Vurdering av sosial tilbaketrekkingsatferd hos små barn med Alarm Distress Baby Scale (ADBB) Unni Tranaas Vannebo Helsesøster ster Nasjonalt kompetansenettverk for sped -og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og sørs 1
Bakgrunn 1 Vedvarende tilbaketrekkingsatferd i spedbarnsalderen kan være en viktig indikasjon på at noe er galt med barnet Tilbaketrekkingsatferd er en observerbar reaksjon og kan være tegn på en organisk forstyrrelse, og/eller utrykk for en relasjonsvanske Alarm Distress Baby Scale (ADBB) er klinisk instrument utviklet for å måle sosial atferd og tegn på tilbaketrekking. Beregnet for barn i alderen 2 24 måneder 2
Bakgrunn: 2 Det fins i dag få instrumenter som kan anvendes for å oppdage alvorlige psykiske reaksjoner hos små barn. Det gjelder spesielt klinisk validerte instrumenter som legger vekt på betydelige unnvikelsesreaksjoner ( social withdrawal ) hos spedbarn. 3
Bakgrunn ADBB er utviklet av Antoine Guedeney, en fremtredende fransk barnepsykiater. Guedeney så en sammenheng mellom tidlige tilbaketrekkingsreaksjoner og emosjonelle vansker ( failure to thrive ) hos spedbarn. Depressive tilstander er vanskelige å oppdage i spedbarnsalderen og kan ha alvorlige utviklingsmessige konsekvenser. 4
Et nyfødt barn er et sosialt vesen som responderer på sosial interaksjon selv om graden av sosial aktivitet varierer mellom forskjellige barn. 5
Spedbarnet er født som et sosialt vesen - de kan ta initiativ til og holde på blikkontakten lage lyder bruke ansiktsuttrykk imitere bruke både kropps- og hodebevegelser for å ta initiativ til og holde på en interaksjon eller provosere fram en reaksjon dersom det ikke hender noe interessant (e.g.: DeCaspar & Fifer, 1980; Field et al., 1982; Heimann,, 1989; Meltzoff & Moore, 1977, 1983; Trevarthen & Aitken,, 2003) 6
Noen er lettere å få med i sosiale leker mens andre er mer motvillig Temperamentet er en av faktorene som har betydning for slike individuelle forskjeller -mødrenes sensitivitet -foreldrenes måte å samhandle med barnet på er to andre mulige årsaker 7
Tilbaketrekning og vedvarende tilbaketrekning Perioder av tilbaketrekning er en del av barnets normale reguleringsrepertoir Det kan forekomme på grunn av en reaksjon på en mindre forbigående tilpassningsvanske i tidlig foreldre-barn samspill Selv veldig korte episoder av ikke-responsivitet kan forårsake rsake tilbaketrekningsreaksjoner Disse reaksjonenen vedvarer vanligvis ikke.. Barnet er i stand til å komme tilbake til et hensiktsmessig samspill igjen så snart det får tilbake foreldrenes fulle oppmerksomhet igjen (e.g.: Field, 1977; Guedeney,, 1997, Herzog & Rathbuns,, 1982; Spitz, 1951), 8
Tilbaketrekning og vedvarende tilbaketrekning Perioder med tilbaketrekningsatferd kan vedvare dersom: Foreldrene og barnet ikke kan re-etablere etablere gjensidig tilfredshet i relasjonen Dersom situasjonen blir repetert eller forlenget (e.g.: Field, 1977; Guedeney,, 1997, Herzog & Rathbuns,, 1982; Spitz, 1951), 9
Vedvarende tilbaketrekning kan være et tidlig signal på vansker som kan føre til mindre optimale utviklingsbaner Forhold ved barnet Biomedisinske faktorer hos barnet F.eks sansedefekter Store smerter Forhold ved omsorgsutøvelsen Depresjon hos mor eller andre psykiske plager hos foreldre (e.g.: Field, 1977; Guedeney,, 1997, Herzog & Rathbuns,, 1982; Spitz, 1951), 10
Klinisk anvendbar metode Det tar cirka 10 15 minutter å gjennomføre en undersøkelse som danner grunnlaget for skåring av ADBB. Selve undersøkelsen av barnet kan bestå i en vanlig helsestasjonsobservasjon. Merarbeidet ligger bare i å skåre skalaen. Kan brukes av barneleger, helsesøstre stre, psykologer og andre spesialister innenfor området barns mentale helse 11
De åtte områdene til ADBB Ansiktsuttrykk Blikkontakt Generelt aktivitetsnivå Selvstimulerende bevegelser Vokalisering/lydproduksjon Responshurtighet Relasjon Attraktivitet (e.g. Guedeney and Fermanian, 2001) 12
Bedømmingsskalaen 0: Ingen tegn på atypisk atferd 1. Tvilsomt om atferden er atypisk 2. Lett atypisk atferd 3. Klart atypisk atferd 4. Betydelig atypisk atferd Max skåre = 32 Cut off i de fleste studier er foreløbig = rundt 5 13
ADBB noen foreløpige psykometriske mål Brukt og validert ( til en viss grad) i flere land (f.eks.: Finland, Frankrike, Australia og Brazil) Sensitivtet og spesifisitet rundt.80 Test-retest stabilitet (.84 -.90) Tilfredsstillende indre konsistens (Cronbachs alpha =,83). (e.g.: Guedeney & Feranian, 2001) 14
