Forslag til planprogram for Sælevatnet Offentlig detaljreguleringsplan

Transkript

1 Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl. Offentlig detaljreguleringsplan. Sælevatnet Forslag til planprogram for Sælevatnet Offentlig detaljreguleringsplan Statens vegvesen

2 Forord Bergen kommune vedtok reguleringsplanene for ny E39 mellom Os og Bergen (E39 Svegatjørn-Rådal og E39/rv. 580 Rådal-Sørås). Prosjektet vil gi stort masseoverskudd av stein. Midlertidig eller varig deponering av massene vil kreve en reguleringsplan. Sælevatnet har svært dårlig vannkvalitet i de dypere delene av vannet. Tidvis strømmer forurenset vann fra dypet opp til vannoverflaten. Dette medfører betydelige plager for nærmiljøet. Det skal nå vurderes å forsøke å forbedre vannkvaliteten ved å fylle de dypeste delene av vannet med steinmasser. Det skal lages en reguleringsplan med Konsekvensutredning for tiltaket, og det er utarbeidet et eget planprogram for planarbeidet. Eventuelle spørsmål vedrørende planprogrammet kan rettes til: Statens vegvesen ved: Arne Eltvik tlf.: , e-post: arne.eltvik@vegvesen.no eller til Mads Solberg Eriksen tlf e-post, mads.solberg.eriksen@vegvesen.no Bergen kommune ved: Karin Davanger, tlf , e-post: 1

3 Innhold 1. Bakgrunn Prosess Intensjonen med planen Planstatus og overordnede rammebetingelser Nasjonal transportplan Nasjonale retningslinjer Regionale planer Kommunale planer Planområdet Dagens situasjon Beskrivelse av tiltaket Forslag til planprogram Metodikk Tema i plan- og utredningsarbeidet Planprosessen videre

4 1. Bakgrunn Prosjektet E39 Os-Bergen produserer et masseoverskudd på anslagsvis fm3 (utgjør anbrakte m3). Vegprosjektet er planlagt uten at det er satt av tilstrekkelig areal for disponering av masseoverskuddet i Bergen. Midlertidig eller varig deponering av massene vil kreve en reguleringsplan. Massene fra tunnelen til Os tas ut ved Klokkarvatn på Hamre. Resten av massene tas ut ved Skeievatn ved Flyplassvegen. Figur 1: E39 Os Bergen Så lenge det ikke finnes godkjente områder for bruk av overskuddsmassene kan ikke anleggsarbeidene starte opp. Statens vegvesen har utarbeidet et notat med oversikt over alternative lokaliteter for å plassere overskuddsmassene. Et av de anbefalte alternativene er Sælevatnet. Det er på dette tidspunkt ikke avklart nøyaktig hvor mye masser som går i Sælevatnet, men kapasiteten er sannsynligvis svært stor. Det forutsettes at utfyllingen vil pågå i perioden fra 2014 til og med

5 2. Prosess Massedeponier fanges ikke opp av tiltak som alltid skal konsekvensutredes ( 2 og vedlegg I). Men i henhold til 3 skal tiltak i vedlegg II vurderes etter kriteriene i 4. Vedlegg II pkt. 12 gjelder "større deponier for masse på land og i sjø". Pkt. g) under 4 sier at planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de "gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensing, støy eller lukt". Dette punktet er relevant for planarbeidet. Sælevatnet inneholder den giftige gassen hydrogensulfid. I samråd Fylkesmannen i Hordaland er det avklart at det skal utarbeides en egen Konsekvensutredning for prosjektet. Planen skal utarbeides som en offentlig detaljreguleringsplan i h.h.t. bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. 3. Intensjonen med planen Hensikten med planarbeidet et å sikre at man ved byggingen av ny E39 fra Os til Bergen og nytt kryss i Rådalen har tilgjengelige arealer for varig eller midlertidig deponering av overskuddsmasser. Målsettingen er således å få regulert nødvendig areal som kan ta i mot vegprosjektets masseoverskudd. Planarbeidet skal i tillegg klarlegge rammebetingelser og konsekvenser, og skaffe hjemmel for gjennomføring av tiltaket. Sælevatnet har svært dårlig vannkvalitet i de dypere delene av vannet. Det skal nå vurderes å forsøke å forbedre vannkvaliteten ved å fylle steinmasser i vannet. Målsettingen er således å redusere et miljøproblem, samt å bruke masseoverskuddet fra veganlegget som en ressurs. Masseoppfyllingen skal skje med minst mulig konflikt i forhold til områdets omgivelser og dagens bruk av området. Opparbeiding og ferdiggjøring skal skje snarest mulig. 4. Planstatus og overordnede rammebetingelser 4.1. Nasjonal transportplan E39 mellom Os og Bergen er omtalt i Nasjonal transportplan

