NOTAT VURDERING BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver: Håne Invest AS Oppdrag: Reguleringsplanarbeid - Hetlevikstraumen Plannavn: Laksevåg, gnr 122, bnr 1, 3 m.fl. Hetlevikstraumen, Detaljregulering Dato: Skrevet av: Christian Frønsdal Kvalitetskontroll: Torhild Wiklund VURDERING BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING 1 Innledning Gjennomgang vurdering Vedlegg: Utsjekk av databaser... 7 Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen - asplanviak.no 1

2 1 INNLEDNING Walde Bolig AS planlegger boligutbygging og strandpromenade for allmennheten ved Hetlevikstraumen i Laksevåg bydel. Planlagt tiltak er i samsvar med formålet i gjeldende kommuneplans arealdel - KPA (bebyggelse og anlegg). KPA setter en maks utnyttelsesgrad % BRA på 60 innen dette formålet. Imidlertid åpner KPA også for en utnyttelsesgrad på mellom 60 % og 200 % BRA langs de store kollektivårene innen dette formålet. Med en estimert BRA på ca m 2 vil planområdet med et areal på 30 daa få en utnyttelsesgrad på ca. 30 % BRA (eksklusiv parkering - parkeringskjeller). Regnes utnyttelsesgrad ut fra foreslått utbyggingstomt (5800 m 2 ) i planområdet, får man en utnyttelsesgrad på ca. 147 % BRA eksklusiv parkering. Tiltenkt områdeutvikling vil innebære at 25-meters grensen for tillatt boligbygging i strandsonen brytes for deler av området. For å oppnå best mulig kvalitet i strandsonen både for beboere og allmennheten er det behov for noe utfylling av masse i strandsonen. Ved brudd med funksjonell strandsone og behov for utfylling i sjø må det undersøkes om tiltakene kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I oppstartsmøte med Bergen kommune ble tiltakshaver i tråd med dette bedt om å utarbeide et notat der det redegjøres for hvordan forslagstiller vurderer tiltaket opp mot KU-bestemmelsene. Hvilke planer som kan gi vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal avklares gjennom Forskrift om konsekvensutredninger 1. Det er naturlig å ta utgangspunkt i kriteriene for vedlegg-ii tiltak, 4 i KU-forskriften, for å vurdere om gjennomføring av de planlagte tiltakene kan ha negative konsekvenser for miljø og samfunn. Vedlegg II-tiltak er tiltak og planer med et visst omfang som ikke automatisk utløser krav om KU, men må vurderes i forhold til kriteriene gitt i 4. 1 Forskrift om konsekvensutredninger. FOR Miljøverndepartementet. Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen - asplanviak.no 2

3 2 GJENNOMGANG VURDERING 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de; a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. Etter vårt skjønn er ikke utvikling av planområdet i konflikt med pkt. a). Se utsjekk, jf. vedleggene. b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold. Etter vårt skjønn er ikke utvikling av planområdet i konflikt med pkt. b). Se utsjekk, jf. vedleggene. c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser. Etter vårt skjønn er ikke utvikling av planområdet i konflikt med pkt. c). Utbyggingen ligger nært en «grønnkorridor», jf. temakartet grøntfaglige interesser (vedlegg), men kommer ikke i konflikt med denne. Planen kan tvert i mot være med å sikre og forbedre denne korridoren gjennom regulering og oppgradering av adkomsten fra Haakonsvernveien og inn mot utbyggingsområdet. d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71. Etter vårt skjønn er ikke utvikling av planområdet i konflikt med pkt. d). De retningslinjene som er særlig vurdert er: 1. rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging 2. rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging 3. statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen - asplanviak.no 3

