Fana. Gnr. 40 m.fl. bnr. 204 m.fl. PlanID 62530000 Offentlig reguleringsplan for friområde Skiparvika. Revidert 04.03.2013 Planprogram for friområde Skiparvika Offentlig detaljreguleringsplan 1
Forord Bergen kommune vedtok 19.09.2012 reguleringsplanene for ny E39 mellom Svegatjørn i Os og Rådal i Bergen og E39/rv. 580 Rådal-Sørås. Prosjektet vil gi stort masseoverskudd av stein. Midlertidig eller varig deponering av massene vil kreve en reguleringsplan. Bergen kommune ønsker å benytte steinmasser for utfylling i Skiparvika i Nordåsvatnet. Målsettingen for planarbeidet vil være å legge til rette for etablering av et attraktivt friområde for befolkningen i bydelen. Fjernvirkningen fra Troldhaugen skal ivaretas spesielt. Det er utarbeidet et planprogram for reguleringsplanarbeidet med forslag til konsekvensutredning. Planprogrammet var på høring 23.12.2012 05.02.2013, og er revidert i tråd med innkomne merknader. 2
Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Prosess... 5 3. Intensjonen med planen.... 6 4. Planstatus og overordnede rammebetingelser... 7 4.1. Nasjonal transportplan... 7 4.2 Nasjonale retningslinjer... 7 4.3 Regionale planer... 8 4.4 Kommunale planer... 8 5. Planområdet Dagens situasjon... 11 6. Beskrivelse av tiltaket... 14 7. Forslag til planprogram... 15 7.1 Metodikk... 15 7.2 Tema i plan- og utredningsarbeidet... 15 8. Planprosessen videre.... 16 3
1. Bakgrunn Riksvegprosjektet E39 Os-Bergen vil gi et masseoverskudd på 1 500 000 faste m3 steinmasser, som tilsvarer 2 300 000 2 400 000 anbrakte m3. Vegprosjektet er planlagt uten at det er satt av tilstrekkelig areal for disponering av masseoverskuddet i Bergen. Midlertidig eller varig deponering av massene vil kreve reguleringsplan. Massene fra tunnelene i Bergen tas ut ved Klokkarvatn på Hamre og ved Skeievatn ved Flyplassvegen. Figur 1: E39 Os Bergen Anleggsarbeidene kan ikke starte opp før det er etablert godkjente områder for bruk av overskuddsmassene. Statens vegvesen har utarbeidet et notat med oversikt over alternative lokaliteter for å plassere overskuddsmassene. Et av de anbefalte alternativene er Skiparvika i Nordåsvatnet. Det er på dette tidspunkt ikke avklart hvor mye masser som kan fylles her. Det forutsettes at utfyllingen vil pågå i perioden fra 2014 til og med 2017. 4
2. Prosess Planforslaget skal fremmes som en offentlig detaljreguleringsplan, i tråd med bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Større deponi er et tiltak nevnt i KU-forskriftens vedlegg II. Tiltaket skal konsekvensutredes dersom det: (Forskriftens 4:) a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71, e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom, i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, k) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat. På grunnlag av foreliggende informasjon vurderer vi at utredningsplikten etter 4 kan være fanget opp under bokstavene a og g: a) Planområdet grenser mot Troldhaugen. Troldhaugen berøres ikke direkte av det planlagte tiltaket, og tiltaket vurderes derfor ikke å ha et omfang som utløser krav om konsekvensutredning for disse forholdene på bakgrunn av pkt. a. Troldhaugen vurderes likevel å være en vesentlig del av planforslagets visuelle 5
