DRANGEDAL KOMMUNE BESKRIVELSE TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR NEDRE SENTRUM. Dato for siste revisjon: Kommunestyrets godkjenning:



Like dokumenter
Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

Planbeskrivelse DETALJREGULERINGSPLAN: KALSHÅGEN II TJELDSUND KOMMUNE

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

1. Det regulerte området er vist på plankart, datert med reguleringsplangrense.

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn

DETALJREGULERING FOR HIDRESKOG, DEL AV 060/010 ( ) - 1. GANGSBEHANDLING

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

Togstopp Tverlandet. Planbeskrivelse

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

Fana, Gnr 40, Bnr 180, Nedre Smøråsvegen, Reguleringsplan. Arealplan-ID FAGNOTAT 2. GANGS BEHANDLING

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune

Mindre endring Plassen industriområde, Plan-ID R33a

Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post:

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Områdeplan for Spangereid sentrum B7-2.gangsbehandling

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180

Reguleringsplan for Ørnvika på Frei, Kristiansund kommune PLANOMTALE

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Figur 1 Flyfoto over Sauland sentrum

SØLVER EIENDOM REGULERINGSPLAN GYLDENTANN TERRASSE PLANBESKRIVELSE

DETALJREGULERING RUSTEHEI

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord L12 12/

Kommunedelplan Fossby sentrum Bestemmelser til arealdelen

Reguleringsplan G-/S-veg Ydse-Fleskhus, Verdal kommune 1

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

PLANBESKRIVELSE TIL OMRÅDEREGULERING FOR VALLEMOEN I LINDESNES KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID:

OMREGULERING NEXANS I. Detaljregulering PLANBESKRIVELSE

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

AS STEINKJER TOMTESELSKAP REGULERINGSPLAN. Hervik III PLANBESKRIVELSE

Detaljregulering for G/S-veg langs Johan Falkbergets veg - 1. gangs behandling. Utvalg Saksnummer Møtedato Formannskapet 021/

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

PLANPROGRAM Norge i Bilder I VIK Planprogram bustader for funsjonshemma i Vik side 1

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE -

Grunneier/utbygger: Anders Risberget Ospelia 22, 1412 Sofiemyr. Plankonsulent: MjøsPlan AS, v/tor Ivar Gullord, pb. 6, 2391 Moelv.

DETALJREGULERING FOR IDRETTSPARKEN. Planbeskrivelse

DETALJREGULERING FOR STADIONVEGEN ØST PLANBESTEMMELSER KVINESDAL KOMMUNE. Plankart datert Plan ID

Reguleringsplan for Revegårdsveien 18

Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

VERDAL KOMMUNE REGULERINGSPLAN LYSTHAUGEN SYD PLANBESKRIVELSE

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 17/

REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE. 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen. Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /18. Utvalg for plan og utvikling har behandlet saken i møte

Oppstartsmøte for reguleringsplan

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Hamremsgrensa terrasse - Sparbu

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

HUSBY HØYDEBASSENG FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum Bestemmelser til arealdelen

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN

UTKAST TIL PLANPROGRAM

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Sammendrag og kommentarer til innspill varsel om oppstart av planarbeid

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR I HARSTAD KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING SJØTOMTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/ Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFREMLEGG. Parsell 1 strekker seg fra Felleskjøpet og fram til kryss Bossekopveien/Strandveien, en strekning på ca. 550 meter.

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4972/16 30/85 DETALJREGULERING DRAMMENSVEGEN 64 Plan-id:

Masseuttak og -deponi på Drivenes

LØKENHOLTET 2, DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune

Transkript:

DRANGEDAL KOMMUNE BESKRIVELSE TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR NEDRE SENTRUM Dato for siste revisjon: Kommunestyrets godkjenning: 08 november 2012

Innholdsfortegnelse: 1 BAKGRUNN... 3 1.1 Formål og bakgrunn... 3 2 PLANSTATUS... 3 2.1 Overordnede planer... 3 2.1.1 Nasjonale føringer... 3 2.1.2 Andre sentrale lover av spesiell betydning for reguleringsplanområdet... 3 2.1.3 Nasjonale retningslinjer... 4 2.1.4 Lokale føringer... 4 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 6 3.1 Beliggenhet... 6 3.2 Bebyggelse... 7 3.3 Veg - og trafikkforhold... 8 3.4 Landskapsbilde... 9 3.5 Friluftsliv og allmenne interesser... 9 3.6 Grunnforhold...11 3.7 Kulturminner og kulturlandskap...11 4 EIENDOMSFORHOLD...12 4.1 Eiendomsstatus...12 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING...12 5.1 Organisering...12 5.2 Medvirkning...13 6 INNKOMNE INNSPILL TIL VARSLINGA...13 6.1 Liste over innspill med kommentarer:...14 7 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET...17 7.1 Avgrensning av planområdet...17 7.2 Plandokumenter...18 7.3 Planformål...19 7.4 Reguleringsplanen...20 7.5 Delelementer i planforslaget...23 7.5.1 Bebyggelse og anlegg...23 7.5.2 Trafikkareal...24 7.5.3 Friområder langs vannfronten med turveg, badestrand og områder for lek og opphold for store og små...25 7.5.4 Kulturmiljø...26 8 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (ROS-ANALYSE)...27 8.1 Metode...27 8.2 Risikovurdering, konsekvenser og forslag til tiltak...28 8.3 Oppsummering...29 9 REFERANSER...31 Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 2

1 BAKGRUNN 1.1 Formål og bakgrunn Reguleringsplanen fremmes av Feste Grenland AS på vegne av Drangedal kommune. Planen er en områdereguleringsplan. Hovedformålene for reguleringsplanen er at deler av gjeldende reguleringsplan for Drangedal sentrum (2004) trenger å revideres for å kunne ivareta og legge til rette for tiltak som planlegges i det pågående stedsutviklingsprosjektet Toke brygge og boligutbyggingsprosjektet knyttet til grønn fortetting i nedre sentrum. Med grønn fortetting menes det her at dersom man bevarer og tilrettelegger grønne og tilgjengelige nærområder, kan utbygginga skje med større tetthet. Arbeidet med planen vil gå inn som en del av arbeidet i det fireårige stedsutviklingsprosjektet Toke Brygge. Målsettingen er at reguleringsplanen skal bygge opp under og sikre de hovedgrep som blir gjort for å utvikle Prestestranda til et særegent og vakkert bolig- og sentrumsområde, der de stedlige kvalitetene blir underbygd og utviklet med kvalitet og egenart på en bærekraftig måte. Ved at reguleringsplan for nedre sentrum går parallelt med Stedsutviklings- og Bolystprosjektet, vil de demokratiske prosessene og medvirking på flere nivå sikres og universell utforming, naturmangfold, klima, kulturminner, risiko/sårbarhet og trafikksikkerhet vil vurderes og tas hensyn til. Tema som stedsidentitet, landskap og grønne bokvaliteter vil gjennom disse prosessene bedre kunne sikres i reguleringsplanen. Områderegulering er vurdert som en fornuftig planform. Det er lagt opp til en bred planprosess, der de ulike prosjektene får kunnskap om hverandre og sees i sammenheng. Reguleringsplanen skal gi rammer for helheten og sikre denne. 2 PLANSTATUS 2.1 Overordnede planer Planforslaget er i tråd med overordna planer for området. 2.1.1 Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov (plandelen) trådte i kraft 1.juli 2009. Denne er førende for planarbeidet. Arealplaner skal gi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Forskrift om konsekvensutredning Planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og/ eller samfunn, skal i henhold til plan- og bygningsloven konsekvensutredes. I samråd med Drangedal kommune er det konkludert med at planen ikke faller inn under vilkårene for konsekvensutredning, da planforslaget er i tråd med overordna planer. 2.1.2 Andre sentrale lover av spesiell betydning for reguleringsplanområdet Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (LOV 2003-11-28 nr 98) Naturmangfoldloven (LOV 2009-06-19 nr. 100) Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 3