Trondheimsstudien Vil dere bli med, ADBB 2008-2011 2011 Hensikten: Undersøke om sosial tilbaketrekning, målt med ADBB egner seg til bruk i en vanlig helsestasjonskonsultasjon Undersøke hvordan tilbaketrekning utvikler seg over det første leveåret Stabilitet og forandringer Utviklingslinjer Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikererer og/eller samvarierer med barnets generelle utvikling Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikerer og/eller samvarierer med familiefaktorer 15
Design: Et longitudinelt design Barnet observeres ved 3, 6, 9, og 12 måneder Mulig å undersøke både stabilitet over tid og innvirkningen av sosial tilbaketrekningsreaksjoner på på forskjellige utviklingsmessige områder observert sosial tilbaketrekning kan relateres til viktige familiekarakteristikker To To kohorter med barn: Fullbårne (n= 238), premature (n = 61) 16
Overordnet design og instrumenter som brukes i begge kohorter: Setting and personell: WBC = Well Baby Clinic HN = Health Nurse RN = Research Nurse CP = Clinical psychologist MD = Pediatrician T 1 3m Observation at time (T): T 2 6m T 3 8m T 4 12m Setting helsest helsest helsest Helsest/hjbes Instruments and observations: 1. EPDS = Depression scale 2. JE = Joint Engagement in mother-infant play 2. DIP-Q = Personality Questionnaire 3. ASQ & ITSEA = Socio-Emotional Assessment 4. MR = Medical Records 5. DeGangi = Infant-toddler symptom checklist undersøker Cohort 1 Cohort 2 Instrumenter: Observasioner : helses Lege/helses helses Nettverkshelses/ psykol ADBB EPDS ADBB EPDS ADBB EPDS ADBB ITSEA EPDS ASQ-SE DIP-Q MR DeGangi Video Video Video Video JE 17
Prosjektstatus Sterk satsing fra Trondheim kommune: Helsestasjoner fra alle 4 bydeler deltar 10 helsesøstre stre, 1 helsestasjonslege Opplæring startet høsten 2007 Prosjektet startet mars 2008 (slutt( : Des. 2009) Reliabilitetstrening og kontinuerlige vedlikeholdsøvelser velser er integrert i prosjektet 18
Kohort 1:Fullbårne Så langt 238 familier har takket ja, alle undersøkt ferdig Inkluderingskriterier: barn født i uke 38-42 Foreldre som fortrinnsvis kan delta ved alel fire undersøkelsestidspunktene Foreldre snakker og forstår godt norsk Kohort 2:Premature 61 familier takket har takket ja,, 28 undersøkt ferdig barn født uke 30 tom 36 19
OPPLÆRING: En gruppe forskere og erfarne klinikere på NKS & S sikrer reliabilitet i forhold til Guedeney et al.s skåringer av franske barn I Trondheim: To introduksjonsdager med Guedeney 5 dager opplæring før prosjektstart (ca 40 timer) Selvstudier med filmer Vedlikehold Erfaringssamlinger med filmer 20
Oppsummering: Både suksess og problemer Studien er veldig godt mottatt av både foreldre og fagpersoner Problem med at responsen har vært for positiv. Legger press på opplæringen og treningen (reliability issues) Trening tar tid Ikke enkelt å be personer som ønsker å delta om å vente Veldig høye forventninger knyttet til prosjektet.. Vi vet ikke hvor godt skalaen vil fungere ennå,, men det vil snart foreligge noen foreløbige resultater. 21
Medarbeidere: Professor/barnepsykiater Antoine Guedeney Fagpersoner ved NKS & S: Prosjektleder: Professor Mikael Heimann Professor Lars Smith Dr. psychol Vibeke Moe Dr. psychol Kari Slinning Dr. psychol Hanne Cecilie Braarud Helsesøster Unni Tranaas Vannebo 22
takk for oppmerksomheten 23
Forskningsgrunnlag Guedeney & Fermanian (Infant Mental Health Journal, 2001). En validerings- og reliabilitetsstudie. Dolberg, Feldman, Keren & Guedeney (Infant Mental Heath Journal, 2006). En sammenligning av tilbaketrekkingsatferd hos henviste og ikkehenviste barn. Lopes, Ricas & Mancini. En sammenligning av pediateres ADBB-vurderinger i forhold til kliniske vurderinger gjort av fire uavhengige psykiatere ( gullstandard?). 24
Tilbaketrekkingsatferd hos henviste vs. normalutviklede barn 36 klinisk henviste og 43 kontrollbarn ble observert hjemme. Samspillet ble kodet for vedvarende tilbaketrekkingsatferd og for globalt relasjonsmønster (Feldman, 1998). De henviste barna viste betydelig høyre tilbaketrekkingsatferd enn kontrollbarna. Mer negative relasjonsmønstre ble påvist i den tilbaketrukkede gruppen (dvs. mer negativ invadering fra mødrenes side, mindre gjensidighet i samspillet og mindre involvering fra barnas side). 25