influensområde, og i planprogrammet forslås det at forholdet til området utredes spesielt. På sjøbunnen er det potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. Utredningsbehov skal avklares med kulturminnemyndighetene. g) Anleggsfasen kan føre til vesentlig forurensning av vann. Nordåsvatnet er en sårbar resipient med liten vannutskifting. Vannet er registrert som et viktig område for de marine ressursene torsk og sjøørret. Vannet er også et viktig oppvekstområde for torskelarver og et viktig beiteområde for sjøørret fra vassdragene som munner ut i Nordåsvatnet og Sælevatnet. Vi vurderer følgelig tiltaket som konsekvensutredningspliktig når det gjelder dette temaet. I forslag til planprogram stilles det krav om at det skal innarbeides løsninger som forhindrer alvorlig vannforurensning. 3. Endringer av planprogram Følgende endringer er gjort av planprogrammet etter at oppstartmelding og planprogram var på høring: Arealpolitiske retningslinjer for Hordaland omtales Folkehelse som utredningstema innarbeides Den private planen som ble startet opp i 2006, for gnr. 40 bnr. 20 omtales i planprogrammet 4. Intensjonen med planen Det er et mål for planarbeidet å legge til rette for etablering av et attraktivt friområde ved Nordåsvatnet for befolkningen i bydelen. Fjernvirkningen fra Troldhaugen skal ivaretas spesielt. Masseoppfyllingen skal skje med minst mulig konflikt i forhold til områdets omgivelser og dagens bruk. Opparbeiding og ferdiggjøring skal skje i henhold til en utbyggingsavtale mellom Statens vegvesen og utbygger av Skiparviken boligområde. Planarbeidet skal i tillegg klarlegge rammebetingelser og konsekvenser, og skaffe hjemmel for gjennomføring av tiltaket. 6
5. Planstatus og overordnede rammebetingelser 5.1 Nasjonal transportplan E39 mellom Os og Bergen er omtalt i Nasjonal transportplan 2010-19. 5.2 Nasjonale retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser Formålet med retningslinjene er: Synliggjøre og styrke barns og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser 7
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming: I henhold til retningslinjene skal man: Vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å ivareta universell utforming i all planlegging etter plan- og bygningsloven Vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming i den enkelte plan Sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem Sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene ovenfor dokumenteres Naturmangfoldloven: Når en plan berører natur skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes i henhold til Naturmangfoldloven og spesielt kapittel II om miljørettslig prinsipp. 5.3 Regionale planer Folkehelse Hordaland fylkeskommune har ansvar for å koordinere tilretteleggingen av folkehelsen i fylket. Sikring av folkehelse gjennom arealplanlegging krever helhetlig planlegging innenfor flere områder, blant annet: Universell utforming Tilgang til friluftsområder med god adkomst Sikring av gode grøntområder for barn og unge Arealpolitiske retningslinjer Fylkesplan for Hordaland (2005-2008) og Fylkesdelplan for deltaking for alle Universell utforming 2006-2009 lister opp en rekke arealpolitiske retningslinjer, der de mest relevante er: Verne om biologisk mangfold og verdifulle areal-og naturressurser på land og i sjø Lokalsamfunn skal ha gode miljøkvaliteter, universell utforming, sammenhengende grøntstruktur og tilgang til friluftsareal og møteplasser for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap Risiko- og sårbarhetsanalyser skal legges til grunn i all arealplanlegging Alternativ bruk av eventuelle tunnelmasser skal vurderes fremfor tipper i terrenget Kulturminne og kulturmiljø skal være en integrert del av all areal-, miljø- og ressursplanlegging og forvaltning Bestemmelser og retningslinjer skal utformes slik at de sikrer en bærekraftig forvaltning av kulturminner og kulturmiljø Marint biologisk mangfold skal kartlegges og viktige og sårbare naturtyper skal ivaretas i kommunale arealplaner Strandsonen skal holdes åpen og tilgjengelig for allmennheten slik at ikke verdifulle områder blir nedbygget. Allmenne friluftsinteresser skal prioriteres før utvikling av private fritidseiendommer 5.4 Kommunale planer Planarbeidet skal forholde seg til Forvaltningsplanen for Nordåsvannet og Grimstadfjorden. 8