2.1.3 Nasjonale retningslinjer Planforslaget skal forholde seg til følgende rikspolitiske/statlige retningslinjer og bestemmelser: RPR for samordnet areal- og transportplanlegging RPR for styrking av barn og unges interesser 2.1.4 Lokale føringer Kommuneplanen for Drangedal kommune I kommuneplanens arealdel 2003-2014 (vedtatt 16.10.2003) er planområdet for Prestestranda/ Nedre sentrum avsatt til senterområde og LNF (Oddebakken). Figur 1. Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2003-2014, Drangedal kommune. Kommunedelplanen for Prestestranda I kommunedelplanen for Prestestranda 1997-2008 (vedtatt 23.07.1998) er området innenfor reguleringsplangrensen satt av til: Byggeområder Landbruks-, natur og friluftsområder Områder som er båndlagt eller som skal båndlegges Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 4

Figur 2. Utsnitt av kommunedelplanen for Prestestranda 1997-2008, Drangedal kommune. Reguleringsplan for Prestestranda Reguleringsplanen for Drangedal sentrum - Prestestranna 2004 (vedtatt 07.09.2004) tar for seg både øvre og nedre sentrum i Drangedal. Området innenfor reguleringsplangrensen er satt av til: Offentlige trafikkområder Offentlige friområder (park, turveg, badeplass) Spesialområder (friluftsområde i sjø og vassdrag) Blandet formål (Bolig/forretning/kontor/næring/bevertning) Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 5

Figur 3. Utsnitt av reguleringsplanen for Drangedal sentrum 2004, Drangedal kommune. 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet Drangedal kommune dekker et areal på 1062 km² og har i underkant av 4200 innbyggere. Sentralt i kommunen ligger innsjøen Toke, med omkransende skoger, marker og fjell opp til 900 meter over havet. Drangedal er fra gammelt av kjent som skogsbygda i Telemark. Den posisjonen beholder bygda ennå. Mange gårdsbruk kombinerer ofte jord- og skogbruk, en del har husdyrhold med både ku, sau, hest, høns og gjess. I de seinere åra har det også vært stor satsing på økologisk matproduksjon og bl.a. gårdsturisme knyttet opp mot dette. Drangedal har også en rekke mindre industribedrifter som tilbyr varierte arbeidsplasser. Sentrum i Drangedal, Prestestranda, ligger i den nordvestre enden av Toke. Planområdet ligger i nedre del av sentrum, mellom jernbanen og vannfronten, og utgjør ca. 81 daa. Innenfor planområdet ligger deler av Oddebakken, vannfronten med badestrand, aktivitetsområder og turveg, eldre bolibebyggelse i nedre sentrum og langs fylkesveg H-109 og det gamle bygningsmiljøet omkring Buene. Området er avgrenset av jernbanen i vest og innsjøen Toke i øst. Det gamle kulturhistoriske bygningsmiljøet med Buene og landhandelen er tatt med i denne reguleringsplanen og avgrenser, sammen med bebyggelsen på nedsida av fylkesveg H-109 (Gjestehuset og Sjømannshjemmet), planområdet i nord. I sør er plangrensen satt i overgangen mellom Oddebakken og Oddeåsen og mellom Oddeåsen og jernbanen. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 6

Figur 4: Ortofoto over Drangedal sentrum. Nedre sentrum ligger ned mot Tokevassdraget, med grøntområdet Oddeåsen i sørøst og jernbanen som avgrenser mot øvre sentrum 3.2 Bebyggelse San Det er i dag boliger i tillegg til næringsvirksomhet innenfor planområdet. I tilknytting til Smedveien ligger det boliger med tilhørende næringsvirksomhet i form av lagre og verksteder. Det kulturhistoriske miljøet rundt Buene er av nasjonal verdi og inneholder viktige elementer som er registrert i kulturminneregisteret (Askeladden). Baker n i Stranna er en del av historien i Prestestranda og det gamle bakeriet står fremdeles inntakt med bakerovn og egen boenhet. I tillegg til bakeriet er Buene (sjøhuset) og en bolig registrert i kulturminneregisteret. Disse byggene er fra 1800-tallet. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 7

Figur 5: Bakeriet og Buene med Gjestehuset i bakgrunnen Serveringsstedet Playa ligger midt i planområdet (gnr/bnr; 32/240). Åpningstidene er knyttet til helgearrangement og gjerne med live-band. I dag er det leiligheter i etasjene over serveringsstedet. Det ligger også et leilighetsbygg (gnr/bnr; 32/162) som består av x boenheter ved vannfronten mellom Playa og Buene. Det er i dag lagt opp til parkering for beboerne på et areal nord for bygget. Flombygget ligger i tilknytting til vegkrysset Strandgata/Drangedalsveien (gnr/bnr; 32/1/164). Dette bygget har tidligere vært dagligvarebutikk. Lokalene brukes i dag delvis som bruktbutikk. 3.3 Veg - og trafikkforhold Fylkesvei H-109 går gjennom planområdet i nord-sør retning. Denne veien, Drangedalsveien, har i dag en fartsgrense på 50 km/t. Det er anlagt fortau i svingen forbi Flombygget og ned til pumpehuset, ellers er det lite tilrettelagt for gående og syklende langs fylkesvegen. I krysset ved Flombygget kommer Strandgata fra øvre sentrum og fortsetter videre nordover til Stemmenbrua ved Kjeåsen. Strekningen fra krysset ved Flom og videre til brua er veldig smal og svingete. Det gjør området uoversiktlig og lite trafikksikkert for både harde og myke trafikanter. Smedveien ligger nedenfor og parallelt med jernbanen. Den fungerer som atkomstveien til flere eiendommer innenfor planområdet. Sørlandsbanen går som et skille mellom øvre og nedre sentrum i Drangedal. Forbindelsen mellom øvre og nedre del av sentrum går via den smale undergangen i Strandgata. Jernbaneverket er for tiden i gang med å se på forlengelse av plattformene på Drangedal stasjon, da plattformene er for korte i henhold til ny forskrift. I den sammenheng kan det være aktuelt å se på nye løsninger for bedre gangforbindelser. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 8