6 4.2 Nasjonale retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser Formålet med retningslinjene er å: Synliggjøre og styrke barns og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming: I henhold til retningslinjene skal man: Vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å ivareta universell utforming i all planlegging etter plan- og bygningsloven Vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming i den enkelte plan 5

7 Sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem Sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene ovenfor dokumenteres Naturmangfoldloven: Når en plan berører natur skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes i henhold til Naturmangfoldloven og spesielt kapittel II om miljørettslig prinsipp. 4.3 Regionale planer Det er ingen regionale planer som gir spesielle føringer for den foreslåtte utfyllingen i vannet. 4.4 Kommunale planer Planområdet er i Kommuneplanens arealdel 2010 vist som NF-område (naturområde og friluftsområde) kombinerte formål i sjø & vassdrag, med hensynsonene funksjonell strandsone og støysone. 6

8 Figur 2: Kommuneplanens arealdel 2010 Det er ingen reguleringsplaner som blir berørt, men planområdet grenser opp mot en reguleringsplan for et boligområde på østsidene av vannet; PlanID , som ble vedtatt i Figur 3: Reguleringsplan PlanID

9 5. Planområdet Dagens situasjon Figur 4: Planområdet 8

10 Den dårlige vannkvaliteten i Sælevatnet skyldes et sammenfall av flere ugunstige faktorer; fysiske, kjemiske og mikrobiologiske. Nytt sjøvann strømmer tidvis inn og synker til bunns under det ferskere og lettere overflatelaget. Organisk materiale synker ned og råtner, og forbruker dermed oksygen. Når oksygenet er forbrukt, henter mikroorganismer oksygen fra andre kilder, som sulfat fra sjøvannet. Giftig hydrogensulfid dannes, gassen holdes i dypvannet av et markert sprangsjikt som forhindrer turbulent blanding med overflatevann. Ved normale forhold foregår det kun en langsom lekkasje (diffusjon) gjennom sprangsjiktet. Ved ugunstige værforhold eller ved innstrømming av tungt, nytt brakkvann forstyrres denne tilstanden. Dypvann med hydrogensulfid fortrenges og løftes opp i vannsøylen, evt. så høyt at gassholdig vann kommer i kontakt med luft. Tilsvarende vil en vindoppstuing av overflatevann også kunne eksponere dypvann. H2S-gassen frigjøres ikke umiddelbart, men kan henge igjen i overflatevann i timevis, med en halveringstid på mellom 20 og 50 timer. Beboerne ved kanalen i sørenden av vannet har vært spesielt plaget. Dette dreier seg om i størrelsesorden 10 husstander, der gassplagen i noen tilfeller (også innendørs) har medført kvalme, oppkast og svimmelhet. Sykemeldinger har vært resultatet i noen tilfeller. Totalt sett er det anslått at så mange som fastboende personer tidvis har vært sjenert av lukten i større eller mindre grad. I 1996/1997 ble det montert en pumpe; "Aerator", som blåste luft inn i vannet. Ved hjelp av denne har man klart å etablere et stabilt sjikt på ca. 6 m oksygenrikt vann, som fungerer som et lokk over den giftige gassen slik at den ikke frigis. Pumpen har ikke vært benyttet siden. Dette har fungert tilfredsstillende i flere år, men vinteren 2009/2010 oppsto det luktproblemer igjen på grunn av lite nedbør og langvarig kuldeperiode med is på vannet. I grensesjiktet mellom det hydrogensulfidholdige vannet og oksygenholdige vannet lever den såkalte purpurbakterien. Denne bakterien er også avhengig av sollys og finnes derfor ikke mange steder. Forskere innen feltet mikrobiologi ved institutt for biologi ved Universitetet i Bergen har i mange år vært opptatt av forekomsten av purpurbakteriene i Sælevatnet og drevet forsking og undervisning rundt dette. Det er noen ganger blitt observert at vannet i kanalen som fører ut i Nordåsvatnet ved utskifting har hatt en blodrød farge. Vannet blir lite benyttet til rekreasjonsformål. Noen småbåter er fortøyd i vannet, men det er lite motorisert båttrafikk. Prøver fra vannet viser at badevannskvaliteten er brukbar. Det er noe kloakkutslipp fra enkelte hus langs vannet, samt landbruksavrenning fra Sælen gård. Det er ingen direkte sammenheng mellom problemet knyttet til hydrogensulfid og badevannskvalitet. En utfylling i vannet vil således ikke påvirke badevannskvaliteten i den ene eller andre retning. Strandsonen langs den nordre og østre delen av vannet er i stor grad uberørt. Langs vestsiden er størstedelen av strandsonen påvirket av veganlegg og vegfyllinger ut i vannet. Østsiden er utbygget og sterkt privatisert. Det er utskilt over 100 "naustetomter" langs strandsonen. 9