Kommuneplanens arealdel Planområdet er i Kommuneplanens arealdel 2010 vist som NF-område (naturområde og friluftsområde) kombinerte formål i sjø & vassdrag, med hensynsonene funksjonell strandsone og støysone. Figur 2: Kommuneplanens arealdel 2010 Kommuneplanens arealdel har som målsetting for den funksjonelle strandsonen langs sjø å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til: Biologisk mangfold Landskap Kulturminner Bygningsmiljø Allmenn ferdsel Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest Kommunedelplanen ble vedtatt av bystyret i 2001. I planen er det foreslått en gangveg/turvegforbindelse mellom Sundts veg og Troldhaugen. Troldhaugen er vist som et vernet område, det foreslås et felles grøntområde i strandsonen på nordsiden av Skiparvika. Lilla skravur langs 9
Rv580 angir at luftforurensingen langs vegen er høyere enn datidens kartleggingsgrenser. Figur 3: Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun Vest Reguleringsplaner Siden 2004 har man jobbet med et reguleringsplanforslag for Skiparviken boligområde, PlanID 18180000. Planarbeidet har vært konfliktfylt på grunn av nærheten til eksisterende bebyggelse og til Troldhaugen. Planen har vært på høring to ganger. I 2004 ble det presentert et planforslag med en småbåthavn i Skiparvika. Dette vakte stor motstand. I 2009 sendte man et nytt forslag på høring, der man foreslo en utfylling for et friområde i Skiparvika. I høringsprosessen kom det ingen merknader til denne utfyllingen. 10
Figur 4: Planforslag Skiparviken boligområde datert 31.08.2009 Planen vil bli endret og skal sendes på ny høring. Det er ikke avklart når planen kan fremmes for sluttbehandling. Det er ingen andre reguleringsplaner som blir berørt, men planområdet grenser mot reguleringsplanen for Troldhaugen, plan ID 6160000, som ble vedtatt i 1983 og privat forslag til reguleringsplan for Skjoldhaug, gnr. 40 bnr 20, som ble startet opp i 2006. Plan ID 17340000 Skjoldnes boligområde, som ble vedtatt av bystyret 18.06.2012, ligger rett sør for planområdet. 6. Planområdet Dagens situasjon Figur 6: Planområdet 11
Figur 7: Støyskjerm langs Rv 580, sett fra Troldhaugen Figur 8: Rv 580 og Troldhaugen 12
Figurene 6,7 og 8 viser hvordan veganlegget og støyskjermen langs Rv 580 påvirker landskapet og fjernvirkningen fra Troldhaugen på en negativ måte og gjør strandsonen lite tilgjengelig. Arealet under og langs Rv580 eies av Bergen kommune. En håndfull småbåter har anlagt fortøyning i land. Det er imidlertid ikke registrert noen avtaler med kommunen om dette. Nordåsvatnet er et viktig beiteområde for sjøørret og har flere gytebekker, og sportsfiske etter sjøørret er populært. Det er også registrert stor tetthet av torskelarver, og vannet vurderes derfor som viktig for torsk. Det er et potensiale for funn av marine kulturminner i vannet. Stedsnavnet Skiparvika knytter stedet til maritim aktivitet, og på Marmorøya i Nordåsvatnet var det marmorbrudd på 1700-tallet. På grunn av lite saltinnhold har Nordåsvatnet gode bevaringsforhold. I 2010 ble det gjennomført marinarkeologiske undersøkelser langs strandsonen. Det ble ikke gjort funn av fortøyningsgods eller andre maritime kulturminner. I 2012 ble dybdeforholdene i vannet kartlagt. Sjøbunnen skråner bratt, og det er registrert dybder på -65 m. Figur 9: Dybdeforhold Skiparvika 13