3.4 Landskapsbilde Innenfor planområdet er det forskjellig karakter på landskapet. Området består av strandsone, skog, hage, fjell i dagen og trafikkareal. Terreng Oddeåsen er en grønn ås sør for nedre sentrum som danner en tydelig vegg i landskapet. Oddebakken, som er det gjengrodde jordet i overgangen mellom åsen og vannet, er med i reguleringsplanen og ivaretas som viktig friområdet knyttet til sentrum. Ved vannfronten har det blitt fylt på med masser, slik at det i dag er etablert større flater og fin sandstrand som innbyr til bruk og opphold. I den første fasen av Toke Bryggeopprustingen er det bygd natursteinsmurer, gangveg, brygge og sittetrapper og slik har tilgjengeligheten i området blitt forbedret og den estetiske opplevelsen løftet. Vegetasjon I Planområdet er det få eksisterende solitærtrær av stor betydning. Det store piletreet ved badestranda/ Tusenårsstedet er et markert og fint element. Det er noe nyplanting på vannfronten i forbindelse med stedsutviklingsprosjektet. Vegetasjonen på Oddebakken består i hovedsak av blandingsskog med en del fine løvtrær i strandkanten. Skogen i området av uproduktiv til middels bonitet. Skogen er ikke registrert med noen miljøfigur i skogbruksplanen (MiS, Skog og landskap). Dette området er tidligere brukt til beite og dyrka mark. Ellers består planområdet av gressplener, villniss, hekker og hager når det gjelder grøntområder. Naturverdier I følge Naturbasen (direktoratet for naturforvaltning) er det ikke registrert naturtyper med spesiell verdi innenfor planområdet. Det er ingen vernede vassdrag innenfor plangrensa og området er ikke voksested for sjeldne/sårbare/trua arter. Innenfor området er det ikke registrert viltområde/vilttrekk. Med sitt vannspeil på ca. 30 km² og et nedbørsfelt på 1 239 km² er Toke et betydelig vann i Telemarks-sammenheng. Toke er regulert for kraftproduksjon og har en betydelig forskjell mellom høyeste og laveste regulerte vannstand (ca 4,5m). Med sin lange strandlinje og utallige større og mindre øyer og «kiler» er Toke et eldorado for båtfolk og sportsfiskere. Her finnes både ørret, røye, sik og abbor. Bekken mellom Oddeåsen og Playa er kanalisert av utfyllinger og står i dag mest frem som en dyp grøft. Bekken går i rør under fylkesvegen og fortsetter i langs vegen bortover mot Kåsmyra. Turvegen som følger vannfronten bortover langs Oddebakken skal utbedres med større kulvert der bekken løper ut i Toke. 3.5 Friluftsliv og allmenne interesser Prestestranda eller Gamle stranda er det gamle, opprinnelige sentrumet i Drangedal. Etter at stedsutviklingsprosjektet har satt i gang forskjellige tiltak for å øke kvaliteten på området, har også bruken av området som friområde økt. Skoler og barnehager benytter området til utflukter og i løpet av året arrangeres det markeder, konserter og friluftslivsaktiviteter her. I tillegg brukes det av allmennheten som rekreasjonsområde og badeområde både på dagtid og på kvelden, året rundt. Tre områder er markert som statlig sikra friluftslivsområder i naturdatabasen til direktoratet for naturforvaltning (dirnat). Ingen av de markerte områdene er verdisatt og Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 9

brukefrekvensen er ikke dokumentert. Det sydligste området er Tveit, badeområde (ID FS00001370) og ligger utenfor planområdet. De to nordlige områdene henviser til Prestestranda (ID FS0001372). Oddebakken brukes til friområde med stier, bryggeanlegg, møteplasser etc. Oddeåsen ligger som en grønn ås i bakkant og er et viktig rekreasjonsområde for lokalbefolkningen. Tegnforklaring VERN KULTURLANDSKAP STATLIG SIKRA FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORESLÅTT VERN ANDRE VIKTIGE FRILUFTSLIVSOMRÅDER ARTSDATA NATURTYPER DNS ETTER HÅNDBØKER Figur 6: Kartutsnitt fra naturbasen (Dirnat) som viser planområdet. Tre områder er markert som friluftslivsområder. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 10

3.6 Grunnforhold Planområdet består av noe fjell i dagen, utfyllinger, sandstrand, skogsareal, hager og trafikkareal. I henhold til kart fra NGU, består hele sentrumsområdet av tykk havavsetning. Figur 7: Kartutsnitt fra nasjonal løsmassedatabase (NGU) viser at hele planområdet består av Tykk havavsetning. På oppdrag fra Drangedal kommune, utførte Multiconsult en undersøkelse rundt grunnforholdene i nedre sentrum (vedlegg 18, datert 7.10.2012). Fokusområde var området som ligger mellom jernbanen og fylkesveg 109. I notatet viser det til rapporter fra jernbaneverket som beskriver løsmassene som fast lagret silt over sandig morene. Også rapporter fra Statens vegvesen viser siltig sand og sandig silt over fjell eller fast morene. Ut fra disse opplysningene konkluderes det med at området ikke er skredutsatt. 3.7 Kulturminner og kulturlandskap Planområdet er overflatebefart og prøvestukket 09. og 10. oktober 2012 av arkeolog fra Telemark fylkeskommune. Det er ikke påvist automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet og planen er derfor ikke i konflikt med kulturminner jmf. Kulturhistorisk registrering fra Telemark Fylkeskommune (vedlegg 16, datert 15.10.2012). Det er tidligere ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet. Buene har nasjonal verdi og er registrert: ID 141216- Bakeri ID 141216-2 Sjøhus Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 11

ID 141216-3- Bolig Innen en radius på 200 meter fra planområdet er det registrert flere kulturminner som Drangedal prestegård - gravminne (ID 80521), Drangedal kirkested (ID 84034), Stavkirke (ID 84034-1), kirke (ID 80043-2), Kirkegård (ID 84034-3), funn av brynjelignede redskap (ID 2878) og funn av spydspiss (ID 52009). Det er innenfor planområdet ikke kulturlandskap med høy verdi eller freda kulturlandskap. Norsk Maritim Museum foretok en registrering i planområdet 29.10.2012. Resultatet var at det ikke ble påvist kulturminner i vann som det er behov for å ta hensynt til i planprosessen jmf. Rapport fra NMM (vedlegg 17, datert 31.10.2012). 4 EIENDOMSFORHOLD 4.1 Eiendomsstatus Planområdet ligger på flere eiendommer. Berørte g/br.nr: 32/1, 32/34, 32/35, 32/36, 32/37, 32/45, 32/56, 32/84, 32/101, 32/126, 32/162, 32/164, 32/177, 32/181, 32/205, 32/210, 32/211, 32/229, 32/237, 32/240, 32/258, 32/290, 32/374, 32/381, 32/1/3, 32/1/44, 32/1/46, 32/1/56, 32/1/146, 32/1/164, 32/1/335, 32/1/439, 32/1/450, 90/1. Se vedlegg 4 for adresseliste. 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Oppstart av reguleringsarbeidet ble annonsert i Drangedalposten 25.04.12. Varslingsbrev til berørte ble sendt den 24.04.2012 (vedlegg 5). Møte med opplysningsvesenets fond fant sted i Drangedal, 12.10.2012. Kulturmyndigheten ved Telemark fylkeskommune har foretatt registrering, 09. og 10.10.2012 Befaring i planområdet med Drangedal kommune, Statens Vegvesen (V/Bjørn Richard Kirste) og Telemark fylkeskommune (V/ Ole Martin Haukland og Lene Hennum), 25.10.2012 Norsk Maritimt Museum har foretatt registrering, 31.10.2012 Det har vært dialog med jernbaneverket i forbindelse med deres planarbeid med forlengelse av dagens plattformer m.m. Foreløpig er dette på et tidlig stadium i planleggingsfasen. Åpent møte vil bli avholdt i høringsperioden før andre gangs behandling. 5.1 Organisering Toke brygge er et fireårig stedsutviklingsprosjekt som tar for seg utviklingen i nedre sentrum i Drangedal. Prosjektet består av flere delprosjekt hvor reguleringsplanarbeidet har vært ett av dem. Det har vært flere felles møter i Toke brygge prosjektet hvor utbyggingsprosjektet, utforming av vannfronten, arkitektkonkurranse og reguleringsplanarbeidet har blitt samkjørt. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 12

