion The development of this network progresses. The first seminar was held at AHO. Rolf Gerstlauer exhibited his work at the AHO Gallery. Søren Sørensen is developing a partnership with IFE with the intention of pursuing research and consultancy work. Interest in commissioning work has been expressed by the Norwegian Police, a private group who specializes in installing electricity generating windmills, and the Oslo Fjord Project. Work has been commissioned: no results yet. Issue raised: others Environmental quality of datalabs Plan printing at end of semester hand-ins Distribution of students in studios Poor lighting in studios Room booking system Completion No change No change This seems to have worked better this semester. No change Centralized booking started too late this semester and is causing many inconveniences. Form with course requirements will be asked for at the same time as course descriptions in the second semester of 2006. 2.3 Perspective aims and strategies 2.3.1 Superiour academic and recource related priorities The Institutt for Arkitekturs duties centre on the teaching of architectural design in a studio format and in broad terms its past performance in this area is good. Vigilance has to be kept up so that the Institute makes sure that the studios offer students experience of a range of approaches to architectural design which reflect current architectural practice and discourses, and that the studios cover a variety of building sizes, building types, and degrees of involvement in the material and technical aspects of building design. However, the Institute is aware that a teaching strategy cannot solely be defined in terms of variety and diversity, as this does not ensure coherence. With this in mind the next major task which the Institute faces is to develop a coherent architectural strategy. The discussions towards this aim have started and they should be completed this semester. Resource allocation priority is teaching support. 17

2.3.2 Aims and strategies within FoU The Institute has concentrated its efforts in the following areas, which are described below under the categories of Group and Individual initiatives. Nettverk for arkitekturforskning A-forsk Margrethe Dobloug s initiative to bring together those Norwegian institutions (NAL, NPA, SINTEF, NTNU, and AHO) engaged in architectural research in order to create a research network is ongoing. Their objectives are: to work for more resources for research in architecture create a network for information about activities in this subject area a way of disseminating activity in this area act as a lobby group The first seminar was successfully held at AHO last year on 29.09.2005. We will recruit a PhD candidate to this area who is expected to make a significant contribution to its development. ar-lab, norway Søren Sørensen has led a group of staff developing this initiative which has advanced in several fronts: Concrete negotiations between IFE and AHO to form a partnership or company, called ar-lab, norway, to develop the potential of augmented reality in the area of the man-made-environment. Inquiries from a series of potential research partners or clients interested in using augmented reality: Norwegian Police, Oslo Fjord City Project, Wind generated electricity installations, and NAL. We see this area of research as having great potential to generate externally funded research. We will recruit a PhD candidate in this area who is expected to make a significant contribution to its development Architectural Teaching/Research Unit: Bygg 3 Bygg 3 will continue to develop its research initiatives, articles, exhibitions, and lectures, related to their continuing practice of architectural education. Croatian Archipelago A portrait of the future. An AHO project in which Neven Fuchs-Mikac plays a key role consisting of a Norwegian cooperation programme on research and higher education with the countries of the West-Balkan The suburban loft: application of solid-wood technology to the development of new forms of housing. We have commissioned Ketil Sæterdal to develop this idea and based on it submit a grant application to the Norwegian Research Council. 18

2.3.4 Aims and strategies within teaching The process is underway to evaluate the Institute s performance in teaching the fifth semester. Based on this evaluation and considering the positive student evaluation of this studio, we will proceed to plan for the Studio 5 in the fall semester of 2006. 2.4 Challenges in 2006 2.4.1 Challenges due to external circumstances The development of AR-Lab, Norway A-Forsk External visiting professor studio within the framework of a teaching strategy. Utfordringer som følge av interne forhold The institute has now started the process of developing a coherent teaching strategy and we plan to finish this task this semester. 2.5 Activity in 2006 2.5.1 Aims within FoU Developing A-Forsk, Bygg 3 teaching and design unit, and Ar-Labs, Norway. 2.5.2 Aims within teaching Evaluation of Studio 5, and planning for running it in Fall 2006. Participation in the planning of the undergraduate teaching committees. Development of further Temakurs and Studios following the formulation of the Institute s Educational Strategy 2.5.3 Measures to be taken, including the distribution of responsibility and workload See point number 2.1 above. 2.6 Estimates of risks 2.6.1 General The Institute has a long standing tradition of studio teaching, and the task in this area is one of adjustment to meet new perceived needs and omissions rather than one of major re-formulation. In this sense the aims associated to studio teaching and its readjustment do not constitute an area of major risk. On the other hand the performance of the Institute in the area of research needs major improvement in order to justify the funds which are inbuilt into our salaries for this purpose. Staff are conscious of their responsibilities regarding research and of the long term financial consequences of not delivering a research output which is considered to justify the current levels of state expenditure in this area. 19