11 Figur 5: Grønt kart Det er sjøørret i vannet. Fisken går opp de to elvene som renner ut i nordre del av vannet. Figur 6 viser dybdeforholdene i vannet, registrert på midten av 90-tallet. På det dypeste er vannet ca. 25 m dypt, med tre "djupholer", markert med rødt på dybdekartet. Det er satt i gang arbeider med ny kartlegging av dybdeforholdene. 10

12 Figur 6: Dydbeforhold 11

13 6. Beskrivelse av tiltaket To tiltak skal vurderes: Fylle steinmasser i vannet, heve bunnen til kote -10 m Anlegge riggområde samt gang- og sykkelveg langs vannet Ved å fylle Sælevatnet med overskuddsstein reduseres mengden vann med hydrogensulfid tilsvarende. En utfylling vil med andre ord redusere omfanget av den potensielle «gassbomben» som Sælevatnet i dag representerer. En utfylling på omkring 1 mill anbrakte m3 antas å være tilstrekkelig for å få en god effekt. I beste fall kan dette være en permanent løsning på problemet. Det foreslås å fylle opp til kote -10m. Fyllingsmetoden er avhengig av flere forhold: Hvor det skal fylles, grunnforhold og mengde. Dette avklares i en egen risikoanalyse. Som regel vil det ikke være akseptabelt å fylle fra endetipp i sjø fordi en ikke har kontroll på stabiliteten. Mulige metoder: Lastebil tipper inne på stabil grunn og det benyttes fjernstyrt doser (jfr. Liavatnet) Tipping i lekter som deretter slepes ut og dumper i sjø Tipping med lastebil fra lekter med flytende kjørebro til land I anleggsfasen må man ha kontroll på gassen. Det kan være tilstrekkelig å etablere en buffersone med oksygenrikt vann på ca. 10 meter. Dette vil ta anslagsvis 4-6 måneder med dagens pumpesystem for tilførsel av luft. Firmaet Uni-Miljø foreslår følgende forebyggende tiltak: Fylling fra lekter anbefales da dette vil gi minst påvirkning i strandsonen Bruk av siltskjørt helt ned til bunnen for å hindre spredning av partikler Bruk av luft (luftkanon) for tilførsel av oksygen ned i vannmassene på innsiden av siltskjørtet for å redusere hydrogensulfidlukt Det kan også være nødvendig å montere en siltgardin ved utløpet av vannet for å forhindre spredning av partikler til Nordåsvatnet. Tiltaket vil ikke berøre strandsonen, og eiendomsforhold langs og i vannet vil heller ikke bli endret. Utfyllingen vil foregå i perioden 2014 til og med Det startes opp et eget planarbeid for gang- og sykkelveg langs Bjørgevegen. I denne planen regulerer man også inn riggområde/utskipingshavn. Plangrensen for tiltaket i Sælevatnet følger strandsonen. I sør/vest følger plangrensen forslag til plangrense for reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Bjørgevegen. 12