5.2 Medvirkning Under følger adresseliste for høringsinstanser og parter som er varslet om igangsatt planlegging og utkast til planprogram. NABOER OG BERØRTE EIENDOMMER: Asbjørn Strand, Smedveien 1, 3750 Drangedal Margrethe og Tor Rasmus Flom, Strandgata 18, 3750 Drangedal Johnny Landberg, Hestehagen 7, 3750 Drangedal Ole Petter Håstul, Strandgata 38, 3750 Drangedal Bodil Signe Midtbøl, Furuveien 46, 3750 Drangedal Solveig H Sætre, 3750 Drangedal Kolbjørn Heldal, 3750 Drangedal Jan Gunnar Holte, 3750 Drangedal Jan Inge Edstrøm, Nyberglia 14, 3740 Skien Inger Nilsen Bastnes, Ulvekula 12, 3750 Drangedal Randi Nilsen, Amtmand Aallsgate 38, 3717 Skien Øystein Nilsen, Akkarvegen 2, 9100 Kvaløysletta Arvid Strand, Kronprins Olavs allee 13, 7030 Trondheim Tom Joar Tveit Lohne, Smedveien 5, 3750 Drangedal Sonder Dukefoss, Langeduken 46, 3731 Skien Stian Dukefoss, Hamsdokkvegen 35, 3739 Skien Lynette Invest as, Strandgata 36, 3750 Drangedal Toke Stranna as, 3750 Drangedal Nome ambulanse, 3830 Ulefoss Jorunn Håstul, 3750 Drangedal Drangedal bokhandel as, Strandgata 15, 3750 Drangedal LAG, FORENINGER OG OFFENTLIGE MYNDIGHETER: Opplysningsvesenets fond, PB 535 sentrum, 0105 oslo Drangedal kommune, kommunehuset, 3750 Drangedal Jernbaneverket, PB. 4350, 2308 Hamar Telemark fylkeskommune, PB 2844, 3702 Skien Fylkesmannen i Telemark Miljø avd., Statens hus, 3708 Skien Statens vegvesen reg. sør, Serviv\ceboks723, 4808 Arendal Naturvernforbundet i Telemark, Vetle Mulesvei 16, 3944 Porsgrunn Norges Handikapforbund, Bataljonvegen 13 A, 3734 Skien Forsvarsbygg, PB 405 sentrum, 0103 Oslo NVE, Pb 4223 Bedriftssenteret, 2307 Hamar Mattilsynes, Dokkveien 20, 3920 Porsgrunn Bergvesenet, PB 3021 Lade, 7441 Trondheim Miljørettet helsevern i Telemark, PB 128, 3901 Porsgrunn IATA Langmoen, 3855 Treungen Drangedal Eldreråd, 3750 Drangedal Barnerepresentant Ole Ivar Luggens, 3750 Drangedal Drangedal E-verk, 3750 Drangedal 6 INNKOMNE INNSPILL TIL VARSLINGA Oppstart av reguleringsplan ble varslet 24.04.12. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 13

Det kom inn 10 høringsuttalelser: Margrethe og Tor R. Flom (eier av eiendom 32/1/164). Statens vegvesen. Jernbaneverket. Tom Joar Lohne (eier av eiendom 32/181). Øystein Nilsen (eier av eiendom 32/162). Telemark fylkeskommune. Opplysningsvesenets fond/ ABO plan og arkitektur. Johnny Landberg (eier av eiendom 32/1/439). Miljørettet helsevern i Grenland. Fylkesmannen i Telemark. 6.1 Liste over innspill med kommentarer: Margrethe og Tor R. Flom (eier av eiendom 32/1/164) Eiere av eiendom som ligger innenfor den varslede reguleringsplangrensen. De ønsker å bygge om forretningslokale til leilighet. I tillegg ønsker de å fjerne tilbygg mot Asbjørn Strand. Kommentar: I forbindelse med stedsutviklingsprosjektet er det sett på muligheten for å erstatte dagens bygg på denne eiendommen med et lokale som kan fungere som en offentlig møteplass (bibliotek) og med evt. leiligheter i øvre etasje. Området er foreslått regulert til bolig/tjenesteyting. Statens vegvesen Kommenterer at det i planarbeidet må legges vekt på å få til et tilbud for gående og syklende langs fylkesveg H-302. Kommentar: I reguleringsplanen er det lagt inn tosidig fortausløsning langs FV H-302. Knyttet til stedsutviklingsprosjektet og boligsatsingen i området, arbeides det også med å etablere strekningen fra avkjøring mot Playa til krysset ved Buene som miljøgate, med oppstramming av vegen, redusert fartsgrense og tilrettelegging for kryssing for fotgjengere. Jernbaneverket Opplyser om byggegrense på 30 meter fra nærmeste spors midtlinje (Jernbaneloven 10, første ledd). I bestemmelsene må det inn krav om oppsetting av min. 1,8 m høyt flettverksgjerde mot jernbanesporområdet. I bestemmelsene må det stilles krav om skjerming mot støy, rystelser, strukturlyd og el. forstyrrelser fra jernbanevirksomhet. Plattformen på Drangedal stasjon skal forlenges innen 2019. Regulerings-planarbeidet må koordineres med denne utvidelsene. Kommentar: I planprosessen har det vært kommunikasjon med Jernbaneverket. Bebyggelsen langs Smedvegen beholdes med fasadelinje som i dag, dvs. at bygging inn mot jernbanen ikke endres ift dagens situasjon. Ift et evt. nytt bibliotekbygg på Flom-tomta, må det søkes om dispensasjon fra 30m byggegrense fra jernbanen. Det kan bli aktuelt å se på løsninger for gangatkomst knyttet til Jernbaneverkets arbeid med å utvide perronger på Drangedal stasjon, men foreløpig er dette på et tidlig stadie. Tom Joar Lohne (eier av eiendom 32/181) Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 14