However, individual research output is a sensitive issue which will have to be discussed at AHO level. It involves deciding on what value does AHO place on research output, the criteria for comparison between research and teaching outputs, and to allocate teaching and research time based on such criteria. 2.6.2 The risk of not reaching our aims in the period The risks associated with not managing to deliver research results are most likely to be felt in the longer term, once the government sets in motion the research assessment exercise, and AHO has to redistribute teaching and research duties accordingly. 2.6.3 The risk of measures not being put into effect The obstacles to creating a research culture at the Institute are structural: most staff have been employed, quite rightly, because of their professional competence rather than because of their research output. The demand for research output is relatively new and is an objective which needs to be achieved without affecting the quality of teaching. 2.7 Budget and account 2.7.1 Unit budget 2006 2005 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjettildeling 160300 Eksterne inntekter 150 000 External financing: Bygg 3, Velux, 100.000. Søren Sørensen, Research Council of Norway, 50.000 20

3 INSTITUTT FOR URBANISME (U) 3.1 Præsentation av enheden 3.1.1 Organisering Instituttets undervisning omfatter Master i urbanisme, Master i arkitektur og Master i landskapsarkitektur: Peter Hemmersam er institutleder og har et særlig ansvar ifht. Undervisningsudvalget. AHOs repræsentant i Europan Jonny Aspen er stedfortrædende institutleder og leder programstyret for doktorgradsutdanningen Kristine Synnes er koordinator for Master i landskapsarkitektur og har ansvar for den internationale gæsteforelæsningsrække Hilde Haslum og Erling Dokk Holm er koordinatorer for Master i urbanisme Gro Bonesmo er ansvarlig for studioundervisningen på masterniveau Lars Haukeland er ansvarlig for første studieår og leder optaks- og godkjenningsutvalget Institutttet er tværfagligt bemandet og har haft et stort forskningselement. Forskningen har til nu været fokuseret omkring et større forskningsprojekt, som nu er afsluttet. Der er ikke p.t. noget enkelt samlende forskningsprojekt. Bemanning Fast ansatte: Åremålsansatte: Timelærere: Karl Otto Ellefsen, prof. (rektor) Lars Haukeland, f.aman, 50 % (Første studieår) Gro Bonesmo, f.aman. (arbejder 25 % i vårsemestret) Knut Eirik Dahl, prof., 20 % Jonny Aspen, f.aman. Edward Robbins, prof. Peter Hemmersam, instituttleder Ellen Hellsten (koordinator første studieår) Rainer Stange, prof. (20 % i vårsemestret, 50 % i høstsemestret) Christian Falch Kjellsen (ansvar for galleriet) Kristine Synnes, koordinator Master i landskapsarkitektur Espen Hauglin, vårsemestret (50 % første studieår) Hettie Pisters 50 % (vårsemestret) Gerrit Mosebach, vårsemestret Karen Sletvold, vårsemestret Anders Ese, vårsemestret Stipendiater: Hilde Haslum (afslutter i løbet af 2006) Gro Lauvland (afslutter i løbet af 2006) Erling Dokk Holm (afslutter i løbet af 2006) Thomas McQuillan (afslutter i løbet af 2006) Ezekiel Moshi Tom Anayamba 21