14 Figur 7: Forslag til planavgrensing 13

15 7. Forslag til planprogram 7.1 Metodikk Metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyse vil legges til grunn så langt det passer. 7.2 Tema i plan- og utredningsarbeidet Det skal gjennomføres en konsekvensanalyse for: Konsekvenser i forbindelse med anleggsfasen Konsekvenser av selve tiltaket Følgende tema vurderes som relevante: Naturmiljø og biologisk mangfold Det skal vurderes hvordan fyllingen kan påvirke det biologiske mangfoldet i vannet og i strandsonen, og hvordan dette kan sikres på best mulig måte. Planområdets biologiske mangfold og variasjon av naturtyper skal undersøkes Kulturminner og kulturmiljø I planområdet er det et potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Behovet for registreringer iht. kulturminnelovens 9 fastlegges av Fylkeskonservator og Sjøfartsmuseet. Forurensing Ulike former for forurensing skal vurderes. Støybildet i anleggsfasen skal beskrives. Det antas at vannforurensingen i anleggsfasen er blant de viktigste konsekvenstemaene som skal utredes: Tilslamming som kan gi endrede optiske forhold Nitratrester i sprengstein Potensiale for evt. skadelig svovel eller radonforbindelse i steinmassene Potensiale for nåleformet mineral med asbest-form som kan gi fysiske skader på vannlevende organismer Avbøtende tiltak Det vil videre være svært viktig å vurdere hvilke virkninger selve utfyllingsarbeidet vil ha for hydrogensulfidgassen. Avbøtende tiltak skal utredes. Trafikksikkerhet - massetransport Transportomfanget skal utredes. Det skal beskrives hvordan massetransporten skal gjennomføres, og vurderes hvor mye trafikk denne skaper. Eventuelle ulemper ved transport av masser på offentlig veg skal vurderes. Aktuelle tiltak skal vurderes. Universell utforming 14

16 Temaet anses ikke som relevant. Barn og unges interesser Utredes i henhold til retningslinjene. ROS-analyse Relevante tema knyttet til risiko og sårbarhet vil bli utredet. Prissatte konsekvenser Kostnader for opparbeiding og ferdiggjøring av området skal utredes. 8. Planprosessen videre Bergen kommune melder nå oppstart av planarbeidet med en offentlig reguleringsplan, der høring av planprogrammet skjer parallelt. Dette er den innledende fasen av planarbeidet, og det er her muligheten for å påvirke planinnholdet er størst. Kommunen oppfordrer alle som har synspunkter i saken om å melde dette skriftlig. Basert på høring og innkomne merknader skal planprogrammet vedtas av Bergen kommune, der krav til utredningstemaer, prosess og medvirkning for det videre planarbeidet fastsettes. Med basis i fastsatt planprogram utarbeides deretter forslag til reguleringsplan. Anbefalt forslag til reguleringsplan med vurdering av og kommentarer til innkomne merknader ved oppstart, framlegges deretter for politisk behandling, der vedtak om utleggelse av planforslaget til offentlig høring blir gjort. Ved høring av planforslaget vil alle berørte parter bli tilskrevet. Det vil bli vurdert om det skal avholdes informasjonsmøte i høringsperioden. Merknadene fra høringen vil bli bearbeidet og oppsummert, og eventuelle endringer innarbeides i planen som så går til politisk sluttbehandling- og vedtak i Bergen bystyre. Etter bystyrets behandling vil berørte parter på nytt bli tilskrevet med informasjon om vedtak og klageadgang. Det er en ønsket målsetting at planavklaringer kan skje snarest mulig, slik at vedtatt reguleringsplan kan foreligge og mottak av stein kan realiseres til arbeider på E39 starter høsten