Eiere av eiendom som ligger innenfor den varslede reguleringsplangrensen. Ønsker at eksisterende veier fram til hans eiendom skal bli liggende for å sikre hans atkomst. Ønsker at gjeldene reguleringsformål på eiendommen (32/191) blir opprettholdt. Kommenterer at han har mistet utsikt til vannet og at kommunen har nok arealer andre steder til å bygge ut. Kommentar: Dagens formål for eiendommen beholdes, men det skilles mellom bolig og næring på eiendommen. Dagens atkomstveg beholdes. Øystein Nilsen (eier av eiendom 32/162) Medeier av 32/162 Bakeriet. Har planer om å sette opp garasje i tilknytting til leilighetene i bygget. Vurderer bygging av flere leiligheter sør og på kommunens eiendom 32/237. Området må da evnt reguleres til byggeområde. Kommentar: Så lenge garasjer settes opp på eiers tomt, er det ikke i konflikt med planforslaget. Ift til ønskede siktlinjer fra Strandgata/plassen foran evt. nytt bibliotek, er det viktig at evt. garasjebygg ikke blir for høyt. Føringer for utforming og høyde settes i bestemmelsene. Det er ikke ønskelig å privatisere mer på nedsiden av fylkesveg 302, så ønsket om kjøp av eiendom av kommunen til etablering av leilighetsbygg gis det ikke åpning for i denne reguleringsplanen. Telemark fylkeskommune Ønsker å utføre arkeologisk registrering. Meldeplikten etter kulturminneloven 8 2.ledd må innarbeides i fellesbestemmelsene. Påpeker at kulturminner av nasjonal verdi er i og i nærheten av planområdet. Innenfor planområdet: bebyggelsen langs Strandgata (Handelsbuene og Bakeriet spesielt, som også har fått Riksantikvarens kystkulturmidler i 2010). Det bør vurderes fredningssak på handelsbuene. Like utenfor planområdet: Drangedal kirkested- aut. fredet. Som inneholder Drangedal middelalderkirkegård, Drangedal kirke og spor etter stavkirke. Om det skal gjøres endringer som påvirker disse elementene, skal planen legges fram for riksantikvaren. Biskopen i Agder og Telemark skal også forelegges planen som berører kirkens nære omgivelser (vurderes etter kirkeloven). Anbefales av bygninger som er regulert til spesialområdet bevaring opprettholdes. Anbefaler at det legges inn at planen skal ta hensyn til nasjonale interesser, også utenfor planområdet (jmf pbl 12-7.2). Riksantikvarens påpeker tre forhold som er viktig i planleggingen byggehøyder (nye byggehøyder bør tilpasses slik at kirken fortsatt kan ha sin virkning i Prestestranda og mot vannet), ikonbygg (uheldig om nytt skal konkurrere med kirken) og landingsplass (bør avklares om landingsplassen for kirkestedet ligger innenfor planområdet, bør i så fall bevares). Vern av Oddeåsen vil forsterke landsbypreget og være et nærfriluftstilbud. Kommentar: Fylkeskommunen utførte arkeologiske registreringer oktober 2012. Meldeplikten etter kulturminneloven 8 2.ledd er innarbeidet i fellesbestemmelsene. Planen berører ikke de automatisk fredede kulturminnene. Handelsbuene er regulert til hensynssone C- bevaring av kulturmiljø. Oddeåsen ligger utenfor foreslått reguleringsplan og blir liggende urørt som friluftsområde i dette planforslaget. Opplysningsvesenets fond/ ABO plan og arkitektur Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 15

Ønsker at større deler av 32/1 blir tatt inn i planen. Ønsker at grensa utvides i sør og øst og tar med Oddeåsen og areal mellom jernbane og FV 109. I disse områdene ser en potensiale for både boliger og næring. Mener man da vil oppnå en mer helhetlig plan for topografien og det kommunikative Nedre sentrum. OVF ønsker dialog med plankonsulent og kommunen. Kommentar: Kommunen og plankonsulent har vært i dialog med OVF (møte 12.10.2012). Det er ikke aktuelt å utvide plangrensen til å omfatte Oddeåsen i denne reguleringsplanen. Oddeåsen er et friområde som vil kreve en lengre planprosess for å kunne omreguleres til bolig- og næringsformål. Johnny Landberg (eier av eiendom 32/1/439) Eiere av eiendom som ligger innenfor den varslede reguleringsplangrensen. Undrer på hvorfor det er nødvendig med en ny reguleringsplan, da området i dag er regulert til det samme. Er bekymret for at det ønskes enklere form for næring og at hans bygg /tømrerfirma er uønsket. Kommentar: Det vil bli noen endringer i reguleringsplanen i forhold til den som foreligger fra 2004, for å kunne dekke inn de forslagene som følger av stedsutviklingsprosjektet Toke brygge. Eiendommen til Landberg vil i foreslått reguleringsplan fortsatt benyttes til bolig- og næringsformål. Miljørettet helsevern i Grenland Anbefaler at støygrensene (T-1442) legges til grunn for reguleringsplanen (uteoppholdsareal). Gjør oppmerksom på veilederen for musikkarrangementer i forhold til arrangementer på puben. Har erfaring med at det kan være ulemper for beboere ved regulering til kombinert formål bolig/næring (forurensning, støy, lukt). Dette må ivaretas i planleggingen ved f.eks at planen stiller krav til hvilke næring som skal inn. Opplyser at strålevernets anbefalinger samt krav til radonsikring i PBL må følges ved etablering av evnt. nye boliger. Anbefaler at omgivelsene utformes slik at de kan brukes av alle (universell utforming). Anbefaler at det utredes mulighet for tilrettelegging av miljøvennlige energikilder. Kommentar: Støygrenser er lagt inn i bestemmelsene. Det er i dag et serveringssted på Playa og området reguleres til bolig/tjenesteyting, dette er omtalt i bestemmelsene. Krav til radonsikring ligger i bestemmelsene. Det har vært og er en bevissthet i forhold til universell utforming i stedsutviklingsprosjektet. Tilrettelegging av miljøvennlige energikilder legges inn i bestemmelsene. Fylkesmannen i Telemark Ut fra orientering på møte 1.mars, ser det ut til å være mange spennende positive tiltak for Nedre sentrum. Hensyn til vannfronten, landskap og tilgjengelighet for allmennheten må vurderes og synliggjøres. I 100-meter langs sjø og vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Viser til rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (pkt. 5) ang. arealer som skal benyttes av denne gruppen. Forutsetter at dette blir grundigere vurdert og kommentert når planen legges ut til off. ettersyn. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 16

Kommentar: Det er gjort rede for utforming av vannfronten og hensyn til kulturmiljø, friluftsliv, landskap og tilgjengelighet for allmennheten i planen. I tillegg er temaet barn og unge vurdert i planprosessen og kommentert. Det er blant annet holdt en Gründercamp hvor ungdom har fått kommet med innspill til planen. 7 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 7.1 Avgrensning av planområdet Den varslede plangrensa er noe justert i planprosessen etter ønske fra Drangedal kommune. Kommunen er eier av tomta ved Playa. Dette er et hensiktsmessig sted å løse parkering for friområdene, turvegen og badestranda. Hele dette ensartede, utfylte arealet vil bli regulert til parkering. I samråd med miljødepartementet (MD) er det vurdert at utvidelsen av planområdet ikke har noen konsekvens av slik betydning at det har vært behov for å varsle på nytt. En ny varsling ville forsinket planprosessen og de som er direkte berørt av denne utvidelsen er få/ingen. De som er informert om plangrenseendringen underveis har gitt klarsignal for endringen: Opplysningsvesenetsfond (møte 12.10.12), kulturmyndighetene ved fylkeskommunen (telefon og mail 16.10.12) og Norsk Maritimt Museum (mail 19.10.12), Statens vegvesen (SVV) og Telemark fylkeskommune (notat fra møte 25.10.2012). Plangrensa er i planarbeidet tilpasset eiendomsgrensene på mer detaljert kart, derfor er den også noen steder justert inn i forhold til den varslede grensa. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 17