3.2 Resultater for 2005 3.2.1 Forskningsstrategi Forskningsstrategi for instituttet blev færdigstilt. Den udpeger tre temaområder, som danner basis for udlysning af PhD-stipendier ved instituttet. I tillæg rummer den en række tiltag og beslutninger, som kun er blevet iværksat fragmentarisk. 3.2.2 Forskningsprojekter Igangværende projekter: EU-projekt: The Waterfront Community, Netstedet Kryss.no (kulturplanlægning). Afsluttede projekter: Immigentri (NFR). Nye projekter: Ingen nye projekter har fået bevilgning eller er blevet opstartet i 2005. Hilde Haslum og Edward Robbins blev tildelte strategiske midler fra AHO til arbejde med ansøgning om forskningsmidler. Instituttet bidrog til at udforme en ansøgning om et forsknings- og uddannelsessamarbejde med Universitetet i Zagreb. 3.2.3 Master i landskapsarkitektur Ni studerende blev taget op høsten 2005 og et semester er succesfuldt gennemført. Kurserne har været åbne for øvrige studenter og producerede gode resultater. Kursus høsten 2005 blev gennemført som et samarbejdsprojekt med Oslo Sporveier. 3.2.4 Masteruddannelse og Diplom Det étårige program Urban Ruptures har nu kørt i 2,5 år. Der har i 2005 været problemer med studentertilmeldingen. Der blev våren 2005 gennemført et teoretisk seminar på kurset og høsten 2005 blev en nærmere tilknytning til temakurset Current Theories in Urbanism gennemført som et tiltag for at rette op på den store spredning på studenternes kompetence og interesse. Der er indført portefoliogennemgange ved opstart af kurset, men der er ikke sket yderligere mht. opfølgning af diplomforberedelse og diplom. 3.2.5 Grunduddannelsen i urbanisme Der er foretaget en revision af programmerne for Grunnkursus urbanisme, som nu er flyttet til fjerde semester, og af sjette semester (sidste semester af grunduddannelsen). Revisionen af Grunnkurs urbanisme har kun i lille grad berørt indholdet af den teoretiske undervisning. 3.2.6 Projektøkonomi Det er ikke lykkedes at få fuld klarhed over projektøkonomien i 2005, men de to opstartede projekter er nu budgetteret efter de nye rutiner. 3.2.7 Internationalisering Der har ikke været arbejdet systematiske med dette tema, men følgende har fundet sted: 22

3.2.8 GIS 2 workshops med internationale undervisere 3 internationale censorer og kritikerer har deltaget i undervisningen Samarbejde med British Council Deltagelse i international workshop i Kina (4 studerende og 2 lærere) Diverse internationale forelæsere Stillingen til drift og undervisning i GIS har været ledig siden april 2005. I første omgang pga. permission, senere på grund af manglende kvalificeret personale. Der var svigtende studentertilmelding på temakursus i GIS i høst. 3.2.9 Master i urbanisme Der blev opstartet et nyt kuld i september 2005, og i forbindelse med det blev der foretaget en revision af studieplanen. Morten Sjaastad blev ansat som koordinator, men forlod stillingen i oktober måned. Siden har Hilde Haslum og Erling Dokk Holm delt ansvaret. 3.2.10 PhD Elin Børrud forsvarede sin afhandling i 2005 og er blevet tildelt PhD-titel. 3.2.11 Tværfaglig Arena for Byudvikling Instituttet er medlem af netværket TAB som arbejder for at fremme aktuel diskussion om byudvikling i Oslo. Der har være afholde flere åbne arrangementer i årets løb og instituttet var i samarbejde med Norsk Form programansvarlig for konferencen Urbanisme 2005 som blev afholdt i regi af TAB-netværket. 3.3 Langsigtedee mål og strategier 3.3.1 Overordnete faglige og ressursmessige prioriteringer International profil ifht. Undervisning og forskning Deltagelse i samfundsdebatten om byudvikling Fornyelse og kontinuitet mht. personale Øget ekstern forskningsfinanciering og indtjening (1 000 000 kr./min. 2 stillinger) Integration af forskning og undervisning 3.3.2 Mål og strategier for FoU Instituttet må profilere sig ifht. AHOs strategi om Center of Excellence Deltagelse i internationale forskningssamarbejder og forskningsprojekter Øge forskningsproduktion og udnyttelsen af forskningskapaciteten på instituttet. Styrke forskning og undervisning gennem karriereplanlægning og aktiv forskerrekruttering Formidling og publicering af FoU-resultater 23