7. Beskrivelse av tiltaket Det er ikke avklart hvor mye steinmasser som trengs for å lage et velfungerende friområde ved Skiparvika. Derfor omfatter plangrensen i oppstartmeldingen et relativt stort areal ut i vannet. Dette vil også omfatte arealet under vannflaten. Plangrensen kan bli endret senere. Plangrensen overlapper plangrensen for Skiparviken boligområde. Det innebærer at det vil gå to parallelle planprosesser. Fyllingsmetoden er avhengig av tilkomst, grunnforhold og størrelsen på fyllingen. Dette avklares i en egen risikoanalyse. I Skiparvika vil det være vanskelig å fylle fra land, her vil utfylling sannsynligvis skje fra lekter. Tiltaket vil berøre strandsonen innerst i Skiparvika. Eksisterende naust og ferdsel med båt til og fra eiendommene langs vannet skal ivaretas. Utfyllingen vil foregå i perioden 2014 til og med 2017. Det er ikke ønskelig at området blir liggende som et uferdig deponiområde. Opparbeidelse og ferdiggjøring skal skje snarest mulig, etter avtale mellom utbygger Skiparviken Eiendom/Skiparviken Panorama, Bergen kommune og Statens vegvesen. Figur 10: Forslag til planavgrensing 14
8. Forslag til planprogram 8.1 Metodikk Metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyse vil legges til grunn så langt det passer. 8.2 Tema i plan- og utredningsarbeidet Det skal gjennomføres en konsekvensanalyse for: Konsekvenser i forbindelse med anleggsfasen Konsekvenser av selve tiltaket Følgende tema vurderes som relevante: Landskapsbilde- landskapskvaliteter Dagens landskapskvaliteter skal beskrives. Det skal utarbeides illustrasjoner som viser utformingen av landskapet når utfyllingen er avsluttet. Omfang og konsekvens beskrives med utgangspunkt i vurdering av nær- og fjernvirkning, med spesiell vekt på de visuelle virkningene for Troldhaugen. Landskapsvirkningen av eksisterende viadukt og støyskjerm skal søkes dempet. Naturmiljø og biologisk mangfold Det skal vurderes hvordan fyllingen kan påvirke det biologiske mangfoldet i vannet og i strandsonen, og hvordan dette kan sikres på best mulig måte. Planområdets biologiske mangfold og variasjon av naturtyper skal undersøkes Kulturminner og kulturmiljø I planområdet er det et potensial for funn av automatisk fredete kulturminner på sjøbunnen. Behovet for registreringer iht. kulturminnelovens 9 fastlegges av Fylkeskonservator og Sjøfartsmuseet. Forurensing og støy Støybildet i anleggsfasen skal beskrives. Det skal vurderes hvordan anleggsarbeidene vil påvirke boliger og aktivitetene på Troldhaugen. Avbøtende tiltak skal foreslås. Det antas at vannforurensingen i anleggsfasen er blant de viktigste konsekvenstemaene som skal utredes: Tilslamming som kan gi endrede optiske forhold Nitratrester i sprengstein Potensiale for evt. skadelig svovel eller radonforbindelse i steinmassene 15
Potensiale for nåleformet mineral med asbest-form som kan gi fysiske skader på vannlevende organismer Avbøtende tiltak Trafikksikkerhet - massetransport Transportomfanget skal utredes. Det skal beskrives hvordan massetransporten skal gjennomføres, og vurderes hvor mye trafikk denne skaper. Eventuelle ulemper ved transport av masser på offentlig veg skal vurderes. Aktuelle tiltak skal vurderes. Universell utforming Utredes i henhold til retningslinjene. Barn og unges interesser Utredes i henhold til retningslinjene. Folkehelse Utredes i henhold til retningslinjene ROS-analyse Relevante tema knyttet til risiko og sårbarhet vil bli utredet. Prissatte konsekvenser Kostnader for opparbeiding og ferdiggjøring av området skal utredes. Det skal lages en utbyggingsavtale for opparbeiding og ferdiggjøring av anlegget. 9. Planprosessen videre Det skal nå utarbeides et reguleringsplanforslag for friområdet I Skiparvika. Planforslaget vil bli sendt på høring og berørte parter vil bli tilskrevet. Merknadene fra høringen vil bli bearbeidet og oppsummert, og eventuelle endringer innarbeides i planen som så går til politisk sluttbehandling og vedtak i bystyret. Etter bystyrets behandling vil berørte parter på nytt bli tilskrevet med informasjon om vedtak og klageadgang. Det er en ønsket målsetting at planavklaringer kan skje snarest mulig, slik at vedtatt reguleringsplan kan foreligge og mottak av stein kan realiseres til arbeider på E39 starter høsten 2013. 16