Figur 8: Planormådet. Kartet viser varslet plangrense(rød) og regulert plangrense (sort). 7.2 Plandokumenter Planforslaget for områdereguleringsplanen for nedre sentrum i Drangedal, består av følgende dokumenter: Juridisk bindende Vedlegg 1 Reguleringsplankart, 08.11.12 Vedlegg 2 Reguleringsbestemmelser, 08.11.12 Ikke juridisk bindende Vedlegg 3 Illustrasjonsplan, 08.11.12 Vedlegg 4 Liste over varslede Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 18

Vedlegg 5 Kopi av varslingsbrev, 24.04.12 Motatte merknader Vedlegg 6 Margrethe og Tor R. Flom Vedlegg 7 Statens vegvesen Vedlegg 8 Jernbaneverket Vedlegg 9 Tom Joar Lohne Vedlegg 10 Øystein Nilsen Vedlegg 11 Telemark fylkeskommune Vedlegg 12 Opplysningsvesenets fond/ ABO plan og arkitektur Vedlegg 13 Johnny Landberg Vedlegg 14 Miljørettet helsevern i Grenland Vedlegg 15 Fylkesmannen i Telemark Rapporter utført under planprosessen: Vedlegg 16 Telemark fylkeskommune, Arkeologisk rapport, 15.10.12 Vedlegg 17 Norsk Maritim Museum, Rapport, 31.10.12 Vedlegg 18 Multiconsult, notat om grunnforhold, 07.08.12 Andre: Vedlegg 19 Program for arkitektkonkurranse UTKAST, 08.11.12 Vedlegg 20 Sjekkliste for planlegging Grenlandsstandarden nr. 50-011, 08.11.12 7.3 Planformål Planen inneholder følgende formål: BEBYGGELSE OG ANLEGG (pbl. 12-5, nr.1) Boligbebyggelse Boligbebyggelse- konsentrert småhusbebyggelse Næringsbebyggelse Bolig/Forretning/Kontor Bolig/tjenesteyting SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl. 12-5, nr.2) Veg Fortau Kjøreveg, privat Parkeringsplasser GRØNNSTRUKTUR (pbl. 12-5, nr.3) Turveg Friområde Badeplass/-område BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (pbl. 12-5, nr.6) Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 19

Småbåthavn Friluftsområde i sjø og vassdrag Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone HENSYNSSONER (pbl 12-6) A Sikringssone, frisikt C Sone med særlig angitt hensyn, bevaring kulturmiljø 7.4 Reguleringsplanen Forslag til reguleringsplan for Nedre sentrum dekker totalt et areal på ca 81 daa. Planen skal ivareta utforming og helhet for gammelt bygningsmiljø og friområder med turveg, badestrand, møtesteder, aktivitetsområder, brygger og skogsområder, trafikksikkerhet og framkommelighet for gående og kjørende, parkering, sammenheng og harmoni mellom nye og gamle boligområder, sentralt møtested for Drangedals befolkning knyttet til mulig nytt bibliotek og aktivitetssenter. Målet er at nedre sentrum og vannfronten skal fremstå som et hyggelig og vakkert område som supplement og utvidelse av dagens sentrum. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 20

Figur 9. Forslag til reguleringsplan (Feste Grenland AS, 2012) Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 21

Figur 10. Illustrasjonsplan (Feste Grenland AS, 2012) Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 22

7.5 Delelementer i planforslaget 7.5.1 Bebyggelse og anlegg Utbyggingsområdet (BK) og Biblioteket (B/T X) For de nye utbyggingsområdene vil det bli arrangert en arkitektkonkurranse med fire inviterte arkitektgrupper. Arkitektkonkurransen skjer parallelt med reguleringsplanarbeidet. Valgte, omforente løsninger for utbyggingen vil bli innarbeidet i reguleringsplanen før andregangs behandling. Hentet fra programskissen fra arkitektkonkurransen: Konkurransens mål er å få fram et arkitektonisk og bruksmessig godt boligprosjekt og utforming av nytt bibliotek og møtested, som bidrar til å styrke sentrum, gjøre Drangedal attraktivt som sted å bosette seg, bygge på stedlige kvaliteter, gjøre bruk av lokale og miljøvennlige materialer, skape lite transportbehov og være tilrettelagt med universell utforming. Prosjektet skal være et forbilde og en inspirasjon for boligutbygging på bygdene, der god arkitektur med utgangspunkt i stedet skal være tydelig og førende for utformingen. Konkurranseoppgaven Oppgaven er delt i to: 1. Det skal utarbeides et utbyggingskonsept for boligområdet som skal vise bygningsstruktur med ny og eksisterende bebyggelse, siktlinjer mot vannet, forslag til helhetlige løsninger med gangatkomst, kjøreatkomst og parkering, sykkelparkering, boder, kvaliteter i utearealene, uformelle møtesteder som naturlig del av atkomstsoner, gode steder å være for barn og voksne. Deltakerne skal komme med forslag til løsning av ca 40 boenheter, med størrelse fra 60 m2 til 90-100 m2. Effektive løsninger med god arealutnyttelse både for bygninger og uteareal vil vektlegges. Det er ønske om at utbyggingen skal vise gode arkitektoniske svar på ny trearkitektur. God og bevisst tilpassing til sted og landskap, både ift. utforming av bygg og uteområder, vil bli vektlagt. 2. Det skal utarbeides en idéskisse for hvordan et nytt bibliotek for Drangedal sentrum kan utformes som viktig møtested og sees i sammenheng med omgivelsene; både eksisterende bygninger som blir liggende og planer for nye boliger og friområder langs vannfronten i Toke Brygge-prosjektet. God og bevisst tilpassing til sted og landskap både ift. utforming av bygg og uteområder, vil bli vektlagt. Viktige føringer for utformingen vil være: - ta vare på og fremheve utsikt og siktlinjer mot vannet (Toke), - bevare åpent drag fra undergangen og ned mot vannfronten, som gir sikt mot vannet og overgang mellom boligområde og bibliotek, - fortetting med sikte på å skape attraktive og ulike leiligheter for ulike målgrupper, - boligsosial og universell utforming, - kobling mellom nytt og gammelt (boliger, hager, mellomrom), - grønne mellomrom og forbindelser, - grønn fortetting (se beskrivelse i punkt 2.5.3) - moderne trearkitektur med utgangspunkt i tradisjon, Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 23