3.3.3 Mål og strategier for undervisning Kvalitetshævelse gennem internationale undervisningssamarbejder Kvalitetshævelse gennem udvikling af forskningsbaseret undervisning (også diplomer) Øge relevansen af undervisning gennem at satse på formidling af undervisningsaktiviteter til offentligheden Tilstedeværelse på alle undervisningsniveauer på AHO (fra 1. år til Forskeruddannelsen) 3.3.4 Udfordringer i det kommende år Ustabil personalesituation Organisering af forskning Øge indtjening Kompetencehævelse: institutledelse og forskningsledelse Revision af masterundervisning (Master i Arkitektur) Revision af Master i Urbanisme 3.4 Virksomhed i det kommende år 3.4.1 Mål for FoU Nye FoU-aktiviteter (min. ét større forskningsprojekt) Organisering af forskning oprettelse af egen forskningsenhed Øge Publicering Oprette og afklare finansiering af en Post Doc-stilling 3.4.2 Mål for undervisning Revision af undervisning på masterniveau (forskningsbaseret undervisning, temakurser, diplom) Udvikle nyt undervisningsprogram på Forskerskolen Udvikle konkrete internationalt samarbejde og udvekslingsaftaler Stabilisere personalesituation organisering og planlægning/flere flerårige stillinger Revidere studieplan for Master i urbanisme nyt optag 24

3.4.3 Tiltag, inkluderet ansvars- og arbejdsfordeling indenfor enheten Projektudvikling/ansøgning forskningsprojekt (Norsk Byplanhistorie). Notat om personalesituation Internationalisering Partnere Samarbejdsprojekter Udveksling Organisering af forskning Oprette forskningsenhed Kortlægge kundskabsbehov, finansieringsmuligheder og samarbejdspartnere Financiering af Post Doc. Politik for incitamenter for projektudvikling/aftaler om forskningsproduktion Forskerskoleprogram Kompetencehævelse: institutledelse, forskningsledelse Optag MLA Revision af masterundervisning og diplom på Master i arkitektur Seminar om forskningsbaseret undervisning Revision af teoriundervisning på grunduddannelsen Optag/igangsætning PhD Master i urbanisme Planlægning Optag Undervisning Opfølgning Navneændring Kursus i samarbejde med Akademiet/NAL Publikation Research baseret på studenterarbejder Forskningsdag Temanummer Nordisk Arkitekturforskning JA, ER, KOE PH MiU: HH, EDH MiA/U: GB, CFK, JA, GL, PH, KED MLA: RS, HP, KS JA, PH, GL ER, JA, PH KOE, PH RS, HP, KS GB, CFK, JA, GL, PH, KED PH JA, KOE, ER, PH HH, EDH MLA: RS, HP, KS PH, GK, EDH CW, KS PH, JA EDH, CFK, PH 25

3.5 Risikovurderinger 3.5.1 Risiko for at mål ikke nås i løpet av planperioden Svigtende studentertilmelding Manglende kompetence indenfor projektledelse og forskningsadministration 3.5.2 Risiko for at tiltak ikke iverksettes Ustabil bemanding på instituttet Manglende oversigt over projektøkonomi (Incitament til forskningsudvikling) Forskningstid (projektudvikling) bliver spist af administration og undervisning 3.6 Budsjett og nøkkeltall Driftsbudsjett 2005 2006 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjettildeling 973 000 1 870 000 Eksterne inntekter 26