4 1. Målet for rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er at «Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene.» Planområdet ligger i et uregulert bebyggelsesområde som ligger nær hovedinfrastruktur-årer og med god kollektivdekning (bussholdeplass ca meter fra foreslått bebyggelse). Når planlagte infrastrukturtiltak som ferdigstilling av ringveg Vest er gjennomført, vil området ha god tilgjengelighet til hovedvegnettet. Det er bygget fortau frem til bussholdeplassen i Haakonsvernveien og det er svært god tilgjengelighet mot hovedsykkeltraseen ved Vestkanten via bydels-sykkeltraseen som går gjennom planområdet ved broen. Det tar under 10 minutter å sykle til Vestkanten som ligger ca meter fra planområdet. Tiltenkt utbygging vil generere ekstra trafikk. Trafikkøkningen vil imidlertid ikke gi vesentlige virkninger for trafikkflyt, verken på Haakonsvernveien eller inn mot eksisterende boligområder som benytter avkjørselen, da forslaget tilrettelegger for oppgradering av eksisterende avkjørsel og bro etter vegnormalen. Oppgraderingen vil ha positiv betydning for trafikksikkerhet selv med økt trafikk. Boligene ved Straumsfjellet har adkomst fra Bjørndalsbrotet og vil ikke påvirkes. Planlagte trafikale tiltak vil alt i alt bidra til bedre trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling i området. Tilrettelegging for boligformål med en slik nærhet til sykkeltrase og kollektivtrase gir potensiale for høy andel miljøriktig transport til/fra området i fremtiden. 2. Ved planlegging av boligområder er det særlig 5 - Krav til fysisk utforming, pkt d i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen som er relevante: «Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.» Det er ved befaring ikke avdekket spor etter bruk av planområdet av barn og unge. Planarbeidet har en målsetting om å innfri alle krav til fysisk utforming av arealer for barn og unge som fremgår av rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. 3. Planretningslinjenes kapittel 6 omhandler områder der presset på arealene er stort. Bergen inngår i dette kapitlet. Kapittel 6.2 gir retningslinjene. De to første retningslinjene er mest relevante: «Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskenæring, havbruk, eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen - asplanviak.no 4

5 «Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende bygninger bør dersom dette er mulig skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger og annen infrastruktur skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Tomteopparbeiding bør skje slik at inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i strandsonen blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen». Vi vil imidlertid presisere det som fremgår av siste avsnitt i kap. 6.2: «Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger». Vektleggingen av fortetting i by- og tettstedsområder understrekes også i siste avsnitt i kapittel 2, samt i brev til Fylkesmennene fra Miljøverndepartementet v/ statsråd Bård Vegard Solhjell av (vedlagt). Etter vårt skjønn kan vi med bakgrunn i overnevnte ikke se at tiltenkt områdeutvikling bryter med Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov. Etter vårt skjønn er ikke utvikling av planområdet i konflikt med pkt. e). f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet. Etter vårt skjønn er ikke utvikling av planområdet i konflikt med pkt. f). Se også utsjekk, jf. vedleggene. g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling. Etter vårt skjønn er ikke utvikling av planområdet i konflikt med pkt. g). h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom. Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen - asplanviak.no 5

6 Etter vårt skjønn er ikke utvikling av planområdet i konflikt med pkt. h). i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen. Etter vårt skjønn er ikke utvikling av planområdet i konflikt med pkt. i). j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. Etter vårt skjønn er ikke utvikling av planområdet i konflikt med pkt. j). k) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat. Etter vårt skjønn er ikke utvikling av planområdet i konflikt med pkt. k). Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen - asplanviak.no 6

7 3 VEDLEGG: UTSJEKK AV DATABASER 1. Temakart Grøntfaglige interesser Figur 1. Utsnitt av KPA temakart grøntfaglige interesser. Kartet viser grønn korridor (grønn stiplet linje) øst for planområdet og langs ved adkomsten til planområdet ut mot Haakonsvernveien. Bjørndalspollen vises som viktig marint område. Funksjonell strandsone fremgår med lilla farge. Planområdet er vist med rød ellipse. 2. Naturbase. Kartlag: Utvalgte naturtyper (DN), Prioriterte arter (DN), Verneområder (DN), Naturtyper (DN), Friluftslivsområder (DN), Arter (DN) og Inngrepsfrie naturområder (DN). Figur 2. Hetlevikhølen vises med lysegrønn skravur og beskrives med naturtype fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet. Verdien er jf. tilhørende fakta-ark satt til viktig, men den er ikke en utvalgt naturtype. Planområdet er vist med rød ellipse. Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen - asplanviak.no 7

8 3. Artsdatabanken. Figur 3. Det er ingen registrerte rødlistearter innenfor planområdet. Det er observert en knoppsvane i Bjørndalspollen som er kategorisert som nær truet. Det er observert en grønnfink i Bjørndalsbrotet, kategorisert som livskraftig. Planområdet er vist med rød ellipse. Asplan Viak AS - Fabrikkgaten Bergen - asplanviak.no 8