- urbant uttrykk, men med utgangspunkt i stedet, - sosiale møteplasser, - gode og trafikksikre koblinger mellom vannfront og boligområde. Før det gis rammetillatelse til utbygging, skal det foreligge detaljplaner for bygg og landskap som må godkjennes av kommunen. Kombinert formål i vann Langs Oddebakken er det satt av et mulig areal til fremtidig utbygging av bryggehus langs vannet. Disse er tenkt som et moderne svar til og speiling av de gamle Buene på motsatt side av bukta og plassert på påler ut i vannet. Det er en målsetning at en slik utbygging blir gjort med høy kvalitet på arkitektur og bygningsmessig utførelse. Dette er et vakkert og svært verdifullt område ved vannet i Prestestranda. En godt utformet ny bebyggelse her vil kunne bli en attraksjon for Drangedal som sted sammen med det gamle bygningsmiljøet. I skisser som er under utarbeiding i Toke Brygge-prosjektet, er det vist et bygningsmiljø med ett større bygg ytterst og tre mindre bygg langs bryggene lenger inn. Funksjoner som restaurant knyttet til Smaken av Drangedal/lokalprodusert mat og bruk av Tokedølen II, utstillingsarena, badehus, badstu, enkel overnatting/rorbuer er noen funksjoner som er tenkt inn her. Før det gis rammetillatelse til utbygging, skal det foreligge detaljplaner for bygg og landskap som må godkjennes av kommunen. Eksisterende boliger Eksisterende boliger i området beholdes. Bygningene langs Smedvegen blir liggende med blanda formål bolig/næring og formål bolig som i dag. 7.5.2 Trafikkareal Veger Strandgata på strekningen fra krysset ved Strandgata/Drangedalvegen og videre til Stemmen-brua, er veldig uoversiktlig og lite trafikksikker for både kjørende og myke trafikanter. Strekningen ligger utenfor plangrensen, men det er viktig å ta et helhetlig grep rundt trafikksituasjonen ved Toke brygge og tilrettelegge for gående og syklende som skal til og fra sentrum. Total bredde på vegbanen er foreslått til 6,5 meter for fylkesvegen 109. Fra jernbaneundergangen via krysset Strandvegen/Drangedalsvegen og Drangedalsvegen videre i retning mot Kåsmyra, skal vegen utformes med miljøgatestandard. Det skal brukes kantstein i overgangen mellom kjørebane og fortau/annet tilgrensende areal. Det skal tilrettelegges for kryssing ved bruk av nedsenket kantstein og eventuelt opphøyd gangareal. Fartsreduserende tiltak som fartshumper og redusert hastighet til 40 km/t skal iverksettes. Krysset ved Flombygget strammes opp med bedre gangsoner. Smedveien blir liggende slik den er i dag og betjener eksisterende bebyggelse i tillegg til at utbyggingsområdet mellom Smedveien og Drangedalsvegen vil ha atkomstvegen via denne. I tillegg vil det vurderes om det skal være en atkomstveg til utbyggingsområde fra Drangedalsvegen for de nedre arealene. Da vil avkjøringen foregå på samme sted som dagens avkjøring. Fortau For å sikre myke trafikanter er det ønskelig å etablere fortausløsninger langs Strandgata fra krysset Smedveien/Strandgata via krysset Strandgata/Drangedalsvegen og videre Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 24

sørover langs Drangedalsvegen. Fortauene skal være opphøyde i forhold til vegbanen. Dette gjøres ved å bruke kantstein med visflate mot vegbanen. Det legges på et fortausareal/ liten plass på utsida av krysset mot friområdet ved badestranda for å skape bedre gangforbindelser i krysset. Parkeringsplasser Dagens parkeringsareal ved Buene beholdes, men strammes opp og organiseres bedre ift avkjøring. Totalt skal det være plass til 8 biler; 6 plasser for korttidsparkering og 2 plasser tiltenkt eierne av Buene for lengre tids parkering. Kommunens parkeringsareal ved Playa tilrettelegges og organiseres med trerekker og merkede plasser. God forbindelse for fotgjengere fra nytt boligområde over parkeringsarealene mellom Playa og leilighetsbygg 32/162 Bakeriet, skal ivaretas i detaljplaner for vannfronten (landskapsplan for Toke Brygge). 7.5.3 Friområder langs vannfronten med turveg, badestrand og områder for lek og opphold for store og små Turveg I Toke Brygge-prosjektet er det er opparbeidet en turveg i forbindelse med utviklingen av vannfronten. Denne går fra Buene og bort til Oddebakken, hvor den ender på dagens trebrygge. Turvegen er utformet med tanke på universell utforming og er i neste fase av Toke Brygge-prosjektet tenkt videreført på trebrygge ut til spissen av odden. Oddebakken Oddebakken benyttes i dag til friområde. I området er det allerede etablert noen gangstier. En avstikker av turvegen går opp bakken fra vannfronten og ut til møtested og bålplass øst på Oddebakken. Turvegen er tilrettelagt med tanke på universell utforming. Skogområdene på Oddebakken er gjennom Toke Brygge-prosjektet planlagt opparbeidet med klatreelementer og tarzanløype. Området er fint som 100-meterskog og lekeområde for sentrum og nye boliger og egner seg fint for hyttebygging og kreativ utfoldelse. Den gamle løa har fått nytt tak og gulv og kan utvikles til et annerledes møtested for alle som bruker området. I Toke Brygge-prosjektet er løa tatt ibruk som visningssted for ulike kunstuttrykk. Området vil egne seg godt som akebakke om vinteren. Aktivitetsflata Flata mot vannfronten som ligger mellom Playa og badeplassen skal opparbeides og brukes som aktivitetsflate. Her skal det legges til rette for lek og opphold for alle aldre. Gjennom gründercamp på Drangedal skole, har 9. klasse vært med i planleggingsprosessen. Planer for aktivitetsflata er under utarbeiding gjennom Toke Brygge-prosjektet og bygging er planlagt neste vår. Elementer som sandvolleyball, husker, klatreelementer, trampoliner, grønne terrengformer, sandkasser, enkle trimelementer, benker, bord og grillplasser vil innarbeides. Badeplassen Friområdet som ligger mellom småbåthavna og Buene er opparbeidet som Drangedals tusenårssted og brukes som badeplass. Neste fase av Toke Brygge-prosjektet vil utbedre området ytterligere med baderampe for handicappede og utsmykking knyttet til rullesteinstangen. Møteplasser I skråningen mellom den gamle Landhandelen og badestranda, opp fra turvegen, er det bygd sittetrapper i et treamfi. Her kan folk møtes og sitte ned for å slikke sol på varme sommerdager eller med nistepakke på utflukt fra barnehagen eller eldresenteret eller på tur med padlegruppa. Det store piletreet skaper en vakker ramme og definerer møtestedet på en god måte. Det skal legges til rette med benker og grillplasser langs vannfronten. På Oddebakken er det opparbeidet møtested og bålplass og Løa kan utvikles videre. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 25

Småbåthavn Drangedal båtforening har i dag bryggeanlegg med flytebrygger på vannet mellom badestranda og Oddebakken. Denne er tenkt beholdt. Turferja Tokedølen II, som er kjøpt inn for å ta folk med på turer på Toke, ligger også ved brygga i Oddebakken. Permanent løsning med brygger blir utformet i endelige planer for Toke Brygge. 7.5.4 Kulturmiljø Det gamle bygningsmiljøet med Landhandelen, Bakeriet og Buene er særpreget, sjeldent og vakkert. Området representerer noe spesielt for Prestestranda og Drangedal sentrum, og opplevelsen av både bygninger og romma mellom dem er viktige kvaliteter å ta vare på og å ta ibruk. Toke Brygge-prosjektet har også fokus på dette og både landhandel, bakeri og handelsbuer er ibruk på ulike måter under Drangedalsdagene. Enkel utbedring med trapp fra nedre nivå ved Buene opp til Gjestehuset har vært diskutert. Bebyggelsen oppe langs fylkesvegen, med Gjestehuset og Sjømannshjemmet er fine elementer i denne helheten. Vannfronten har tradisjon som landingssted med båt for dem som skulle til kirke og butikk. Tilretteleggingen av vannfronten ønsker å synliggjøre dette og igjen gjøre Nedre-Stranna til et levende sted og en viktig landingsplass for besøkende til Drangedal sentrum. De tiltak og den utbyggingen det jobbes med gjennom denne planen, skal ta hensyn til kvalitetene i det eksisterende og være bevisst på kirka sin markerte plass som symbolbygg sett fra vannet. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 26