4 INSTITUTT FOR INDUSTRIDESIGN (IDE) 4.1 Presentasjon av enheten 4.1.1 Organisering Instituttet har en ansatt instituttleder på åremål frem til 01.08.06 med en stedfortreder. Driften er organisert gjennom delegering av definerte ansvarsområder. For de etablerte fagretningene produktdesign og interaksjonsdesign er det dannet grupper med gruppeleder som har ansvar for forskning og undervisningsinnhold, nettverk mot næringsliv, veiledning av PhD-kandidater og generering av eksterne inntekter. Det er videre definert et eget ansvar for utvikling av nye utdanningsretninger ved IDE. For hvert semester/kurs har én ansatt et overordnet ansvar for gjennomføring av alle komponentene i semesteret. Dette innebærer faglig og pedagogisk ansvar overfor studentene, engasjering av andre interne og eksterne lærere innenfor et tildelt budsjett. I tillegg har instituttet definert et faglig matriseansvar som gjelder i forhold til alle semestre. Instituttet er tillagt ansvaret for drift Rapid Prototyping (RP) lab og scannerenhet. Det er ingen ansatte i disse labbene. Det vil i løpet av året bli bygget opp en egen lab for interaksjonsdesign (IXD) i samarbeid med eksterne partnere gjennom Akerselva Innovasjon. Den fysiske plasseringen av laboratoriet er ikke bestemt, men diskuteres gjennom vårsemesteret. Instituttleder med stedfortreder, de to gruppelederne av interaksjonsdesign og produktdesign samt ansvarlig for nye utdanningsretninger danner instituttets ledergruppe og koordinerer forskningssøknader og undervisning. Tiltak: Intensivere arbeidet med profilutvikling. Etablere den nye ledergruppen og ansvarsfordelingen med definisjon av mål, handlingsplaner og rapportering. Samarbeid og koordinering av forskningssøknader og annet FoU-arbeid innen instituttet. Klargjøre hva det faglige matriseansvaret innebærer. Etablere rammebetingelser og rutiner for RP-lab og langsiktig mål for virksomheten. Etablere IXD-lab. 4.1.2 Bemanning Instituttet hadde medio januar en bemanning på 11,8 årsverk. Ansatte ved instituttet er listet i vedlegg 1. Av ansatte ved instituttet er to valgt inn som medlemmer av AHOs styre og en som vararepresentant. Instituttleder er rektors stedfortreder i fagsaker. Instituttets ansatte er representert med åtte plasser i skolens råd og utvalg. To er medlem av nasjonalt profesjonsråd for designutdanninger. 27

Bemanning Det er et mål å oppgradere kompetansen til de ansatte ved IDE i en kombinasjon av AHOs behov og medarbeiderens ønsker. Det skal avholdes medarbeidersamtaler før mars 2006. Avklare om fordelingen av forskningstid og undervisningstid skal differensieres mellom medarbeiderne Det er et mål å få til større grad av teamarbeid og deling av kunnskap. Timo Arnall, interaksjonsdesigner 80 % til 31.12.07 Nina Bjørnstad, førsteam. 100 % Lars Haaland, industridesigner 100 % til 31.12.06. Skal ha 1 år høst-06 Jan Capjon, professor Leder gruppe produktdesign 50 % Simon Clatworthy, professor Leder gruppe interaksjonsdes. 100 % Steinar Killi, universitetslektor Stedfortredende instituttleder 100 % Anne Mellbye, førsteamanuensis 50 % Jan Michl, professor 100 % Petter T. Moshus, instituttleder 100 % Kishor Munshi, professor II 20 % til 31.12.06 Daniel Senn, interaksjonsidesigner 80 % til 31.12.07 Birger Sevaldson, professor Ansvarlig nye 100 % utdanningsretninger Harald Skulberg, førsteamanuensis 100 % Tom Vavik, førsteamanuensis 100 % Geir Øxseth, førsteamanuensis (50 % permisjon til 30.06.06) Stipendiater: Paul Bencze og Ivar Holm Timelærere: Instituttet benytter timelærere og forelesere innenfor instituttets driftsramme. Høyest arbeidsandel av disse har Monika Hestad i et 50 % engasjement våren -06 innen merkevarebygging. 4.2 Resultater for 2005 målt i forhold til virksomhetsplanen for året 4.2.1 Revisjon av undervisningsplanen ved IDE Dette arbeidet har først og fremst har medført endringer i studiokursene i 5., 6. og 7. semester og innføring av temakurs i 5 og 6. semester. Det har også blitt lagt opp til en styrking av teoriundervisningen i 2. og 3. år. Videre har det blitt gjort grep for å styrke interaksjonsdesignundervisningen i de tre første årene. IDE har i dag et solid og utprøvd undervisningsopplegg for de tre først årene, men det gjenstår en stor del utviklingsarbeid når det gjelder undervisningen på masternivå. 28