8 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (ROS-ANALYSE) I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan er det krav om utarbeidelse av Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten med ROS- analyse er å avdekke om planforslaget kan forårsake endringer som kan medføre en uakseptabel risiko for mennesker, miljø, materiell og økonomiske verdier, som det bør legges spesielt vekt på å forebygge. 8.1 Metode ROS- analysen er utført i henhold til DSBs veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging- Kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert utg. jan 2010). Analysen er basert på kjent kunnskap. SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS: Sannsynligheten vurderes slik: Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år Mindre sannsynlig En gang i løpet av 10-50 år Sannsynlig En gang i løpet av 1-10 år Svært sannsynlig Mer enn en gang i løpet av 1 år Konsekvensene vurderes slik: Ufarlig Ingen person- eller miljøskader Mindre alvorlig Få/små personskader, miljøskader < 1 år Alvorlig Alvorlig personskader, miljøskader > 1 år Svært alvorlig En eller flere døde, langvarig miljøskader Sannsynlighet x Konsekvens = Risiko Risikomatrise: Konsekvens: Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet: Svært sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Rødt felt: uakseptabel risiko Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 27

Gult felt: Grønt felt: risiko som bør vurderes akseptabel risiko 8.2 Risikovurdering, konsekvenser og forslag til tiltak NATURFARER: 1 Radon Konsekvens: Radonforekomst i grunnen kan forårsake helseskadelige konsentrasjoner av radongass i bygning. Risikovurdering: Det vanskelig å kartlegge/vurdere risiko for radonforekomster på en sikker måte. Det kan derimot med enkle grep forebygges mot radon i bygg. Berggrunnen består i hovedsak av gneis (berggrunnskart fra ngu.no) og grunnforholdene i området tilsier derfor ikke at det er fare for radongass. Tiltak: Reguleringsbestemmelser foreslås derfor utformet med krav om at konstruksjon av bygg skal gjøres på en måte som hindrer inntrenging av radongass. 2 Skred Konsekvens: Ras kan føre til skader på bygg og tap av liv og helse. Risikovurdering: Det er i følge løsmassekart fra ngu (norges geolosiske undersøkelse) tykk havavsetning innenfor planområdet. Ut fra opplysningene Multiconsult har brukt i sitt notat konkluderes det med at området ikke er skredutsatt. Det har vært noen steinskred langs Drangedalsvegen sør for planområdet (Skredatlas.nve.no). Tiltak: Før det gis byggetillatelse skal det gjennomføres geotekniske undersøkelser, og eventuelle nødvendige tiltak skal være godkjente av kommunen. 3 Flom Konsekvens: Flom kan føre til skader på bygg og tap av liv og helse. Risikovurdering: NVE har ikke opplysninger om flomfaren ved Prestestranda på sine nettsider. Bekken har flommet over tidligere. Toke vassdraget er regulert. Tiltak: Gulvnivået i nye bygg skal settes etter krav fra kommunen i forhold til flom. Installasjoner/brygger i vann/strandsone må kunne tåle oversvømmelser. 4 Skogbrann Konsekvens: Skogbrann kan føre til tap av liv og helse og skade/tap av materielle verdier. Risikovurdering: I tørre perioder kan det være skogbrannfare i område, Oddebakken/Oddeåsen. Tokevannet ligger innenfor planområdet. Tiltak: Det kan settes opp plakat som advarer mot skogbrannfare innenfor planområdet. Det er forbud mot åpen ild i skog og mark fra 15. april 15. sept. MENNESKE- OG VIRKSOMHETSBASERTE FARER: 5 Jernbanen Konsekvens: Kollisjoner / påkjørsler ved jernbanespor kan føre til tap av liv og helse (+ tap av materielle verdier). Risikovurdering: Sørlandsbanen er en del av det offentlige jernbanenettet. Planområdet går ikke innenfor jernbanesporets eiendomsgrense. Det vurderes å være sannsynlighet for ulykker knyttet til jernbanesporet. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 28

Tiltak: I forbindelse med en eventuell byggestart på utbyggingsområdet, kan det settes opp flettverksgjerde mellom Smedveien og jernbanen. 6 Trafikkulykker Konsekvens: Kollisjoner / påkjørsler ved veg kan føre til tap av liv og helse (+ tap av materielle verdier). Riskikovurdering: Sannsynligheten for påkjørsel av myke trafikanter øker som følge av økning av antall boliger og ÅDT. Det vil gi bedret sikkerhet langs Fylkesvegen ved at reguleringsplanen sikrer frisiktsonen, 4m x 100m (100 m i begge retninger) ved atkomstvegene. Det legges opp til å etablere miljøprioritert gjennomkjøring ved hjelp av å redusere fartsgrensen, etablere fartshumper, fortau m.m. Krysset ved Strandgata/Drangedalsvegen strammes opp og trafikksikkerheten vil bli bedre enn dagens situasjon. Tiltak: Trafikksikkerhetstiltak som å senke dagens fartsgrense, etablere miljøprioritert gjennomkjøring, innsnevring av trafikkareal, fortau og tilrettelegge for kryssing. 7 Båtulykker Konsekvens: Kollisjoner/påkjørsler med båt kan føre til tap av liv og helse (+ tap av materielle verdier). Riskikovurdering: Sannsynligheten for båtulykker øker som følge av tilrettelegging av småbåthavn og dermed vil bruk av båt øke innenfor planområdet. Tiltak: Tiltak som lav hastighet og soner hvor det ikke er tillatt med båt i tilknytting til badeplass etc, vil være med på å minske risikoen for påkjørsler. 8.3 Oppsummering Konsekvens: Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet: Svært sannsynlig Sannsynlig 3 Mindre sannsynlig 2,4,7 5,6 Lite sannsynlig 1 Ut fra en total vurdering av sannsynlighet og konsekvens, synes det samlet sett å være liten sannsynlighet for risiko knyttet til de omtalte faktorer, og dermed liten konsekvens forbundet med tiltaket. Det er ikke identifisert hendelser med uakseptabel risiko (rødt). Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 29

Risiko som bør vurderes (gult) er: Flom (3) Ulykke ved jernbane (5) Trafikkulykke (6) Hendelser med akseptabel risiko (grønt) er: Radon (1) Skred (2) Skogbrann (4) Båtulykker (7) Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 30

9 REFERANSER I det følgende er de viktigste grunnlagsdokumentene listet opp: Nettbasert informasjon: Naturbase, http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Skog og landskap, http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=skogbruksplan&maplaye r= Arealisdata på nett, http://www.ngu.no/kart/arealisngu/ NVEs flomsonekart, http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm NVEs skredkart, http://www.ngu.no/no/hm/geofarer/skred/ Rapporter og planer: Rapport fra arkeologisk undersøkelse, oktober 2012 Telemark fylkeskommune. Rapport fra marinarkeologiske undersøkelser oktober 2012 Norsk Maritimt Museum Helhetsplan/konsept for Toke Brygge-prosjektet. Kommuneplan for Drangedal. Reguleringsplan for Nedre sentrum Drangedal, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 31